Behandler dyr som mennesker

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg behandlet hunden min nesten som min beste venn. Jeg kunne tross alt kalle henne hitler, brannmann og pus mens hun bare logret . Jeg er fullt klar over at det er en hund og ga henne lange turer i skogen, men samtidig fikk hun lov til å sove i senga mi når jeg hadde vasket henne Hadde det vært lov, så hadde jeg hatt henne med hvor enn jeg gikk

[Nalaya]

Jeg elsker hunden min og har ham med meg overalt hvor det er lov. Men han får ikke menneskemat, han er i bur i bil, og får ikke sove i seng eller sofa. De to siste pga at han røyter noe inni helv*tte

Av og til liker jeg dyr bedre enn mennesker, vet du hvorfor? De gjør ikke ting for å være slemme, de bare er.

Men er helt enig i dette med avlivning, alt for mange som holder dyrene i live for sin egen selvfølelse.

[Gjest Uanonymbruker]

Min får menneskemat, lager jeg noe med kjøtt så tar jeg noe til side til henne før jeg begynner å steke og krydre, samme med enkelte grønnsaker.

Hun får helt klart sove i både seng og sofa, hun tar jo mindre plass enn en pute.

Hun bruker klær på vinteren for ikke å fryse på seg sykdommer

Hun får stort sett gjøre som hun vil så lenge hun følger reglene og lyder når hun får beskjed om noe

Om det kvalifiserer til å behandle henne som menneske så får det bare være, da har hun fortjent det.

[Gjest Candy Pie]

Ekte dyreelskere behandler ikke dyr som mennesker, men som dyr. En hund liker mye bedre å gå en ordentlig tur i stedet for å sitte på kjøkkenborder og spise bløtekake med sommerkjole på seg.

Ekte dyreelskere gjør det som er det beste for hunden og avliver dyret hvis det har smerter som ikke kan helbredes.

Jeg synes måten du beskriver dyreelskere er helt feil! De skal behandles på egne premisser, men det betyr ikke at de er mindre verdt likevel!

Anonym poster: ad840ec3fbae3493a24529abc9bf58df

Hunden min får lov til å sitte ved kjøkkenbordet å spise kjøtt OG gå turer i skogen...

Og han bruker ikke klær :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at hunden min er livet mitt, for det er akkuratt det han er, for meg. Han har hjulpet meg når jeg var på min verste stadiet i livet, har opplevd mye vondt i livet mitt, og hver gang har han fått meg til å smile når jeg egentlig ville gråte. Han spiser sin egen mat, han sover i sin egen bur, han får sitte i sofaen min, han får kose med meg...Når vi får besøk, blir han så glad, og alle som kommer blir fort forelsket i den lille voffsen. Jeg har slitet i mange år med å få barn, og hadde blitt gal om jeg ikke hadde han her, når jeg hver mnd. blir skuffa. Så ja, han er mitt liv og han er min baby.

Anonym poster: 26714a7887787ee4ff984e1c2963f925

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg er så glad jeg har dyr i mitt liv og vet å sette pris på alle deres fantastiske egenskaper. Vi mennesker har mye å lære av dyr. Leve i nuet, ikke kunne lyve og ikke være matrialistiske eller sneversynte.

[Gjest Skogmann]

Menneskers dyrehold er en interessant historie. Jeg kan anbefale bøkene til Desmond Morris.

Vi har så langt tilbake i tid som det eksisterer dokumentasjon (egypterne) hatt et nært forhold til dyreverdenen. Man laget totemer, og man gav dyrene gudommelige egenskaper. De fleste kjenner til mytologiske figurer, som f.eks minotauren og guder som hadde hodet til et dyr og kroppen til et menneske. I senere tid forsvant dyrehodene i fra religionen, og man begynte å latterliggjøre dyrene. Hvem kjenner vel ikke til apen som holder hatten for gatemusikanten, eller den sittende bjørnen, eller delfiner som gjør triks for oss. Vi har alltid elsket å ydmyke dyrene, bevise for oss selv at vi er hevet over dem. Vi får dyrene til å gjøre menneskelige øvelser, som utføres på en klønete måte. Samtidig har også mennesket hatt en enorm trang til å drepe og utrydde dyr. For bare få århundrer siden fantes det store pattedyr som nå er utryddet. Vi har utryddet stort sett alle store dyr, unntatt elefanten og gnu. Bison, tiger, nesehorn er dyr som er i ferd med å utryddes.

Dagens moderne mote-dyrehold, f.eks chiuwawa-moten handler ikke så mye om at man elsker dyr. Det handler mer om denne latterliggjøren. "Naaaaw, den er så søøøøt, nesten som et lite barn, den er barnet mitt" osv. Vel, personer som har hund i veska si tenker sikkert ikke onde tanker, men mangelen på forståelse for dyr gjør likevel at oppførselen er skammelig hos disse menneskene. De gjør nøyaktig det samme som da man lo av den dansende bjørnen. Nemlig at man gir dyret mennesklige egenskaper, deretter blir man sjarmert av dyrets klønete etterligning av mennesket.

Skal man ha hund, så skal man la den få være et dyr, ikke noe annet.

[Gjest Katten.]

Kattene mine er mer verdt enn ett bittert menneske på internett.

[Gjest Skogmann]

Kattene mine er mer verdt enn ett bittert menneske på internett.

Singel mann med katter? Off da!

[Gjest Katten.]

Singel mann med katter? Off da!

Hvorfor hopper du til de konklusjonene?

[Gjest Skogmann]

Hvorfor hopper du til de konklusjonene?

Fordi jeg er en knakandes god menneskekjenner

[Gjest Katten.]

Fordi jeg er en knakandes god menneskekjenner

Aha. Vel, jeg er ikke singel. Rævkjører jo kattene mine jevnlig.

