Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Og denne turen til kirken i dag - den som ikke blir noe av.

Ser for meg veslejenta titte utover og sier: "Mamma og pappa - hvor er dere?"

Jeg vet det ikke har rot til virkeligheten. Jeg tør ikke nevne det her hjemme engang, for stakkars mannen vil tro jeg klikker. Og kanskje jeg også gjør det? Kanskje jeg er i ferd med å bli smått sprø?

Jeg aner ikke hva som venter meg. Hvilke tanker og følelser som ligger foran meg. Kan det bli verre? Blir det bedre?

Det eneste jeg vet er at jeg er i stand til å bruke alle dårlige klisjéer rundt sorg som finnes. Jeg befinner meg i et dypt, sort hull og vil så gjerne komme opp.

Men jeg vil ikke uten henne, og hun finnes jo ikke mer.

Skulle ønske jeg var i besittelse av et talent hvor jeg kunne bruke hennes død til noe "fornuftig" - for å komme meg ut av sorgen og for å hedre hennes minne. Men jeg eier ingen talenter dessverre. Flink til å gråte. Flink til å ikke holde ting inne og være åpen. Men noe talent har jeg ikke. Rent bortsett fra at jeg er den "kjappeste i verden" på pc-tastaturet. Det hjelper for såvidt lite dét også når jeg bare bruker mobilen når jeg skriver.

Tur klokka ett med påfølgende vafler. Blæh! Kjenner sulten er der, men jeg orker knapt mat. Lever livet rimelig "posh-style" ernæringsmessig om dagen. Se & Hør og de andre sladrespaltene hadde vært stolte av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillejenta er der du er. Hun er ikke i en kirke, eller andre hus eller steder. Hun er med deg. Alltid.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en vakker skygge ligger du der - livløs men håpefull. Så jeg deg smile?

Jeg skriker at jeg elsker deg

Men du hører bare det du vil høre

Jeg elsker deg fra dypet av min sjel

Bunnløst og evig

Så jeg svøper deg inn i det vakreste jeg har - mitt hjerte

Og jeg vil elske deg på et vis jeg ikke elsker noen annen - alltid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du skulle ønske du hadde noen talenter; du har absolutt et talent for å skrive! Eller for å finne tekster som passer. :)

For hvert minutt som går, er du bittelitt nærmere roen i hjertet ditt. For den vil komme, en eller annen gang. Du har storejenta å ta deg av, og du har de få, men helt sikkert ualminnelig sterke, minnene om veslejenta. Derfor vil du klare deg. Selv om det er nærmest umulig å tenke seg nå.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magdalene

Kjære vakre deg!

Dette er ikke din feil. Det er ingen ting du kunne gjort annerledes. Om du hadde bannet mindre, om du hadde bedt til høyere makter daglig.. Ingen ting av dette spiller noen rolle...

Jeg forstår at du så inderlig ønsker å vite hvorfor jenta deres døde. Men du skal ikke klandre deg selv!

Og sier meg enig med silfen; jenta deres er der dere er, ikke i en kirke eller andre steder.

Ja, og du har en flott talent. Du er åpen, du skriver så levende, og du får åpnet våre øyne slik at vi setter pris på det vi har.

Hvordan går det med storesøster da?

En god klem til deg i kveld :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Bortsett fra at jeg føler at det topper seg. Alt som ikke har gått opp for meg før kommer sakte men sikkert til syne. Og jeg er så ufattelig lei meg. Jeg forstår ikke - men det begynner nok å synke inn. Noe som kanskje føles enda verre enn i begynnelsen.

Dagene går helt i spinn og jeg prøver å bruke dem til annet enn å tenke meg ihjel. Men forsvaret mitt har slått sprekker, og sannheten er verre enn døsigheten jeg har følt de siste par ukene.

Og jeg legger merke til folk og lurer på hvorfor DE fikk leve og ikke jenta mi. Jeg er muligens stygg, men hvilken funksjon har drankerne jeg så i byen i går? Og hvorfor får narkomane unge på unge hvis eneste oppgave i livet er å flytte fra det ene fosterhjemmet til det andre? Hvorfor?

Vi var så klare. Vi gledet oss så fælt. Om ikke vi har lommene fulle av penger så har vi i det minste masse kjærlighet og omsorg å gi.

Hva skjedde?

Storesøster tar det fint, men hun lurer nok på hvorfor mora går og griner hele tiden.

Innimellom slagene spiller vi litt kort. Storesøster er nemlig en rev i kortspill.

Ellers sier hun ikke stort. Livet går sin vante gang for henne, med lek og moro dagen lang. Og i morgen begynner skolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære, kjære Sobril! Har lest tråden med øynene fulle av tårer. Jeg kan ikke fatte hvordan dette må oppleves og sender min største medfølelse til dere! :klemmer:

Jeg kjenner dere ikke, men likevel har veslejenta deres, storesøster, du og mannen din fått en plass i hjertet mitt.

