Dere som har født...

[Jadamasa]

Har fødselsopplevelsen endret hvordan dere ser på dere selv? Altså, man blir jo mor, men kanskje man føler seg "sterkere" og som om man kan klare alt etterpå? Eller tenker "aldri frivillige smerter mer"?

[pratesyk]

Jeg trodde jeg skulle takle smertene bedre enn jeg gjorde.. Smertene var mye verre enn jeg trodde og hadde forestilt meg, så jeg ser ikke på meg selv som sterkere.. Men er stolt mamma da:)

[^^Belle^^]

Jeg ser ikke på meg selv noe annerledes tror jeg, men mannen min fikk nok et annet syn på meg. På en positiv måte altså. Jeg må innrømme at jeg solte meg i all skryten han hadde å komme med til kjente og kjære etter fødselen.

Jeg følte jeg taklet smertene veldig godt og hadde en fin fødselsopplevelse, men jeg kan ikke se at jeg føler meg noe sterkere av den grunn. Jeg får like vondt hver gang jeg dunker tåa allikevel, liksom. :gjeiper:

[marsy]

Jeg hadde en dårlig fødselsopplevelse, så for min del gjorde den bare at jeg nå føler meg mye mer sårbar... Dessverre. Skulle gjerne hatt en flott fødsel og følt meg som superkvinne istedet.

[Silfen]

Begge deler. Dårlig opplevelser som får en til å føle seg utsatt for overgrep og uendelig liten og sårbar har i stor grad blitt kurert av flotte opplevelser. Face your fears!

[Wanita]

Jeg har vel ikke blitt sterkere, men jeg er rikere på erfaringer.

Men rett etter fødselen følte jeg meg som superwoman. Var helt fantastisk følelse at jeg hadde klart å gjennomføre noe slikt.

Og så var det lettere enn jeg hadde trodd, hadde jo bare lest en masse "skrekkhistorier" om hvor jævlig det er, så jeg trodde jo at jeg kom til å ligge for døden, men var langt fra sånn

[agenda]

Jeg ser ikke på meg selv noe annerledes tror jeg, men mannen min fikk nok et annet syn på meg. På en positiv måte altså. Jeg må innrømme at jeg solte meg i all skryten han hadde å komme med til kjente og kjære etter fødselen.

Jeg følte jeg taklet smertene veldig godt og hadde en fin fødselsopplevelse, men jeg kan ikke se at jeg føler meg noe sterkere av den grunn. Jeg får like vondt hver gang jeg dunker tåa allikevel, liksom. :gjeiper:

Jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg fortjente skryt, men min mann var også helt awestruck. Og jeg er på ingen måte superwoman; ting som var vondt før, er like vondt enda. Men jeg har faktisk ved et par anledninger tenkt "Vet du hva, jeg har født (attpåtil uten smertestillende). Det var vondt, men det gikk bra - ergo: dette klarer jeg helt fint!" Så har fått litt perspektiv, kanskje? Eller erfart at jeg tåler/takler mye.

[Sol79]

Jeg ser ikke på meg selv noe annerledes tror jeg, men mannen min fikk nok et annet syn på meg. På en positiv måte altså. Jeg må innrømme at jeg solte meg i all skryten han hadde å komme med til kjente og kjære etter fødselen.

Jeg følte jeg taklet smertene veldig godt og hadde en fin fødselsopplevelse, men jeg kan ikke se at jeg føler meg noe sterkere av den grunn. Jeg får like vondt hver gang jeg dunker tåa allikevel, liksom. :gjeiper:

Helt enig med Belle. Jeg syns også fødselen gikk greit og tenkte med en gang etterpå at dette kan jeg gjøre en gang til.

[gullhjerte]

Hver gang jeg skal gjøre noe utfordrende som kanskje byr på litt mer smerter enn jeg liker (feks hard, melkesyre-trening) så tenker jeg "jeg har jo født, så dette klarer jeg!".. hehe.

Jeg har fått et nytt syn på kroppen min etter fødsel, synes den er fantastisk.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt både negative og positive erfaringer, men begge deler er ganske forbigående. Det føles sterkt en stund, men etter måneder og år blekner det hele, og det er ikke noe jeg tenker på i hverdagen.

Har dessverre ikke blitt noen superkvinne etter å ha født barn, nei. Men har heldigvis ikke noen sterk nederlagsfølelse heller. Som de fleste Lottomillionærer eller kreftpasienter, så går man tilbake til utgangspunktet med tid og stunder.

