Merker at jeg blir provosert...

[Sulosi]

Som jeg har sagt tidligere, at hadde jenta gjort for mange avtaler og foreldrene hadde satt ned foten, så skulle hun heller ha sagt ifra at de ikke kunne gi gaver til hverandre. Da skulle hun ikke ha tatt imot gave fra min datter.

Men det er da slettes ikke sikkert at foreldrene vet noe om dette så det er vel bedre å ta det opp med dem enn å henge ut en 15 åring. Kanskje denne jenta har fått beskjed om at det ikke skal gis gaver til X antall venner og at jenta selv ikke tør si det til noen. Selv satte jeg grenser for hvor mange venner min datter kunne gi gaver til, rett og slett fordi det var mange i hennes kull som vi da måtte ha gitt gaver til. I alt gå jeg over 2000 i div gaver samtidig som jeg skulle holde selskap og gave til min.

Uansett synes jeg det er smålig av voksne folk å sette ut rykter mot en 15 åring.

[AnonymBruker]

Det morsomt her må jo være å avtale å "gi" noen 200 kr, for så å få de tilbake noen dager senere og kalle det gave.

[Bringebærjenta]

Som mor så er det min lommebok som har fått lide.

Jeg har ikke tenkt å gå å kreve pengene tilbake - selv om lysten er til stede, men et lite rykte kan man jo sørge for å få satt ut.

Hva lærer du din datter hvis du løser problemet med å sette ut rykter om venninna hennes?

Din datter vil oppleve langt verre iløpet av livet, og da bør hun ikke ha lært seg å hevne seg på den måten. Den beste måten å gripe an situasjoner men opplever som feil eller urettferdig er å enten ta det opp med vedkommende på en skikkelig måte eller å lære av sine feil og ikke gjøre det igjen. En kombinasjon er ofte det beste. Da har din datter sin samvittighet på det rene og synker ikke ned til venninnens (morens) nivå.

[AnonymBruker]

For så si det sånn så gir de fleste 15 åringer ganske faen i sånne type avtaler.

Der tar du feil. De aller fleste 15 åringer er opptatt av å være reale mot vennene sine.

Ts

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alle svarene her. Pga dårlig rettskrivning og barnslig språk (og ikke minst argumentene), regner jeg med de fleste er skrevet av andre 15-åringer eller mindre ressurssterke mennesker, men jeg mister litt troen på menneskeheten her.

Det handler ikke om at 200 kr er så mye penger. Men en 15-åring er ikke myndig, og har (tydeligvis) fortsatt mye å lære, blant annet om moral og etikk, som vi kan se her, for å kunne fungere under vanlige samfunnsnormer. Det er prinsippet som er det viktige. Hvis ingen lærer henne nå at det er galt å bedra folk, bryte avtaler, kanskje til og med inngå dem i den hensikt å stjele/lure til seg penger, så ser jeg litt mørkt på hvordan hun skal bli når hun blir voksen og selvstendig. Hun har gjort det flere ganger, og hva lærer hun av det? At hun slipper unna med det. Og det verste er at folk her ser ut til å ha holdningen at det er greit, shit happens, bare ikke gi henne gave mer og vær for all del ikke slemme og "sette ut rykte" om henne. Når man gjør slikt, har man faktisk ikke vondt av å oppleve at det kan komme andre for øre. Rykter forbindes imidlertid med usannhet og løgn i den hensikt å skade et annet menneske, så jeg ville ikke brukt det ordet, all den tid det faktisk er en sann hendelse. Det er faktisk en "big deal" og utnytte andre menneskers godtroenhet slik.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort selv. Jeg lurer litt på hvor foreldrene er oppe i dette. Mine foreldre hadde stålkontroll på gaver da jeg var yngre, iallfall fram til og med konfirmasjonen. Jeg måtte skrive opp alt, hva jeg hadde fått og av hvem, så jeg husket og kunne takke skikkelig, og det kunne ikke forekommet at de ikke hadde fått det med seg om noen ikke fikk noe tilbake. Tross alt kom det jo fra deres lomme.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært tøff nok til å gjøre det selv, men jeg mener egentlig at det moralsk riktige er å snakke med foreldrene. Ikke i den hensikt å kreve noe tilbake, men bare si at du syns de kan være klar over det, at dette har skjedd flere ganger, og at du syns det er ugreit ovenfor dattera di. Kanskje er de ikke klar over det engang, kanskje tror de at dattera har gitt bort penger hun beholder selv, og vil sette pris på å få vite det så de kan ta tak i det. Så lenge 15-åringene ikke tar pengene de gir fra egen lomme, har de egentlig ikke noe de skulle sagt om foreldrene blander seg. Det er faktisk foreldres jobb å blande seg fram til de er myndige. Eller så kan foreldrene hennes bli sinte på deg, hvis de har like slapp moral som avkommet. Det er en sjanse å ta som du får vurdere om er verdt det eller ikke. En muligens enklere, og kanskje ok løsning, er også å snakke med henne, neste gang du treffer på henne på tomannshånd.

