Mafalda peiser på

[Mafalda]

Ja, den saken er fæl. Nøyaktig hva som har foregått får vi vel aldri vite, men bare disse skype-meldingene og sms'ene får håret til å reise seg på armene. Og mannen min må roes ned når han hører om saken, han blir direkte aggressiv Sikkert fordi vi har barn på den alderen selv, og ser så inderlig tydelig at bak den tøffe og kule fasaden er de jammen ikke store...

Familie som inviterer seg selv er nok en velkjent slager, ja! Og det er greit det, altså. Mine svigerforeldre er i tillegg ganske gamle, og ikke helt vant med juletradisjon. Men for en som er vokst opp med "sånn gjør vi og slik gjør vi og dette må være i orden i løpet av oktober", så kom det litt brått på at de sa fra en stusselig uke i forkant... Men pytt. Nytter ikke sutre, vi får gjøre det beste ut av det. Der det er hjerterom er det husrom, og forhåpentligvis også nok matchende dessertskåler...

Nå: Gubben på musikkavslutning med gutta, og jeg og jentene skal på årets obligatoriske Operatur. Som Hello Kitty-jenta sier: "I dag skal vi på Knekkenøtter'n... ellerno?"

[Ciara]

Vågå-saken, ja. Fatter ikke at kona ikke er over alle hauger for lenge siden. For en gammel gris. Ikke bare er det forkastelig, det er så inn i hampen dumt.

Og takk for i dag! Må si jeg synes du så flott og opplagt ut til tross for lille smules herjinger! Ikke stor som en hval heller

Kan melde om at gløgg-gele er veldig godt, faktisk

[Mafalda]

Mmmm, gløgg-gele...

Og veldig hyggelig å treffes, og få sett både deg og lillebror! Jeg er ganske sikker på at han og jeg må sees igjen om ikke lenge og fortsette våre dype diskusjoner. Herlig liten tass du har! Og i romjula, som jeg virkelig håper blir lat, satser jeg på et Abbey-dvd-marsipan-maraton med Susain.

Og endelig begynner jeg å se slutten på julestria, og starten på juleferien (ja, bortsett fra det ubetydelige faktum at vi har et helt hus som må ryddes, vaskes og pyntes, og vi skal kjøpe inn mat og stæsj til tre dagers feiring og 15 mennesker på julaften...). Siste avslutning, nemlig julekonsert med skolens ungdomskor, gikk av stabelen i går, med Susain pent plassert i paljettgenser midt på første alt-rekke. Og oss pent plassert i salen, der Hello Kitty-jenta etterhvert akkompagnerte "Deilig er jorden" med høylytt snorking så folk humret rundt oss.

Men de er så flinke, altså! 60 ungdommer fra 8.-10. klasse, de fleste amatører, som synger firstemt og rent og har trommet sammen band og det hele. Og i enhver klasse finner du jo et talent eller to, så vi koste oss med en versjon av O Helga Natt som faktisk ikke var langt unna Jussi, og vakker solosang med aner i Sølvguttene og Det Norske Jentekor. Men bare for å ha sagt det: jeg grein ikke hele tiden. Så det så! Selv om jeg ble rørt på grensen til det pinlige et par ganger i løpet av konserten. Artig det der, hvis noen hadde fortalt meg for noen år siden at tenåringer kan være søte... at gutter med fersk, ustø bass-stemme, pubusbart og store adamsepler, eller kvisete jentunger i altfor trange jeans, skulle røre meg til tårer, hadde jeg aldri trodd det

Og jammen ble det ikke en liten avslutning i dag også. NaniRonaldo nevnte ved frokosten at jeg kanskje kunne komme en tur mellom klokka ni og ti, for da var det "åpent hus eller noe". "Åpent hus eller noe" viste seg å være en skikkelig avslutning med alle lærere og mange foreldre (og klassekontakten må jo hilse på alle, ikke sant?), gløgg og pepperkaker og allsang. Og jeg som ikke hadde sminket meg en gang! I slike situasjoner står min vertsmors strenge ansikt fra ungdommen klart for meg: "Before go out, woman must always make a face!"

