Mafalda peiser på

[Ciara]

Ha ha Carson Kressley! Han har jeg ikke tenkt på på noen år Men seriøst, det høres jo gøy ut. Jeg som ikke har noen datter håper at gutta blir med på blomsterplukking likevel, slik at ikke alt blir kjøretøy og brøl. Eldstemann er festlig, han har så stereotypiske gutteinteresser at jeg blir helt paff. Det er bil og brum og tog og pang ("Jeg skyta deg, mamma!" ). Men han elsker hvitveis

Ja, hva skjedde? Nå er det jo ferie å bare passe babyen. Jeg skjønner ikke hva jeg syntes var slitsomt da største var baby. Og før jeg hadde barn, hadde jeg i det hele tatt noen plikter? Men jeg hadde jo det, selvfølgelig.

Jeg er ikke sentimental hva klær angår, og misliker når ting vi ikke bruker hoper seg opp. Så jeg blir faktisk bare glad om du bhøver noe!

[Ciara]

Dagens babyanekdote:

Tassen tisset seg selv i panna! Han lå og sprellet fornøyd på stellematta, og før jeg rakk å få på ny bleie stod strålen opp i en fin bue som endte midt på panna. Først hadde han et særdeles forundret uttrykk et par sekunder før underleppa begynte å dirre og et indignert hyl kom. Storebror holdt på å velte av latter, midt i tiss- og bæsjfasen som han er

[Gjest Tekola]

Akrobatene er på samme alder, ja!

Jeg er kanskje heller der du var da du begynte, etter det jeg har klart å lese meg til av antall og så videre? For meg er det jo første, og jeg har så vidt fyllt 22

Og jeg er overtrøtt, for jeg holdt på å flire meg ihjel av Ciaras siste innlegg!

[Mafalda]

Og jeg er overtrøtt, for jeg holdt på å flire meg ihjel av Ciaras siste innlegg!

Trenger ikke være overtrøtt for å flire godt av det...

Beklager å si det, Ciara, men din kjære yngstemann kan neppe være noen Carson. Carson ville aldri tisset seg selv i panna på den måten!

Er på jobb, og lever ennå! Mine søte kolleger virker oppriktig glade for å se meg, og i og med at det er overveiende sannsynlig at jeg kommer til å tusle rundt i 50% til permisjonsstart har jeg sluppet en del av stressoppgavene. Men har igjen noen viktige ting, så jeg ikke føler meg helt overflødig, da! Og så har jeg fått fancy hjørnekontor uten telefontilgang (kjempebonus!). Hadde det ikke vært for at jeg var i så elendig form, skulle jeg jammen vurdert å være gravid oftere, hehe.

[Mafalda]

... og Tekola, jeg innrømmer glatt at det er noen måneder siden jeg var 22.

Ganske mange, egentlig

Men det som virkelig er rart å tenke på, er at når Smule blir fjortis, lukter Susain og NaniRonaldo nesten på 30-tallet! Det synes jeg er sært, altså (men sikkert svært lukrativt for Smule...)

[Gjest Doh]

Jeg hadde nok også velta av latter om jeg hadde sett det Ciara

Så bra at du slipper unna de verste stressoppgavene da Mafalda. Får håpe det går greit å jobbe 50% og at du ikke blir helt utslitt. Virker hvertfall som om du har årleite kollegaer og det hjelper vel litt uansett

[Gjest norah]

Jeg må sniklese her litt, bare fordi du har utrolig morsom humor og skrivestil

Dessuten kan det jo være greit å ta med seg noen gode råd fra noen som snart har 5- fem - f-e-m- barn, jeg klarer jo såvidt å organisere meg selv.

*setter meg klar med penn og papir, noterer flittig*

[SmallTalk]

Jeg slenger meg på Norah, og melder meg inn i snikleser-klubben.

Mafalda, jeg tror jeg må innrømme at jeg har begynt å digge deg! Du skriver utrolig billedlig og bra, og jeg bøyer meg i støvet for at du får logistikken til å gå opp med snart fem barn i hus! Jeg for min del blir sliten av han ene jeg har her hjemme, og han er jo ikke engang kommet i den alderen hvor de visst nok blir virkelig slitsomme.

