Merker at jeg blir provosert...

[Gjest Mildrid]

Jeg synes du skal ringe foreldrene og be de putte to hundre kroner i en konvolutt og levere på døren før barnetv, hvis ikke så anmelder du dem! Gi dem en frist og stå hardt på den. Kun på denne måten kan de skjønne at du mener alvor!

Tenk så mye datteren din vil lære når hun blir med på politistasjonen i morgen, jeg er ganske sikker på at hun vil huske for alltid at ærlighet lønner seg!

[Carrot]

Jeg synes du skal ringe foreldrene og be de putte to hundre kroner i en konvolutt og levere på døren før barnetv, hvis ikke så anmelder du dem! Gi dem en frist og stå hardt på den. Kun på denne måten kan de skjønne at du mener alvor!

Tenk så mye datteren din vil lære når hun blir med på politistasjonen i morgen, jeg er ganske sikker på at hun vil huske for alltid at ærlighet lønner seg!

*ler*

men seriøst, det kan jo hende jenta hadde alle intensjoner om å gi til venninnen men foreldrene satte en stopper for det... Vi hadde en "regel" når min sønn ble konfirmert at alle gav hverandre 50 kroner (dette er da 7 år siden) og en elev i klassen fikk fra alle men gav ikke til noen fordi foreldrene rett og slett ikke hadde muligheten - skulle denne eleven da ikke fått noe fra de andre, skulle vi troppet opp hos foreldrene, satt ut rykter om eleven, eller på annen måte hengt ut ungen fordi vi var så innmari gjerrig på de "småpengene" det egentlig var snakk om?

Koblet inn politiet kanskje *ler igjen* jess, da lærer vi barna om respekt av andre, nestekjærlighet, empati og sikkert en lang rekke andre viktige elementer - i tillegg til svartsyke, hevn og annet vi helst ikke vil de skal ha for mye av...

[AnonymBruker]

Som mor så er det min lommebok som har fått lide.

Jeg har ikke tenkt å gå å kreve pengene tilbake - selv om lysten er til stede, men et lite rykte kan man jo sørge for å få satt ut.

BITCH ALERT!

[AnonymBruker]

Som mor så er det min lommebok som har fått lide.

Jeg har ikke tenkt å gå å kreve pengene tilbake - selv om lysten er til stede, men et lite rykte kan man jo sørge for å få satt ut.

Har du en slags hjerneskade?

[Gjest jomrua]

Min datter og en av hennes venninder ble enige om å gi hverandre konfirmasjonsgaver... eller penger. De ble enige om en sum på 200,-

Min datter ga venninden kort med penger i på konfirmasjonsdagen hennes. Dagen for min datters konfirmasjon kom, men ingen konvolutt fra denne venninden.

Nå er jo ikke 200,- så mye, å vi går ikke konkurs av den grunn, men jeg kjenner at det provoserer meg at venninden tar imot gave fra datteren min å holder ikke deres avtale om å gi igjen. Må nevne at dette har skjedd tidligere når det har vært snakk om bursdagsgaver, så dette er ikke første gangen.

Denne jenta har som sagt selv hatt konfirmasjon å fått endel penger. Jeg må si at jeg er fristet til å si at hvis hun ikke hadde til hensikt å gi noe tilbake, så kan hun levere tilbake pengene til min datter som hun ga. Det er jo ikke småjenter det er snakk om å en 50 lapp, men 15 åringer. Da mener jeg at de er store nok til å tåle å høre at avtale er avtale.

Som sagt så er ikke 200,- så mye, men prinsippet provoserer meg. De andre som denne jenta lagde samme avtale med har fått penger av henne.

Er det for mye forlangt at en 15 åring holder seg til avtaler?

Jeg vet ihvertfall at hadde det vært min datter som ikke hadde overholdt denne avtalen å selv fått gaven, så hadde jeg reagert å sørget for å få levert gaven til den andre.

Shit happens

Puberteten består ikke av mye hukommelse...........de suser rundt i sin egen verden.

Du kan ikke oppdra andres unger. Men du be din datter om å ikke inngå avtaler om gaver mer.

No big deal!!

[Gjest "gjest"]

Min datter og en av hennes venninder ble enige om å gi hverandre konfirmasjonsgaver... eller penger. De ble enige om en sum på 200,-

Min datter ga venninden kort med penger i på konfirmasjonsdagen hennes. Dagen for min datters konfirmasjon kom, men ingen konvolutt fra denne venninden.

Nå er jo ikke 200,- så mye, å vi går ikke konkurs av den grunn, men jeg kjenner at det provoserer meg at venninden tar imot gave fra datteren min å holder ikke deres avtale om å gi igjen. Må nevne at dette har skjedd tidligere når det har vært snakk om bursdagsgaver, så dette er ikke første gangen.

Denne jenta har som sagt selv hatt konfirmasjon å fått endel penger. Jeg må si at jeg er fristet til å si at hvis hun ikke hadde til hensikt å gi noe tilbake, så kan hun levere tilbake pengene til min datter som hun ga. Det er jo ikke småjenter det er snakk om å en 50 lapp, men 15 åringer. Da mener jeg at de er store nok til å tåle å høre at avtale er avtale.

Som sagt så er ikke 200,- så mye, men prinsippet provoserer meg. De andre som denne jenta lagde samme avtale med har fått penger av henne.

Er det for mye forlangt at en 15 åring holder seg til avtaler?

Jeg vet ihvertfall at hadde det vært min datter som ikke hadde overholdt denne avtalen å selv fått gaven, så hadde jeg reagert å sørget for å få levert gaven til den andre.

Det her bør barna klare å ordne opp i på egen hånd.