Selvtillitt er dritt

[JC89]

Ingen har sagt at det er enkelt, men det er den eneste løsningen på dine problemer både hos kvinner og på alle andre områder i livet. Jeg husker selv flere ganger i yngre år hvor jeg gikk hjem fra byen alene og nesten hadde tårer i øynene etter nok en håpløs kveld. Vi har alle vært der.

Første steg er å skifte fokus fra utsiden og til innsiden. Ikke søk anerkjennelse fra andre mennesker, damer eller menn, men gi det til deg selv i rikelige mengder. Se deg selv i speilet og fortell deg selv at du liker det du ser.

Som følge av det tenker du ikke lengre på hva kvinnene synes om deg, men du tenker på hva du synes om kvinnene. Liker du henne? Vær den som kvalifiserer henne og er opptatt av om du liker henne og om hun er noe for deg. Ikke sitt der som en idiot som venter på å bli akseptert, godtatt og tar det du får fordi du ikke fortjener bedre.

Sånn som ting er nå virker det ganske meningsløst at jeg skal være den DE skal ha annerkjennelse fra. Du har nok rett i at det dreier seg om å snu tankesettet, men vær gang jeg tror jeg har gjort det detter jeg inn i gamle baner.

[AnonymBruker]

Ingen har sagt at det er enkelt, men det er den eneste løsningen på dine problemer både hos kvinner og på alle andre områder i livet. Jeg husker selv flere ganger i yngre år hvor jeg gikk hjem fra byen alene og nesten hadde tårer i øynene etter nok en håpløs kveld. Vi har alle vært der.

Første steg er å skifte fokus fra utsiden og til innsiden. Ikke søk anerkjennelse fra andre mennesker, damer eller menn, men gi det til deg selv i rikelige mengder. Se deg selv i speilet og fortell deg selv at du liker det du ser.

Som følge av det tenker du ikke lengre på hva kvinnene synes om deg, men du tenker på hva du synes om kvinnene. Liker du henne? Vær den som kvalifiserer henne og er opptatt av om du liker henne og om hun er noe for deg. Ikke sitt der som en idiot som venter på å bli akseptert, godtatt og tar det du får fordi du ikke fortjener bedre.

Tja, sannhet med modifikasjoner. Jeg har ikke egentlig ett eneste problem i livet annet enn mangel på interesse fra damene. Slik jeg ser det selv. Eller, kanskje er det ikke engang slik lenger. Kanskje er det heller jeg som er lite interessert, som en slags reaksjon på å ha blitt avvist så utrolig mye opp gjennom...

Problemet, Janus, er ikke alltid selvtillit og holdninger. Ofte kan det også være noe så enkelt som at man rett og slett ikke synes flørting / lek med det motsatte kjønn er noe gøy lenger overhodet. Det er læring ved assosiasjon. Det er er hav av forskjell på å av og til bli avvist, og å aldri ha opplevd noe annet. Da slutter man til slutt å tro og håpe, ha det gøy og leve slik man bør leve.

Jeg vet jeg er god nok for de fleste, og at jeg kunne vært i et forhold hvis jeg ville. Men jeg veit ikke om jeg har noe lyst i det hele tatt. Jeg har bare andres ord på at det er så utrolig bra, selv så har jeg ingen erfaringer som tilsier det samme...

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

[JC89]

...Kanskje er det heller jeg som er lite interessert, som en slags reaksjon på å ha blitt avvist så utrolig mye opp gjennom...

...at man rett og slett ikke synes flørting / lek med det motsatte kjønn er noe gøy lenger overhodet... Det er er hav av forskjell på å av og til bli avvist, og å aldri ha opplevd noe annet. Da slutter man til slutt å tro og håpe, ha det gøy og leve slik man bør leve.

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

Frykter at jeg begynner å bli litt som det du beskriver her, jeg gidder liksom ikke anstrenge meg lenger, for det fører jo aldri til noe annet enn avisning uansett.

[Gjest Janus]

Sånn som ting er nå virker det ganske meningsløst at jeg skal være den DE skal ha annerkjennelse fra. Du har nok rett i at det dreier seg om å snu tankesettet, men vær gang jeg tror jeg har gjort det detter jeg inn i gamle baner.

Jeg skjønner det, men det er dette som må være målet for deg og alle andre som vil få orden på denne delen av livet sitt. Og bare slik at det er klart, så mener jeg ikke at du skal bli overlegen og arrogant, men du må relatere til henne som et likemenneske og stille krav til henne.

