Hvorfor reiser folk alene til utlandet?

[Ryvre]

Jeg er i et forhold og reiser gjerne alene.

Ikke alltid det passer at han er med mtp jobb og dyra våre

[Karmosin]

Jeg er gift og reiser gjerne alene. Det gjør mannen min også. Vi liker å reise sammen, men må ikke sitte oppå hverandre hele tida. Det er fint for den som er igjen å få vært litt alene hjemme også.

Jeg liker å reise alene fordi jeg kan gjøre akkurat det som passer meg. Det er uaktuelt å dra med de av vennene mine som skal shoppe eller drikke hele tida, og jeg synes uansett det er ganske mye av et sjansespill å dra på tur med venner. Det kan dukke opp mye underlig man ikke trives så godt med når man er så tett på hverandre.

Alene kjeder jeg meg aldri, og kan bare pusle rundt i verden og kose meg. Det er ikke noen å dele minnene med, med mindre jeg har møtt venner, men det gjør da ikke noe.

[AnonymBruker]

Jeg synes litt synd på folk som enten ikke tør reise alene, eller som ikke klarer å kose seg på tur i eget selskap. Skjønner meg ikke på folk som må tråkke i hælene på hverandre hele turen. Sikkert greit hvis man har 100% sammenfallende interesser, men det har vel de færreste. Og det med å ha noen å dele opplevelser med kan slå begge veier, hvis man ikke liker det samme. Jeg tok en gang med en venninne til mitt ferieparadis Venezia. Mens jeg sto der med stjerner i øynene og speidet utover kanalene, utbrøt hun: "oi, her var det skittent og nedslitt". Neste gang reiste jeg alene igjen, og tok "min" by tilbake.

Jeg synes igrunnen det er bare en ulempe ved å reise alene: Når man skal på flyplasstoalettet og må drasse med seg bagasjen sin inn fordi man ikke har noen til å passe på. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Singel og har ingen venner å reise med. Reiser som regel til London. Trives greit med det.

[Cata]

Er singel, men de fleste av vennene mine har familie. Dermed skal det litt til for at det skal passe slik at jeg får med meg en venninne eller flere på tur. De prioriterer naturlig nok ferie med familien. Og selv med mine single venninner så er det ikke alltid det er så lett å få det til å passe. Vi skal være enige om reisemål og aktiviteter, og i tillegg skal vi ha mulighet til å ta oss fri fra jobb samtidig. Det er ikke alltid det går så lett.

Dermed reiser jeg av og til alene, ellers hadde det nok blitt fint lite tur på meg...

Har også vært på alenetur mens jeg var i et forhold. Turen var bestilt helt i den innledende datefasen så det virket ikke naturlig å ta mannen med da jeg omsider reiste. Det ville blitt litt for mye for fort. Så jeg dro alene til London, mens "daten" satt hjemme.

[Portvinpiken]

Jeg synes litt synd på folk som enten ikke tør reise alene, eller som ikke klarer å kose seg på tur i eget selskap. Skjønner meg ikke på folk som må tråkke i hælene på hverandre hele turen. Sikkert greit hvis man har 100% sammenfallende interesser, men det har vel de færreste. Og det med å ha noen å dele opplevelser med kan slå begge veier, hvis man ikke liker det samme. Jeg tok en gang med en venninne til mitt ferieparadis Venezia. Mens jeg sto der med stjerner i øynene og speidet utover kanalene, utbrøt hun: "oi, her var det skittent og nedslitt". Neste gang reiste jeg alene igjen, og tok "min" by tilbake.

Jeg synes igrunnen det er bare en ulempe ved å reise alene: Når man skal på flyplasstoalettet og må drasse med seg bagasjen sin inn fordi man ikke har noen til å passe på. :gjeiper:

Signerer denne fullt og helt - og helt enig med den ene ulempen :-)

[Fandenivoldsk]

Jeg syns det er digg å reise alene. Kan gjøre akkurat det jeg vil, se det jeg vil, shoppe der jeg vil.. komplett frihet! I tillegg har jeg erfart at det er lett å komme i kontakt med andre når man er ute på tur alene.

Jeg er singel nå, men har reist alene når jeg har vært i forhold og. Så for min del er det ikke det at jeg ikke har noen å reise med som er grunnen til at jeg gjør det!

