Mafalda peiser på

[Mafalda]

Så herlig med babylatter, Ciara!

Jeg er helt sikker på at det blir like boblende magisk denne gangen også. Akkurat den tannløse hikstelatteren er jo bare til å dåne av... Gleder meg skikkelig!

Jasså, det er mange andre som også er glade for vår/sommerbabyer i disse dager...?

Det skal visst fortsette med kulde langt inn i neste uke, og jeg er fremdeles veldig lettet over å ikke måtte dra rundt på en nyfødt. Nå er jeg jo klar over at vinteren kommer på nytt igjen, og det er tungt og vanskelig også med større babyer (jeez, jeg vet jo at selv skolebarn kan være en utfordring om vinteren... de av den typen som i bestefall kommer hjem med en av to votter, og har glemt igjen lua på bussen- repeter 40 ganger i løpet av en vinter ). Men akkurat å ha med de bitte-bitte-små og ferske ut i kulda, når du nesten blir redd for at de faktisk skal stryke med- nei, det er ille. For ikke å snakke om frosne pupper, er det noen som har vært borti det her? Aaauu!

Flinke, lille Smule som holder seg inne og nesten plager vettet av mamma'n sin.

Det er rart å tenke på at når jeg var like langt på vei som du er, så lå jeg på sykehus med forbud mot å gå lenger enn til badet (som var i enden av senga), så jeg synes lille Smule er veldig flink som holder seg inne, jeg.

Når du skriver det sånn, så ser jeg veldig tydelig at jeg ikke har noen ide om hvordan det må være å stå i fare for å få en altfor tidlig født baby. Den erfaringen kjenner man vel bare hvis man har vært igjennom det selv. Og bank i bordet, jeg er usigelig heldig som aldri har måttet bale med den type bekymringer om mine små, det har aldri vært fare for å plutselig stå der, redd og forvirret, med et bittelite, sårbart krek på en halvkilo...

Om morgenen, når jeg ikke har spist noe (og gjerne klemt Smule litt flat i løpet av natta), kan det nesten se ut som om magen min bare er en litt lubben fleskemage. Tanken på at vesenet inni der faktisk er stort nok til å kunne overleve på utsiden av magen er helt absurd, det virker ikke riktig i det hele tatt. Nei, Smula får vokse seg større og enda mer plagsom, så får vi se hva slags lyd det er i pipa når vi nærmer oss de siste, tunge ukene

Så har vi det store mannfolket i huset... Som her i sprengkulda satt og ergret seg over at det trakk fra en vegg. Og vips var han igang med å røske ned hele greia, isolere og bygge opp på nytt. "Dette kommer vi til å se resultater av på strømregninga, kjære!" utbrøt han entusiastisk, og jeg tenkte i mitt stille sinn at ja, slik ser en kjærlighetserklæring ut nå om dagen

Tnnåååh...

Godt observert, Ciara, og veldig sant. Jeg vet jo at min mann drømmer om å gjøre noe vilt og galt en gang- kjøpe diamantring i 50000-kronersklassen, eller ta meg med på latmannscruise i Karibiens sol... men sånn som livet er hos oss akkurat nå ville jo en slik prioritering være helt feil- og innerst inne ikke spesielt omtenksom. Det er ikke praktisk med diamantringer når jeg plukker hundebæsj, baker brød, eller syr speidermerker på skjorta til SnillVimsen.

Så det blir mye praktisk kjærlighet. Han går ut med hunden når det er kaldt, og når jeg offer meg over resten av familiens kollektive ansvarsfraskrivelse for oppvaskmaskinen, shiner han kjøkkenet ubedt samme kveld. Lav strømregning kan også være et uttrykk for omsorg, og jeg synes du skal klappe deg selv på skulderen som er flink og ser det! Tror det er mange menn i småbarnspappa-alderen som ikke føler seg spesielt verdsatt, på samme måte som kvinner kan føle at nattevåk og småbarnsståk taes for gitt. Er det en tid i livet hvor jeg tror det er superviktig å være litt ekstra snille med hverandre, så er det akkurat i denne fasen...

