Kvinner, utroskap og dobbeltmoral.

[Ned Kelly]

Til slutt begynner han å generalisere kvinner øst og vest, og sier han synes det er "morsomt å provosere".

Beklager, men jeg har i hvert fall ikke sympati og tålmodighet med slikt.

Og du forstår ikke hvorfor det er morsomt å provosere slike som deg

Av og til må man provoseres for å begynne å tenke utafor boksen, jeg tror du trenger det. Uansett er diskusjon noe man kan bruke humor og provokasjon i hvis man vil gjøre det mer spennende. Spesielt morsomt er det når noen plumper oppi det med begge de røde strømpene sine.

Chill out, du høres ut som en mannehater

[Ned Kelly]

"Gud altså, dere er så moralistiske at jeg blir reint sjokkert. Nei, nå skal jeg røyke meg en feit joint og tenke umoralske tanker til det tyter ut av øra "

Og DETTE bekrefter lille venn.....at du er svært, svært umoden.

Jøss, er humor et tegn på umodenhet? Ta deg en bolle Molly!

[Tabris]

Chill out, du høres ut som en mannehater

Hva er det jeg har skrevet som gjør at jeg høres ut som en mannehater?

[Gjest Odd Molly]

Jøss, er humor et tegn på umodenhet? Ta deg en bolle Molly!

Og jeg bekrefter igjen...:

Du ba om samlivsråd eller?

Søk profesjonell hjelp. Ikke sitt her på forumet og grin...

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg som har opplevd det du har gjort. Og jeg synes det er imponerende at velger å fortsette forholdet. For min egen del vet jeg ikke om jeg hadde greid å bygge opp igjen tilliten etter noe slik. Jeg vet ikke hva du tenker omkring det?

Jeg forstår ditt behov for å gjøre det utrykkelig klart hva du mener om henne, og også behovet ditt for "hevn" - eller å rette opp balansen. Men jeg tror virkelig ikke det er veien å gå. Og det er ikke fordi jeg er i noen slags "kvinnefelleskap" med din kone. Jeg hadde gitt samme råd til en mann.

Dersom du gjennomfører det er jeg sikker på at 2 tingen kommer til å skje;

1) Hevnen vil slettes ikke føles så søt som du tror den vil. Og da vil du nok fortelle det til henne, i håp om at det vil få deg til å føle deg bedre.

2) Det vil rokke ved din opplevelse at hvem du er som person. For de fleste er troskap og ærlighet egenskaper de setter høyt hos seg selv. Hvem vil du være som person? Jeg ville anbefalt deg å reflektere litt rundt det. Hvilket forbilde vil du være for din sønn? Hvordan vil du at han skal være som person?

Jeg velger å være en person med integritet, en person som er ærlig, trofast og som aldri med vilje går inn for å såre de jeg er glad i. Denne personen er jeg - uavhengig av hva som blir gjort mot meg og hvilken opplevelser jeg har med andre mennesker.

Anonym poster: 888dccabbb69d8f40aebc1e8e39c0ce7

[Ned Kelly]

Hva er det jeg har skrevet som gjør at jeg høres ut som en mannehater?

Det har vel noe med tonen din å gjøre. Eller hater du bare folk som sier det de mener og ikke tar dine oppgulp på alvor?

[Gjest Odd Molly]

Jeg føler med deg som har opplevd det du har gjort. Og jeg synes det er imponerende at velger å fortsette forholdet. For min egen del vet jeg ikke om jeg hadde greid å bygge opp igjen tilliten etter noe slik. Jeg vet ikke hva du tenker omkring det?

Jeg forstår ditt behov for å gjøre det utrykkelig klart hva du mener om henne, og også behovet ditt for "hevn" - eller å rette opp balansen. Men jeg tror virkelig ikke det er veien å gå. Og det er ikke fordi jeg er i noen slags "kvinnefelleskap" med din kone. Jeg hadde gitt samme råd til en mann.

Dersom du gjennomfører det er jeg sikker på at 2 tingen kommer til å skje;

1) Hevnen vil slettes ikke føles så søt som du tror den vil. Og da vil du nok fortelle det til henne, i håp om at det vil få deg til å føle deg bedre.