Å snu tankesettet tar tid og daglig innsats kreves for å vedlikeholde det i form av positiv oppmuntring til deg selv. Du snakker til deg selv dagen lang uansett, så sørg for at du forteller deg selv positive ting som gjør at du beveger deg dit du vil.

Selve konseptet avvisning eksisterer ikke i min bok og om jeg opplever det dere ser på som avvisning, noe jeg opplever svært ofte, så har jeg en måte å snu det på til noe positivt.

[Gjest Janus]

Hvorfor tror du selv at ting ikke fungerer for deg på dette området?

Hvor mange damer har avvist deg og nøyaktig hvordan avviste de deg? Skjer det med en gang du tar kontakt eller skjer det senere?

Mangel på selvtillit og feil holdninger er problemet for de fleste menn som ikke har orden på denne delen av livet sitt og det sier seg selv at gjentatte avvisninger ikke akkurat bygger opp dette bildet. Det finnes imidlertid teknikker for å bygge opp et positivt selvbilde av seg selv.

Kanskje du bare skal gi opp?

Det er mange som faktisk opplever at ting faller på plass når de ikke lengre legger press på seg selv om å oppnå et spesifikt utfall, her suksess med damer.

Kanskje målet burde være å bli avvist av flest mulig damer i løpet av en hel kveld? Sprenge grensene litt? Klype damene i rumpa og få noen drinker i ansiktet?

Hilsen en som har gjort langt verre ting og har arrene for å bevise det.

Tja, sannhet med modifikasjoner. Jeg har ikke egentlig ett eneste problem i livet annet enn mangel på interesse fra damene. Slik jeg ser det selv. Eller, kanskje er det ikke engang slik lenger. Kanskje er det heller jeg som er lite interessert, som en slags reaksjon på å ha blitt avvist så utrolig mye opp gjennom...

Problemet, Janus, er ikke alltid selvtillit og holdninger. Ofte kan det også være noe så enkelt som at man rett og slett ikke synes flørting / lek med det motsatte kjønn er noe gøy lenger overhodet. Det er læring ved assosiasjon. Det er er hav av forskjell på å av og til bli avvist, og å aldri ha opplevd noe annet. Da slutter man til slutt å tro og håpe, ha det gøy og leve slik man bør leve.

Jeg vet jeg er god nok for de fleste, og at jeg kunne vært i et forhold hvis jeg ville. Men jeg veit ikke om jeg har noe lyst i det hele tatt. Jeg har bare andres ord på at det er så utrolig bra, selv så har jeg ingen erfaringer som tilsier det samme...

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

Endret 18. juni 2012 av Janus

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du selv at ting ikke fungerer for deg på dette området?

Hvor mange damer har avvist deg og nøyaktig hvordan avviste de deg? Skjer det med en gang du tar kontakt eller skjer det senere?

Mangel på selvtillit og feil holdninger er problemet for de fleste menn som ikke har orden på denne delen av livet sitt og det sier seg selv at gjentatte avvisninger ikke akkurat bygger opp dette bildet. Det finnes imidlertid teknikker for å bygge opp et positivt selvbilde av seg selv.

Kanskje du bare skal gi opp?

Det er mange som faktisk opplever at ting faller på plass når de ikke lengre legger press på seg selv om å oppnå et spesifikt utfall, her suksess med damer.

Kanskje målet burde være å bli avvist av flest mulig damer i løpet av en hel kveld? Sprenge grensene litt? Klype damene i rumpa og få noen drinker i ansiktet?

Hilsen en som har gjort langt verre ting og har arrene for å bevise det.

Hvorfor antar du at det alltid havner om selvtillit? Jo, såklart jeg kjenner litt på det at å bli avvist er kjipt, men jeg går frykten i strupen på alt annet når det er noe jeg vet at jeg vil.

Problemet er når jeg ikke egentlig vet om jeg vil. Hvis du skjønner?

Det handler ikke om at jeg ikke tror på meg selv. Jeg er sikker på at jeg kunne vært flink med damer hvis jeg ville. Har lykkes litt for godt med det meste, får stadig blikk fra damene, er godt trent, kler meg stilig-sporty og har egentlig ingen skjelett i skapet. Sosial er jeg også, men skyr byen og andre "møteplasser" der settingen er å finne partnere.

