Jeg misliker mennesker.

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg later som om du er et stjerne, som på avataren din.

De som har et bilde av et menneske på sin avatar, later jeg som jeg ikke ser.

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

Valiumsjunkie har menneske som avatar, du svarte henne nettopp.

[Gjest Corto Maltese]

Kan jeg godt forstå

Mennesker er i bunn onde egoistiske skapninger som bare tenker på seg selv. Det er selvfølgelig untak men disse er i klar mindretall

[AnonymBruker]

Yap, jeg også. Hadde neppe tålt trynet på de fleste på KG in real life.

Anonym poster: 7aff13003f7c45b77dc28d575e062375

[AnonymBruker]

Kan jeg godt forstå

Mennesker er i bunn onde egoistiske skapninger som bare tenker på seg selv. Det er selvfølgelig untak men disse er i klar mindretall

En ting er deres egoisme, en annen og mer adskillig mer uutholdelig egenskap er deres feighet!

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

[AnonymBruker]

Det gir absolutt mening for meg hva TS gir uttrykk for. Hun liker vel (intellektuell) utveksling, men ikke å forholde seg til medmennesker på en følelsesmessig måte, dvs. å knytte følelsesmessige relasjoner til dem.

Jeg forstår TS godt!

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

Du har mye rett i ditt innlegg.

En rød tråd som følger meg når jeg møter mennesker er, jeg får ofte god kontakt med mennesker som jeg møter første gangen og de gangene etter, det er først når man begynner å få et slags forhold, man blir bedre kjent og kommer til et punkt hvor det er naturlig å utdype litt overfor hverandre hvem man er, at det blir full stopp.

Og jeg gjør alt jeg kan for å trekke meg ut, føler meg som en sprellende fisk på land som hiver etter pusten.

Og det har resultert i mye rart :gjeiper:

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

[AnonymBruker]

En ting er deres egoisme, en annen og mer adskillig mer uutholdelig egenskap er deres feighet!

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

Men du er selvfølgelig en uegoistisk fryktløs person?

Anonym poster: ff683f1672579277ec5c9a8fad99d723

[AnonymBruker]

Valiumsjunkie har menneske som avatar, du svarte henne nettopp.

Det er fordi jeg liker brukernavnet hennes godt, jeg kunne godt tenkt å være en valiumjunkie selv, for det stoffet kunne jeg ha hatt god bruk for i dagliglivet.

Kall det gjerne gode vibber. For meg, altså.

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg skjønner på en måte hvordan du har det, man blir enormt selvkritisk når man sliter. Det synet smitter dessverre over andre, hver minste ting blir forsterket tusen ganger. Merker det selv når jeg har en god dag feks, da er jeg enormt raus mot andre mennesker og lar alt passere. Solen stråler og alt er bra. Hvis jeg har en drittdag er jeg mer kritisk mot andre og inkludert meg selv. Og så er det jo de dagene hvor livet er helt ok, da tåler jeg en del, men jeg misliker sterkt å vente på andre hvis vi har en avtale. Jeg tar ofte en buss tidligere for å være sikker på at jeg er ute i god tid, den andre skal jo ikke vente, må vite. Har opplevd at de fleste tar en buss hvor bussen skal være fremme ca. akkurat møtetidspunktet, hva er poenget med det? Akkurat som at de fleste beregner akkurat antall minutter det tar hvis trafikken er helt fri for trafikk. Er alltid noe som dukker opp.

Jeg vil gjerne bli møtt med den samme respekten. Hvor mye jeg tåler kommer an på hvor glad jeg er i personen. De verdiene man har overfører man ofte til de andre er erfaringen min. Hvis en spesifikk ting er viktig for meg, da "bør" det være viktig for andre og, selv om det egentlig er litt småfeil tankegang. For alt jeg vet gjør jeg ting som den andre personen synes er helt unødvendig og respektløst.

[AnonymBruker]

Men du er selvfølgelig en uegoistisk fryktløs person?