Unnskyld, mutter'n. Men jeg var så i farta med å gjøre Hello Kittyjenta klar til nissefest at jeg ikke rakk å ordne meg selv, og hvordan skulle jeg vite at "åpent hus eller noe" skulle være i det godt opplyste skolekjøkkenet og ikke i den velsignet dunkle gymsalen?

For dere som ikke har vært på polet på Oslo City ennå, kan jeg melde om at det er god plass rett etter åpningstid! Tok med meg magen min på et raskt besøk på hjemveien, rett til Chile-hylla, og forsynte meg med en Merlot, en Syrah, og to forskjellige Cabernet Sauvignon'er. Sammen med den chilenske kokeboka med mat- og vinatalas, blir det en gave til Gubben jeg tror slår skikkelig an. Ikke noe fancy (julebudsjettet vår har gått ad undas lenge før vi kommer til gaver til hverandre...!), men det passer veldig godt til en mat- og vinfantast. Og Sør-Amerika kan han ingenting om, så der er det mye å lære. Mye for oss å smake på også, forhåpentligvis!

Gavene til barna og slekta er også i boks, sånn mer eller mindre. Skal bare pakke inn litt. Og- for de som måtte tro at stakkars Smule er fullstendig oversett og ikke bare ganske oversett, så kjøpte jeg en sparkedress i går! Sparkedress og lue, faktisk! Så nå føler jeg meg i grunnen ganske godt forberedt

Ellers er det skummelt glatt ute nå. Nysnøen forrige helg smeltet halvveis før det frøs på igjen, og både her, ved barnehagen og i byen er det vanskelig å holde seg på bena. Stoltheten min misliker tanken på brodder, men for Smules del tror jeg de bør på snart. Holdt på å ta en salto utenfor barnehagen i går, så Gubben hoppet til og ropte "Pass deg nå, mor! Du er to!!". Og det har han jo helt rett i, søte mannen!

Endret 19. desember 2012 av Mafalda

[Mafalda]

Oppe og hilser på kjøttdeigen vi hadde til middag

Det er over 10 timer siden, og jeg kastet opp etterpå, og allikevel ligger maten som en svær, ekkel klump bak brystbeinet og irritereeeeer.

Fy tusan altså, jeg er lei av at magen skal krangle så innmari. Men det er akkurat som om det ikke er plass til mat, og spiser jeg meg skikkelig mett så lider jeg for det i timevis. Som regel ender det med en tur for å snakke i den hvite telefonen. Mannen min påpeker at haka mi begynner å bli spiss og at buksene sitter dårlig, men jeg tviler. Mer sannsynlig er det vel at jeg klarer å spy opp alle næringsstoffene og lar kaloriene ligge igjen, det hadde vært typisk meg

Har forresten gjort noe veldig ukarakteristisk, og meldt meg på gravidyoga!

Hopper på et kurs som allerede er i gang, og skal være med for første gang i morgen. Eller i dag, egentlig. Det blir spennende, og litt skummelt. Ser for meg en hel masse unge, smekre damer med topp utstyr og søte små kulemager som vet akkurat hvordan man skal gjøre "Hund med snuten i været".

Men søren heller, jeg skal jo antagelig aldri være gravid igjen, så hvis det er noe jeg vil prøve bør jeg se å få gjort det nå!

[Frøken Vims]

Oppe og hilser på kjøttdeigen vi hadde til middag

Det er over 10 timer siden, og jeg kastet opp etterpå, og allikevel ligger maten som en svær, ekkel klump bak brystbeinet og irritereeeeer.

Fy tusan altså, jeg er lei av at magen skal krangle så innmari. Men det er akkurat som om det ikke er plass til mat, og spiser jeg meg skikkelig mett så lider jeg for det i timevis. Som regel ender det med en tur for å snakke i den hvite telefonen. Mannen min påpeker at haka mi begynner å bli spiss og at buksene sitter dårlig, men jeg tviler. Mer sannsynlig er det vel at jeg klarer å spy opp alle næringsstoffene og lar kaloriene ligge igjen, det hadde vært typisk meg

Har forresten gjort noe veldig ukarakteristisk, og meldt meg på gravidyoga!