Folk, altså...jeg gremmes. Er søren meg ikke rart at samfunnet er som det er.

Takk for at du forstår

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alle svarene her. Pga dårlig rettskrivning og barnslig språk (og ikke minst argumentene), regner jeg med de fleste er skrevet av andre 15-åringer eller mindre ressurssterke mennesker, men jeg mister litt troen på menneskeheten her.

Det handler ikke om at 200 kr er så mye penger. Men en 15-åring er ikke myndig, og har (tydeligvis) fortsatt mye å lære, blant annet om moral og etikk, som vi kan se her, for å kunne fungere under vanlige samfunnsnormer. Det er prinsippet som er det viktige. Hvis ingen lærer henne nå at det er galt å bedra folk, bryte avtaler, kanskje til og med inngå dem i den hensikt å stjele/lure til seg penger, så ser jeg litt mørkt på hvordan hun skal bli når hun blir voksen og selvstendig. Hun har gjort det flere ganger, og hva lærer hun av det? At hun slipper unna med det. Og det verste er at folk her ser ut til å ha holdningen at det er greit, shit happens, bare ikke gi henne gave mer og vær for all del ikke slemme og "sette ut rykte" om henne. Når man gjør slikt, har man faktisk ikke vondt av å oppleve at det kan komme andre for øre. Rykter forbindes imidlertid med usannhet og løgn i den hensikt å skade et annet menneske, så jeg ville ikke brukt det ordet, all den tid det faktisk er en sann hendelse. Det er faktisk en "big deal" og utnytte andre menneskers godtroenhet slik.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort selv. Jeg lurer litt på hvor foreldrene er oppe i dette. Mine foreldre hadde stålkontroll på gaver da jeg var yngre, iallfall fram til og med konfirmasjonen. Jeg måtte skrive opp alt, hva jeg hadde fått og av hvem, så jeg husket og kunne takke skikkelig, og det kunne ikke forekommet at de ikke hadde fått det med seg om noen ikke fikk noe tilbake. Tross alt kom det jo fra deres lomme.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært tøff nok til å gjøre det selv, men jeg mener egentlig at det moralsk riktige er å snakke med foreldrene. Ikke i den hensikt å kreve noe tilbake, men bare si at du syns de kan være klar over det, at dette har skjedd flere ganger, og at du syns det er ugreit ovenfor dattera di. Kanskje er de ikke klar over det engang, kanskje tror de at dattera har gitt bort penger hun beholder selv, og vil sette pris på å få vite det så de kan ta tak i det. Så lenge 15-åringene ikke tar pengene de gir fra egen lomme, har de egentlig ikke noe de skulle sagt om foreldrene blander seg. Det er faktisk foreldres jobb å blande seg fram til de er myndige. Eller så kan foreldrene hennes bli sinte på deg, hvis de har like slapp moral som avkommet. Det er en sjanse å ta som du får vurdere om er verdt det eller ikke. En muligens enklere, og kanskje ok løsning, er også å snakke med henne, neste gang du treffer på henne på tomannshånd.

Folk, altså...jeg gremmes. Er søren meg ikke rart at samfunnet er som det er.

Synes det er litt morsomt at du anklager alle andre i tråden om å være 15 år pga dårlig rettskrivning når du selv konsekvent bruker og/å feil. Dårlig hersketeknikk fra deg. Det er ikke TS som har ansvar for å oppdra denne jenta, det er foreldrenes.

[Gjest Gjest]

Orket ikke lese alle svarene her. Pga dårlig rettskrivning og barnslig språk (og ikke minst argumentene), regner jeg med de fleste er skrevet av andre 15-åringer eller mindre ressurssterke mennesker, men jeg mister litt troen på menneskeheten her.

