Gå til innhold

Å bli far mot sin vilje (ny vinkling)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett på å få vite hvem som er biologisk far. Det betyr at hvis man ikke oppgir dette, så fratar de barnet denne retten.

I spørsmål om hvem man skal ta mest hensyn til der barn er involvert, vil det alltid være slik at myndighetene verner om barnets rettigheter foran de voksne sine. Og det skulle bare mangle.

Kan du lage en konkret link hvor det står, en artikkel i FNs barnekonvesjon ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For å oppklare det helt åpenbare:

- Når fosteret er født, vil det være et barn. Hvis biologisk far hadde fått mulighet til å fraskrive seg ansvaret for fosteret, slik at når det ble født ikke fikk kjenne sin far, så er det brudd på FNs barnekonvensjon.

At du ikke skjønner at barnet blir fratatt rettigheter, får så være. Heldigvis skjønner myndighetene dette, slik at lovverket er tilpasset FNs barnekonvensjon.

Klart det er tilpasset barnekonvesjonen . Men det kunne det også vært om det var annerledes i Norge,

Har du noe konkret å vise til eller er det bare antagelser du kommer med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er tilpasset barnekonvesjonen . Men det kunne det også vært om det var annerledes i Norge,

Har du noe konkret å vise til eller er det bare antagelser du kommer med?

Kan du forklare hva du mente her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Har du noe konkret å vise til eller er det bare antagelser du kommer med?

Vedr. "Heldigvis skjønner myndighetene dette, slik at lovverket er tilpasset FNs barnekonvensjon.".

Det konkrete jeg kan vise til er:

Ved lov 1. august 2003 nr. 86 ble FNs barnekonvensjon 20. november 1989 med protokoller inkorporert i norsk lov. Dette betyr blant annet at konvensjonen er direkte anvendelig i norsk rett, og har forrang dersom det skulle oppstå motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Ved samme lov ble det gjort endringer i straffeloven, tvistemålsloven, forvaltningsloven, adopsjonsloven og barnevernloven, som særlig gjelder barns rett til å bli hørt i rettssaker og forvaltningssaker som angår dem, jfr. http://www.regjering....html?id=415494

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ser dette men husk jeg tidligere har skrevet at en skal følge regler for adopsjon.

Adosjonsregler er i samsvar med artikkel 7 vil jeg anta i dette landet.

Dette er særs viktig da artikkel 7 ikke sier noe om når det skal opplyses om det BIOLOGISKE OPPHAV. Dette skriver også barneombudet.

Legg merke til dette.

Barneloven er en nasjonal lov altså den kan endres ved § 5.

Altså om en opplyser om opphavet en heller ikke far. Fastsettelse av farskap skjer etter Barneloven kapittel 2.

Farskap og biologisk opphav er ikke det samme.

Dette gåt tydelig fram at om mann og kvinne er gift blir mannen far. Må le hvordan passer dette inn med det biologiske opphav.

Jeg mener fortsatt at den som vil frasi seg farskapet før barnet er født kan gjøre dette.

Farskap er IKKE bilogisk oppghav.

Dette er viktig og en må skille her.

Håper dere ser at det er faktisk slik i dag når en mann ikke vi være far betaler han barnebidrag og er ikke far i praksis.

Men han er det biologiske opphavet like fullt. Når en ikke kan tvinge en kvinne si hvem far er kan en da tvinge en mann til å være far? Nei det kan en ikke og mange hopper over være far og betaler.

Artikkel 7 sier ikke noe om barnebidrag men om biologisk opphav. art 3 og 18 sier at barnets beste og oppfostring. Ja men av foreldre men når en ikke vil være foreldre har fageksperter ment at en ikke kan tvinge en mann til å være far når han ikke vil for det er ikke barnets beste.

Ser dere sammenhengen.at biologisk opphav ikke er far eller mor. Foreldrerollen kan andre en det biologiske opphav være

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vedr. "Heldigvis skjønner myndighetene dette, slik at lovverket er tilpasset FNs barnekonvensjon.".

Det konkrete jeg kan vise til er:

Ved lov 1. august 2003 nr. 86 ble FNs barnekonvensjon 20. november 1989 med protokoller inkorporert i norsk lov. Dette betyr blant annet at konvensjonen er direkte anvendelig i norsk rett, og har forrang dersom det skulle oppstå motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Ved samme lov ble det gjort endringer i straffeloven, tvistemålsloven, forvaltningsloven, adopsjonsloven og barnevernloven, som særlig gjelder barns rett til å bli hørt i rettssaker og forvaltningssaker som angår dem, jfr. http://www.regjering....html?id=415494

JA er klar over at felleslover ikke kan overstyres. Slik er det på alle omårder også i forhold til eu.

