Gi bort nyren min

[Thalassos]

Uten at jeg skal ta stililng til om tallene dine stemmer så er poenget at å donere faktisk innebærer risiko. Ikke at den er "STOR". Hvis folk visste at det var helt ufarlig (eller på samme nivå som blod- eller benmargsdonasjon) så ville nok svært mange gjort det, men det blir litt dumt å dømme folk for å takke nei til å donere organer. Ikke at jeg vet om du faktisk gjør det, men første innlegg hadde for meg en slik tone.

Google "risiko organdonasjon", og last ned brosjyren til RH, der står tallene Poenget mitt er bare at alt innebærer en risiko, og jeg vil si at det er farligere ting å gjøre enn å donere bort nyrer.. Uansett, tallene sier sitt!

Hva i innlegget mitt er det du oppfatter som dømmende? Har vel ikke skrevet det et eneste sted? Er bare nysgjerrig på hvorfor noen velger å gjøre det, og andre ikke.

[Tropic]

Jeg hadde gjort det for familien min og kjæresten, men vet ikke om jeg hadde gjort det for noen andre. Det er ALLTID en risiko ved en operasjon og så vidt jeg vet må man leve på tabletter resten av livet etterpå, og medisiner har bivirkninger de også. Rett meg gjerne om det ikke stemmer at man må bruke medisiner etterpå.

[JohnS]

Er bare nysgjerrig på hvorfor noen velger å gjøre det, og andre ikke.

Det er vel ganske åpenlyst hvorfor flertallet velger å ikke gjennomgå omfattende kirurgi for å hjelpe en fremmed. Folk dør hele tiden. Hva så? Slik er det bare. Om du ville kunne du reddet et barn som kommer til å sulte ihjel og dø i dag, og det uten å måtte donere organer.

[Thalassos]

Det er vel ganske åpenlyst hvorfor flertallet velger å ikke gjennomgå omfattende kirurgi for å hjelpe en fremmed. Folk dør hele tiden. Hva så? Slik er det bare. Om du ville kunne du reddet et barn som kommer til å sulte ihjel og dø i dag, og det uten å måtte donere organer.

Wow, for noen holdninger.

Selvfølgelig kunne jeg reddet mange barn om jeg ville idag, men jeg fokuserer på dyr i første omgang j jeg, uten at vi trenger å gå inn på den diskusjonen.

Det hele handler om medmenneskelighet i denne diskusjonen.

Endret 29. juli 2012 av Adegami

[Silfen]

Medmenneskelighet å redde dyr fremfor barn? Ok.

[Cata]

Jeg hadde gjort det for familien min og kjæresten, men vet ikke om jeg hadde gjort det for noen andre. Det er ALLTID en risiko ved en operasjon og så vidt jeg vet må man leve på tabletter resten av livet etterpå, og medisiner har bivirkninger de også. Rett meg gjerne om det ikke stemmer at man må bruke medisiner etterpå.

Så vidt jeg vet er det den som mottar et organ som må spise tabletter for å hindre at det nye organet utstøtes av kroppen. Den som donerer slipper slikt.

[JohnS]

Wow, for noen holdninger.

Selvfølgelig kunne jeg reddet mange barn om jeg ville idag, men jeg fokuserer på dyr i første omgang j jeg, uten at vi trenger å gå inn på den diskusjonen.

Det hele handler om medmenneskelighet.

Jaha.

[Thalassos]

edit: Siterte meg selv

Endret 29. juli 2012 av Adegami

[Thalassos]

Medmenneskelighet å redde dyr fremfor barn? Ok.

Det er snakk om medmenneskelighet i forhold til JohnS sitt utsagn, at mennesker dør hver dag. Hvis alle hadde tenkt slik om dyr og mennesker hadde jorda gått under.

[Ahava]

Jeg hadde uten tvil donert det som måtte være til nærmeste familie (mor, søsken, barn og ektemann) om det hadde blitt nødvendig. Ikke til fremmede, av den enkle grunn at det kunne vært at noen i nettopp min nærmeste familie senere endte opp med å trenge akkurat det organet - og jeg hadde vært en match, uten å lengre ha organet.

Donorkort har jeg selvsagt i lommeboka.

[Gjest Raindrops]

Om noen jeg hadde vært glad i hadde trengt den, så hadde jeg kanskje gitt den bort. Om noen ville kjøpe den for 100.000 så hadde jeg garantert gitt den bort.

Enig.

Ellers så har jeg donorkort, hva som skjer med kroppen min når jeg er død er ikke så nøye.

[Gjest imli]

I live - ville heilt klart gjort det for nær familie/nære vener, men ikkje for framande. Etter at eg har døydd får folk berre forsyne seg.