Egentlig handler det kanskje mest om at jeg føler jeg har for mye å tape, at det er en helt vill gambling med mye av min tidligere hard opparbeidede lykke, og at om det feiler kommer det til å ta veldig lang tid å komme opp igjen. Du skjønner, jeg blir glad i folk, og orker ikke dette bruk-og-kast mønsteret som virker å herske på byen. Jeg har også altfor stor sympati for de som ikke lykkes, drikker lite, og ser så mye "dritt" de få gangene jeg er ute. Ei usikker jente i hjørnet av sofaen som bare ser ned i ølen sin, ei berte som virker mer opptatt av hva andre syns om henne enn hva hun syns om seg selv, og rus. Hva er greia med at rus må til for å ha det gøy?

Kanskje klarer jeg bare ikke å ha det gøy når ikke de rundt meg også har det. Kanskje føler jeg heller ikke at jeg fortjener lykke når den heller ikke er andre forunt.

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

[Gjest BM2]

Åssen skal det gå ann å få opp selvtillitten sin når man stort sett bare får avslag og blir ellers ignorert av det motsatte kjønn? Her om dagen følte jeg meg jævlig bra, men etter en tur på byen der alle kompisene mine, utenom meg, ble nærmest sjekket opp av jenter føler jeg meg helt på bånn.

Du har bare ett valg. Gi faen i kvinnfolk! De fortjener rett og slett ikek oppmerksomheten din! Finn noe du kan tjene penger på, blir dritgod i dette og behandle kvinnfolk som bruksgjennstander. Da vil du, av komplett uforståelige grunner, være omsvermet. Baare husk å ALDRI la deg selv få følelser for dem. ALDRI! Gjør du det har du tapt.

[Gjest Janus]

Hvorfor er du så sikker på at det ikke handler om selvtillit?

Jeg snakker om ekte selvtillit og selvfølelse som kommer innenfra og som ikke er avhengig av hva neste kvinne ute på byen eller hvor det skulle være mener om deg. Når du sier at du føler at du gambler med din hardt opparbeidede lykke, så sier det meg at du ikke egentlig er lykkelig.

Hvordan kan en kvinne ta fra deg den?

Gi slipp på egoet.

Jeg snakker om å leve et liv der kvinner ikke er fokuset, men en bonus i tillegg til din egentlige lidenskap som ikke kan være kvinner. I perioder vil du være så opptatt med din egentlige lidenskap at du ikke engang har tid til å tenke på kvinner.

Om du ikke liker byen er det en ærlig sak og du kan vel prøve andre kanaler? Hva med nettdating? Selv føler jeg beskrivelsen din av utelivet er noe upresis da det er så mange forskjellige uteplasser og forskjellige type folk ute. Sannsynligvis oppholder du deg inne i hodet ditt når du er ute og er veldig analytisk, noe som aldri gjør opplevelsen særlig bra.

Problemet er når jeg ikke egentlig vet om jeg vil. Hvis du skjønner?

Ikke egentlig vet om du vil hva?

Jeg har også altfor stor sympati for de som ikke lykkes, drikker lite, og ser så mye "dritt" de få gangene jeg er ute. Ei usikker jente i hjørnet av sofaen som bare ser ned i ølen sin, ei berte som virker mer opptatt av hva andre syns om henne enn hva hun syns om seg selv, og rus. Hva er greia med at rus må til for å ha det gøy?

Neste gang kan du gå bort til jenta som sitter i sofaen, smile til henne og skåle med henne. Du løser ikke noe ved å synes synd på henne, men du har muligheten til å løfte kvelden hennes og la hun få være med på festen.

Om du ikke trenger rus for å ha det gøy, så trenger du vel heller ikke om å drikke? Jeg har ofte gått ut edru.

Kanskje klarer jeg bare ikke å ha det gøy når ikke de rundt meg også har det. Kanskje føler jeg heller ikke at jeg fortjener lykke når den heller ikke er andre forunt.

Det er mulig du har en sperre her, men du skjønner vel selv at det ikke gir mening å leve slik? Det er en fin egenskap å ha empati med andre mennesker, men du gjør ikke verden til en bedre plass ved at du forblir "ulykkelig". Om du møter en kvinne, så er det to flere personer i verden som er lykkelige og kanskje kan du inspirere andre på din vei. Om du vil forkaste verden og bli en asket, så gjør det i hvert fall fullt ut.

Hvorfor antar du at det alltid havner om selvtillit? Jo, såklart jeg kjenner litt på det at å bli avvist er kjipt, men jeg går frykten i strupen på alt annet når det er noe jeg vet at jeg vil.