Anonym poster: 2f5596d389f5273ab5959a5b64a1f591

[AnonymBruker]

Selve fødselen har ikke forandret meg så mye, men det å bli mamma har gjort at jeg har fått bedre selvtillit ift kropp og slikt. Ja, jeg har båret frem og født et flott barn, hva så om jeg ikke ser helt "ung og stram" ut lenger liksom.

Men jeg har akkurat hatt skikkelig tannverk, og det fikk meg til å tenke at jeg heller ville født en gang eller 3 til, i stedet for å få tannverk igjen.

Anonym poster: f877e446068d772c43a637b7060925f1

[ViljaH]

Jeg ble veldig imponert over kroppen min, og urkreftene som bor i den. Jeg føler jeg har urkrefter på lager som klarer alt nå. Visste ikke det var slik stelt. Føler meg som en voksen kvinne i større grad enn før, sterk og modig og tøff.

[MiniMjau]

Hadde en lang og hard fødsel. Fikk epidural ved 7 cm pga stoppet opp og ble gitt riestimulerende, men det gjorde likevel veldig vondt er siste cm. Imponert over meg selv og måten jeg taklet riene på, hvor fokusert eg var på puste osv.

[Haley]

Jeg hadde en veldig fin fødsel som gikk ganske raskt og uten smertstillende, så jeg er litt stolt over at jeg klarte å takle smertene så bra gjennom pusting og sterkt fokus på kroppens arbeid. Og som flere andre sier, så ble Mannen overrasket over hvilke krefter som bor i kvinnekroppen, og han hadde mye skryt å komme med i ettertid. Fikk også høre av svigerinna mi at jeg så "uforskammet opplagt ut" under et døgn etter fødselen

Fødselen var en opplevelse som helt klart har gjort meg mer oppmerksom på hvor sterk jeg egentlig er, både fysisk og psykisk. Og jeg er ikke skremt fra å gjøre det om igjen

[nurse07]

Jeg har nok fått litt større selvtillit og større tro på min egen styrke, etter fødselen. Jeg mener jeg har all grunn til å være stolt, fødte tvillinger, begge 3,2 kg, helt naturlig fødsel som kun varte 5 timer. Følte meg som superwoman etterpå! Og tenker at etter det svangerskapet/fødsel/barseltid, kan jeg klare ALT!

(satt på spissen........ jeg klarer ikke alt, men kjenner et snev av den følelsen )

Jeg takler utfordringene i hverdagen bedre nå, det skal mer til for å vippe meg av pinnen.

[Ciara]

Jeg vet ikke riktig, jeg tror det blir riktig å si at jeg er både sterkere og svakere.

Svakere fordi jeg hadde en dårlig fødselsopplevelse som opplevdes som et overgrep. Følte meg temmelig mislykket etterpå, at jeg ikke fikk det til. Det tok enn stund før jeg kunne tenke på fødselen uten å føle behov for å gråte. Men nettopp derfor følte jeg meg sterkere på andre områder. Når jeg kom meg gjennom det, var det ikke så mye annet som føltes farlig eller skummelt lenger. Jeg husker jeg lurte på hvorfor jeg noen gang hadde gruet meg til presentasjoner på jobben, blant annet, det var jo blåbær

Nå er det som før igjen, egentlig. Og det er jeg glad for. Det er greit å ikke føle seg svak lenger, og det er også greit å legge sjelen i andre ting enn det som har med liv og død å gjøre.

[Gjest Dorey]

Nå klarte ikke kroppen min å føde (smalt bekken og dårlige rier, så det ente med KS), men jeg er stolt over at den klarte å bære frem en veldig stor og flott gutt. Det jeg virkelig merker er at jeg er blitt mer avslappet ift min egen kropp, og er helt 100% komfortabel i bikini med hengemage og strekkmerker.

[Gull vaffel]

ser ikke på meg selv som noe sterkere egentlig..men har blitt tøffere når det gjelder smerte har hatt to fine fødsler der fødsel nr 2 var helt naturlig uten smertelindring. sambo sa etter fødsel nr 1 at han hadde fått helt utrolig respekt for meg og hva jeg kan klare hehe

[Sweetfrombergen]

Vel etter første mann så tror eg at eg var ganske modig siden bestemte meg for å føde en gang til...første fødsel tok 36 timer med rier uten smertestillende

[Teriyaki]

Både og. På den ene siden, er jeg stolt som klarte meg gjennom en hard fødsel (med drypp og smertestillende, vel og merke). Men på den andre siden, så er jeg skuffet over at jeg ikke hadde en sånn "fødekropp" slik som min mor hadde. Vi er så lik på alle andre områder, menmen.

Men jeg er stolt over å ha født et barn!