Tekola: jeg føler meg alt annet enn flink for tiden. I dag har brukt fem timer på å gjøre ingenting, annet enn å virkelig studere mønsteret i taket over senga (artig løsning med brede hvitmalte planker, har ikke lagt merke til det før nå!). Men da har jeg samlet meg nok til å ta kveldsskiftet også. Selv på sykmeldingsdagene jobber jeg to skift, fra 06-09 og fra 14-20, og da er det full fart uten nåde. Det var vel min barnløse sjef som foreslo kortere dager som et alternativ til hele dager on/off. Og hun mente det godt, men jeg sa klart i fra at å løpe hjemom for å sitte en halvtime alene i stua mellom jobben og hente/bringerunden ikke egentlig var noe veldig avslappende alternativ Både jobben og jeg får nok mest ut av at jeg har hele dager, selv om jeg ikke akkurat er rasende effektiv for tiden.

Jaja. Får ta meg en tur og spy opp lunsjen (nok et eksempel på "Ting jeg aldri trodde jeg skulle komme til å si"), og finne fram ballettustyret til Hello Kittyjenta og ordne speidertøyet til SnillVimsen. Takk og lov for at de to eldste er ganske flinke til å ordne sitt eget utstyr og sine egne timeplaner... at det blir en del kjøring og henting er til å leve med, men det er til stor hjelp at de tar litt ansvar selv og ikke bare forventer at jeg skal ordne og huske på alt. Men i følge NaniRonaldo er det faktisk gutter på laget hans som blir kledd på av mødrene sine etter trening, så her er det tydeligvsi mange forskjellige standarder ute og går...

[Ciara]

Kledd på av mødrene sine? Hjelpes. Håper jeg ikke havner der, tviler heldigvis på det. Og om noen år sitter mødrene og klager sin nød over sønnenes manglende selvstendighet, tenker jeg .

Mannen din høres fantastisk ut. Håper dere, sånn om en tyve års tid, får gjennomført den turen til Karibien! Skjønt da er vel Susain mor til noen bedårende småtasser som dere involverer dere i, he he.

Vinter med små et slitsomt, men bedre enn å studere takpanel, altså. Men nå et det selvsagt mye mindre logistikk i mitt hus enn i ditt.

Og ja, jeg er enig i at praktiske kjærlighetserklæringer er de beste tross alt. Min mann er antakelig så langt fra Ari Behn som man kan komme. Noen ganger har jeg ønsket meg at han var bare bittebittebittelitt mer Ari, men dengang ei

Samtale her om dagen:

Jeg: Du er så flink til å pusse opp!

Mannen: Takk!

Jeg: Det hadde vært hyggelig med en oppmuntring tilbake, vet du.

Mannen: Hva mener du?

Jeg: Nei, du vet, få vite at du legger merke til innsatsen jeg legger ned også.

Mannen: Ja, jeg gjør da det.

Jeg: Du bare sier det ikke så ofte (ertete tone her altså)

Mannen: Å? Ja, men jeg tenker det.

Jeg: Men det vet jo ikke jeg.

Mannen: Skal jeg si det da? Hva vil du jeg skal si?

Jeg: Nei, at jeg er flink, for eksempel.

Mannen: Du er flink.

Jeg: Nei, ikke sånn. Du må si det engang du tenker det og ikke bare på oppfordring.

Mannen: Du, nå er du veldig dame.

Jeg: Jeg vet det, og du er veldig mann.

[Mafalda]

Jeg: Nei, at jeg er flink, for eksempel.

Mannen: Du er flink.

Seriøst? Dette er en reell samtale? Det er jo helt fantastisk, og selv om jeg skjønner hvorfor du innimellom kunne ønske deg bittelitt Ari Behn (det kunne jeg også, forresten!), så virker han jo skjønn, mannen din! I tillegg til at han lager veldig flotte barn, noe som også er en svært god egenskap!

Ah, har ikke egentlig tid til å sitte her, men må bare innom med dagens Marte Krogh-moment.

Nå skal det sies at jeg aldri ble så engasjert i akkurat den debatten. Jeg leste artikkelen, konstaterte at a) vinklingen BA om trøbbel og b) hva en dame som ønsket seg jente på grunn av sin interesse for vesker og sko måtte mene om mine (manglende) treningsvaner, er så irrelevant som det kan få blitt. Dama har sitt liv, et par lysår fra mitt, så hvorfor gidde å bli provosert?

Men i dag tenkte jeg på Marte Krogh. I opptil flere minutter. Historien er som følger:

Ikke før har jeg snakket pent om mannen her inne, før jeg får lyst til å trekke tilbake alt sammen

Ettermiddagen nærmer seg, og siden han har satt igjen bilen hjemme ringer jeg for å høre når vi kan vente ham hjem. "Nei, vet ikke helt jeg", er svaret.