[Gjest pysepusen]

Jeg må også melde meg inn i snikleser-klubben!

Det er så fint å lese i boka di, og du skriver så levende og med et fantastisk språk! Til slutt må jeg bøye meg i støvet for at du sitter med nummer fem i magen. Her er det nummer to, og siste!

[Ciara]

Team Mafalda!

[smilo]

Snikleser jeg også, selv om jeg har fått de ungene jeg skal og de er vel mer på alder med de eldste til Mafalda

[Mafalda]

Neimen, tusen takk, alle sammen! Blir rent flau av all rosen, jeg. Men veldig hyggelig at dere liker å stikke innom og synes at noe av våset mitt er verdt å lese. Tusen takk til hver og en! :bukke:

Dårlig vertinne er jeg også, nå som dagboken har hatt det reneste fredagsparty. Om det er dårlig med tilgangen på cava for tiden, burde jeg i det minste satt fram litt ekte KG-drikke:

Men jeg har måttet holde meg unna litt, rett og slett, for å ikke oversvømme min egen dagbok med negativitet og sure oppstøt, hehe. Jeg burde jo visst såpass, at forrige ukes tiltakslyst og optimisme ville komme og bite meg i rumpa. Og joda, allerede fredag kveld sovnet jeg etter middag, våknet akkurat til å se detektimen (med Inspector Banks! ), og sov deretter helt til Gubben satte seg opp i senga med et rykk og ropte "Nøyaktig når er det Susain skal være på orkesterøvelse? Klokka kvart på ti? Altså, om fem minutter??!". En eller annen djevelunge hadde skrudd av vekkerklokka på mobilen min, og det å få en fjortis ut av døra på fem minutter er en nærmest umulig oppgave. Men de rakk det nesten. Og etter den skjeve starten på helga har alt i grunnen bare blitt verre

Vi fikk ryddet vekk jula. Bakt noen bursdagskaker. Skrevet invitasjoner, vært på to treninger, en obligatorisk søndagsmiddag hos svigers, tre krangler med SnillVimsen- verdens søteste, men lateste unge, som kan provosere på seg en stein, en caprese-på-senga til bursdagsgutten denne helgen som for all del har vokst fra kake, ett stykk dårlig stemning mellom mor og far pga tidligere nevnte krangler med SnillVimsen og timingen på sådanne, juletrefest-fikseing og frisør til unge med for langt hår og gaaaah. Og du våkner om morgenen og har en eneste tanke i hodet: "Kjære Gud. Er det en ny dag nå igjen? Jeg orker ikke enda en dag. Jeg vil heller dø enn å stå opp. Ikke en dag til. Please. Vær så snill. Jeg orker ikke." (dette høres mer dramatisk ut enn det er, altså. For å være ærlig, er det jo normaltilstanden her i huset, det er bare at Hormonella takler disse tankene noe dårligere enn praktiske Mafalda )

... og så; dårlig samvittighet. Det er ikke noe som legger en større demper på stemningen i heimen enn en trist mamma, så da legger det også stein til byrden. Ungene tripper forsiktig rundt, mannen er hjelpeløst omsorgsfull, og selv lille Smule gjemmer seg og prøver å late som om den ikke finnes (ok da, det siste der har antagelig større sammenheng med dårlig matlyst enn med redd Smule. Men det er lett å se for seg store mengder stress- og deppahormoner skylle rundt i blodsystemet, så lille babyen krøller seg sammen inne ved ryggraden i ren skrekk og prøver å forstyrre minst mulig... Bare innbildning, selvsagt, men nok en godsak for hormontrollet å kose seg med).