2) Det vil rokke ved din opplevelse at hvem du er som person. For de fleste er troskap og ærlighet egenskaper de setter høyt hos seg selv. Hvem vil du være som person? Jeg ville anbefalt deg å reflektere litt rundt det. Hvilket forbilde vil du være for din sønn? Hvordan vil du at han skal være som person?

Jeg velger å være en person med integritet, en person som er ærlig, trofast og som aldri med vilje går inn for å såre de jeg er glad i. Denne personen er jeg - uavhengig av hva som blir gjort mot meg og hvilken opplevelser jeg har med andre mennesker.

Anonym poster: 888dccabbb69d8f40aebc1e8e39c0ce7

Applaus til deg!

Endret 28. juli 2012 av Odd Molly

[Tabris]

Det har vel noe med tonen din å gjøre. Eller hater du bare folk som sier det de mener og ikke tar dine oppgulp på alvor?

Jeg hater veldig få mennesker, og i hvert fall ikke anonyme mennesker på nett. Jeg blir bare lei av de bitre mennene som kommer på KG og sprer sitt oppgulp og svada fordi de har funnet Svaret på hvordan "kvinner er".

[Alvina]

De fleste inkludert meg ts, kan tilgi ett sidesprang, men fem ganger? Hvorfor være bitter. Du har selv valgt henne og selv om jeg er enig med deg i at utroskap aldri burde skjedd, er det noe mange dessverre har opplevd.

Kvinner er ikke bedre enn menn. Selvfølgelig er man utro fordi (det kan være mange grunner), men hovedsakelig fordi man møter en man tenner på. Og er man i et forhold som sliter, er man gjerne ekstra sårbar for å gå ett skritt lenger enn kun en liten flørt.

Jeg har valgt å aldri la en krangel eller et lite brudd på forholdet til min kjæreste, føre meg i en annens armer. Ikke igjen.

Man sitter tilbake med tomhet og anger. (Han tok hevn, og knullet med en annen og satt tilbake med tomhetsfølelse)

Kanskje dere burde prate sammen? Og siden dere har barn, oppsøke en familieterapaut?

[Ned Kelly]

Jeg føler med deg som har opplevd det du har gjort. Og jeg synes det er imponerende at velger å fortsette forholdet. For min egen del vet jeg ikke om jeg hadde greid å bygge opp igjen tilliten etter noe slik. Jeg vet ikke hva du tenker omkring det?

Jeg forstår ditt behov for å gjøre det utrykkelig klart hva du mener om henne, og også behovet ditt for "hevn" - eller å rette opp balansen. Men jeg tror virkelig ikke det er veien å gå. Og det er ikke fordi jeg er i noen slags "kvinnefelleskap" med din kone. Jeg hadde gitt samme råd til en mann.

Dersom du gjennomfører det er jeg sikker på at 2 tingen kommer til å skje;

1) Hevnen vil slettes ikke føles så søt som du tror den vil. Og da vil du nok fortelle det til henne, i håp om at det vil få deg til å føle deg bedre.

2) Det vil rokke ved din opplevelse at hvem du er som person. For de fleste er troskap og ærlighet egenskaper de setter høyt hos seg selv. Hvem vil du være som person? Jeg ville anbefalt deg å reflektere litt rundt det. Hvilket forbilde vil du være for din sønn? Hvordan vil du at han skal være som person?

Jeg velger å være en person med integritet, en person som er ærlig, trofast og som aldri med vilje går inn for å såre de jeg er glad i. Denne personen er jeg - uavhengig av hva som blir gjort mot meg og hvilken opplevelser jeg har med andre mennesker.

Anonym poster: 888dccabbb69d8f40aebc1e8e39c0ce7

1. Hvis man tenker seg om før man gjør ting, noe enkelte er svært dårlige på, så er man forberedt på konsekvensene. Om jeg føler meg dårlig etterpå får jeg bare svelge den pillen. Jeg anser det å lette hjertet sitt for å være feigt, og det ville bli noe hevnaktig over det som jeg hvertfall ikke kunne leve med. Avtalen går ut på at hun ikke skal få vite det, og jeg holder avtaler.