[HedvigR]

Kan utdype det jeg mente med stor risiko, siden jeg blant flere har nevnt det, og det ble en liten diskusjon:

Jeg mener ikke bare risikoen under selve operasjonen, men det å leve etterpå og. Du er selvfølgelig utsatt for mer når du mangler en nyre.

Og enn hvis noen i familien min trenger en etterpå?

Endret 29. juli 2012 av HedvigR

[Gjest imli]

Så vidt jeg vet er det den som mottar et organ som må spise tabletter for å hindre at det nye organet utstøtes av kroppen. Den som donerer slipper slikt.

Det stemmer Ein kan leva heilt fint med berre ei nyre, det er vanlegvis ikkje noko problem. Ein eg kjenner har operert bort ei nyre pga sjukdom, og den einaste "biverkninga" er visst hyppigare vannlating. Med berre ei nyre må ein sjølvsagt vera meir forsiktig med medisiner, rusmidler osv, fordi nyrene er med på å frakte bort avfallsstoffer frå blodet, og det vert meir jobb på den eine nyra, pluss at ein sjølvsagt er meir sårbar for evt skader på nyra, sidan ein berre har ei.

[Gjest Fairydust]

Ja, jeg har donorkort. Og jeg skulle ønske organdonasjon (etter man er død) var obligatorisk. Jeg er fullt klar over at folk har religion, livssyn og ting som spiller inn på dette og gjør at de ikke ønsker å donere, men tenk så mange liv vi kunne spart.

Jeg har tenkt på det... å donere en nyre altså. Jeg har vurdert det sterkt. Å donere den nå, til noen som trenger det. En fremmed. Det eneste som stopper meg er det faktum at jeg er redd noen i familien min skal komme til å trenge den senere i livet. Derfor venter jeg.

Jeg er blodgiver også.

[Gjest Evans]

Jeg gir lett bort organer til familie og venner. Etter jeg er død kan de ta det som kan brukes og gi det til hvem de ønsker.

Jeg kan også gi bort kroppen min til forskning etter jeg er død. Så lenge de kremerer den etter de er ferdig med det de ønsker å gjøre.

[Gjest imli]

Ja, jeg har donorkort. Og jeg skulle ønske organdonasjon (etter man er død) var obligatorisk. Jeg er fullt klar over at folk har religion, livssyn og ting som spiller inn på dette og gjør at de ikke ønsker å donere, men tenk så mange liv vi kunne spart.

Jeg har tenkt på det... å donere en nyre altså. Jeg har vurdert det sterkt. Å donere den nå, til noen som trenger det. En fremmed. Det eneste som stopper meg er det faktum at jeg er redd noen i familien min skal komme til å trenge den senere i livet. Derfor venter jeg.

Jeg er blodgiver også.

Eg meiner det heller burde vera slik at dei som ikkje ville donere organ, kunne reservere seg mot det, resten brukte ein automatisk dersom det var mogleg.

[HedvigR]

Eg meiner det heller burde vera slik at dei som ikkje ville donere organ, kunne reservere seg mot det, resten brukte ein automatisk dersom det var mogleg.

Helt enig. Skjønner ikke hva folk mener de skal bruke organene sine til etter at de er døde?

[Surriball]

Jeg ville ikke lagt meg under kniven, med de følgene det har for kroppen min, for en fremmed. Ja, man kan leve fint uten en nyre, men det er en stor operasjon og medfølgende restitusjon. Dessuten er det en grunn til at vi er født med to.

Jeg har lyst til å si at jeg selvfølgelig donerer til familie og samboer dersom jeg var en match, men helt ærlig tror jeg ikke jeg kan si noe sikkert før jeg er i situasjonen. Jeg kan ikke sette meg fullt inn i de følelsene og tankene.

Har selvsagt donorkort. Er jeg død trenger jeg ikke organene mine, så dersom de er brukbare må de bare forsyne seg!

[Gjest Badabing]

Jeg har det, men det er egentlig ikke gyldig, da jeg har forfalsket underskriften til mamma. Hun nekter å skrive under, fordi hun synes tanken er ekkel. Jeg har prøvd å spørre henne om dette: Dersom jeg hadde dødd i en bilulykke, og du på sykehuset hadde møtt en mor med en datter som sårt trengte et nytt hjerte e.l, ville du ikke da ha spart denne moren for den samme smerten du følte? Joda, det ville hun, men hun syns fortsatt tanken er ekkel, og vil ikke skrive under.

Det er ikke nødvendig med underskrift. Donorkortet er ens vilje, men pårørende må gi tillatelse, og da holder det ikke at de eventuelt skriver navnet sitt på et slikt kort. Dessverre. Får håpe vi får donorregister etter hvert.

Selv ville jeg nok ikke gitt bort en nyre til ukjente. Til familie, ja. Det blir noe annet. Jeg er i stedet blodgiver, og er i benmargregisteret.