An Angel Never Dies

Don’t let them say I wasn’t born,

That something stopped my heart

I felt each tender squeeze you gave,

I’ve loved you from the start.

Although my body you can’t hold

It doesn’t mean I’m gone

This world was worthy, not of me

God chose that I move on.

I know the pain that drowns your soul,

What you are forced to face

You have my word, I’ll fill your arms,

Someday we will embrace.

You’ll hear that it was meant to be,

God doesn’t make mistakes

But that wont soften your worst blow,

Or make your heart not ache.

I’m watching over all you do,

Another child you’ll bear

Believe me when I say to you,

That I am always there.

There will come a time, I promise you,

When you will hold my hand,

Stroke my face and kiss my lips

And then you’ll understand.

Although I’ve never breathed your air,

Or gazed into your eyes

That doesn’t mean I never was,

An Angel never dies.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skole igjen for storemor i dag. Utrolig mange som hadde med spedbarn gitt. Synes jeg ser dem overalt. Må sette meg selv i en transeliknende tilstand for ikke å begynne og gråte.

Det lukter aceton her forresten, og jeg kan ikke fatte og begripe hvor det kommer fra. Er bare jeg som kjenner det. Tok meg i å lure på om det er slik det lukter når en person holder på å dø, og om det er hjertet mitt som snart ikke klarer mer.

Har hatt smerter i hjertet i det siste og plutselige stikk i hodet. Sikkert bare den psykiske tilstanden som spiller meg et puss. Småguffent.

Før vesla døde var det strøkent her hele tiden. Nå er det småshabby overalt. Vi klarer riktignok å holde det igang med støvsuging og vask på kjøkkenet. Men ellers ser det ikke akkurat optimalt ut.

Når mannen begynner å jobbe igjen skal jeg pusse opp rommet som var tiltenkt jenta vår om et års tid. Vi har foreløpig brukt det som "kontor", men nå føles rommet bare trist. Jeg vil at det skal bli et lykkelig rom.

Da har jeg i det minste noe å finne på siste del av permisjonen.

Og er vi heldige så kanskje rommet vil bli brukt senere - av en ny etterkommer.

Endret av Sobril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forresten overveldet over all støtte dere viser meg her inne - både i dagboken og meldinger jeg har fått på PM.

Vit at jeg setter pris på dere og hva dere skriver alle som en.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

den aceton lukten kan komme av lite spising.Når en starter på lavkarbo og kommer i ketose,lukter det litt aceton. Så det kan være en grunn

Tenker masse på dere samt jentene deres

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

den aceton lukten kan komme av lite spising.Når en starter på lavkarbo og kommer i ketose,lukter det litt aceton. Så det kan være en grunn

Tenker masse på dere samt jentene deres

Takk for omtanken.

Akkurat den med ketose har jeg lest meg opp på, men siden ikke mannen merker det osv.

Fant dog ut at det verken er død eller fordervelse, men naboen som har limt teppe i kjelleren (bor i rekkehus og de pusser opp). Så jeg kan glemme det dramatiske i aceton-lukta ihvertfall :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ligger i senga og tenker på siste torsdagen jeg kjente liv. Hvor øm og hard jeg var i livmora.

Leser at morkakeløsning kan gi øm og vond livmor. Samtidig blødde jeg ikke, noe som er vanlig. Men leser nå også at man ikke nødvendigvis må blø.

Men hvordan skal man tolke at man har øm livmor liksom? Jeg har jo tenkt at det var kynnere.

Beklager hvis jeg blir for intim her, men første gangen jeg kjente det strammet seg og gjorde ganske vondt var torsdag morgen rett etter en orgasme :sjenert:

Tenker og tenker. Hva, hvis, om...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ligger i senga og tenker på siste torsdagen jeg kjente liv. Hvor øm og hard jeg var i livmora.

Leser at morkakeløsning kan gi øm og vond livmor. Samtidig blødde jeg ikke, noe som er vanlig. Men leser nå også at man ikke nødvendigvis må blø.

Men hvordan skal man tolke at man har øm livmor liksom? Jeg har jo tenkt at det var kynnere.

Beklager hvis jeg blir for intim her, men første gangen jeg kjente det strammet seg og gjorde ganske vondt var torsdag morgen rett etter en orgasme :sjenert:

Tenker og tenker. Hva, hvis, om...?

Håper dette er tanker du klarer å slå fra deg Sobril. Orgasme skal ikke være farlig i et svangerskap, du må ikke tro at dette er din feil :klemmer:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...