Det handler ikke om at 200 kr er så mye penger. Men en 15-åring er ikke myndig, og har (tydeligvis) fortsatt mye å lære, blant annet om moral og etikk, som vi kan se her, for å kunne fungere under vanlige samfunnsnormer. Det er prinsippet som er det viktige. Hvis ingen lærer henne nå at det er galt å bedra folk, bryte avtaler, kanskje til og med inngå dem i den hensikt å stjele/lure til seg penger, så ser jeg litt mørkt på hvordan hun skal bli når hun blir voksen og selvstendig. Hun har gjort det flere ganger, og hva lærer hun av det? At hun slipper unna med det. Og det verste er at folk her ser ut til å ha holdningen at det er greit, shit happens, bare ikke gi henne gave mer og vær for all del ikke slemme og "sette ut rykte" om henne. Når man gjør slikt, har man faktisk ikke vondt av å oppleve at det kan komme andre for øre. Rykter forbindes imidlertid med usannhet og løgn i den hensikt å skade et annet menneske, så jeg ville ikke brukt det ordet, all den tid det faktisk er en sann hendelse. Det er faktisk en "big deal" og utnytte andre menneskers godtroenhet slik.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort selv. Jeg lurer litt på hvor foreldrene er oppe i dette. Mine foreldre hadde stålkontroll på gaver da jeg var yngre, iallfall fram til og med konfirmasjonen. Jeg måtte skrive opp alt, hva jeg hadde fått og av hvem, så jeg husket og kunne takke skikkelig, og det kunne ikke forekommet at de ikke hadde fått det med seg om noen ikke fikk noe tilbake. Tross alt kom det jo fra deres lomme.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært tøff nok til å gjøre det selv, men jeg mener egentlig at det moralsk riktige er å snakke med foreldrene. Ikke i den hensikt å kreve noe tilbake, men bare si at du syns de kan være klar over det, at dette har skjedd flere ganger, og at du syns det er ugreit ovenfor dattera di. Kanskje er de ikke klar over det engang, kanskje tror de at dattera har gitt bort penger hun beholder selv, og vil sette pris på å få vite det så de kan ta tak i det. Så lenge 15-åringene ikke tar pengene de gir fra egen lomme, har de egentlig ikke noe de skulle sagt om foreldrene blander seg. Det er faktisk foreldres jobb å blande seg fram til de er myndige. Eller så kan foreldrene hennes bli sinte på deg, hvis de har like slapp moral som avkommet. Det er en sjanse å ta som du får vurdere om er verdt det eller ikke. En muligens enklere, og kanskje ok løsning, er også å snakke med henne, neste gang du treffer på henne på tomannshånd.

Folk, altså...jeg gremmes. Er søren meg ikke rart at samfunnet er som det er.

De fleste her er jo enig med deg, men det er den barnslige holdningen til ts vi ikke ser på som greit.

Jeg synes ts er feig om hun ikke kan ta dette opp med jenta det gjelder eller foreldrene hennes, å sette ut et rykte om en jente på 15 år når du er voksen selv er å synke lavt etter min mening.

[Gjest Gjest]

Synes det er litt morsomt at du anklager alle andre i tråden om å være 15 år pga dårlig rettskrivning når du selv konsekvent bruker og/å feil. Dårlig hersketeknikk fra deg. Det er ikke TS som har ansvar for å oppdra denne jenta, det er foreldrenes.

Og i tillegg sliter med komma og punktum regler

[Bernardette]

Som mor så er det min lommebok som har fått lide.

Jeg har ikke tenkt å gå å kreve pengene tilbake - selv om lysten er til stede, men et lite rykte kan man jo sørge for å få satt ut.

Lidelse, faktisk. Fint ord?

Det er snakk om 200 kroner?

Dessuten burde dattern din på 15, FEMTEN, være stor nok til å kunne betale 200,- selv.

Og vedr. rykter; du virker rett og slett dum som et brød.

[Gjest gjest]

Synes det er litt morsomt at du anklager alle andre i tråden om å være 15 år pga dårlig rettskrivning når du selv konsekvent bruker og/å feil. Dårlig hersketeknikk fra deg. Det er ikke TS som har ansvar for å oppdra denne jenta, det er foreldrenes.