Og "Vet ikke, jeg" er ikke akseptabelt. "Vet ikke" er faktisk på grensen til uansvarlig. Det er tross alt onsdag, som sammen med mandag, er ukas desiderte logistiske marerittdager. "Vet ikke" på en onsdag ødelegger alt, og dette bør min godt voksne ektefelle være grundig klar over, samme hvor spennende det er på jobb.

Men i steden for å krangle, kjører jeg nødløsning: vinker mentalt farvel til middagen og bestemmer meg for å kjøpe loff til oppvarmede fiskekaker. MIn idylliske ballett-date med minstejenta, der vi vandrer hånd i hånd til dansingen og kjøper en crepe med sukker og sitron på veien, utgår også. Det blir stresshenting i barnehagen i steden (også foreldre som skal prate, da gitt! Har de det ikke travelt, de da, hæh!?). TIl sist stapper jeg de ungene jeg finner inn i bilen- henholdsvis Susain, Hello Kittyjenta, SnillVimsen og en nabogutt. Ja, for vi har såpass lite å finne på at vi kjører nabolagets unger også, og rekker akkurat å kjøre nabogutten til fotballen (NaniRonaldo går rett på trening fra akademiet, takk og lov. Men da må jeg altså kjøre kompisen hans i steden...), Susain til friidretten, SnillVimsen til speideren, og til sist plukker jeg opp Gubben på Oslo S og svipper ham og minstejenta til ballett.

Så var det den loffen, da. Den må kjøpes før vi begynner på henterunden.

Og det var der, på Rema 1000, at to ting slo meg samtidig:

1) Jeg måtte tisse. Virkelig, virkelig tisse!

2) Dagens eneste måltid, lunsjen, holdt seg jo ikke nede i det hele tatt, og magen er nå 100% tom. Verden går faretruende rundt ved ostedisken et sted, og det demrer for meg at jeg må finne noe å spise. Nå.

Ti minutter senere sitter jeg altså der, i en småmøkkete sjuseter utenfor Rema 1000 (bevares, det er en bra butikk. Men glam-faktoren er relativt lav), jeg har nettopp tisset bak en bil i ti minusgrader, og verst av alt: jeg spiser oppskåret brød dyppet i italiensk salat rett fra boksen.

Så slik lever bermen, Marte Er det ikke sjokkerende? Jeg antar du ville påpekt at italiensk salat ikke inneholder vitaminer som er bra for håret, men desto mer fett som legger seg på rumpa, og at jeg ikke må være overrasket dersom mannen min finner noe yngre og penere en vakker dag. Og kanskje du har rett. Jeg bør muligens ta meg sammen, og om jeg ikke gidder å trene i kveld handler det om latskap, ikke noe annet. Men don't knock it 'til you try it, Marte! Det gir en helt spesiell stolthetsfølelse å ramle inn over dørstokken i visshet om at du fikk en umulig timeplan til å gå opp denne dagen også- så du går faktisk glipp av noe der. Bare for å ha sagt det.

Og nå skal jeg ta meg sammen og ta fatt på kveldens virkelige tålmodighetsprøve: leksehjelp

[dreia]

Det er då slikt ein har privatsjåførar og au pair-ar til, må vita!

Men eg måtte av den herlige beskrivelsen av Rema-turen.

[Ciara]

Mafalda, du et helt enestående. Du har klart det igjen - å få meg til å le meg skakk samtidig som jeg blir imponert over alt du orker! Kudos!

Og tissing... Jeg er overrasket over at jeg aldri hadde noen uhell i siste svangerskap. Det var så mange ganger jeg måtte tisse og løpe (i den grad det kan kalles løping det jeg drev med ) til nærmeste toalett. En gang løp jeg innom en bar i Gamlebyen med toåring, de hadde nettopp åpnet på ettermiddagen og så lettere forundret ut over det uvanlige klientellet som raste inn.

Men seriøst, du er antakelig den kuleste dama ever. Drit i Marte Krogh, hun kan ta seg en bolle.

