Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Gjest Magdalene]

Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor det skal være så sabla mye tøffere for henne å se på et bilde av en vakker jente, som ser ut som hun sover,( for hun er virkelig vakker Sobril). Hun vet jo hva som er fakta, så jeg kan ikke forstå at et bilde kan gjøre det værre for henne.

Godt du har kommet deg ut på tur i dag!

[Wanita]

Ja, jeg vet man blir hormonell osv - men det var nok måten det ble fremlagt på. Ikke at hun mente noe feil, sikkert, men det skal ikke mye til før jeg tar ting ille opp heller.

Man må veie sine ord på gullvekt før man sier noe til denne dama.

Om ho ikke sier det på en ok måte så kan jeg godt forstå at du blir lei deg og sint. (kan egentlig forstå at du blir det uansett, fordi det er jo faktisk ditt barn det handler om her, så jeg ville nok og følt det sånn)

For jeg kan forstå både deg og henne, men om ho ikke sier det på en ok måte så blir det jo verre.

[Gjest annemor30]

Jeg kan tenke meg at vesla er det vakreste pikebarnet,døde babyer er som andre babyer,bare leppene er blå,de er perfekte babyer alikevel,forstår at du er sinna;)

[Gjest Sobril]

Jeg kan tenke meg at vesla er det vakreste pikebarnet,døde babyer er som andre babyer,bare leppene er blå,de er perfekte babyer alikevel,forstår at du er sinna;)

Røde faktisk. Ble litt tøys på sykehuset med storesøster i forhold til dét. Om hun hadde leppestift osv

[Havbris]

Jeg skjønner godt at du ble både såret og sint. Du er stolt av datteren din og ønsker å vise henne frem, slik de fleste hønemødre ønsker å vise frem barnet sitt. Dessuten er det sikkert et bra og terapeutisk grep å gjøre akkurat dette. Hun skal ikke glemmes, hun er ikke ikke-eksisterende og hun er vakker.

Når denne kvinne da ikke ville se på barnet ditt fordi det ble for vanskelig så skjønner jeg sinnet ditt - og sårheten over at ditt barn ikke var verdt å bli vist frem (jeg tenker iallefall at det må ha vært noe slikt du har følt) fordi hun var død, - selv om hun er vakker på bildet.

Denne kvinnen kan ikke ha tenkt veldig langt og hun kan umulig skjønne rekkevidden av gjensvaret til deg. Ingenting kan være verre en det du føler og opplever. Sannsynligvis bunner det mest i redsel for å se det som er ukjent. Veldig klossete med liten evne til å se hvor viktig det er for deg å kunne vise henne frem.

Dette er en del av den rå virkligheten desverre. men ingenting kan vel bli verre enn den rå virkeligheten du nettopp har opplevd.

[Silfen]

De små jeg har sett bilde av som har mistet livet i mors mage har vært som små dukker. Små, perfekte, sovende dukker. Jeg er sikker på at vesla di er slik en perfekt sovende liten dukke. Jeg skjønner godt at du vil dele henne med familie og venner. Hvordan skal de ellers bli kjent med henne? Klart du vil formidle hennes vesen gjennom fotografier. Ikke alle klarer å utvise takt og tone når det skjer sånne ting rundt dem, jeg skjønner godt at du blir lei deg og sint.

[Japp]

Jeg forstår veldig godt reaksjonen din Sobril!

Men jeg ser også det fra din bekjente sin side. Mens jeg gikk gravid mistet min venninne en prematurbaby. Jeg maktet ikke å se bilder før en stund etterpå, rett og slett fordi jeg fryktet selv hva som kunne skje med meg og den lille. Jeg følte frykten skulle bli verre ved å se bilder. Det virker kanskje lite rasjonelt, men det var hvertfall de tankene jeg satt med rundt dette. Nå er jo din bekjent akkurat blitt mor, så kanskje noen av de samme følelsene er hos henne?

[Gjest Sobril]

I dag er en svart dag.

Det er som om den store sorgen tok ferie i noen timer, bare for å komme tilbake for å gi meg et slag i magen. Jeg klarer ikke å gå oppreist for da vet jeg ikke om jeg skal spy eller gjøre i buksa. Og jeg vet at det ikke er på grunn av verken virus eller bakterier.

Jeg savner jenta mi så ufattelig mye...

Endret 28. august 2012 av Sobril

[kisskissbangbang]

[FrkRose]

Håper så veldig at du har det ørlite grann bedre nå enn i dag morges.

Vi er mange tilsammen som hver dag sender deg varme, trøstende tanker, så det er nok til enhver tid minst et par stykker som tenker på deg. Det er altså bare å ta imot når du vil... Jeg sender for eksempel litt ekstra hver natt i fire-fem tida, da sitter jeg og pumper etter at lillegutt har spist.

Stor trøsteklem.