Det ble noen endringer som linken din sier.

MEN BIOLOGISK OPPHAV er ikker nødvendigvis foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ser dette men husk jeg tidligere har skrevet at en skal følge regler for adopsjon.

Adosjonsregler er i samsvar med artikkel 7 vil jeg anta i dette landet.

Dette er særs viktig da artikkel 7 ikke sier noe om når det skal opplyses om det BIOLOGISKE OPPHAV. Dette skriver også barneombudet.

Legg merke til dette.

Barneloven er en nasjonal lov altså den kan endres ved § 5.

Uansett hvordan man vrir og vender på det: Norge kan ikke legge til rette for (ved lov) at barn ikke skal bli kjent med sitt biologiske opphav, der det er kjent, slik det blir foreslått i denne tråden (egen domstol der far kan få fraskrive seg farskapet). Det strider mot barnekonvensjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enklere sagt er IKKE en mann som vil være far egnet til å være en omsorgsperson. Da er det til barnets beste at dette er ukjent.

BIOLOGISK opphav kan gjøres kjent når en er voksen altså 18 år.

Dermed er det i tråd med ern rekke artikler i barnekonvensjonen.

Dette osgå artikkel 7. Det hele handler om tilpassing til konvesjonen.

Dagenes ordning kom før barnekonvesjonen så det er en gamle nasjonale lover vi har i Norge. Barnekonvensjonen kom 20. november 1989.

Viktig:

Endringer av farskapsfastsettelsen har aldri vært prøvd for FNs barnekonvensjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvordan man vrir og vender på det: Norge kan ikke legge til rette for (ved lov) at barn ikke skal bli kjent med sitt biologiske opphav, der det er kjent, slik det blir foreslått i denne tråden (egen domstol der far kan få fraskrive seg farskapet). Det strider mot barnekonvensjonen.

For hundrede gang. Far er ikke BIOLOGISK opphav.

Domstol? en trenger endring i bl.a barneloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enklere sagt er IKKE en mann som vil være far egnet til å være en omsorgsperson. Da er det til barnets beste at dette er ukjent.

BIOLOGISK opphav kan gjøres kjent når en er voksen altså 18 år.

Dermed er det i tråd med ern rekke artikler i barnekonvensjonen.

Dette osgå artikkel 7. Det hele handler om tilpassing til konvesjonen.

Dagenes ordning kom før barnekonvesjonen så det er en gamle nasjonale lover vi har i Norge. Barnekonvensjonen kom 20. november 1989.

Viktig:

Endringer av farskapsfastsettelsen har aldri vært prøvd for FNs barnekonvensjon.

Da FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lov, ble lovverk som var i strid med dette forandret på. Hvis det viser seg å være behov for å forandre på lovverket, vil det bli sendt ut til høring osv. Men å forandre dagens lovverk, slik at det blir i strid med barnekonvensjonen vil nok aldri skje.

Fra http://www.regjering....html?id=549689

Å kjenne sitt opphav er i BK art. 7 formulert som en rett for barnet, og spørsmålet er om denne gjelder uten videre eller krever noen form for aktivitet fra barnets side (eventuelt andre på dets vegne).

Retten til å bli registrert ved fødselen er formulert som en forpliktelse for staten («shall be registered»), og retten til å bli tatt hånd om av foreldrene må ut fra sammenhengen tre i kraft allerede fra starten av livet. Retten til å kjenne sitt opphav er av en annen karakter. Regelen kom inn med sikte på å sikre barnet psykologisk stabilitet, og forutsetter i et slikt perspektiv en form for modenhet hos barnet for å kunne nyttiggjøre seg rettigheten. Samtidig må regelen også kunne sies å ha et biologisk perspektiv, jf. drøftelsen foran. Kjennskap til biologisk opphav kan ha betydning for medisinsk diagnostisering og behandling, og denne typen informasjon kan være viktig for barnet selv om det ikke har tilstrekkelig modenhet til selv å etterspørre opplysningene. Retten til å kjenne sitt opphav oppstår derfor allerede fra fødselen av, selv om den i praksis regelmessig vil utøves av barn som har oppnådd en viss alder og modenhet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adopsjon ville aldri vært et alternativ for meg. Hadde aldri klart å fullføre svangerskapet, føde barnet for så å gi det bort. Såpass kjenner jeg meg selv.