Og av en eller annen grunn kom jeg nå på at det faktisk finnes damer som prøver å se freshe ut på barsel. Sist havnet jeg i legesjekk-kø med en fjong frøken med oppsatt hår og bukser som var så trange at de kunne vært limt på lårene (som selvsagt var irriterende slanke). Jeg motsto bare såvidt trangen til å spørre hvor hun hadde gjemt nettingtrusa og gigantbleia

Ja, det var en helt reell samtale mellom meg og mannen... Jeg kan jo også nevne at den første middagen han lagde til meg var pølser i lomper! Da jeg i ettertid konfronterte han med det gikk samtalen slik:

Jeg: Den første middagen du lagde til meg var pølser i lomper!

Mannen: Ja, det er litt flaut. Men jeg hadde hakket løk, da!

Men for å nyansere bildet litt - han kommer med kjærlighetserklæringer på sitt vis, kan være overraskende romantisk og følsom en sjelden gang og jeg er 100% sikker på hvor jeg har ham. Og som du sier, vi har to helt nydelige gutter sammen

Nei, nå skal jeg gå og lese videre i Per Pettersons siste. Liker du ham?

[mirama]

Ja, du må ta deg sammen, Mafalda! Latskap!

Hørtes ut som en koselig tur til REMA. Du har det underholdene travelt

Her har dagen gått i å slappe av. Lillejenta var med en veninne hjem etter barnehagen, og hun kom hjem klokka 6. Da var hun så trøtt at det var rett i seng. Jeg har ligget på sofaen fra halv 4 - nå, med små unntak av matinntak og legging. Jeg føler meg LAT, men så er jeg også lat for tiden. Trøttheten gjør at jeg såvidt klarer å yte på jobb, og går inn i koma etter jobb. Men ifølge Marte Krogh handler det jp bare om prioriteringer. Vel - jeg kan jo slutte på skolen og i praksis - og heller trene og ta vare på meg selv. Men godt vi har forskjellige prioriteringer

[Gjest Tekola]

Du må'kke skrive sånt når jeg må tisse!

[Pyntestøv]

Mafalda - du burde ha en fast spalte et sted! Det er nesten så jeg tar initiativet selv, og sender link til denne dagboken rundt til aviser og ukeblader, for måten du skriver på er både levende og hysterisk festlig

[Gjest norah]

Jeg ler meg skakk her. Jeg stemmer også for en sånn "anti kjendismamma blogg", litt som breddefotballfrue, eller han rosabloggbonden. Haha...

Men altså, å tisse bak en bil med ei bolle i ovnen er ikke bare tilsvarende noen gode knebøy, det er knebøy med vekter.

Og du trengte ikke engang personlig trener for å gjøre det

Italiensk salat = grønnsaker = raw food.

Og den derre sausegreia oppi er olje/fett/etelleranna = lowcarbhighfat

Så nå har du både trent, og fått i deg trendy kost.

[Mafalda]

Hehe, tusen takk for skryt, jenter. Dere er søte!

Lowcarbhighfat- den skal jeg skrive bak øret, norah! Kanskje mannens første måltid kunne passe i den kategorien også, Ciara? Trendy før man aner det! Men at jeg skulle finne både trening og hipt kosthold i den Rema-turen der hadde jeg aldri trodd- det er jo genialt!

Og Mirama, jeg synes absolutt du burde se en gang til om du ikke kan ta deg litt sammen og betale noen til å lese pensum for deg mens du trener sprettrumpen

Men onsdagen var virkelig en dag av det slaget der du har to valg: enten kan du legge deg ned og grine, eller så må du bare prøve å se det komiske i situasjonen. For det ER jo vitterlig komisk, og så langt fra idyllen som det er mulig å komme. Samtidig tror jeg de fleste familier- hvis de er ærlige- har en del sånne øyeblikk innimellom. Vi har i alle fall mange nok til at det kommer flere innlegg av den sorten, Pyntestøv. Frykt ikke, her er kaos nok til alle som vil ha!

Ellers har vi hatt en særdeles lite avslappende helg, der mesteparten av tiden har gått med til kjøring av diverse slag og håpløse forsøk på å holde tidsskjemaet. Og i morgen er det mandag, og full rulle igjen. Kjenner jeg er lettere panisk ved tanken på enda en uke, og det er vel også derfor jeg sitter her i stedenfor å sove (det, pluss at Smula nå gjør det fullstendig umulig å ligge halvveis på magen. Har klart det helt til nå, men kjente i går kveld at det ble ubehagelig. Heretter venter noen utfordrende uker for en die hard-magesover...). Jeg er litt frynsete i kantene nå, det blir mye hulking og snufsing innimellom slagene, men nå er det bare 15 uker igjen.