I det hele tatt: det er mye moro for tiden

Men når det går ned, går det også opp. Og jeg må uansett i løpet av den neste halvtimen sette på plass fjeset, trylle fram et plastikk-juletre (slikt har vel alle på innerlomma, eller?), og brenne en jule-CD med Best Of-julesanger til festen. Jepp, endelig er den fryktede dagen her. Men det skal jaggu bli godt å få det overstått. Det er helt absurd at det går an å stresse så mye med en juletrefest, arrangert på frivillig basis. På jobben driver jeg jo med ting som er i den tidobbelte størrelsesordenen og der det står mye penger på spill, og allikevel er det ikke på langt nær like nervepirrende. Get a grip, Mafalda!

Håper folk der ute har en bedre dag, og at jeg har noe morsomt å berette snart. Ikke bare sutring. Men velvel, noen må vel ta på seg oppgaven å være motstykket til bladet "Mamma". Ha en god tirsdag!

[Mafalda]

... og der fikk jeg mail om at Susain er plukket ut som del av en liten solistgruppe i orkesteret. Altså, en av de få som skal få dra på utenlandsturer og være en del av "creme de la creme" når det settes opp konserter, og kanskje rykke videre til neste orkestergruppe for de litt eldre ungdommene og...

... hjelp. Jeg har en distinkt følelse av å ikke henge med på hva som skjer i livet for tiden.

Stress. Lykke. Kvalme. Panikk. Forvirring. Glede. Forventning. Mas. Bekymring. Nerver. Iiik!

Men jeg skulle ønske meg et litt sterkere filter, altså. Det er slitsomt å grine hele tida. Det positive er at man får enda mer øvelse i å ta seg sammen og brette opp ermene selv om du egentlig ikke orker eller har hodet på plass.... *tenke positivt*

Endret 8. januar 2013 av Mafalda

[Mafalda]

Ahhh.

Fremdeles trøtt i trynet og skjev i ganglaget, men humøret er i alle fall bedre. Ikke at det skulle så voldsomt mye til, men guri så deilig det er når tåka letter og verden begynner å se normal ut igjen

Og som jeg sier til den stakkars, stakkars mannen som er gift med meg: det er faktisk bare straffen for at jeg verken får pms eller baby blues. En eller annen gang tar hormonene knekken på meg også, og det er beklageligvis i ni måneder i strekk.

Runder straks 24 uker også. Nå begynner det virkelig å gå unna! Jeg merker (eller tror jeg merker) at lille Smule begynner å få litt mer muskler og fett på kroppen. Bevegelsene har i alle fall endret karakter. Nå er det mer bestemte dytt, ikke så mye pinglete dulting og stikking, slik jeg ser for meg at de lange, tynne mini-babyene holder på med. Skal bli "spennende" å se hvor stor denne Smula ligger an til å bli, i forhold til storesøsknene. Nå har jeg aldri fått kjempebabyer, av en eller annen grunn (største var 4,3, og de andre mellom 3,4 og 3,9) og jeg håper den ikke blir så diger, denne heller. Gjennomsnittlig holder i lange baner, takk!

Ellers vet jeg at det neppe kommer til å være en looker som kommer ut av magen min denne gangen heller. Med unntak av Susain, som var ganske søt (og hadde hår!), har jeg fått sånne rynkete gamliser uten et hårstrå på hodet, med hovne strek-øyne og fire nummer for stor hud. Takk og pris at de kommer seg utseendemessig relativt raskt, for selv jeg som mor ser jo at de minner mistenkelig om flådde rotter Husker da NaniRonaldo ble født, han hadde blitt utsatt for delvis morkakesvikt og var virkelig uttørket og puslete, og med svært hakk i hodet der skalleplatene hadde blitt klemt over hverandre. Søte jordmoren som tok imot ham, skrev så fint på navnekortet øverst i plastkassen hans: "Jeg er Mafalda Hansens fine gutt!"

Men hun lurer ikke meg. Det var bare fordi hun syns synd på oss...

[Gjest Doh]

Så bra at dagene er litt bedre Er jo fryktelig deilig og få ut litt frustrasjon her, merker hvertfall at jeg trenger det noen ganger så det slipper å gå utover mannen hele tiden

Haha, ikke alle nyfødte som er spesielt søte nei. Nani-Ronaldo hørtes jo ganske så morsom ut. Mener å huske at nevøen min var ganske søt, men han fikk ikke et eneste hår på hodet før han var to år. Begynte jo nesten å bli bekymra for at han skulle være skalla resten av livet.