Jeg har tatt abort èn gang. Aldri mer! Noe så grusomt unner jeg ikke min verste fiende.

Barnefar gav meg 3 dager på å ta en avgjørelse og han sa klart fra at om jeg ville beholde kom han til å stikke.

Noe han likevel gjorde etter at aborten var et faktum.

Det er sjokkerende hvor late menn er til å bruke kondom. Mine 2 siste ekser var også lat i så måte. "Vi trenger ikke kondom, pus, det kommer ikke til å "skje noe" " eller.." Jeg ville brukt kondom hvis jeg hadde en nå" ...hvorpå han ble snurt når jeg dro frem en til han.

Det var jo også en historie for seg selv...Plutselig måtte jeg sitte å forsvare meg og forklare hvorfor jeg hadde kondomer liggende. :roll:

Anonym poster: 95cac08e89190e8a0d01bbe80b6d36b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA er klar over at felleslover ikke kan overstyres. Slik er det på alle omårder også i forhold til eu.

Det ble noen endringer som linken din sier.

MEN BIOLOGISK OPPHAV er ikker nødvendigvis foreldre.

Om man ikke alltid skriver biologisk far, men forkorter det til far i denne tråden, så forstår de fleste hva man mener. Bl.a. har det i denne tråden handlet om at biologisk far ønsker å frasi seg farskap, der enkelte har foreslått via en domstol. Og til det er svaret: Det kan man ikke gjøre, da Norge vil bryte loven (barnekonvensjonen) med en slik ordning.

Var det lettere å forstå nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lov, ble lovverk som var i strid med dette forandret på. Hvis det viser seg å være behov for å forandre på lovverket, vil det bli sendt ut til høring osv. Men å forandre dagens lovverk, slik at det blir i strid med barnekonvensjonen vil nok aldri skje.

Fra http://www.regjering....html?id=549689

Å kjenne sitt opphav er i BK art. 7 formulert som en rett for barnet, og spørsmålet er om denne gjelder uten videre eller krever noen form for aktivitet fra barnets side (eventuelt andre på dets vegne).

Retten til å bli registrert ved fødselen er formulert som en forpliktelse for staten («shall be registered»), og retten til å bli tatt hånd om av foreldrene må ut fra sammenhengen tre i kraft allerede fra starten av livet. Retten til å kjenne sitt opphav er av en annen karakter. Regelen kom inn med sikte på å sikre barnet psykologisk stabilitet, og forutsetter i et slikt perspektiv en form for modenhet hos barnet for å kunne nyttiggjøre seg rettigheten. Samtidig må regelen også kunne sies å ha et biologisk perspektiv, jf. drøftelsen foran. Kjennskap til biologisk opphav kan ha betydning for medisinsk diagnostisering og behandling, og denne typen informasjon kan være viktig for barnet selv om det ikke har tilstrekkelig modenhet til selv å etterspørre opplysningene. Retten til å kjenne sitt opphav oppstår derfor allerede fra fødselen av, selv om den i praksis regelmessig vil utøves av barn som har oppnådd en viss alder og modenhet."

Ja men likefullt har ikke en endring blitt prøvd. Dette er en vesentlig forskjell på å kunne akseptere det som er av lover i Norge. Du vet ogsåp at lover endres i Norge og de må tilfredstille internasjonale konvensjoner fra FN ECE og EU.

Biologisk opphav er ikke nødvendingvis foreldre (mor og far).

Retten til biologisk opphav er grei og kan tøyes til når barnet er modent nok til å takle opphavet.

Igjen det at barnet kjenne sitt opphav BIOLOGISK som du skriver skal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men likefullt har ikke en endring blitt prøvd. Dette er en vesentlig forskjell på å kunne akseptere det som er av lover i Norge. Du vet ogsåp at lover endres i Norge og de må tilfredstille internasjonale konvensjoner fra FN ECE og EU.

Biologisk opphav er ikke nødvendingvis foreldre (mor og far).

Retten til biologisk opphav er grei og kan tøyes til når barnet er modent nok til å takle opphavet.

Igjen det at barnet kjenne sitt opphav BIOLOGISK som du skriver skal

Hvilken endring tenker du skulle ha blitt prøvd, og hvor? Da må man ha en sak, som bryter med regelverket. Kan du presisere hva som bryter med dagens regelverk (i forhold til diskusjonen i denne tråden)?