2. Hele greia har allerede rokket ved hvem jeg er som person og merkelig nok har jeg klart å vokse på det istedet for å knuses av det. Troskap og ærlighet er det alltid to sider av. Jeg har vært tro og ærlig hele livet, nå setter jeg troskap litt til side og det er et godt alternativ til å sitte og grine alene på en hybel.

Jeg er ikke samme person som jeg var når jeg var 19, 25, 30 eller for den saks skyld ifjor. Å ikke utvikle seg som menneske er en trist skjebne, da har man ikke tatt til seg erfaringer man har gjort seg. Jeg er en person med integritet, en person som er ærlig, trofast og som aldri med vilje går inn for å såre de jeg er glad i. Men jeg mener også at folk må ta konsekvensene av hva de gjør. Hvis jeg ville såre henne så hadde jeg vært utro og så fortalt om det i detalj. Men det er altså ikke slik jeg velger å løse det.

[Gjest Gjest]

Skjønner trådstarter sin trang til å nulle ut regnaskapet - eller hva man skal si.

Selv var typen utro mot meg. Han er en storsjarmør, og det har jeg visst siden jeg traff han.

VEL, nå er det han som trygler meg om å bli. Samtidig har jeg tolket hans oppførsel dithen at jeg kan være utro selv - føler meg ikke utro engang. Så da hoppet jeg rett tilbake til en gammel flamme. Artig nok er dette en kompis av han som er kjæresten min. Paradoksalt nok er det så jeg nå har mer følelser for han jeg er utro med enn han jeg er kjæreste med. Så spørs hvor lenge forholdet varer.

Er så hevngjerrig og sint at det ikke ligner grisen.

[waco]

Skal jeg være helt ærlig så tror jeg trådstarter bare ønsker en løsning med en gjengjeldelse slik at det blir harmoni og balanse igjen i parforholdet.

Kanskje han bare behøver og straffe henne littegranne?

[Ned Kelly]

Kanskje dere burde prate sammen? Og siden dere har barn, oppsøke en familieterapaut?

Prating er noe vi er veldig bra på, problemer får ikke ligge og ulme. Samtaleterapi er noe vi bedriver hele tiden selv om hun under en periode tydeligvis ikke fortalte meg alt. Det er ikke alle som har et så godt forhold ellers. At en familieterapaut skulle ha noe å bidra med har jeg vanskelig for å se for vi har god kommunikasjon. Vi har funnet en løsning som begge kan godta og som gjør at det ikke går ut over unga i form av krangling og dårlig stemning. Hun vet ikke om jeg har brukt frikortet ennå, og jeg har teoretisk sett hatt muligheten til å bruke det. Så om hun velger å ikke gruble på er nok det best, for jeg kommer hverken til å bekrefte eller avkrefte noe. Hun ser hvertfall ut til å trives med at jeg ikke stakk, og jeg kan godt trives med å vite at jeg har muligheten hvis jeg har lyst. Da har hun i mitt regnskap allerede begynt å gjøre opp gjelden. Sålenge det ikke er noen dårlig stemning i huset så skjønner ikke jeg hvordan det skulle gå utover ungen. Endret 28. juli 2012 av Ned Kelly

[AnonymBruker]

1. Hvis man tenker seg om før man gjør ting, noe enkelte er svært dårlige på, så er man forberedt på konsekvensene. Om jeg føler meg dårlig etterpå får jeg bare svelge den pillen. Jeg anser det å lette hjertet sitt for å være feigt, og det ville bli noe hevnaktig over det som jeg hvertfall ikke kunne leve med. Avtalen går ut på at hun ikke skal få vite det, og jeg holder avtaler.

2. Hele greia har allerede rokket ved hvem jeg er som person og merkelig nok har jeg klart å vokse på det istedet for å knuses av det. Troskap og ærlighet er det alltid to sider av. Jeg har vært tro og ærlig hele livet, nå setter jeg troskap litt til side og det er et godt alternativ til å sitte og grine alene på en hybel.