Nei, får tusle tilbake til senga og se om det går an å få sove litt, eller om det blir mer Resnick på meg. Jeg er litt usikker på Petterson, Ciara.... Sist gang jeg prøvde, ble det i overkant mye "mann og skog" for meg, men han skal få en sjanse til. Hva synes du?

Og forresten: Smula har fått tildelt sin første dugnadsoppgave! Vi skal stå i skolecafeen på 17.mai, så jeg håper inderlig at h*n kommer sånn nogenlunde til termin (og så håper jeg at det ikke bøtter ned, men det gjør jeg jo hvert år- så mulig værgudene er litt lei av maset mitt ).

Endret 21. januar 2013 av Mafalda

[Frøken Vims]

Bøyer meg i støvet for deg og tidsskjemaet ditt altså! Synes liksom at jeg har hatt hektiske dager, men jeg har fortsatt til gode og tisse bak en bil

Jeg er også en magesover og sliter litt med søvnen om dagen siden den eneste allrighte stillingen å sove i er på ryggen, og jeg kjenner meg igjen i det å være frynsete i kantene pga lite søvn. La oss bare si at tårene sitter løst om dagen

Så heldig du er som skal stå i skolecafèen på 17 mai dag

Ha en fin-fin mandag!

Endret 21. januar 2013 av Frøken Vims

[Ciara]

Hehe, uten humor ligger man tynt an med småbarn i hus. Vi har bare to barn, men kaoset er her også.

Kjørte eldstemann til barnehagen i dag. Og i det vi kommer til bilkøen kommer det fra toåringen i baksetet: "Fy faen, kjør!" Noen er tydeligvis varig preget allerede av å ha en far som er særdeles hissig i trafikken (som han sier, "Er det rart jeg blir hissig når alle andre kjører som noen idioter?")

Og minsten, han er faktisk sjeleglad for at det er mandag. Han er jo en blid og ukomplisert baby, men mot slutten av helger er han grinete og overtrøtt. Det er visst ikke lett å være fire måneder og skulle følge med på storebror en hel helg, særlig når førti minusgrader umuliggjør fredelige trilleturer.

Petterson: Jeg elsket Ut og stjæle hester. Har også likt de andre jeg har lest. Denne siste har en lovende start Men du må jo lese Alice Munro. Novellesjangeren må da være noe for deg? Og gamle Alice er min storfavoritt til Nobel hvert år!

Lykke til med uka, Mafalda! Prøv å slappe av bittelitt mellom slagene da

(Du har min fulle sympati angående magesovingen! Sist graviditet sov jeg ekstremt dårlig. Var så rastløs i beina, vondt i bekken, tisseturer... Så når andre sier de sover dårlig med baby i hus kjenner jeg meg ikke igjen. Javel, så ammer jeg flere ganger hver natt, men jeg sover i det minste godt mellom hver gang.)

[Gjest norah]

Kjørte eldstemann til barnehagen i dag. Og i det vi kommer til bilkøen kommer det fra toåringen i baksetet: "Fy faen, kjør!"

Sånn unge vil jeg også ha! Haha! Eller; vil jeg nå egentlig det - litt upraktisk når alle snur seg etter en og bare tenker "hva slags språk ER det disse menneskene driver med hjemme?"

Her hadde jeg vært veldig i tvil om hvordan jeg hadde adressert språkbruken, altså. Vil jeg ha en superhøflig etiketteunge, eller underholdende unge? "Vennen, sånt må du bare si når vi er alene".

Men Mafalda; 17.mai? Har ikke du nettopp fått/skal ha en mini da? Om ikke dette er tiden man kan unnslippe ansvar, når er det da?

Endret 21. januar 2013 av norah

[Ciara]

Men Mafalda er ute av stand til å unnslippe ansvar. Oppgavene kommer svevende bort til henne og setter seg fast. Jeg bare håper hun blir satt pris på

...språkbruken ignorerer jeg (mens jeg skratter inni meg). Har nemlig erfart at banneord ble mye mer spennende etter at jeg korrigerte. Og så håper jeg bare at ingen tenker altfor ille om oss. Jeg banner lite, men fra mannen glipper det ut regelmessig. Hver gang ser jeg han har lyst til å klaske seg i panna, men da har skaden allerede skjedd...

