Gi bort nyren min

[Thalassos]

Dersom du om 3 måneder visste at du kunne redde et liv ved å gi bort et organ, og levd et tilnærmet normalt liv videre, ville du gjort det?

Hvis ikke, hadde det endret seg dersom det var familie, eller du fikk 100.000 for det?

For min del tror jeg nok at jeg hadde gjort det uansett, men terskelen hadde vært enda lavere dersom det hadde vært familie som hadde trengt den. Men ja, jeg hadde nok gjort det uansett!

Har dere donorkort? Hvis ikke, hvorfor?

Jeg har det, men det er egentlig ikke gyldig, da jeg har forfalsket underskriften til mamma. Hun nekter å skrive under, fordi hun synes tanken er ekkel. Jeg har prøvd å spørre henne om dette: Dersom jeg hadde dødd i en bilulykke, og du på sykehuset hadde møtt en mor med en datter som sårt trengte et nytt hjerte e.l, ville du ikke da ha spart denne moren for den samme smerten du følte? Joda, det ville hun, men hun syns fortsatt tanken er ekkel, og vil ikke skrive under.

[HedvigR]

Jeg hadde gjort det for familie, men dessverre ikke for andre. Jeg ville ikke gjennomført risikoen, for det er jo en relativt stor risiko inne i bildet. Det hadde vært like urettferdig for familien min å miste meg, som det hadde vært for familien til den som trenger nyren. Men for nær familie. absolutt!

Jeg har donorkort, og hele familien min er klar over og støtter det. Når jeg er død trenger jeg ingen organer lengre, så ser ingen grunn til at andre ikke skulle få nytte av dem hvis det skulle passe

[Silfen]

Tja. Alt spørs. Jeg ville gjort det for mine barn. Jeg ville også muligens gjort det for andres barn. Jeg ville ikke gjort det for andre voksne.

[Thalassos]

Tja. Alt spørs. Jeg ville gjort det for mine barn. Jeg ville også muligens gjort det for andres barn. Jeg ville ikke gjort det for andre voksne.

Hvorfor? Mener du at voksne ikke har livets rett på lik linje som barn?

Spør bare av ren nysgjerrighet

[Silfen]

Fordi voksne, i mine øyne, har mindre verdi enn barn, på den måten at de har levd, mens barn står på livets terskel. Jeg er ikke villig til å risikere min helse for andre voksne på den måten.

[JohnS]

Problemet er at spørsmålet ditt ikke er basert i virkeligheten. Organdonasjon er ikke risikofritt og det er en reell risiko for å dø under prosedyren, samt diverse andre helsekonvekvenser.

[Gjest Uanonymbruker]

Om noen jeg hadde vært glad i hadde trengt den, så hadde jeg kanskje gitt den bort. Om noen ville kjøpe den for 100.000 så hadde jeg garantert gitt den bort.

[AnonymBruker]

Mine organer kan uansett ikke brukes.

Anonym poster: 38f43dded47cd7030c576bf09dac1427

[AnonymBruker]

Jeg står som organdonor og hadde aldri nølt med å donere ei nyre, del av leveren e.l. dersom noen i familien eller nære venner trenger det. Det har seg faktisk slik at min bror har måttet fjerne ei nyre i ung alder og hans gjenværende nyre er operert, men det er fare for at den vil svikte etter en stund. Vi i familien ble da testet for å se hvem som evt. kunne donere så vi vet det når den tiden kommer. Min far og jeg var match, og dersom da min far ikke kan eller har gått bort innen den tid min brors siste nyre svikter, vil det bli opp til meg å donere en nyre. Jeg ville aldri ha nølt med å gjøre noe slikt for noen jeg er glad i. Ja, det er fare for komplikasjoner, men heller risikere at noe skjer enn å miste noen uten en gang å ha prøvd.

Når det gjelder fremmede blir jeg mer usikker. Humanisten i meg vil si ja, men det er vanskelig å svare uten å være i situasjonen.

Anonym poster: 86606643c660ee0b62a21421ed7ea34c

[Cata]

Nei, det ville jeg nok ikke. Muligens hvis barnet mitt hadde trengt det (man gjør visstnok alt for sine barn), men siden jeg ikke har barn er det en fullstendig hypotetisk problemstilling. Grunnen er enkel - min far måtte operere vekk en nyre mot slutten av sitt liv og ett år etter sviktet den andre. Jeg ser det kan være lurt å ha en i reserve, for å si det slik...

Men jeg har donorkort og familien min er informert om at når jeg dør så er det bare å si "ja" hvis noen vil hente brukbare reservedeler. Etter min død har jeg ikke bruk for noe av det.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det for en fremmed, og neppe for familie heller. Selv om det er vanskelig å si før man står i situasjonen. Min familie består stort sett av eldre, og jeg tviler på at jeg ville risikert min egen helse. En ting jeg har lurt på er, dersom man blir spurt om å gi en nyre, får da familien vite om man sier nei, eller om man ikke passet? Det ville jo mildt sagt vært problematisk om andre skal kjenne til den avgjørelsen.