Anonym poster: ff683f1672579277ec5c9a8fad99d723

Jeg er vel normalt egoistisk, men mindre feig enn gjennomsnittet. -Uansett, spiller det noen rolle hva jeg mener om meg selv? Jeg forsøker å diskutere rundt TS' innlegg.

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg er vel normalt egoistisk, men mindre feig enn gjennomsnittet. -Uansett, spiller det noen rolle hva jeg mener om meg selv? Jeg forsøker å diskutere rundt TS' innlegg.

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

Hva legger du i mindre feig, egentlig? Bare lurer.

[AnonymBruker]

Det er fordi jeg liker brukernavnet hennes godt, jeg kunne godt tenkt å være en valiumjunkie selv, for det stoffet kunne jeg ha hatt god bruk for i dagliglivet.

Kall det gjerne gode vibber. For meg, altså.

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

Men du er da positiv til å diskutere med andre her også, uavhengig om du liker nick'et deres eller ikke?

(Du ser hvilke tidligere innlegg jeg har skrevet fra AB-nummeret som de innførte nylig.)

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

[AnonymBruker]

Hva legger du i mindre feig, egentlig? Bare lurer.

Jeg mener at mange av problemene med å omgås andre mennesker (som jeg tror TS har problemer med), skyldes deres svakhet og feighet. F.eks. mange opptrer svikefullt, pga feighet. De velger å følge flokken i stedet for å stå opp for det som er riktig. Mange lyver, - ikke fordi de liker det, men fordi de er redde for å fortelle sannheten. Osv...

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

[AnonymBruker]

Jeg skjønner på en måte hvordan du har det, man blir enormt selvkritisk når man sliter. Det synet smitter dessverre over andre, hver minste ting blir forsterket tusen ganger. Merker det selv når jeg har en god dag feks, da er jeg enormt raus mot andre mennesker og lar alt passere. Solen stråler og alt er bra. Hvis jeg har en drittdag er jeg mer kritisk mot andre og inkludert meg selv. Og så er det jo de dagene hvor livet er helt ok, da tåler jeg en del, men jeg misliker sterkt å vente på andre hvis vi har en avtale. Jeg tar ofte en buss tidligere for å være sikker på at jeg er ute i god tid, den andre skal jo ikke vente, må vite. Har opplevd at de fleste tar en buss hvor bussen skal være fremme ca. akkurat møtetidspunktet, hva er poenget med det? Akkurat som at de fleste beregner akkurat antall minutter det tar hvis trafikken er helt fri for trafikk. Er alltid noe som dukker opp.

Jeg vil gjerne bli møtt med den samme respekten. Hvor mye jeg tåler kommer an på hvor glad jeg er i personen. De verdiene man har overfører man ofte til de andre er erfaringen min. Hvis en spesifikk ting er viktig for meg, da "bør" det være viktig for andre og, selv om det egentlig er litt småfeil tankegang. For alt jeg vet gjør jeg ting som den andre personen synes er helt unødvendig og respektløst.

Jeg kjenner meg igjen i noen av tingene, som at ting blir forsterket i begge retninger, avhengig av humøret og mennesket/ menneskene jeg omgås i øyeblikket.

Akkurat nå er jeg i mørket, og menneskene som måtte komme min vei når jeg er nede i den mørke dalen, tillegger jeg ofte negative egenskaper og så spinner jeg på det.

Og spinner på det, helt til hodet og tankene koker - og jeg ender opp med å gjøre destruktive ting fordi jeg blir så sliten av alt sammen, som å plutselig anklage noen for å være respektløs av en eller annen grunn og det må gå som det går - hvorfor?

Fordi dette mennesket som ble utsatt for denne anklagen fra meg, uavhengig om det er hold i den eller ikke, er en jeg har begynt å få godt forhold til (ikke som i kjæresteemne, bare rent, vennskapelig forhold).