[Mafalda]

Kjørte eldstemann til barnehagen i dag. Og i det vi kommer til bilkøen kommer det fra toåringen i baksetet: "Fy faen, kjør!" Noen er tydeligvis varig preget allerede av å ha en far som er særdeles hissig i trafikken (som han sier, "Er det rart jeg blir hissig når alle andre kjører som noen idioter?")

Flink gutt! Og han er vel fullt på det rene med at det alltid og uten unntak er de andre som ikke kan kjøre bil?

Et alternativ (hvis man synes det blir pinlig med banning) er jo å forsøke og lære de små den über-høflige varianten av utskjelling... men jeg vet ikke om en toåring som pent og pyntelig ber andre bilister vennligst ta oppkjøringen på nytt, all den tid de kjører som om de har glemt intelligensen sin i den kroppsdelen der sola aldri skinner, vil vekke nor særlig mindre oppmerksomhet... snarere tvert imot! I tillegg til den ubetydelige utfordringen at man legge om språkbruken selv.

Men at det blir mindre moro når han ikke får korrigering, lyder velkjent, Ciara!

Men Mafalda; 17.mai? Har ikke du nettopp fått/skal ha en mini da? Om ikke dette er tiden man kan unnslippe ansvar, når er det da?

Gyldig fravær = egen begravelse

Den type fravær kan selv ikke 17.maikomiteen si noe på, hehe.

Neida, fullt så rigid er det ikke. Og jeg har ingen planer om å leke martyr. Hvis ting skulle gå annerledes enn forventet, så kreker jeg meg ikke opp med bokstavelig talt blodferskt keisersnittsår og tilhørende gulsottbaby. Blir det sånn, så skulker jeg faktisk! Men dersom alt går noenlunde greit, så satser jeg på å stille opp. Saken er at dette er selve gullsjansen til å få inn penger til skoletur i niende klasse. Med et godt arrangement kan vi dra inn bortimot 100000 kroner, men det er helt avhengig av at alle bidrar, både med mat og gevinster, og med arbeid. Såvidt jeg husker fra sist gang hadde vi en liten tass på tre uker i pyntegjengen, han gjorde et nydelig stykke arbeid med å henge opp bjørkeris og flagg ikke grine.

Men Ciara, jeg sitter faktisk ikke i komiteen denne gangen! Skal bare ta min del av praktisk arbeid, så ansvaret har klistret seg på noen andre... og jeg kjenner at det er litt godt

Gjeeesp.

Finnes ingen bedre oppladning til jobb ennå sove stykkevis, delt, og ikke minst altfor lite

Er flink til å legge meg tidlig, og sovner som en stein. Men deretter skjer ett av to: jeg våkner når Gubben legger seg, og står opp og suller rundt i noen timer, eller så våkner jeg i firetiden og blir liggende og vri meg. Sånn ca kvart på seks finner jeg en god stilling og forsvinner inn i drømmeland, bare for å bli brutalt røsket ut ett kvarter senere. Grrr. Men som de sier, det er god trening i å sove dårlig. Nå er det jo faktisk fem år siden jeg hadde baby i hus sist, så jeg har vel vendt meg til å sove litt for godt!

På den annen side har jeg fremdeles ikke det jeg trenger for å få gjort så mye. Akkurat nå sitter jeg og venter på at noen andre skal gjøre sitt, før jeg kan gjøre mitt. Det er definitivt mer krevende å jobbe deltid sånn sett- alt må times og være på plass, eller så sitter jeg bare og kaster bort tiden (og får stress i fanget når jeg egentlig skulle hatt fri).

Men for all del. Jeg har jo både KG og FAU, for ikke å snakke om at jeg har gitt meg i kast med årets aller største puslespill... Første utkast, av ca 86, ligger nå lagret på skrivebordet som "Sommerferiekaos2013.xlsx", og hver person i familien og hver uke har sine bokser som venter på å fylles med all mulig moro. På en eller annen måte må vi få til Hudøy, sommerskoler, fotballskoler, Oxford?, Norway Cup, UNOF-kurset til SnillVimsen, fars jobbturer og aller helst en liten ferietur sammen, hele familien. En kjapp titt på førsteutkastet avslører to ting som ante meg fra før av- dette blir dyrt, og dette blir stress- men takket være høyere makter og Smule trenger vi i hvert fall ikke ta hensyn til mors kolleger dette året. Det er da noe!