[Ciara]

Min eldste var praktfull fra han var nyfødt, alle kommenterte faktisk det. Nydelig glatt og blekrosa hud, jevne trekk. Yngstemann så ut som en rosa rosin og hadde sinnarynke i panna (nydelig nå, selvsagt! )

[^^Belle^^]

Innom og sniker litt, og humrer og ler av annenhver setning.

Jeg trooor jenta vår var en fin baby. Det er slett ikke lett å være objektiv når man svever på en rosa sky av sukkerspinn og lykke, men andre sa det også så da må jeg nesten tro på dem. Hun var tykk da hun kom ut da, hadde bollekinn og smilehull på hendene fra dag 1. Og så mye mørkt hår. Åh, jeg er så babysyk nå.

[Gjest pysepusen]

Hehe, godt det er flere som ikke synes nyfødte er noe særlig syn Vår var egentlig ikke noe fin før han var en måned. Uten lue altså. Han hadde en blodfylt kul på hodet de første ukene så han så bare skjeiv ut. Men det har tatt seg opp nå da! Nå har han hår også. Det hjelper jo på. Så jeg er forberedt på nok en skalla rosin i juni!

Hendene hans derimot var ganske så fine. De blr jo selvfølgelig bedre da han fikk litt mat i kroppen, men rynktete nyfødthender liker jeg godt

Endret 10. januar 2013 av pysepusen

[SmallTalk]

Jeg kan ikke si at jeg vanligvis synes nyfødte ser spesielt pene ut jeg heller, men knerten var merkelig nok ganske så pen (ihvertfall når jeg så han dagen etter at han kom)... Litt lik på E.T. med stort hode iforhold til kroppen, firkantet ansikt, lang hals, stor mage og lange, tynne armer og bein, men overraskende glatt og fin i huden (imotsetning til originalen). Og jeg svevde ikke på noen rosa lykkesky etterpå, så jeg kan ikke skylde på det heller.

Jeg for min del liknet visst på "Den syvende far i huset" når jeg var nyfødt. Munkekrans på hodet, rynkete, blek og gommer som klapret mot hverandre fordi jeg frøs så fælt... Det var visst virkelig lekkert hvis jeg skal tro mamma.

Ellers så må jeg si at jeg synes det høres ut som om Smula har begynt å øve seg på å spille fotball med storebroren sin.

Endret 10. januar 2013 av SmallTalk

[Gjest norah]

Ikke akkurat en looker!

Jeg har alltid synes nyfødte har vært supersøte og nusselige, helt inntil et eller annet program i forrige uke hvor ei ung jente fødte en gutt som virkelig....den så ikke ut som fra denne planet. Stakkar jenta hadde både fødsels - og "hva i alle dager er det der" sjokk, og - jeg tenkte selv at faktisk, så kunne jeg forstå det forskrekkede reaksjonen hennes. Dakar lille knall rosagul rynkerosinsak av en mini Han blir sikkert utrolig kjekk etterhvert og plagsomt populær blant jentene.

Ellers hjelp det ingenting på verpesjuka å se det derre "babyer fra hele verden" programmet - gadd ikke hele, men lo litt av den slemme storebroren som plagde lille mini-skikkelig bollekinnbror, samt den ene babyen på ei eller anna savanne eller noe i Afrika som satt på gulvet og prøvde hardt å ikke sovne

Ikke fullt så festlig å referere for de som ikke så det.

Gratulerer stort med solistplass til datter, det er jo veldig stas! Om hun ikke fortsetter med spillingen resten av livet kan jeg personlig garantere her og nå at man får stor bruk for den type erfaringer senere, spesielt i studie- og jobbsammenheng. Ikke at det skal være motivasjon, men det er en veldig bra bi-effekt, selv i de tilfeller man så lei av øving at man bare vil trø hele fela eller oboen nedi nebbet på noen. Har ikke erfaring med det sjøl asså