Det er ingen som har hevdet at biologisk opphav = foreldre. (Denne tråden handler det om biologisk far, og det er det man svarer på, selv om man innimellom kun bruker begrepet far (utifra at det bør være innlysende at man mener biologisk).).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken endring tenker du skulle ha blitt prøvd, og hvor? Da må man ha en sak, som bryter med regelverket. Kan du presisere hva som bryter med dagens regelverk (i forhold til diskusjonen i denne tråden)?

Det er ingen som har hevdet at biologisk opphav = foreldre. (Denne tråden handler det om biologisk far, og det er det man svarer på, selv om man innimellom kun bruker begrepet far (utifra at det bør være innlysende at man mener biologisk).).

Det har ikke vært prøvd en endring der biologisk opphav ventes opplyst til barnet før det er modent til å takle dette eksempelvis 18 år. Dette når biologisk opphav ikke vil dette. Selv om det blir gjort en registering er det ikke det samme som at en trenger opplyse barnet med en gang,

Jeg har lest din link flere ganger. Det skrives også at artikkel 7 og BK er vag som alle andre konvensjoner i ordbruken. Det er uklart når det biologsike oppghav skal komme fram for barnet. Når barnet er myndig tolkes som modent.

Det skal også taes hensyn til barnets beste. Er det best for barnet med bilogisk opphav som ikke vil være forelder. Arikkel 7 tar for seg altså flere ting en bare registeringen av biologiskeforeldre. Det må registeres for at krav skal oppfylles.

Hele artikkelen må derfor legges til grunn ved en prøving av endring barneloven slik farkap fastsettes der. Mener at det ikke er til barnets beste å fastsette farskap slik som det menes i barneloven når en mann ikke vil være far. Da er han ikke der for barnets beste og er ikke egnet som artikkel 7 omhandler.

Det jeg er enig med deg i er at det skal opplyses en gang eksempelvis som i adopsjonsloven som nevnt tidligere sammen som prøverør etc. 18 år da kan en ikke si at personen takler få vite opphav.

Jeg er ikke uenig BK men barneloven kapittel 2.

Jeg mener BK kan oppfylles med edringer kapittel 2 barneloven.

Dette må selvfølgelig prøves.

Takk for en flott diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det har ikke vært prøvd en endring der biologisk opphav ventes opplyst til barnet før det er modent til å takle dette eksempelvis 18 år. Dette når biologisk opphav ikke vil dette. Selv om det blir gjort en registering er det ikke det samme som at en trenger opplyse barnet med en gang,

Jeg har lest din link flere ganger. Det skrives også at artikkel 7 og BK er vag som alle andre konvensjoner i ordbruken. Det er uklart når det biologsike oppghav skal komme fram for barnet. Når barnet er myndig tolkes som modent.

Det skal også taes hensyn til barnets beste. Er det best for barnet med bilogisk opphav som ikke vil være forelder. Arikkel 7 tar for seg altså flere ting en bare registeringen av biologiskeforeldre. Det må registeres for at krav skal oppfylles.

Hele artikkelen må derfor legges til grunn ved en prøving av endring barneloven slik farkap fastsettes der. Mener at det ikke er til barnets beste å fastsette farskap slik som det menes i barneloven når en mann ikke vil være far. Da er han ikke der for barnets beste og er ikke egnet som artikkel 7 omhandler.

Det jeg er enig med deg i er at det skal opplyses en gang eksempelvis som i adopsjonsloven som nevnt tidligere sammen som prøverør etc. 18 år da kan en ikke si at personen takler få vite opphav.

Jeg er ikke uenig BK men barneloven kapittel 2.

Jeg mener BK kan oppfylles med edringer kapittel 2 barneloven.

Dette må selvfølgelig prøves.

Takk for en flott diskusjon.

Jeg vil tilføye at menn som ikke vil være fedre ikke er til det beste for barnet. Derfor er jeg ikke enig med BK på dette området der foreldre skal registeres.

Ser på dette med registering av foreldre som er kommet uønsket i det er ikke barnets beste.

Nå det er vanskelig og endre BK kan en derfor gjøre endringer på kapittel 2 barneloven som gjør at farskap ikke blir registert som i dag. Rett og slett la barnet få vite når det blir 18 år om sitt biologiske opphav når det er mulig i følge BK artikkel 7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nok land som vil endre BK på dette området kan det bringes inn for FNs domstol for en avgjørelse på spørsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...