Jeg skriver langt fra perfekt nei, men jeg skriver ikke som en skolesvak 15-åring. Jeg skrev også "barnslig språk", og med litt fantasi tror jeg du skjønner hva jeg mener. De fleste voksne har en og annen feil i det de skriver, og/å er en av de vanligste, men det er mulig å differensiere likevel. Hvis du ikke skjønner det, så kverulerer du bare, det er uinteressant. Regner med du er 15 selv, siden du kommer med hersketeknikk-kortet straks noen er uenige. (Og deretter bruker det selv)

Poenget mitt var uansett at jeg er sjokkert over holdningene til folk, og hvis det faktisk er voksne mennesker som skriver, er det sprøtt at de kan synes det er greit at ungene deres går igjennom livet med så lite respekt for andre og et tvilsomt forhold til rett/galt. Visst er det foreldrenes jobb å oppdra, men det er lov å bry seg når avkommets oppførsel går ut over en selv. Det er ikke sikkert foreldrene er klar over hvordan dattera oppfører seg. Hvis det er bare TS sin datter som dette skjer med, og hvis det har skjedd flere ganger, er det faktisk veldig ufint ovenfor henne. Hun lurer jo til seg penger. Kanskje gav foreldrene henne 200 kr for å gi til TS datter, som hun beholdt selv og dermed har 400 kr som hun ikke skulle hatt. Er vel slike folk som driver med underslag når de blir voksne.

Jeg har aldri opplevd (som noen skriver) at det er vanlig blant 15-åringer å gjøre slikt, men så ga jeg bare gaver til de som faktisk var vennene mine da jeg var 15, og ikke en haug bekjente også, jeg vet ikke om det har noe å si. Så har det hendt at man har gitt eller fått en overraskende gave og ikke hatt noe parat til å gi tilbake, men det er noe annet. Her var det en avtale.

Men TS, som du ser her, tar mange mennesker veldig lett på slikt, bagatelliserer det hele og blir nærmest irriterte på deg som tar det opp. Det er ikke usannsynlig at foreldrene vil gjøre det samme om du tar kontakt. Man kommer ingen vei med slike folk, og det er ikke sikkert du gjør noen, inkludert deg selv, en tjeneste ved å snakke med de. Det får du vurdere selv. Men jeg tror kanskje jeg bare ville hevet meg over det og aldri gitt henne noe igjen.

[Gjest gjest]

Og i tillegg sliter med komma og punktum regler

Øh... Dette blir sånn, "du kan ikke fortelle meg at jeg ikke skal drepe, for jeg så at du tråkket på en maur i sted!"

Og lær deg særskrivingsreglene.

[AnonymBruker]

Og i tillegg sliter med komma og punktum regler

*Punktumregler

[Gjest Violetta]

Kva er poenget med å avtale å gje kvarandre same sum pengar?

Dårleg gjort av veninna, men det får dottera di ordne opp i.

Det er helt normalt at barn gjør slike avtaler i forbindelse med at bursdager og lignende. Det blir jo også rettferdig.

Ellers synes jeg mor skal holde seg utenfor diskusjonen. De er gamle nok til å ordne opp selv, og det er helt naturlig at det var du som betalte gave..

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at barn gjør slike avtaler i forbindelse med at bursdager og lignende. Det blir jo også rettferdig.

Ellers synes jeg mor skal holde seg utenfor diskusjonen. De er gamle nok til å ordne opp selv, og det er helt naturlig at det var du som betalte gave..

Så du syns det er helt greit at jeg "strør" rundt meg med penger til andre å ikke har rett til å reagere når andre ikke overholder avtalen sin?

Datteren min har snakket med denne venninden og spurt om de ikke hadde en avtale ang konf.gaver, å denne sa at hun skal få. Det er snart en uke siden, datteren min har enda ikke sett ett rødt øre. Men idag har noen andre fått gave av denne venninden.

Hun har helt tydelig ikke tenkt å overholde avtalen hun har med min datter. Det hjelper ikke at datteren min konfronterer henne med det. Jeg synes ærlig talt ikke at vi skal finne oss i den type oppførsel.

[Gjest ms_kwang]

Så du syns det er helt greit at jeg "strør" rundt meg med penger til andre å ikke har rett til å reagere når andre ikke overholder avtalen sin?

Datteren min har snakket med denne venninden og spurt om de ikke hadde en avtale ang konf.gaver, å denne sa at hun skal få. Det er snart en uke siden, datteren min har enda ikke sett ett rødt øre. Men idag har noen andre fått gave av denne venninden.

Hun har helt tydelig ikke tenkt å overholde avtalen hun har med min datter. Det hjelper ikke at datteren min konfronterer henne med det. Jeg synes ærlig talt ikke at vi skal finne oss i den type oppførsel.

Kanskje din datter og hun venninnen egentlig ikke er så gode venninner?