Fint å reise sammen med andre også, altså, det er klart! Men som sagt - frihetsfølelsen er herlig

[AnonymBruker]

Jeg reiser alene pga at jeg er singel, og venninnene mine har ikke råd til å reise så ofte (eller er ikke så opptatt av reising). Har reist alene på tre storbyferier. Koser meg, men en langhelg er nok, etter det begynner jeg å føle meg litt venneløs og ensom

[pinar]

Hvis man ønsker å reise, men ikke har noen å reise med så er det kun en selv som hindrer en i å oppleve verden..

[Gjest alille]

Fordi jeg drømmer om å se så mange steder, at hvis jeg skal vente på alle kjente som i hytt og pine sier "åååh jaaa, dit vil jeg også, la oss dra sammen en gang!" så kommer jeg til å havne i grava før jeg kommer til Gardermoen en gang. Folk har en tendens til å elske ideer om å reise til eksotiske plasser, og være supergira på å bli med, men når det kommer til stykket gidder de aldri løfte en finger for å bli med.

Så da reiser jeg alene. Selv om jeg ikke er singel en gang. Men jeg gidder ikke å vente på at min kjære, som er i full jobb, har spart opp nok penger. Jeg som er student sparer mye raskere enn han, fordi jeg prioriterer annerledes.

En annen fordel med å reise alene er at man blir mye lettere kjent med folk. Særlig i sør-øst Asia er det mange som er mer åpne og kommer for å hilse på når man er alene.

[Samantha]

Eg har kun reist aleine på ein lengre tur til Asia. Og det var heilt supert!!

Ellers synast eg nok det er kjekkast å reise saman med nokon til syden og storbyar.

Er einig i at det er vel helst single folk som reiser aleine. Har ein kjærast, så vil ein gjerne reise saman med vedkommande om ein kan. Det vil i alle fall eg!

Neste år skal eg ut i permisjon, og då kan det godt hende eg tar meg ein sydentur aleine (med babyen altså), rett og slett fordi då kan eg reise på gunstige tidspunkt ifht prisar og klima. Det har eg aldri mulighet til ellers (er lærar).

[Gjest Seajewel]

Hvis man ønsker å reise, men ikke har noen å reise med så er det kun en selv som hindrer en i å oppleve verden..

...Og penger. Eller om man har sosial angst. Da er det litt vanskeligere å reise alene. Men å reise alene må føles utrolig befriende og herlig! Planlegger selv å reise alene med barn snart, det skal bli spennende!

[Prinsessefisk]

Alle har ikke fri eller tid til å reise samtidig derfor vil jeg ikke la det være en hindring for at jeg ikke skal kunne reise et sted. Da gjør man det beste ut av det og sørger for å kose seg masse på egenhånd Husker jeg var i paris med fem venninner da jeg var 20. Det hendte at den ene ville det ene mens den andre ville det andre, så det var ikke slik at vi hang på hverandre som klegger når vi reiste sammen heller. Jeg har reist alene som singel og usingel, det spiller ingen rolle for meg. Har opplevd at ex-kjæresten dro på konserter, reisemål, festivaler etc uten meg, med meg, med kamerater eller på egenhånd. Ikke noe problem.

[Strawberrygirl]

Koselig å høre, men går utifra at dere alle er single.

TS

hvorfor må man være singel for å reise alene?

Jeg har samboer, og har reist til både Afrika og Asia alene. Elsker det! Jeg og sambo har litt forskjellige prioriteringer i ferier og hvilke land vi har lyst til å besøke, da er det godt å reise alene. Jeg synes jeg kommer lettere i kontakt med andre og spes lokalbefolkningen når jeg reiser alene. Som igjen gjør at jeg får et dypere innblikk i nye kulturer. Når jeg reiser med sambo blir det typisk mer turist ved å bo på fancy hotell osv. når jeg reiser alene bryr jeg meg ikke om det, og møter helt andre typer mennesker på slike reiser. Jeg elsker å reise, bli kjent med nye mennesker og oppleve noe nytt! Jeg er ikke spesielt utadvendt eller noe slik, og i store grupper blir jeg fort ukomfortabel og det er visse ting jeg syntes er "skummelt" i en sosial setting, mens når jeg er ute å reiser tør jeg utfordre meg mer, som igjen gjør at jeg blir styrket som person og jeg lærer også meg selv bedre å kjenne.

