Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Dette var ti hjerteskjærende sider, Sobril.

Ord blir fattige, og det meste er sagt her fra før- men jeg vil uansett uttrykke min dypeste medfølelse til deg, mannen, og til storesøster. Måtte tiden komme dere til hjelp.

... og jeg er sikker på at lillesøster har de hviteste vingene av alle! :dagens-rose:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Michelet

Det er sant at små føtter setter dype spor.

Jeg tror ikke at noen av oss som ikke har opplevd det å miste et bare kan engang forstille oss den sorgen det er,for barna ar det kjæreste man har. Sitter her med klump i halsen og sender dere alle mulige gode tanker for fremtiden :hjerte:

Endret av Iza'bella
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HunterLady

Å, kjære vakre Sobril. Jeg har ikke kommet over denne tråden før nå, og jeg vet rett og slett ikke hva slags ord som passer seg.

Først og fremst vil jeg kondolere på det varmeste. Også vil jeg si at du er helt utrolig sterk som deler dette med oss her inne.

Jeg gråter mens jeg leser denne tråden, og jeg tror de aller fleste ser på det du opplever nå som noe av det mest urettferdige og grusomme som kan skje oss mennesker, spesielt oss kvinner. Jeg er så utrolig trist på dine vegne, og jeg synes dette er helt forferdelig.

Min dypeste medfølelse går til deg og familien din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære alle sammen. Det er så godt med støtte i denne vanskelige tiden. Det verste som kan skje et menneske har skjedd - og jeg, som er vant til å krisemaksimere, og er full av katastrofetenkning titt og ofte - har nå altså opplevd dette. Og det er verre enn jeg noensinne kunne ane. Denne berg-og-dalbanen av følelser som i snitt aldri blir bedre enn jævlig.

Det er mye forberedelser mot begravelse om dagen, snakk med prest og begravelsesbyrå, utforming av dødsannonse og leting etter gravsten.

Foreløpig er jeg uendelig glad for at vi klarte å forfatte et egenkomponert lite dikt til annonsen. Et dikt som var vår datter verdig. Det føles godt samtidig som det er helt bisarrt å måtte gjennomføre noe slikt.

Det er så høye forventninger når et barn skal bli født. Man har så mange planer og drømmer. Det gikk fra himmel til helvete på kort tid og man sitter igjen sjokkskadet og knust. Vi fikk aldri lære den lille å kjenne, og man må skape sine egne "liksom minner". Hvordan hadde hun sett ut - hva hadde hun gjort. Det gjør også vondt å se barnet jeg har fra før oppi dette, fordi det var jo slik vi engang ville få oppleve den lille, vakre jenta vår. For hun var virkelig vakker. En fiks ferdig, stor baby. Hun hadde mer hår enn jeg noensinne har sett på en slik liten en.

Men jeg må bare fortsette. Jeg har et annet barn å ta meg av. Så får jeg leve med sorg, savn og knust hjerte til jeg lærer at det er en del av hverdagen. Alle tidlige problemer blir plutselig så trivielle. Alt fra kjærlighetssorg til krangel på KG. Hvem bryr seg liksom?

Og jeg er ikke sterk - dette er noe jeg MÅ fordi jeg ikke har noe annet valg. Min nydelige lille jente. Jeg elsker henne så høyt. Og om det er verdt noe i det hele tatt, så håper jeg at jeg kanskje - kanskje - vil bli et bedre menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sterk. Du klarer. Du kan være svak og nede og at alt føles håpløst og likevel fortsette. Det er styrke. Jeg tenker på dere hver dag. Ingen trøst, men du har rørt ved mange.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer til å vokse på dette som menneske.

Jeg har en teori om livet og døden som hjalp meg når jeg mistet ei som stod meg fryktelig nært.

Jeg tror at alle de vi møter i livet vårt er for at de skal lære oss noe om oss selv.

De har en "oppgave" å fylle i livet vårt.

Kanskje hennes oppgave var å lære deg hvor sterk du er når du må?

Kanskje det var at hun skulle vise deg hvor mye kjærlighet du har å gi?

Vi kan bare undres over hva som var meningen hennes. Men på en eller annen måte så tror jeg nok at hun ga deg den tiden her for en grunn.

Når barn dør så kjennes det ut som om alt var forjeves. Det er ikke meningen at det skal skje! Under noen omstendigheter.

Enn om du måtte gå igjennom denne gleden med å kjenne henne i magen og kjenne på sorgen fordi at du skulle/skal lære noe annet du trenger senere i livet ditt?

Nå er dette kun mine tanker, og det kan hende at du ikke setter pris på de i heletatt. Dersom det er tilfellet så beklager jeg virkelig :)

Jeg mistet min nærmeste venn i vår, og har måtte jobbe meg igjennom den type sorgen.

Jeg finner iallefall litt trøst i at hun var den som lærte meg kjærlighet. Ubetinget kjærlighet, ømhet og at jeg måtte tørre å vise følelsene mine.

Uten henne så hadde jeg aldri klart å skjønne hva den kjærligheten virkelig er for noe....

Sorgen er tung, forferdelig tung, men det hun lærte meg er så mye sterkere.

Men igjen så er det 6 mnd siden jeg mistet henne, og man får andre syn på ting med tiden.

Jeg synes du virker som ei fantastisk dame, bein i nesa og sterk når du må.