Jeg er ikke samme person som jeg var når jeg var 19, 25, 30 eller for den saks skyld ifjor. Å ikke utvikle seg som menneske er en trist skjebne, da har man ikke tatt til seg erfaringer man har gjort seg. Jeg er en person med integritet, en person som er ærlig, trofast og som aldri med vilje går inn for å såre de jeg er glad i. Men jeg mener også at folk må ta konsekvensene av hva de gjør. Hvis jeg ville såre henne så hadde jeg vært utro og så fortalt om det i detalj. Men det er altså ikke slik jeg velger å løse det.

Jeg synes du overforenkler her. Selvom man har tenkt seg om er man ikke alltid forberedt på konsekvensene. Man kan ikke (alltid) styre følelsene og reaksjonene sine. Og det man hvertfall ikke kan styre er andre mennesker.

Det er lett å bygge luftslott og tenke ut scenarioer. Men når alt kommer til alt så blir det sjeldent som man har på forhånd har tenkt ut, nettopp fordi en kan ikke styre de andre aktørene i senarioet.

Jeg har arbeidet mye med mennesker som har opplevd traumatiske hendelser i livet, ting som mishandling og mobbing. Og i møte med disse menneskene opplever jeg ofte at de har svært detaljerte "hevnplaner". Planer der de enten skal "straffe" sine overgripere, eller komme tilbake som "vinneren" med den rette utdannelsen, karrieren, partneren osv. Disse "hevntankene" er til en viss grad en positiv ting - i den forstand at det er en overlevelsesstrategi. Istedet for å gi opp, tar de opp kampen. Dette gir en sårt tiltrengt styrke.

Men - og detter er et stort men - disse "hevntankene" er også negative fordi det er lett at det blir den eneste drivkraften. Og da blir fallhøyden svært stor. Noen opplever å aldri å få muligheten til å møte sin overgriper på den måten de vil, andre opplever at de ikke greier å bli den "vinneren" som var planlagt. Og dersom de greier å gjennomføre sin nøye planlagte "hevn" så blir det aldri akkurat slik de hadde tenkt, og kansje føles det akkurat som før. Og selv i de tilfellene der "hevnen" er gjennomført på en slik måte at hovedpersonen føler seg vindisert så skaper det et stort tomrom, og en følelse av hva nå?

Det er nettopp her svært mange møter veggen, og trenger hjelp fra en utenforstående til å komme videre. Det finnes ingen svakhet i det.

Og jeg er enig med at folk må ta konsekvensene av sine handlinger. Men hun er ikke ditt barn, du har ingen oppdragerrolle overfor henne.

Det du føler på er vel i bunn og grunn ett behov for å straffe henne? Øye for øye, tann for tann.

Min erfaring er at det er lite fruktbart. Fokusere deres bør være å bygge opp igjen tilliten dere mellom. Du har ikke svart med på hva du tenker om det? Har dere satt en strek i boken - og du stoler 100% på henne fra nå?

Anonym poster: 888dccabbb69d8f40aebc1e8e39c0ce7

[Alvina]

Prating er noe vi er veldig bra på, problemer får ikke ligge og ulme. Samtaleterapi er noe vi bedriver hele tiden selv om hun under en periode tydeligvis ikke fortalte meg alt. Det er ikke alle som har et så godt forhold ellers. At en familieterapaut skulle ha noe å bidra med har jeg vanskelig for å se for vi har god kommunikasjon. Vi har funnet en løsning som begge kan godta og som gjør at det ikke går ut over unga i form av krangling og dårlig stemning. Hun vet ikke om jeg har brukt frikortet ennå, og jeg har teoretisk sett hatt muligheten til å bruke det. Så om hun velger å ikke gruble på er nok det best, for jeg kommer hverken til å bekrefte eller avkrefte noe. Hun ser hvertfall ut til å trives med at jeg ikke stakk, og jeg kan godt trives med å vite at jeg har muligheten hvis jeg har lyst. Da har hun i mitt regnskap allerede begynt å gjøre opp gjelden. Sålenge det ikke er noen dårlig stemning i huset så skjønner ikke jeg hvordan det skulle gå utover ungen.

Jeg mener ikke gi råd siden jeg ikke kjenner dere og bare har lest startinnlegget ditt, men tenkte mer i den retning at når man har barn og HVIS det er dårlig stemning i heimen, da merker barna det selv om ingen krangler og bruker høye røster. Men har selv ingen erfaring med familieterapi, og har hørt av de som har erfaring at det er veldig ulikt, pga at ofte tar en terapaut den andres parti og slett ikke stiller seg upartisk.