Edit: holdt på å glemme klemmen.

Endret 28. august 2012 av FrkRose

[Edie]

Kjære Sobril.

Jeg har lest denne tråden som nå har blitt en dagbok flere ganger. Tårene triller hver gang. Har enda ikke klart å si noe, fordi jeg ikke vet hva jeg skal si.

Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg. Allikevel vil jeg at du skal vite at jeg sender mange varme tanker til deg, din familie og den nydelige, lille jenta di. Livet har vært blodig urettferdig mot deg, og du svarer ved å vise enorm styrke og ved å være et godt menneske.

Denne dagboka er fylt av kjærlighet. Spesielt av kjærlighet fra deg til lille jenta di. Jeg gir min egen gutt en ekstra god klem hver gang jeg tenker på deg, fordi du har minnet meg på at livet er skjørt.

Håper på bedre dager for deg, samtidig som det er fullt legitimt å ha svarte dager.

[Gjest Sobril]

Tilbake etter hektiske morgentimer med mye å gjøre.

I dag har som sagt vært en mørk dag, og jeg klarte å knekke sammen i mobilbutikken i sta, etter å ha passert et par barnevogner. I dagens modus gir barnevogner og spedbarn meg svettetokter og hårene reiser seg på armene.

Stakkar'n i butikken lurte på hva som var i veien, og jeg sa det som sant var. Han fortalte meg at han hadde opplevd det samme - to ganger - og ga meg en stor klem. Det varmer, selv om jeg også følte meg litt pinlig berørt. Tårene er nemlig umulig å holde tilbake når de først kommer.

Det er godt å logge inn på kg for å se at dere fortsatt tenker på oss. Måtte vise frem meldingene til mannen også (juridisk sett er vi altså samboere, men det går kjappere å skrive "mannen" ).

Fortsett å tenke på hvor heldig dere er, for uansett hvor trist man måtte bli er takknemlighet alltid en god følelse.

Endret 28. august 2012 av Sobril

[Gjest annemor30]

Så omtenksom fyr!! Det var kjempe modig gjort av dere begge og fortelle hver sin historie! Jeg beundrer styrken din jeg,Sobril!!

[Teriyaki]

Etter å ha lest både her hos deg, og en annen blogg som ei som mistet datteren sin for litt over ett år siden, så kjenner jeg bare hvor urettferdig verden er! Man skal ikke være nødt til å begrave sine egne barn, det strider bare mot alt. Kan ikke tenke meg til hvordan jeg skulle gått videre dersom min kjæreste sønn hadde gått bort. Men man finner vel en måte å gjøre det på, etter hvert.

Du er utrolig tøff! Synes det var stort av deg å fortelle denne mannen hvorfor du knakk sammen, og det samme fra hans side! Det er vel kanskje noe med "felles sjebne felles trøst?". Vi andre som ikke har opplevd noe sånt, kan ikke annet enn å prøve å sette oss inn i situasjonen, og komme med vår dypeste medfølelse og trøstende ord, men når man snakker med noen som har gått gjennom det samme, blir det jo en helt annen forståelse for det man går gjennom.

[Gjest Magdalene]

Så godt å møte på omtenksomme mennesker. Noen ganger kan en klem fra et vilt fremmed menneske gjøre dagen ørbittelittegran bedre (hvertfall der og da).

Ønsker deg en god natt!

[loffen]

Håper du får en god natt Sobril.

[Gjest Sobril]

En liten oppfordring til brukeren som kaller meg dramaqueen i en annen tråd, og ikke tør å stå frem med nick, om å la være og lese dagboken min.

Her kan det nemlig forekomme særs dramatiske skildringer fra tid til annen.

Så hold deg til seksualforumet, du!

Endret 29. august 2012 av Sobril

[Gjest Sobril]

Og ja - jeg har sovet godt. Mannen var ikke hjemme i natt, så storesøster fikk endelig sove i "voksensenga" - noe hun har mast om en stund.

Nå må jeg ut på kjøretur og levere leiebil vi har lånt i forhold til reparasjon på vår egen, og så skal jeg innom begravelsesbyrået med no greier.

Håper å komme meg ned på kirkegården i dag for å se på noen fler gravstener - få litt inspirasjon. Med det samme jenta døde var det om å gjøre og få opp stenen med én gang, men nå er vi mer opptatt av å få det så perfekt som vi kan klare. Det er jo det eneste vi får gjort for jenta vår.

Endret 29. august 2012 av Sobril

[Gjest Magdalene]

Høres ut som em god idè å bruke god tid på å finne riktig gravstein, så dere blir fornøyde. Lykke til!

[Silfen]

Du kan få inspirasjon i naturen også om du liker sånt. Naturstein kan bli virkelig nydelig på en grav, urørt og vakkert på samme tid.

Fint at du har sovet godt. Og ikke bry deg om teite anonyme idioter.