Problemet er når jeg ikke egentlig vet om jeg vil. Hvis du skjønner?

Det handler ikke om at jeg ikke tror på meg selv. Jeg er sikker på at jeg kunne vært flink med damer hvis jeg ville. Har lykkes litt for godt med det meste, får stadig blikk fra damene, er godt trent, kler meg stilig-sporty og har egentlig ingen skjelett i skapet. Sosial er jeg også, men skyr byen og andre "møteplasser" der settingen er å finne partnere.

Egentlig handler det kanskje mest om at jeg føler jeg har for mye å tape, at det er en helt vill gambling med mye av min tidligere hard opparbeidede lykke, og at om det feiler kommer det til å ta veldig lang tid å komme opp igjen. Du skjønner, jeg blir glad i folk, og orker ikke dette bruk-og-kast mønsteret som virker å herske på byen. Jeg har også altfor stor sympati for de som ikke lykkes, drikker lite, og ser så mye "dritt" de få gangene jeg er ute. Ei usikker jente i hjørnet av sofaen som bare ser ned i ølen sin, ei berte som virker mer opptatt av hva andre syns om henne enn hva hun syns om seg selv, og rus. Hva er greia med at rus må til for å ha det gøy?

Kanskje klarer jeg bare ikke å ha det gøy når ikke de rundt meg også har det. Kanskje føler jeg heller ikke at jeg fortjener lykke når den heller ikke er andre forunt.

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så sikker på at det ikke handler om selvtillit?

Jeg snakker om ekte selvtillit og selvfølelse som kommer innenfra og som ikke er avhengig av hva neste kvinne ute på byen eller hvor det skulle være mener om deg. Når du sier at du føler at du gambler med din hardt opparbeidede lykke, så sier det meg at du ikke egentlig er lykkelig.

Hvordan kan en kvinne ta fra deg den?

Fordi sålenge jeg har overbevist meg selv om hva jeg vil, så er jeg lykkelig. Men alt som har med følelser å gjøre har en lei tendens til å få luftslottet til å vakle.

Gi slipp på egoet.

Jeg snakker om å leve et liv der kvinner ikke er fokuset, men en bonus i tillegg til din egentlige lidenskap som ikke kan være kvinner. I perioder vil du være så opptatt med din egentlige lidenskap at du ikke engang har tid til å tenke på kvinner.

Jeg er et typisk eksempel på en som gjør akkurat det du nevner. Jeg har gått min egen vei i livet, langt på vei brydd meg veldig lite om hva andre har syntes om det, og endt opp ensom "på topp". Jeg tenkte som deg jeg også, at behovet for anerkjennelse egentlig skyldes usikkerhet. Men vet du, det handler ikke alltid om det. Det handler ofte bare om å føle at man har en funksjon for noen. At man kan si at det man gjør, det drar noen annen nytte av. Helst bør man også kunne peke på hvem denne "noen" også er.

Om du ikke liker byen er det en ærlig sak og du kan vel prøve andre kanaler? Hva med nettdating? Selv føler jeg beskrivelsen din av utelivet er noe upresis da det er så mange forskjellige uteplasser og forskjellige type folk ute. Sannsynligvis oppholder du deg inne i hodet ditt når du er ute og er veldig analytisk, noe som aldri gjør opplevelsen særlig bra.

Neste gang kan du gå bort til jenta som sitter i sofaen, smile til henne og skåle med henne. Du løser ikke noe ved å synes synd på henne, men du har muligheten til å løfte kvelden hennes og la hun få være med på festen.

Du treffer meg godt her. Jeg analyserer det meste til gokk, og klarer bare ikke å ha det gøy i slike sammenhenger. Jeg burde gått bort til hun jenta i kroken, og gjort hennes kveld strålende. Da hadde kvelden blitt meningsfylt. Men så føles det egentlig litt kjipt å være der å bare føle at jeg burde ting, burde ditt, burde datt. Jeg har det jo ikke gøy lenger, og hvem vil vel egentlig sitte og prate med noen som ikke koser seg? Dessuten er det ikke riktig å gjøre ting for andre fordi man vil føle seg bra selv. Man burde gjøre ting for andre, bare fordi.

Nettdating har jeg også prøvd, men det funker dårlig. Av en eller annen grunn virker jo de fleste jentene der inne å være livredd for å faktisk møtes. Dessuten så føler jeg "ingenting" fra bare å se i noen profiler, så vil egentlig ikke kaste bort masse tid på å skrive i en evighet uten å møtes. Det blir for ineffektivt, da sannsynligheten for at det klaffer toveis uansett er minimal...