Hopper på et kurs som allerede er i gang, og skal være med for første gang i morgen. Eller i dag, egentlig. Det blir spennende, og litt skummelt. Ser for meg en hel masse unge, smekre damer med topp utstyr og søte små kulemager som vet akkurat hvordan man skal gjøre "Hund med snuten i været".

Men søren heller, jeg skal jo antagelig aldri være gravid igjen, så hvis det er noe jeg vil prøve bør jeg se å få gjort det nå!

Lykke til på gravidyoga i dag! Jeg har allerede vært gjennom et kurs med gravidyoga, og skal melde meg på en ny runde på nyåret. Jeg synes det var veldig nyttig, og utrolig delig å kunne koble helt av en times tid i en ellers hektisk hverdag. Jeg fikk til og med teken på pustingen etter hvert!

Jeg kan trøste deg med at på min time var det definitivt ikke bare snertne småfrøkner med spretne mager Mange var kommet mye lenger enn meg og var ganske imobile der de lå og peset

[Pyntestøv]

Måtte en tur innom dagboka de. Har jo vært her før, men nå må jeg begynne å følge litt mer med. Du skriver jo så utrolig underholdende!

I tillegg har jeg også gått til den psykisk ustabile beslutningen om at jeg skal føde på ABC selv. Ser for meg stearinlys, litt avslappende musikk i bakgrunnen, mens jeg dupper i badekaret og kjæresten gir meg nakkemassasje! JADDA! Virkeligheten trenger på ingen måte å bite de ubehagelige, skjeive og spisse tennene sine i meg før jeg faktisk skal føde. Jeg vet at jeg ikke kan planlegge fødselen min, men jeg trenger virkelig å holde fast til et litt mer idyllisk bilde enn det jeg fikk glimt av på TLC her om dagen - Johanna og prosjekt baby. Har du sett det? Johanna er ei norsk MTV-berte, som har flyttet tilbake til Norge og skulle da altså føde på ABC. Det gikk ikke akkurat som planlagt (de romantiske bildene om selve fødekvinnen, i et badekar, var høyst tilstedeværende hos henne også). Hun endte med å ligge på den ordinære fødestuen i etasjen under, stappet full av medisiner og skrikende, som om noen holdt på å trekke ut tåneglene hennes med en tang. Fødselsangsten er med andre ord på anmarsj, så jeg må nesten bare tviholde på det bildet at hennes fødsel var spesielt vanskelig, og min blir en vakker opplevelse i et badekar, hehe.

[Ciara]

Å, Mafalda, hold ut kvalme og tårer og vondter her og der. Snart kommer verdens beste smule! Du vet det jo, du som har opplevd det før, men noe deiligere enn en liten baby finnes ikke.

Så, for å friske opp hukommelsen din litt

Hjertet smelter når

- Lillegutt sover inntil meg og krøller de små føttene sine

- han smiler når han ser meg

- han ser på meg og det er tydelig at han synes jeg er det beste og tryggeste i verden (tenk å få være det for noen!)

- han babler i vei og ser på meg med det største alvor. Her snakker vi Viktige Saker.

- han ser ut som han har ramlet ned fra månen (det har han jo nesten!) når noen gjør noe rart

Jeg kunne fortsatt. Smula kommer til å bringe masse glede med seg

[Ciara]

Jeg gikk forresten på gravidyoga i første svangerskap og hadde de samme fordommene. Det var heldigvis ikke slik i det hele tatt. For min del førte det nok ikke til noen enklere fødsel, men det var fint som et pusterom i hverdagen. Behagelige øvelser og deilig med en sone hvor jeg kunne slappe av og fokusere på graviditeten

[Mafalda]

Lykke til på gravidyoga i dag! Jeg har allerede vært gjennom et kurs med gravidyoga, og skal melde meg på en ny runde på nyåret. Jeg synes det var veldig nyttig, og utrolig delig å kunne koble helt av en times tid i en ellers hektisk hverdag. Jeg fikk til og med teken på pustingen etter hvert!