[Alice123]

Åh, det er så fint i reise alene!

- Jeg gjør akkurat det jeg vil, når jeg vil.

- Jeg trenger ikke inngå noen kompromisser ("ok, vi kan shoppe første halvel av dagen, og se på gamle kirker siste halvdel" "Vi spiser på ditt sted i dag, og mitt i morgen")

- Jeg kan gjøre alt i eget tempo ("Du er sikker på at du ikke kjeder deg? Vi kan godt gå videre om du vil det")

Jeg drar utenlands av økonomiske årsaker. Det koster like mye å dra til Paris som til Ålesund. Og det er billigere å bo og leve der (Paris, ikke Ålesund). Jeg drar mest til europeiske byen (også av økonomiske årsaker). Jeg syntes det fort blir litt lite å se i norske byer. Det er lettere å fylle én uke i London, enn én uke i Haugesund (jeg har prøvd).

Jeg er veldig glad i mitt eget selskap, så jeg blir aldri ensom.

[Anglofil]

Jeg har aldri hørt om noen som er i et forhold som bare har reist alene til et sted i utlandet, jeg har kun hørt om folk som er i et forhold som bestemmer seg for å ikke ta med kjæresten/mannen er fordi det er en "venne-tur".

Men dere kan jo fortelle meg om det ikke er slik i det hele tatt.

Jeg reiser mye alene, eller med venninner, og jeg er gift. Det at jeg er gift betyr ikke at jeg er kuet eller bundet til ham. Jeg kan fint leve et eget liv uten at jeg må hele tiden gjøre ting med ham. Han tar seg sine småturer alene, jeg reiser alene. Ikke et problem i det hele tatt.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke sier jeg!

Jeg har reist alene - både i forhold og når jeg har vært singel. Har kost meg veldig jeg Men jeg reiser rimelig mye mer enn den jevne nordmann, så jeg får tid til turene alene, med mannen min, med venner og med familie.

Redd for voldtekt, havne på sykehus alvorlig syk, redd for å bli drept, kidnappet, bli frastjålet alt og ikke komme meg hjem igjen, bli bortført av røverbander, forlatt i jungelen, offer for menneskehandel, solgt og giftet bort mm... Er selv liten, blond og svak... Kan ikke forstå at folk ikke er mer redd jeg.

[The Kitten]

Redd for voldtekt, havne på sykehus alvorlig syk, redd for å bli drept, kidnappet, bli frastjålet alt og ikke komme meg hjem igjen, bli bortført av røverbander, forlatt i jungelen, offer for menneskehandel, solgt og giftet bort mm... Er selv liten, blond og svak... Kan ikke forstå at folk ikke er mer redd jeg.

Alt dette kan i teorien skje i Norge også (dog med mindre sannsynlighet). Untatt å bli forlatt i jungelen.

[Gjest Kaxxy]

Spørs hva man skal der. Er man der for ville fester og med åpenhet for å ha sex med befolkninga der nede, burde man ikke dra dit alene. Skal man sole seg og handle/besøke familie er man like trygg der som i Norge.

[Gjest Blondie65]

Til deg som lurer på om de som reiser alene ikke er redd: de verste (farligste) situasjonene jeg har opplevd på reise opplevde jeg da jeg reiste med min mann.

Moralen er: uansett om du reiser alene eller sammen med noen må man skru på hjernen, vaktsomheten og fornuften før man reiser og ikke være blond, naiv og dum når man er på tur.

Det å reise sammen med noen kan være kjempegøy. Det kan også være et mareritt. Jeg har f.eks. lært at enten må ferien være av svært kort varighet eller så deler man ikke rom med noen man ikke til vanlig deler seng med. Det er utrolig hvor påtrengende behovet for privatliv blir bare etter et par dager og det er aldeles himmelsk å kunne låse døren fra innsiden og være i fred.

Jeg har reist alene mye og skal gjøre det i år igjen. Bare en uheldig episode så langt og den skal jeg ta god lærdom av.