Og det er rart hvordan ting endrer seg så brått, fordi for bare en uke siden, så hadde vi det riktig så morsomt, spøkte og dro håpløse vitser for å slå i hjel tiden, alt var så lett, alt var perfekt og jeg opplevde meg som raus, trygg og blid person.

Men så endret det seg nylig, hvorfor?

Hvorfor lar jeg dette kontrollere livet mitt? Hvorfor bryr jeg meg om hva andre mennesker gjør, og da tenker jeg på de som jeg kommer litt innpå meg.

Dette ble rotete, og fæl innlegg, men akkurat så flyter tankene omkring. Jeg prøver å finne en mening i alt dette, men dette er så stort, så altomfattende at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte.

Derfor mitt enkle første-innlegg: jeg misliker mennesker, fordi de er så vanskelige å forholde seg til. Meg inkludert.

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

[AnonymBruker]

Jeg mener at mange av problemene med å omgås andre mennesker (som jeg tror TS har problemer med), skyldes deres svakhet og feighet. F.eks. mange opptrer svikefullt, pga feighet. De velger å følge flokken i stedet for å stå opp for det som er riktig. Mange lyver, - ikke fordi de liker det, men fordi de er redde for å fortelle sannheten. Osv...

Anonym poster: ebb96ffd476fa5bc76c6fc76e5d52561

Vel, jeg må si jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen.

Jeg er ikke en som løper i flokk, heller tvertimot.

Anonym poster: 7080fe33ce9d98ca799b00df1026fe1e

[AnonymBruker]

Føler meg ofte som e ensom ulv.

Anonym poster: 7aff13003f7c45b77dc28d575e062375

[Hjernesurr]

Jeg er heller ikke spesielt glad i mennesker på generell basis.

Det fins så utrolig mange mennesker med egenskaper jeg hater. Man trenger ikke å være lenge utenfor døra før man oppdager hvor egoistiske og frekke mange er. De fleste tenker bare på seg selv, og jeg klarer ikke å la være og irritere meg over det.

Nordmenn er nesten noe av det verste jeg har vært borti. I utlandet er folk generelt sett mye høfligere mot sine medmennesker. Man bryr seg om hverandre. Man ser de som trenger litt ekstra hjelp.

Jeg ser selv at jeg sikkert er utrolig sær som har disse meningene, men jeg klarer ikke å la være og tenke som jeg gjør. Jeg blir så lett oppgitt over andre, og forstår ikke hvorfor folk ikke bare kan oppføre seg eller være litt mer empatiske.

Det er svært få mennesker jeg liker, og jeg innser at det er ganske sært. Men jeg orker ganske enkelt ikke å kaste bort livet mitt på mennesker som irriterer meg.

[Gjest Candy Pie]

Jeg liker mennesker, synes det finnes mange flotte og interessante mennesker!

Men jeg er ikke interessert i å bli personlig kjent med folk.

De jeg en gang hadde god kontakt med, har på en måte glidd litt bort. Ulike grunner. Opplever det litt trist for klart, men har som sagt heller ikke interesse av å skape noe personlig bånd med nye mennesker, er ikke fordi jeg ikke liker mennesker, men jeg liker ikke meg sammen med mennesker? Om noen skjønner.

[Gjest Fairydust]

Jeg hater mennesker, samtidig som de interesserer meg enormt mye. Jeg er veldig nysgjerrig på mennesker, hvorfor noen handler annerledes enn andre, osv. Men jeg mener at menneskeheten er den verste bestanden som lever. I motsetning til dyr er vi mennesker utspekulerte, egoistiske jævler som gjør hva som helst for å få tak i det vi vil ha.

Vi mishandler og ødelegger for dyr. Uskyldige dyr som ikke gjør noenting for å fortjene våre grusomme handlinger. Her om dagen leste jeg en historie om en hund som var blitt festet med et tau bak en bil, og eieren av hunden kjørte med hunden hengende bak bilen i flere kilometer. Hunden hadde gigantiske brennmerker, var i helt jævlig forfatning og var livredd. Mishandlet på det groveste! Et familimedlem som ikke hadde gjort noe galt for seg. Som ikke hadde gjort noe annet enn å logre, kose og være glad i eieren sin.