Men å hevne seg? Joda, jeg forstår hva du mener og har vært utsatt for det selv. (etter at jeg var utro og mente jeg måtte være ærlig siden det viste seg å være en venn av han)

Men snur man på tanken, kan det vel hende at din samboer kanskje er veldig usikker på deg, og at du egentlig er en stor flørt som har gjort at hun helst ville være først ute slik at hun ikke ville bli såret?

Men hva vet jeg. Hevn mht til å pule en annen er i alle fall noe jeg både forstår og ikke forstår.

[Ned Kelly]

Jaja, det har hvertfall vært underholdende å lese deres kommentarer damer, jeg har fått både bekreftet og avkreftet visse teorier jeg har omkring "kvinner".

Det er ikke rart at menn har problemer med å forstå dere, eller at dere sliter med å forstå oss.

[Gjest Odd Molly]

Jaja, det har hvertfall vært underholdende å lese deres kommentarer damer, jeg har fått både bekreftet og avkreftet visse teorier jeg har omkring "kvinner".

Det er ikke rart at menn har problemer med å forstå dere, eller at dere sliter med å forstå oss.

Kvinner og menn er forskjellige - og det er helt greit. Det som jeg synes er skummelt med menn som besøker forumet er at mange av dere er så til de grader totalt nedgravd i deres egne dårlige opplevelser- at evnen til å tenke objektivt er fullstendig fraværende. Alle kvinner er søppel. Og all eder og galle som dere måtte ha -skal spres her inne. Det stemmer jo ikke, like lite som alle menn er søppel. Samliv består av to personer. Ofte kan det være lurt å gå inn i seg selv litt også. Livet er ikke svart/ hvitt - og kommer aldri til å bli det.

Har man problemer i samliv så får man oppsøke profesjonell hjelp- eventuelt forsøke å "rødde opp i reiret på egen hånd" - bruk energien der.

Mvh fortsatt gammel kjærring -med snart 30 års fartstid med samme mann.

Endret 28. juli 2012 av Odd Molly

[Gjest BettyBoop]

Jeg satt her igår og diskutterte utroskap over et par øl med en fyr og dama hans, og hun sa at hvis typen hennes hadde vært utro så hadde hun kuttet utstyret av han. Jeg kontret med at det er noe lignende de driver med i Saudi-Arabia,...altså kutter brystene av utro kvinner, hvordan er det ene akseptabelt mens det andre er barbarisk?

Hun klarte faktisk å si at menn er utro fordi de er griser, mens kvinner har gode grunner hvis de er utro.

Dette er en dobbeltmoral som jeg ikke klarer å la være å kommentere, for jeg har hørt det så mange ganger nå at jeg er dritt lei. Nei, dere kvinner har ikke bedre grunner for utroskap, og såfremt menn ikke har seg med andre menn, så er det omtrent like mange kvinner som er utro som menn. Jeg er lei av å høre om hvordan dere har høyere moral, større selvkontroll, at menn er griser og alt det pisset. Den eneste forskjellen mellom kvinner og menn er hvordan de rettferdiggjør utroskapen sin. Menn skylder på at de er menn og at de ikke klarer å styre hormonene sine,.....det er bullshit damer, det er ikke vanskelig å være trofast. Kvinner skylder på at de føler seg oversett, ikke blir satt pris på, gubben er så lite spennede og romantisk og alt slikt bullshit. Det er bare kjønnsroller, kvinner og menn er utro av akkurat samme årsaker, de bare rettferdiggjør det på forskjellige måter. Så når dere mener at menn er griser så er dette bare dobbeltmoral!