Behagelige øvelser og deilig med en sone hvor jeg kunne slappe av og fokusere på graviditeten

Gravidyoga var absolutt bedre enn forventet, og bare selve konseptet med halvannen time til å gjøre rolige øvelser og fokusere på sin egen navle (bokstavelig talt!) føltes som en kjempeluksus. Slet litt med å henge med de raskere bevegelsene, men som du sier Frøken Vims, så er de andre absolutt ikke proffer de heller.

På den annen side er det skummelt å oppdage hvor lite tøyelig og smidig jeg har blitt. Når du blir megastøl av lett, forsiktig gravidyoga står det ikke bra til!

I tillegg har jeg også gått til den psykisk ustabile beslutningen om at jeg skal føde på ABC selv. Ser for meg stearinlys, litt avslappende musikk i bakgrunnen, mens jeg dupper i badekaret og kjæresten gir meg nakkemassasje! JADDA! Virkeligheten trenger på ingen måte å bite de ubehagelige, skjeive og spisse tennene sine i meg før jeg faktisk skal føde. Jeg vet at jeg ikke kan planlegge fødselen min, men jeg trenger virkelig å holde fast til et litt mer idyllisk bilde enn det jeg fikk glimt av på TLC her om dagen - Johanna og prosjekt baby. Har du sett det?

Hei, og så hyggelig at du stakk innom!

Har ikke sett serien, bare reklamen, og jeg skal innrømme at jeg i mitt fordomsfulle hjørne tenkte at denne damen kommer til å gå på en smell, stakkars... Og da høres det jo ut som om hun fikk en skikkelig nedtur

Ja, det skal bli spennende å se hva vi egentlig går til. Problemet er at vi ikke har fasiten før fødselen er over, tenk så greit om vi visste sånn ca hvordan ting kommer til å bli. For det er jo også sånn at mange har nettopp den opplevelsen du håper på: vondt, men overkommelig, og idyll med levende lys og gledestårer i et badekar. Synes absolutt du skal holde den tanken, for da er det i alle fall ikke den mentale biten som gjør at idyllen slår litt sprekker. Noen ganger er jo ting fysisk så vanskelige at man må trille en etasje ned, og da er det veldig greit at leger og dop er kun en liten etasje unna! Men man har jo på en måte tapt på forhånd hvis man går rundt og gruer seg i ni måneder og forventer noe helt forferdelig. Så jeg synes du gjør rett i å være forsiktig optimist. Det er lov å håpe på det beste, selv om man er klar over at det ikke nødvendigvis blir akkurat sånn.

Nei, som sagt vakler jeg litt rundt denne beslutningen selv, men jeg håper at jeg vet mer når jeg har vært der første gang på torsdag! Det må ikke glemmes midt i ribbefett og pakkebånd.Jeg er veldig spent på hva de har å si, og hvilke tanker jeg har når jeg går derfra. Rapport kommer, seff!

Å, Mafalda, hold ut kvalme og tårer og vondter her og der. Snart kommer verdens beste smule! Du vet det jo, du som har opplevd det før, men noe deiligere enn en liten baby finnes ikke.

Så, for å friske opp hukommelsen din litt

Hjertet smelter når

- Lillegutt sover inntil meg og krøller de små føttene sine

- han smiler når han ser meg

- han ser på meg og det er tydelig at han synes jeg er det beste og tryggeste i verden (tenk å få være det for noen!)

- han babler i vei og ser på meg med det største alvor. Her snakker vi Viktige Saker.

- han ser ut som han har ramlet ned fra månen (det har han jo nesten!) når noen gjør noe rart

Tusen takk, Ciara!

Den trengte jeg! Og du har jo så rett, så rett- i mai er alt overstått og det er klart for Smule-idyll.

Ja, det vil si- det er klart for idyll hvis jeg får tak i denne babyen i det hele tatt. Storesøsknenes begeistring og interesse tatt i betraktning, er det jammen ikke sikkert jeg får ha denne babyen særlig mye hos meg, haha!

Tidlig morgen, dagen før dagen.