[Gjest Skogmann]

Aha. Vel, jeg er ikke singel. Rævkjører jo kattene mine jevnlig.

Taking crazy cat MAN to a whole nottah levvah!

[AnonymBruker]

Å behandle dyr som mennesker syns jeg er respektløs mot dyret. NEI,hunden din elsker IKKE den rosa kjolen du drar på han, NEI,hunden din er ikke babyen din!

Det er også ille når man behandler dyret som mote plagg som man bare putter i en veske..wtf??

Men må innrømme at jeg syns det er ekkelt å være hos folk som lar dyrene sine vandre fritt på kjøkkenet.. Var hos en kompis i helgen og samboeren hans lar kattene sine vandre rundt maten,og når ho lager mat så klartrer dyrene på bordet og lukter på, smaker sikkert på litt også..

Anonym poster: fcb9fe2b7d9c582f91cec7ff826527a3

[Gjest Belle Gunnes]

Menneskers dyrehold er en interessant historie. Jeg kan anbefale bøkene til Desmond Morris.

Vi har så langt tilbake i tid som det eksisterer dokumentasjon (egypterne) hatt et nært forhold til dyreverdenen. Man laget totemer, og man gav dyrene gudommelige egenskaper. De fleste kjenner til mytologiske figurer, som f.eks minotauren og guder som hadde hodet til et dyr og kroppen til et menneske. I senere tid forsvant dyrehodene i fra religionen, og man begynte å latterliggjøre dyrene. Hvem kjenner vel ikke til apen som holder hatten for gatemusikanten, eller den sittende bjørnen, eller delfiner som gjør triks for oss. Vi har alltid elsket å ydmyke dyrene, bevise for oss selv at vi er hevet over dem. Vi får dyrene til å gjøre menneskelige øvelser, som utføres på en klønete måte. Samtidig har også mennesket hatt en enorm trang til å drepe og utrydde dyr. For bare få århundrer siden fantes det store pattedyr som nå er utryddet. Vi har utryddet stort sett alle store dyr, unntatt elefanten og gnu. Bison, tiger, nesehorn er dyr som er i ferd med å utryddes.

Dagens moderne mote-dyrehold, f.eks chiuwawa-moten handler ikke så mye om at man elsker dyr. Det handler mer om denne latterliggjøren. "Naaaaw, den er så søøøøt, nesten som et lite barn, den er barnet mitt" osv. Vel, personer som har hund i veska si tenker sikkert ikke onde tanker, men mangelen på forståelse for dyr gjør likevel at oppførselen er skammelig hos disse menneskene. De gjør nøyaktig det samme som da man lo av den dansende bjørnen. Nemlig at man gir dyret mennesklige egenskaper, deretter blir man sjarmert av dyrets klønete etterligning av mennesket.

Skal man ha hund, så skal man la den få være et dyr, ikke noe annet.

Bra innlegg. Men heldigvis er det nå mer og mer fokus på dette med "naturlig dyrehold". Naturlig blir det aldri, så lenge vi har dyr for vår egen skyld. Men at man bestreber seg for å gi dyret mest mulig frihet etter sine normer. Selv vil jeg ha mine hester så mye ute på så stor plass som mulig, og med så mange artsfrender som mulig. For en hest er et flokkdyr og for den er utetid med flokken det viktigste (ved siden av å ha fri tilgang på mat). Samme med hunder. Man bestreber seg på å møte hunden på halvveien med å "snakke" hund. På et språk hunden skjønner godt.

Katter er forresten kule for de gidder ikke la seg dulle med slik som en del småhunder blir dulla med.

[Tabris]

Jeg blir også irritert når man behandler dyr som mennesker. Når små hunder helst skal bæres fordi de er mer en veske og kosebamse enn et dyr, når hunden "forstår ALT jeg sier", og "vet han har gjort noe galt", så kjenner jeg at jeg må bite meg i tungen for ikke å si noe ganske krasst. Det er så altfor mange som har dyr uten å ha kunnskap nok til det. Hvis man ikke er interessert nok til virkelig å sette seg inn hva en katt eller hund er, så er man heller ikke interessert nok til å ha en hund eller katt. For det er dyrene det går utover når man behandler dem som en moteveske eller en kosebamse, og det til slutt ender med avlivning fordi "hunden ble gal".

Sånn, det var dagens rant. :gjeiper:

[Armitage]

Det er full mulig å behandle dyr som like mye verdt som et menneske, uten å menneskliggjøre dem. Det handler bare om å forstå forskjellene, men samtidig ha respekt for at det er et levende vesen som føler smerte og glede.

Det finnes en balanse mellom det å behandle dyrene som objekter og det å oppdra dem som sine egne barn. Må ikke være enten eller.

[Gjest Sunshine23]

Innlegget ditt er ikke så utrolig teit egentlig, bortsett fra denne kommentaren. Den kunne du spart deg for. Fjott.

Signerer!

[AnonymBruker]

Hmm... hender jeg sier til hunden min: ikke dra sånn a! (folk titter??) eller jeg binnder henne uten for og sier: kommer snart... er det VELDIG RART???

Anonym poster: 9919228cedae098654ca8e2ebd0b182f

[Gjest Belle Gunnes]

Hmm... hender jeg sier til hunden min: ikke dra sånn a! (folk titter??) eller jeg binnder henne uten for og sier: kommer snart... er det VELDIG RART???

Anonym poster: 9919228cedae098654ca8e2ebd0b182f

Jeg snakker normalt til mine dyr jeg også. Det er helt greit det. Ikke dermed sagt at jeg ser på hesten som et menneske. Men det er like mye for min del også. Bedre å snakke normalt til dyra enn å si "pluttipluttivoffseboffsen miiiiin"