En annen vente-aktivitet er brevet som skal skrives til fødeavdelingen. Jeg har fått en liste med 5-6 punkter jeg skal svare på skriftlig, i tilfelle "min" jordmor ikke er på vakt når Smula bestemmer seg for at den vil ut i verden (i god tid før 17. mai!). Huff, igjen så er det dette med å få balansen mellom negative og positive tanker rundt dette, så det ikke bikker for mye i den ene eller andre retningen... blir vel et par utkast av dette også! Jeg er glad for at det er konkrete spørsmål, i alle fall, så har jeg noen knagger å henge det på. Neste kontroll er på mandag, så det er bare å sette i gang...

Ha en god og solfylt tirsdag, folkens!

[Surriball]

Jeg legger igjen et lite bokmerke her, jeg, Mafalda Har sniklest i dagboka di en liten stund, og du skriver så godt og morsomt at jeg bare må følge med videre

[Ciara]

Jeg er nysgjerrig, hvilke spørsmål har ABC?

[Mafalda]

Fy søren, for en møkkadag dette tegner til å bli!

Forsov oss så smått, siden min mobil lå nederst i veska og ingen fant det for godt å reagere på den svake lyden. Riktignok ikke så lenge, bare en halvtime, men hvert minutt teller om morgenen. For sikkerhets skyld er det jo ca 120 minusgrader ute, og parafinen hadde slokket i løpet av natta, og jeg måtte legge inn en ekstra jobbdag så da stresser vi litt ekstra. Mens jeg står og smører matpakker og brøler ut ordre om hva som skal i ballettbagen til Hello Kittyfrøkna og hvordan SnillVimsen skal ordne tiden mellom fløyte og speider, og hvilke forholdsregler NaniRonaldo må ta for ikke å fryse av seg tærne på dagens utetrening, oppstår det en internasjonal fløytenotekrise som ender i en superkrangel mellom en av ungene og meg. Faktisk ikke om manglende noter (det er liksom standardkrangelen), men om en ekstra perm som plutselig befant seg på vår kjøkkenbenk og som absolutt ingen ville ta ansvar for eller gjøre noe med.

Som mor er jeg av den ganske rolige typen. Jeg vokste selv opp med en (søt og velmenende) kjeftesmelle og har den dag i dag lite til overs for høye stemmer. Det hender jeg bjeffer, men det er sjelden jeg blir provosert nok til å virkelig lekse opp. Men det gjorde jeg i dag. Tenk Hege Schøyen i en ti minutters-tirade om at det er jaggu ikke mulig å være så gorre lat, du est ikkje å stank engang når du sjit! Ikke ditt ansvar? Hva mener du med ikke ditt ansvar! Ja, hva gjør vi da, hæ, venter på våren? Skal vi bare sitte på ræva til det gror mose på oss da, og vente på at tingene gjør seg selv?! Ja, det er virkelig storsinnet av deg du, utrooolig hyggelig å se at du gidder å legge to pinner i kors for andre, blablabla.

Åh, så pedagogisk!

Og hvilken sarkasme!

Og hvilken ordbruk!

Som mannen sa etterpå: Du var kanskje litt i overkant hissig?

Og DET er virkelig en seriøs anklage. Det er nemlig aldri jeg som er hissig her i huset, det er fars jobb. Det er han som kort lunte og sier ting han ikke mener. Ikke jeg?! Når far kaller meg hissig, bør varsellampene begynne å lyse, for det er langt utenfor normalen.

Og så sitter jeg her og lurer, da: var jeg i overkant hissig, men berettiget nok til at det ikke er så farlig? Eller er trøtthet og hormoner i ferd med å gjøre meg til en slags Mamazilla som rett og slett må holdes unna folk? Gubben er allerede passe sur for at jeg jobber mer enn jeg skal denne uka, og påstår at hele helgen er ødelagt. Jeg for min del hevder at så lenge jeg går på jobb, kjører unger, vasker klær og lager middag (aka: utfører mammafunksjoner), så får vi leve med at jeg ellers ligger i senga og griner og nekter å prate med noen

100 dager igjen i dag. Det skal vi klare. Jeg får gi den stakkars ungen min en god klem i kveld, og holde tanken om "good enough mothering"- et teori jeg har lært meg å elske gjennom årenes gang Jeg er flink mamma 90% av tiden, og det er faktisk bra nok.

Jeg legger igjen et lite bokmerke her, jeg, Mafalda Har sniklest i dagboka di en liten stund, og du skriver så godt og morsomt at jeg bare må følge med videre

Så hyggelig!

