Behandler dyr som mennesker

[Fandenivoldsk]

Jeg elsker hunden min, men hun er et dyr og behandles deretter. Har aldri vært noe fan av å overføre menneskelige følelser og egenskaper til dyr.

Møtte engang et menneske som ble forferdet over at jeg tok med min daværende hund, en papillon, på fjelltur. "Skal den der gå denne lange turen?" "Vel, ja?" "Er den ikke altfor liten? Den blir jo sliten! Skal du bære den, kanskje?" Joda. Bikkja løp omtrent hele veien til topps, han.

Skal innrømme at jeg gjør litt småfjollete ting iblandt, da, som å kjøpe julegaver til dyrene mine. Som pakkes inn med navnelapp på.

[lillejenta1]

Øy TS du burde kanskje likestille deg litt mer med dyr så kanskje du også blir litt menneskelig!

[Stueloff]

Hunden min ER min beste venn, jeg ser ikke problemet med å si det. Han får lange turer i skogen, hundemat, blir hele tiden sosialisert med andre hunder og folk, er lært til å ikke tigge og holder seg på gulvet hvis han får beskjed om det, men han får også sove i senga, sofaen og vinduskarmen hvis han føler for det, han sitter på fanget i bilen (jeg kjører ikke), jeg snakker til ham i babystemme (med mindre jeg kjefter), bærer ham i hundebag hvis vi er på reising og han bruker klær om vinteren for å ikke bli syk. Noen mener kanskje at jeg menneskeliggjør ham for mye, men han virker fornøyd, så da er jeg fornøyd

[Ryvre]

Sitte på fanget i bilen??

Håper du aldri havner i en ulykke....

[AmandaVI]

Som hundeeier må jeg innrømme at jeg nok tildeler den lille puddelen min en del menneskelige egenskaper. Og det er sikkert en del her inne som hadde klødd seg i hodet over de privilegiene han har. Han har egen seng og masse leker, og maten hans lager jeg av deilig, dyrt tørrfor bløtet opp i kyllingnudelkraft. Han er ikke noe glad i hundesnacks, så han får terninger av jarlsberg og spekematskalker. Han får yoghurtis og kaker av og til, men ikke så mye, for små hunder får så lett diabetes. Verandadøren står alltid åpen, så han kan gå ut og se på den søte buhundtispa som bor hos naboen. Og hver kveld går vi tur som vi alltid avslutter ved brannhydranten, for det er favorittdoen hans i hele byen. Han er lett å aktivisere, og favorittleken er å hente tennisball. men han er litt forsiktig, for ballen kan jo være levende. Jeg vet at han helt sikkert er den mest bortskjemte puddelen i norge, men han setter så pris på det. Han logrer med dem dumme lille halen sin og danser rundt og rundt. Og han er veldig lydig og glad, og det er minst like viktig for han at jeg er fornøyd med han. Noen ganger våkner jeg om morgenen med han sovende på ryggen min. Ja, jeg behandler han litt som et menneske. Men så er jeg gladere sammen med han enn jeg noen gang har vært i et forhold.