Grunnen til at jeg er såpass krass er selvfølgelig at jeg har opplevd det selv. Jeg og dama har vært sammen i snart 20år og iløpet av den tiden har den jævla slingrefitta klart å være utro 5 ganger. Man kan vel si at jeg er dum og burde hivd henne på ræva ut døra første gang, eller hvertfall etter tredje gang, men nå har det seg sånn at jeg faktisk elsker henne og er mann nok til å tilgi selv om det gjør vondt. De første fire tilsto hun for å lette samvittigheten, noe som forøvrig er det mest egoistiske man kan gjøre. Har du vært utro så kan du faen meg brenne inne med skyldfølelsen, ikke gå rundt og knus hjertet til den du sier du elsker. Den siste gangen fant jeg ut selv etter at det hadde pågått et halvt år, og det er ikke sjangs i helvete om jeg klarer å tilgi dette uten at jeg får meg litt selv.

Grunnene hennes?

Hun følte seg oversett, ble lurt inn i det, var full, behøvde bekreftelse av sin kvinnelighet,.....alt bare pisspreik. Hun hadde lyst på en annen mann og dreit i meg! Det er det utroskap koker ned til. Man pisser på den man lissom elsker. Dere kan komme med så mye unskyldninger dere vil, men dere er faen meg ikke noe bedre enn menn!

Jeg har vært en del innom datingsider for å sondere terrenget og det kryr av pene, godt utdannede kvinner som vil ha litt spenning i hverdagen, en elsker på si. Dobbeltmoralen lever i beste velgående. Faen heller kvinner, kan dere ikke bare være ærlige, dere vil ha fremmed pikk fordi det er spennende og godt!

Vel, nå er jeg en stor tilhenger av Karma og nå skal Karma få litt hjelp. Jeg har aldri vært utro, tanken har aldri streifet meg og jeg setter meg ikke i sånne situasjoner der fristelsen kan oppstå. Men nå har ikke jeg tenkt til å gå i grava med ett hakk i beltet, jeg skal ha meg ved enhver anledning. Uheldigvis for dama mi så er 90% av kollegaene mine kvinner og jeg er en jævla kjekk mann med en sangstemme som kan fukte de fleste truser. Jeg har ikke tenkt til å fortelle henne det for å hevne meg, jeg skal holde på sånn i hemmelighet til jeg føler at jeg har fått balansert regnskapet. Jeg har ikke tenkt til å gå fra henne, da kommer jeg bare til å sitte som den tapende part og med hennes utseende så kommer ikke hun til å være singel så lenge. Dessuten fortjener ikke sønnen min å måtte vokse opp uten å ha faren sin tilstede i hverdagen, han skal faen ikke måtte lide for hennes horeri. Så hvis noen er intressert i en kjekk og reflektert cowboy så er det bare å sende meg en PM, så skal jeg ri deg inn i solnedgangen.

Ehem. Du kan ikke elske henne og ønske å fortsette å leve med henne samtidig som at du hater henne, ikke klarer å tilgi utroskapet og kaller henne for en jævla slingrefitte. Har hun vært utro såå mange ganger og du fortsatt er fly forbanna på henne pga dette og ikke klarer å tilgi, så er det best for alle parter og ungen dere har sammen( forsto det slik at dere hadde unger? leste ikke absolutt heeele innlegget), at du går fra henne. Dette tærer jo på deg. Du må jo tenke på hva som gjør deg lykkelig.

[Gjest BettyBoop]

Ehem. Du kan ikke elske henne og ønske å fortsette å leve med henne samtidig som at du hater henne, ikke klarer å tilgi utroskapet og kaller henne for en jævla slingrefitte. Har hun vært utro såå mange ganger og du fortsatt er fly forbanna på henne pga dette og ikke klarer å tilgi, så er det best for alle parter og ungen dere har sammen( forsto det slik at dere hadde unger? leste ikke absolutt heeele innlegget), at du går fra henne. Dette tærer jo på deg. Du må jo tenke på hva som gjør deg lykkelig. Du kommer ikke til å føle deg bedre om du tar igjen. Hun har ikke vært mindre utro av den grunn, hun elsker deg ikke mer fordet. Jeg tror ikke engang at hun har dårlig samvittighet.

[waco]

Jeg tror ikke engang at hun har dårlig samvittighet.

betty, det og ikke ha dårlige samvittighet for dårlige handlinger man gjør er jo trekk som er forbeholdt psykoptater? Tror du dama er psykopat? Da vil kun tung medisinering hjelpe samme med atferdstrening?

Endret 28. juli 2012 av waco