Jeg skjønner hva du mener Janus, og jeg tror du har en mye sunnere holdning til dette enn jeg har. Egentlig virker du som en kjernekar.

Men jeg føler at kjærligheten ligger litt utenfor rekkevidde. Ikke fordi jeg ikke tør gripe etter den, men fordi jeg føler jeg mister meg selv i forsøket. Noe som blir helt feil. Jeg må kunne være meg selv, selv i kjærligheten, ellers eksisterer den i realiteten ikke.

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

[Flanør]

Jeg har det litt motsatt... har veldig lav selvtillit til vanlig, men på fest henger alltid gutter seg etter meg. Jeg aner ikke hvorfor, og tror alltid at alle bare vil få meg til sengs eller noe i den gaten, så jeg kommer meg aldri videre... blir bare med å bli sjekket opp helg etter helg på fest.

Anonym poster: 85e9027927ebe64f9d6568dfa469e7cf

Men du er jente, så du trenger ikke ha god selvtillit for å være attraktiv. Det holder lenge at du har vagina og puster. Alt ut over det er ren bonus. Jeg vil faktisk si at det trolig heller ikke er en bonus om du har bra selvtillit heller. For mange menn er dette enten helt irrelevant eller noe negativt.

[Gjest LillaGorilla]

Men du er jente, så du trenger ikke ha god selvtillit for å være attraktiv. Det holder lenge at du har vagina og puster. Alt ut over det er ren bonus. Jeg vil faktisk si at det trolig heller ikke er en bonus om du har bra selvtillit heller. For mange menn er dette enten helt irrelevant eller noe negativt.

Jøss da... for et flott syn på jenter du har

[Gjest BM2]

Jøss da... for et flott syn på jenter du har

Han har? Det er jo sant det han skriver.

[Gjest LillaGorilla]

Han har? Det er jo sant det han skriver.

Kjekt at det eneste med jenter som har noe å si er at de har en vagina. Det trenger ikke nødvendigvis gjøre dem attraktive, bare pulbare. For meg virker det som han mener det er det jenter skal brukes til; pules. Individet som er i besittelse av denne vaginaen har ikke noe å si da?

Og at jenta ikke har selvtillit er bra? For da er hun lettere å få til sengs?

Så jenter med selvtillit, som vet hva hun vil, er no go?

Eller det bare det du/dere ikke har sjanse hos de jentene med både vagina og hjerne?

[Gjest BM2]

Kjekt at det eneste med jenter som har noe å si er at de har en vagina. Det trenger ikke nødvendigvis gjøre dem attraktive, bare pulbare. For meg virker det som han mener det er det jenter skal brukes til; pules. Individet som er i besittelse av denne vaginaen har ikke noe å si da?

Og at jenta ikke har selvtillit er bra? For da er hun lettere å få til sengs?

Så jenter med selvtillit, som vet hva hun vil, er no go?

Eller det bare det du/dere ikke har sjanse hos de jentene med både vagina og hjerne?

Handler ikke om hva vi har sjangs på, men hva som er minstekravet for at kvinnfolk skal ha sjangs. Det er ikke så mye. Stort sett holder det å by på fitte.

[Gjest LillaGorilla]

Og fitte er målet? Det eneste målet?

Hadde håpet at mannfolk hadde litt større selektivitet enn som så

[Gjest BM2]

Og fitte er målet? Det eneste målet?

Hadde håpet at mannfolk hadde litt større selektivitet enn som så

Det er vel knapt andre mål en kan håpe på? Hva mer skal en egentlig kunne forvente? En kan ikke spise en agurk og forvente 1kg sjokolade liksom...

[AnonymBruker]

Kjekt at det eneste med jenter som har noe å si er at de har en vagina. Det trenger ikke nødvendigvis gjøre dem attraktive, bare pulbare. For meg virker det som han mener det er det jenter skal brukes til; pules. Individet som er i besittelse av denne vaginaen har ikke noe å si da?

Og at jenta ikke har selvtillit er bra? For da er hun lettere å få til sengs?

Så jenter med selvtillit, som vet hva hun vil, er no go?

Eller det bare det du/dere ikke har sjanse hos de jentene med både vagina og hjerne?

Menn driter langt i om damer har selvtillit. Ingen annen grunn. Det er bare ikke viktig for menn.