Kan ligge mye bak at hun ikke vil gi henne en gave?

Selvom du har oppdratt din datter til å være ærlig og snill jente så kan det jo hende at hun har gjort noe mot denne venninnen, altså krangler er at hun rett og slett snakker bak ryggen til venninnen sin?

Fordi jeg husker jeg hadde en slik venninne før i tiden, jeg fikk masse gaver fra henne,men jeg ønsket egentlig ikke å ta de imot fordi jeg visste at hun ikke var til å stole på. Med engang jeg snudde ryggen til henne så dro hun ut på bygda å slarvet og la ut usanne rykter om meg.

Husker en gang hvor jeg ga julegave til henne. Hun pakket opp gaven på skolen og brøt ut i raseri, hun så at jeg var ferdig med timen og kastet sminkespeilet i gulvet og ropte til meg at hun aldri kom til å bruke sminke, fordi sminke gjør jenter til horer og derfor var jeg en hore også.

Det skjedde når hun var 14 og jeg 15.

Idag er hun 21 år gammel, har nesten ingen venner, de vennene hun har er menn rundt alderen 50-60år gammel, og hun klarer ikke å være ærlig mot noen.

Jeg sier ikke at datteren din er slik.

Men at andre får gaver fra venninnen hennes og ikke din datter så må det jo ligge noe mer bak tror du ikke?

[AnonymBruker]

Kanskje din datter og hun venninnen egentlig ikke er så gode venninner?

Kan ligge mye bak at hun ikke vil gi henne en gave?

Selvom du har oppdratt din datter til å være ærlig og snill jente så kan det jo hende at hun har gjort noe mot denne venninnen, altså krangler er at hun rett og slett snakker bak ryggen til venninnen sin?

Jeg sier ikke at datteren din er slik.

Men at andre får gaver fra venninnen hennes og ikke din datter så må det jo ligge noe mer bak tror du ikke?

Jeg vet det høres utrolig ut siden dette kommer fra en mor, men nei, den beskrivelsen du kommer med passer overhode ikke med min datter. Hun er veldig opptatt av rettferdighet, har stor omsorg for andre å er ikke den som baksnakker andre. Har hun noe negativt å si om noen, kommer hun til meg med det. Dette synes jeg er bedre enn at hun da kanskje ville valgt å snakke med andre om en bak ryggen.

Dette er ikke noe jeg sier bare for at jeg ikke ser min datters negative side. Dette er tilbakemeldinger jeg stadig får fra andre + at jeg kjenner min datter. Selvsagt har hun sine negative sider også, men det er ikke tema her.

Jeg antar at hvis hun var en type som stadig lagde konflikter eller baksnakket og var dårlig likt, så ville jeg kanskje ikke vite alt, men noe mener jeg at hadde kommet meg for øre. Det er personer i min datters omgang som snakker ganske rett fra levera. De ville ikke hatt problemer med å si ifra om noe av beskrivelsen din passer.

[Gjest Sobril]

Men - hvis det er slik at eplet ikke faller langt fra stammen så er det slettes ikke sikkert at din datter har rent mel i posen? Da tenker jeg i forhold til hevnlyst etc.

[AnonymBruker]

Men - hvis det er slik at eplet ikke faller langt fra stammen så er det slettes ikke sikkert at din datter har rent mel i posen? Da tenker jeg i forhold til hevnlyst etc.

Seriøst???

Vet du, den kommentaren synes jeg var direkte stygg.

[AnonymBruker]

Seriøst???

Vet du, den kommentaren synes jeg var direkte stygg.

Det er jo du som har sagt at du vil "sette ut et rykte" om denne jenta.

Dersom din datter tenker på samme måte - at å sette ut rykter om noen er en OK strategi (for hevn, for å gi dem en lærepenge, osv)... vel, det kan slå tilbake på henne selv.

Dette blir selvfølgelig kun spekulasjon fra min side, jeg kjenner ikke deg, og jeg kjenner ikke din datter. Dere kan jo være fantastiske mennesker, begge to. Men som denne tråden viser: de aller, aller fleste ser negativt på ryktespredning, og man risikerer selv å bli offeret i neste omgang.

Hva angår denne saken, er jeg selfvølgelig enig at denne venninnen bør overholde avtaler. Men dersom hun nå har vist at hun ikke er til å stole på; kutt ut slike avtaler i fremtiden. Det bør være lærepenge nok for henne.

[Gjest -*-]

Har djevelungen gitt gaen til din datter nå ts?