Og nei, det er ikke det at jeg ikke klarer å vente på gavene

Til tross for feriemodus og muligheten til å sove lenge, så er stresstankene et sted baki der, og de danser ekstra mye om natten. Mafaldas mareritt: en variert samling av scener som alle omhandler å komme for sent, ikke få til, ikke huske, ikke rekke, glemme, forlegge, gå glipp av, få kjeft for. Und so weiter und so weiter. Jeg løper og løper, og så går det som regel galt allikevel. Snakker om å være optimistisk anlagt!

Men jeg kan berette at det faktisk ble jul her i huset også! På fredagen dannet ungene og jeg vårt eget vaskebyrå- Clean Team A/S- og med juletrepynting som lokkemat ble det faktisk rimelig rent og ryddig! Nå er tre og gaver og nisser på plass, vi har hatt to omganger julebesøk, og selv om vi holdt på å glemme ribba i badekaret i går kveld, så ser det ut som vi følger skjema. Tjohei! I dag skal jeg gå over noen vinduer innvendig, og lage verdens største og beste fruktsalat- og så tenker jeg at vi sender alle ungene på kino i ettermiddag. Jentene vil se "Reisen til julestjernen", mens NaniRonaldo er snill storebror og følger SnillVimsen på "De fem legender". Så får vi se da, om mor og far stresser rundt for å gjøre klart det siste til morgendagens store happening, eller om vi er sånn relativt i mål, og dermed gjør nytte av tomt hus slik det gjøres av småbarnsforeldre rundt om i det ganske land...

..... .....

Veldig koselig å høre fra dere alle. Nå har jeg fått selskap av Hello Kittyjenta, som gumler klementiner og vil spills fiskespill- så jeg får vel lydig levere fra meg PC'en. Håper dere ligger bra an til jula, og koser dere masse. God juuuul!

Endret 23. desember 2012 av Mafalda

[Frøken Vims]

Til tross for feriemodus og muligheten til å sove lenge, så er stresstankene et sted baki der, og de danser ekstra mye om natten. Mafaldas mareritt: en variert samling av scener som alle omhandler å komme for sent, ikke få til, ikke huske, ikke rekke, glemme, forlegge, gå glipp av, få kjeft for.

God juuuul!

Haha, ja der fikk du satt ord på det!

Jeg har stooor familie, og våkner minst en gang om natten med det vonde suget i magen av at jeg har glemt å kjøpe gave til en eller annen.

God jul til deg også!

[Gjest Doh]

God jul Mafalda! Håper dere har en flott jul

[Mafalda]

Tusen takk, jenter, håper dere også har hatt en strålende feiring hittil!

Vi kom igjennom tre besøk før jul, og julaften med svigersinvasjon, og sen og laaaang gaveåpning, og lever fremdeles. Alt gikk bra, men jeg skal innrømme at i går ble det gjort lite fornuftig annet enn den mest nødvendige opprydningen. Fy så slitsomt det kan være å lage jul så alle blir fornøyde. Du vet at noe har vært slitsomt når de små ikke er våkne før klokka ni

I dag var det litt mer liv i oss. Var ute og akte og lagde vafler etterpå. Ungene har lekt med gavene sine, fra Lego til iPod, og selv bikkja har kost seg med ekstra fint bein. Og så er det film! Mye film!! Susain er også helt Downton Abbey-frelst, og maser faktisk akkurat nå på at vi skal se en episode til.

Og i morgen er det første sykehuskontroll! Det er satt av en time, er ikke det ganske lenge? Kanskje det er meningen at jeg skal ha masse intelligente spørsmål og insiktsfulle innspill nedskrevet, er det sånn? Og jeg som ikke har planlagt noe mer enn åpningsreplikken: "Hei, jeg heter Mafalda og er innmari dårlig til å føde. Er det håp for meg?"

Nei, nå får vi benke oss foran TV'en før tenåringshormonene spruter i taket. God romjulskveld til alle forbipasserende!

[Mafalda]

Da var første kontroll overstått. Og det gikk veldig bra!