Anonym poster: 62f4d70eac90b8c3af838b506408bfd1

[Gjest Quake]

For fremmede...nei.

For familie, ja, uten tvil.

Har donorkort for dagen jeg dør, men kortene har jo ingen juridisk betydning. Det er mer en pekepinn på hva personen ønsker.

[Thalassos]

Problemet er at spørsmålet ditt ikke er basert i virkeligheten. Organdonasjon er ikke risikofritt og det er en reell risiko for å dø under prosedyren, samt diverse andre helsekonvekvenser.

Det er internasjonalt registrert 3 dødsfall per 10.000 som gir bort en nyre, I Norge har ingen dødd, så risken er ikke særlig stor. Følger etter en slik operasjon er heller ikke store, ifølge rikshospitalet, da nyrefunksjonen etter kort tid øker til ca 75%. Så nei, det er ikke en STOR risiko.

[Thalassos]

En ting jeg har lurt på er, dersom man blir spurt om å gi en nyre, får da familien vite om man sier nei, eller om man ikke passet? Det ville jo mildt sagt vært problematisk om andre skal kjenne til den avgjørelsen.

Anonym poster: 62f4d70eac90b8c3af838b506408bfd1

Ja, det ville de jo, hvis de visste at du var en match. Hvis ikke ville de vel fått nyren? Er ikke sikker på om jeg forsto spørsmålet riktig.

Dersom ingen har spurt deg, men du vet at du er en match, tror jeg nok ikke de ville fått vite det.

[Gjest Quake]

Ja, det ville de jo, hvis de visste at du var en match. Hvis ikke ville de vel fått nyren? Er ikke sikker på om jeg forsto spørsmålet riktig.

Dersom ingen har spurt deg, men du vet at du er en match, tror jeg nok ikke de ville fått vite det.

Tror spørsmålet var:

Om sykehuset finner ut at du er en match, og spør deg om du vil donere og du sier nei.

Får familien vite det?

Jeg tror ikke legene får lov til å si hvem de mener er en match uten å ha spurt personen som er en match først. For å ikke gi falske forhåpninger eller press på den potensielle donoren,

[AnonymBruker]

Tror spørsmålet var:

Om sykehuset finner ut at du er en match, og spør deg om du vil donere og du sier nei.

Får familien vite det?

Jeg tror ikke legene får lov til å si hvem de mener er en match uten å ha spurt personen som er en match først. For å ikke gi falske forhåpninger eller press på den potensielle donoren,

Ja, det var dette jeg mente. Jeg antar vel også at det er som du skriver, at de må ha taushetsplikt rundt dette. Man må jo også kunne si nei til å la seg teste, uten at familien får greie på dette?

Anonym poster: 62f4d70eac90b8c3af838b506408bfd1

[Huldr@]

Ja, jeg har donorkort, og de nærmeste er informert, og støtter mitt syn.

Om jeg ville gitt bort en nyre uten videre til fremmede er jeg usikker på. Risikofritt er det jo ikke.

Vanskelig å gi et klart svar på uten et direkte reelt spørsmål, og etter nøye overveielse.

Jeg ville helt klart gjort det for familie eller andre som står meg nær. Javisst.

Jeg hadde ikke gitt bort nyren min for penger, skulle jeg gitt den bort måtte det være i nøden til noen som ellers ikke hadde fått leve.

[Gjest Quake]

Ja, det var dette jeg mente. Jeg antar vel også at det er som du skriver, at de må ha taushetsplikt rundt dette. Man må jo også kunne si nei til å la seg teste, uten at familien får greie på dette?

Anonym poster: 62f4d70eac90b8c3af838b506408bfd1

Tror de må kontakte deg privat, så du kan vel dra en hvit løgn og si du ble testet men at du ikke passet.

[JohnS]

Det er internasjonalt registrert 3 dødsfall per 10.000 som gir bort en nyre, I Norge har ingen dødd, så risken er ikke særlig stor. Følger etter en slik operasjon er heller ikke store, ifølge rikshospitalet, da nyrefunksjonen etter kort tid øker til ca 75%. Så nei, det er ikke en STOR risiko.

Uten at jeg skal ta stililng til om tallene dine stemmer så er poenget at å donere faktisk innebærer risiko. Ikke at den er "STOR". Hvis folk visste at det var helt ufarlig (eller på samme nivå som blod- eller benmargsdonasjon) så ville nok svært mange gjort det, men det blir litt dumt å dømme folk for å takke nei til å donere organer. Ikke at jeg vet om du faktisk gjør det, men første innlegg hadde for meg en slik tone.

[Gjest]

Jeg ville garantert gjort det for familie eller kjæreste. For fremmede? Nei, det ville jeg nok ikke.