I dag er det ett år siden en helt grusom katastrofe som tok livet av mange flotte ungdommer. Engasjerte ungdommer som fortjente alt annet enn den grusomme skjebnen de møtte. En veldig syk mann henrettet èn etter èn mens han lo og viser ingen tegn til anger. I avisene den siste tiden har det stått om en lignende tragedie i en kinosal i USA. En mann begynner å skyte vilt rundt seg inni kinosalen. Mange blir drept og skadet. Vanlig mennesker som bare skulle se en Batman-film. Ikke hadde de gjort noe for å fortjene det.

Kvinner blir voldtatt, holdt i fangenskap og tvunget til seksuelle og nedverdigende handlinger av andre menn. Menn blir sendt i grusomme kriger der de må løpe for sitt liv, og gjøre den ene tingen de har lært fra barndommen at er galt: å såre andre mennesker. Å ta andre menneskers liv. De kommer hjem med grusomme psykiske lidelser som ofte er uhelbredelige, og de vil aldri leve et normalt liv igjen.

Misliker jeg mennesker?! Nei. Jeg _hater_ mennesker. Det er ikke grove nok ord til å forklare hvor jævlige noen mennesker kan være. Men, så er det en liten andel mennesker som viser helt utrolige sider, som gir meg tilbake min tro på menneskeheten. En gutt som kaster seg foran en jente som blir skutt av fienden, og som redder hennes liv, men mister sitt eget. En kvinne som har dedikert sitt liv til å hjelpe voldtektsofre og barna deres i Uganda. Frivillig arbeid hun ikke tjener seg rik på. En familie som har åpnet sitt hjem til hjemløse dyr som trenger en plass å bo, en familie som tar vare på de og en ny sjanse i livet etter å ha blitt forlatt.

Det er noe med menneskehjernen som interesserer meg. Hvorfor får noen mennesker meg til å hate menneskeheten, mens andre får meg til å sette pris på de unike skapningene vi er? Det er spennende.

[Kiwipie]

Jeg misliker også mennesker. Mennesker som mobbet meg i noen år slik at jeg nå har sosial angst, veldig lavt selvbilde og selvtillitt. Tror alle tenker negativt om meg. ALLE.

Mennesker er upålitelige, egoistiske og baksnakker lettt. Eksempler som `venninner` som ligger med venninnen sin mann. Hvem gjør slikt?

Bryr seg bare om seg selv, penger og materialistiske ting. Skal alltid ha siste nytt og følger saueflokken. Så er mennesker også kjedelige. Fleste vil bare ut i helgen og drikke seg full, så fortelle dagen etter på facebook om hvor kul festen var og hvor fyllesyk dem er. Blir man ikke med ut er man også kjedelig.

Tv og internett er folk også så avhengig utav. Er katastrofe om strømmen skal være borte i noen timer slik at dem ikke kan se tv eller sitte på internett.

Mennesker er også grådige. Vil bare ha mer og mer penger hele tiden. Blir aldri bra nok. Hvis ikke kan dem jo ikke kjøpe seg en hytte, den nyeste bilen, hus til noen millioner ++. Noe som er en menneskerett nå til dags

Det er skuffende.

Kunne skrevet mye mer, men gidder ikke.

[Gjest Valiumsjunkie]

Det finnes ikke altruistiske handlinger, og dermed er alle mennesker kun egoister. Men hvor hadde vi vært uten egoismen? Det er til dags dato ikke dokumentert en altruistisk handling. Vi handler kun ut i fra hva som gagner oss selv, enten det er handlinger som medfører positiv selvfølelse, høyere lønn, osv. Ingen gidder å yte noe for andre uten å få noe tilbake. Dermed kan man egentlig si at TS er en enorm egoist.

TS holder nøye oppsikt med hva hun får igjen ettersom hva hun har ytt for andre. Egoisme.