Anonym poster: e870cf49d9c9516bb09642f8a9b600f5

[Gjest LillaGorilla]

Det er vel knapt andre mål en kan håpe på? Hva mer skal en egentlig kunne forvente? En kan ikke spise en agurk og forvente 1kg sjokolade liksom...

Mulig jeg er litt optimistisk her nå, men hva med å finne en person som man kan finne kjærlighet sammen med?

....

Jeg må innrømmme at jeg ikke har lest hele tråden nøye, men de handler om selvtillit. Hvordan skal man få selvtilliten dersom det eneste verdifulle man har er det man har mellom bena? Hvordan skal en jente føle selvtillit, føle seg bra med akkurat den hun er, når det ikke spiller noen rolle hvem hun er i menns øyne? Ja, jeg vet du sa at jenters selvtillit var irrelevant, men hvorfor skal ikke jenter få føle selvtillit? Er det forbehold dere fittejaktende menn?!

[JC89]

Mulig jeg er litt optimistisk her nå, men hva med å finne en person som man kan finne kjærlighet sammen med?

....

Jeg må innrømmme at jeg ikke har lest hele tråden nøye, men de handler om selvtillit. Hvordan skal man få selvtilliten dersom det eneste verdifulle man har er det man har mellom bena? Hvordan skal en jente føle selvtillit, føle seg bra med akkurat den hun er, når det ikke spiller noen rolle hvem hun er i menns øyne? Ja, jeg vet du sa at jenters selvtillit var irrelevant, men hvorfor skal ikke jenter få føle selvtillit? Er det forbehold dere fittejaktende menn?!

Jeg startet tråden fordi jeg har et skjevt fokus på selvtillit, jeg søker bare bekreftelse fra andre, og blir rivd i fille biter når jeg ikke føler at noen liker meg eller er tiltrekt av meg. Hvorfor folk begynte å nevne at fitte er alt som teller... er vel bare sånn det er på nettforum. Ender sikkert opp med at noen forbanner seg over utlendinger.

Selvfølgelig skal jenter ha selvtillit, det er disse jeg blir tiltrekt og avvist av:P Jenter uten selvtillit er bare mål for de som spiller "spillet".

[Gjest .-L-.]

Fordi sålenge jeg har overbevist meg selv om hva jeg vil, så er jeg lykkelig. Men alt som har med følelser å gjøre har en lei tendens til å få luftslottet til å vakle.

Jeg er jo av den oppfatning at følelser er greit og er noe man må akseptere, ikke noe man bør prøve å distansiere seg fra eller løpe vekk i fra. Det er greit å føle frykt, sorg, prestasjonsangst osv, det er helt normalt. Det handler jo bare om å takle det på en god måte.

Man trenger jo ikke å la seg "vakle" av følelsene en får. Man kan fremdeles handle riktig selv om man får en eller annen følelse, man må bare presse seg til å gjøre det :gjeiper:

Det handler ofte bare om å føle at man har en funksjon for noen. At man kan si at det man gjør, det drar noen annen nytte av. Helst bør man også kunne peke på hvem denne "noen" også er.

Noe som er veldig viktig for meg, er at jeg føler at livet mitt har mening, og at jeg er på vei noen sted. At jeg ikke bare går rundt å surer og gjør ingenting/ikke kommer noen steder.

Du treffer meg godt her. Jeg analyserer det meste til gokk, og klarer bare ikke å ha det gøy i slike sammenhenger. Jeg burde gått bort til hun jenta i kroken, og gjort hennes kveld strålende. Da hadde kvelden blitt meningsfylt. Men så føles det egentlig litt kjipt å være der å bare føle at jeg burde ting, burde ditt, burde datt. Jeg har det jo ikke gøy lenger, og hvem vil vel egentlig sitte og prate med noen som ikke koser seg? Dessuten er det ikke riktig å gjøre ting for andre fordi man vil føle seg bra selv. Man burde gjøre ting for andre, bare fordi.

Ser ikke helt vitsen med å tenke seg i hjel, man gjør det man føler for sier nå jeg.

Men jeg føler at kjærligheten ligger litt utenfor rekkevidde. Ikke fordi jeg ikke tør gripe etter den, men fordi jeg føler jeg mister meg selv i forsøket. Noe som blir helt feil. Jeg må kunne være meg selv, selv i kjærligheten, ellers eksisterer den i realiteten ikke.

Anonym poster: 146cd93c90244207cf10f64c54521c36

Hvorfor føler du at du mister deg selv i forsøket?