Livets mørke sider svart på hvitt.

[Gjest SebraPiken]

Jepp det er det, varer vell 4-5 år eller noe tror jeg..? Usikker, men det er bare "deltid"

Ja enig i den, de svarer bare på det som passer dem å svare, eller så sier de; Det kan vi ikke svare deg på grunnet blablablabla...

Heheh! Ja du må se den en gang! :D

[Gjest Hikken]

Ahh, da forstår jeg

Ja det er en skremmende oppførsel. De har jo så mye makt og som regel så finner man seg jo i det siden man selv ikke vet hva man har krav på..

[Gjest SebraPiken]

Ja, det er synd at man blir "tråkket" på på den måten av NAV, for de sier jo ikke et ord om hva man kan/har krav på :/

Synd for dem som er NAV-bruker og ikke har noen å snakke med om det, eller ikke vet om noen som "kan litt om systemet" osv ... :/

[Gjest Hikken]

Ja det er veldig synd. Skal du inn i nav så bør du virkelig ha en behandler eller noe i ryggen som kan hjelpe deg med å få det du faktisk har krav på. Nav gir det jo ikke til deg uten videre

[Gjest SebraPiken]

Jeg er bare aldri bra nok...

Ikke har jeg utdanning, ikke klarer jeg å være glad hele tiden, jeg er bare sur, jeg har ikke alltid kontroll over verken meg selv eller tingene mine.. Jeg mister meg selv av og til, blir irritert på meg selv fordi jeg ikke har kontroll. Jeg har ikke massevis av penger, så jeg kan kjøpe det de ønsker seg, jeg skulle gjerne vunnet i lotto, så alle kunne fått det de ville ha!

Jeg er ikke hele tiden på topp, ikke alltid glad og fornøyd med livet. Jeg må liksom ha medisiner for å sovne, medisiner for å være glad, fordi jeg ikke klarer det selv.

Jeg går til psykolog for å få hjelp, men tør ikke å si alt, i tilfelle de ikke skulle tro meg, eller ikke ville hjelpe meg, eller kanskje jeg bare syter. Jeg klarer ikke stå opp om morgenen, jeg vil bare grave meg under dyna, og håpe på at når jeg står opp neste dag, kanskje jeg vil føle meg glad. Jeg vil fungere på skolen, men tør ikke si hvordan jeg har det. Klarer rett og slett ikke å være ærlig om meg selv. Si; Hei du, jeg har det ikke så bra så jeg kommer ikke idag. Jeg synes så synd på meg, liksom. Hjelp meg, for jeg klarer det ikke selv. Ekkelt, svakt og patetisk.

NOK EN MØKKA DAG.