Alltid koselig når noen hilser på! Burde være flinkere til å gjøre det selv, men er som regel litt for sjenert (omtrent som i skolegården, selv om jeg snart burde innse at det er mange år siden...). Vlekommen skal du være, i alle fall!

Jeg er nysgjerrig, hvilke spørsmål har ABC?

Det er listet opp spørsmål om hva som er viktig at jordmor vet når du kommer, hvordan man reagerer når man er redd eller engstelig, hva som er viktig for at man skal føle seg trygg osv. Jeg ser jo med en gang at jeg heller vil trekke ut tåneglene med tang enn å begynne å skrive noe sånt, men nettopp det viser kanskje at det har sin hensikt Har aldri skrevet noe fødebrev før, og følelsesgreier (skriftlig til og med!) er såvisst ikke min forte. Men det er bare å ta spørsmål for spørsmål og sette i gang.

Tenker jeg begynner med spørsmål fem, jeg. Hva jeg tenker om amming og morsrolle. Den er lett.

"Melka spruter ut av puppene, og jeg er en tålelig flink mamma når jeg ikke bedriver verbal mishandling."

[Gjest Tekola]

Huff, da!

Det er veldig effektivt å ikke være en kjeftemamma. Hjemme hos oss var det alltid sånn at pappa var kjeftenren. De få gangene det da smalt fra mamma satt vi som fjetret. Og så fikk vi alltid en god klem i løpet av dagen, og da var alt bra igjen

Jeg får ikke lov til å kjøre bilen på dager jeg har hatt skole, for jeg kommer hjem med såpass temperament fordi jeg er sliten, så mannen mener at jeg ville vært en trafikkfare

(Jeg mener jo bare at alle skal komme seg til helvete unna meg og slutte å være i veien? )

[Ciara]

Advarsel: I starten av dette svaret kommer jeg til å høres ekstremt lite empatisk ut (men det retter seg, ikke vær redd!).

For en lettelse!!!

Jeg-klarer-fem-unger-og-jobb-og-førti-fritidsaktiviteter-selv-om-jeg-spyr-og-griner-Mafalda har også en grense!

Vet du, dette har jeg også gjort. Vært både høyrøystet og sarkastisk og lite pedagogisk bare fordi jeg selv var så sliten og frustrert og måtte få det ut. Og mitt barn er altså 2,5 og har enda mindre evne til å forstå det.

Jeg tror det gikk helt fint. Jeg tror faktisk at barna dine har godt av å vite at heller ikke du takler alt. Gi barnet den klemmen i kveld, og så tenker jeg det går riktig så bra med dere alle sammen.

Apropos sinne:

I morges, mens jeg kler på den minste, hører jeg eldstemann fra soverommet vårt:

Han: "Mamma?"

Jeg: "Ja?"

Han: "Er du sint?"

Jeg: "Nei?"

Han: "Er du sint?"

Jeg: "Nei, det er jeg da ikke, vennen min."

(liten pause)

Jeg: "Burde jeg være sint?"

Han: "Atte mamma jeg søla vannglasset ditt."

Far sitter på kjøkkenet og ler seg i hjel.

Og tror du ikke ungen banna igjen i går, da. Vi gikk opp trappa til andre etasje for kveldsstell og legging, og for hvert trinn han gikk sa han "Faen." I en helt rolig, rytmisk tone. Dunk, faen, dunk, faen. Jeg sperrer opp øyene og stirrer på far, far må gå på kjøkkenet for å skjule at han ler.

Og den banningen i bilen, den er det nå flere som tar ansvar for. Min far kjører eldstemann hjem fra barnehagen ganske ofte. I går ringte han, ganske stressa og bekymret (som han alltid er).

Han: "Du..."

Jeg: "Ja?"

Han: "Du vet den banningen i bilen."

Jeg: "Ja."

Han: "Ja, eh, altså, jeg ser ikke helt bort fra at jeg kan ha sagt noe sånt."

Jeg: "Hehe, det er greit."

Han: "Ja, er det det? For jeg vet jo ikke, det kan ha sluppet ut, du vet."

Jeg: "He he."

Artige karer jeg omgir meg med

Nok meg

Jeg håper dagen din blir helt strålende framover. Du har i hvert fall ingen grunn til å plage deg selv mer

...og gubben, jobber ikke han mer enn han skal ganske ofte?