Tillat deg selv å føle deg liten også :)

Man skal igjennom alt av følelser som eksisterer i kropp og sinn.

Lykke til med begravelsen. Det blir nok et lite smertehelvette, men slike små ting som å finne et riktig dikt betyr SÅ mye i ettertid. Ting får en mening og man har noen gode minner til tross for en forderdelig dag.

:hug:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Sobril.

Jeg tenker masse på dere men vet ikke hva jeg skal si. Jeg har aldri opplevd en slik sorg og vet ikke hvor dyp den er annet enn at den er langt dypere enn noen sorg jeg noen gang har kjent. Jeg vil gjerne dele disse ordene med deg, din mann og storesøster. Dette er ord som har hjulpet meg i de sorgene jeg har kjent og håper de kan være en fattig trøst også for dere.

Mange klemmer fra Sulosi :klem:

Mennesker kommer inn i livet ditt for en mening, en periode eller for livstid.

Når du forstår hvilken av delene der er, vil du også vite hva du skal gjøre for denne personen.

Når noen kommer inn i ditt liv for en MENING, er det

som oftest for å imøtekomme et behov, som du har uttrykt.

-de er kommet for å hjelpe deg gjennom en utfordring, for å gi deg

veilednig og støtte, for å hjelpe deg fysisk, psykisk eller spirituelt.

Det kan virke som om de er sendt fra himmelen....

....og det er de!! De er der på grunn av hva du trenger.

Så plutselig, uten at du gjør noe som helst galt, eller på et tilsynelatende

upassende tidspunkt, vil denne personen

si eller gjøre noe som gjør at deres forhold kommer

til veis ende.

Noen ganger dør de, andre ganger går de bare sin vei, noen ganger

provoserer de deg, og tvinger deg til å ta et standpunkt.

Det som er viktig å forstå, er at ditt behov er mettet, din skjebne er fullbyrdet,

og deres jobb er utført.

Den bønn om hjelp du har sendt ut i universet,

er blitt bønnhørt og det er på tide å gå videre.

Noen mennesker kommer inn i ditt liv for en PERIODE, fordi det er din

tur til å dele, vokse og lære.

De bringer deg en opplevelse, ro eller får deg til å le!!

Kanskje de lærer deg noe du ikke vet, eller viser deg noe du

ikke har gjort.

Vanligvis bringer de deg utrolige mengder av glede.

Tro på det, det er ekte....men bare for en periode.

LIVSLANGE forhold lærer deg livslange leksjoner, ting du

må bygge opp for å få ett solid grunnlag.

Din oppgave i dette er å akseptere leksjonen, elske denne personen og bruke

det du har lært i alle andre relasjoner og områder av ditt liv.

Det sies at kjærlighet gjør blind, men

vennskap er klarsynt....

Takk for at du er en del av mitt liv, enten det er for en MENING, en PERIODE eller for LIVSTID.....

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får være ærlig og ydmyk nok til å innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å følge med her hele tiden. Det renner for mange tårer nedover min egen mage...

Men jeg tenker på dere hver eneste dag, to vilt fremmede, som har opplevd en ufortjent smerte jeg må velge å ikke engang prøve å forestille meg...

Jeg ønsker nattero og hvile gjennom disse dagene som krever så altfor mye av dere... :klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke ord som ville klart å beskrive hva jeg føler. Men min dypeste medfølelse til deg og din mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ufattelig trist at dere må oppleve dette.

Og jeg er så enig i at det du skriver om at det ikke var meningsløst. En tidlig død er meningsløs, men et kort liv er også et viktig liv. Datteren din har hatt et trygt liv inne i magen din, og har i denne tiden gitt deg og din familie glede og forventning. At dere ikke får oppleve henne ute i verden, er hjerteskjærende og urettferdig.

Vi er mange her inne som vet om dette som har skjedd og som vet om at hun har vært til. Vi er mange som kommer til å huske dette.

Anonym poster: 8d134ee08f95b0638479a2f09a97246f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<Mine varmeste tanker og varmeste kondolanser til deg.

En dag når din tid på jorden er over så vil du ved perleporten se henne sitte og vente på deg sammen med St.Peter

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tråden er ryddet for upassende innlegg. Vær så snill å ta spesielt hensyn her inne.

Sophie-Ann, mod

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom om dagen, før det plutselig sprekker som tidligere i dag. Gikk ruta jeg skulle gå i følge med storsøster til skolen - som jeg egentlig skulle være akkompagnert av barnevogn hvis alt var som normalt. Da begynte jeg å stortute igjen.

En sang jeg ofte hører på i disse tider er den under. Historien utspiller seg nok under vietnam-krigen, men handler om en kvinne som mister sitt ufødte barn. Og jeg er definitivt ingen playboy mommy...

Edit: Klarte tydeligvis ikke å forklare meg i går, og skrev som om jeg hadde vært ute og gått med barnevogn. Totalt feil. Mye dårlige setninger over. Har korrigert litt, men lar stå slik det er pr nu

Endret av Sobril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett denne tråden før nå, og vil uttrykke min dypeste medfølelse. Det at dere har måttet gjennomgå dette er så grusomt og så blodig urettferdig at jeg ikke har ord. Det at du deler dette her inne setter dype spor hos meg, og jeg kan ikke forestille meg smerten dere har følt og føler.

Jeg er så glad for at du har Vampen her inne som en så verdifull støtte i denne tiden. :hug:

Endret av -Englefjes-
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...