Føles som om i alle fall noen kilo er tatt fra skuldrene mine, og selv om jeg ikke skal påstå at jeg direkte gleder meg til det som skal skje, så har jeg et håp om at det ikke blir helt-aldeles-grønnjævlig-grusomt Eneste gangen jeg kjente at det hogg til i magen var da vi fikk se på et barselrom, som hadde den karakteristiske desinfeksjons-lukta som sitter i nesa fra tidligere. Ugh. Men ellers var alt enda bedre enn jeg hadde våget å håpe på. Store, flotte fødestuer med dobbeltseng, badekar, og alle mulige slags hjelpemidler som jeg hittil bare har sett på film (mannen ble lettere nervøs av mangelen på blinkende skjermer og ledninger, da- typisk mannfolk!). Rolig stemning, personale som hilste på oss (!) og et kjøkken der det bare var å ta seg en matbit hvis det trengtes.

Men det aller beste var å få en "egen" jordmor. Hun tar alle kontroller og skriver ned ting som kan være relevant for andre å vite, hvis hun ikke er på jobb når Smule kommer. Og- O store lettelse- hun skjønte poenget helt og holdent, og tok bekymringene mine på alvor uten å overdramatisere. Jeg tror og håper at dette kan gjøre at vi avslutter karrieren som barneprodusenter med en aldri så liten personlig triumf, det hadde vært fantastisk. Men Ciara: jeg har IKKE glemt at det føles som å presse en appelsin inn i det ene neseboret. Og jeg sa klart ifra om at jeg ikke føder som en Urkvinne- så er de forberedt

Smule sparker og turner. Egentlig utrolig at h*n orker, tatt i betraktning at den må klemmes flat av altfor mye julemat. Det er ikke helt feil at jula snart er over, etter flere ukers kos og etegilde lengter man jo nærmest etter knekkebrød med brunost og makrell i tomat. Men vi koser oss masse, med familiebesøk, rolige dager og filmer. I går var Gubben og jeg lei av julemat og spiste indisk, og skulle kose oss med film etterpå... "Vi må snakke om Kevin". Ekstremt lite taktisk valg av en som er gravid, gitt! Men en av de aller beste filmene jeg har sett på veldig lenge, og for de som er litt tøffe og helst ikke går rundt med en ukjent, potensiell Kevin i magen, så vil jeg anbefale den på det sterkeste. Utrolig sterkt drama, med mange fasetter, og Gubben og jeg går fremdeles rundt og snakker og diskuterer om hva som egentlig skjedde og hvorfor. En fantastisk filmprestasjon, selv om den også er fullstendig hjerteskjærende...

Juletreet står ennå, og jeg har begynt å bake bursdagskake- den første i en lang rekke på kort tid. Er glad for at lille Smule kommer til verden i en måned som er "ledig", det er ingen som har bursdag i mai her.

Nå må vi svinge oss litt rundt med støvsugeren, før jeg gjør noe FAU-greier som har ligget i bakhodet hele juleferien. Minn meg på at jeg aldri, aldri skal påta meg å være øverste ansvarlige for juletrefest i barnehagen igjen. Bidragsyter, så gjerne, men IKKE sjef. Det burde jeg strengt tatt ha lært etter forrige runde i 17.maikomiteen, men læringskurven er ikke imponerende... Nuvel, jeg får mase litt per mail og forsøke å ro dette i havn, før jeg får 80 sure unger m/ foreldre på nakken!

[Ciara]

Så bra med ABC! Jeg tror det er et godt valg, jeg, når man har et såpass realistisk utgangspunkt.

Har tenkt litt på noe du skrev, at du ikke er god til å føde. Akkurat sånn har jeg også følt det, og for min del har det hatt litt å si for selvfølelsen. Den første fødselen var direkte knusende, den opplevde jeg som et overgrep, og jeg følte meg så langt fra en urkvinne som man kan komme. Den stemte ikke med min ide om fødsel i det hele tatt. Ikke vakkert, men heller voldelig. Andre fødsel var mye lettere og helt uten komplikasjoner, men også her var mestringsfølelsen fraværende. Jeg kan ikke si jeg heller føler meg god til å føde selv om jeg har gjort det to ganger. Det er rart, jeg har blitt en av dem som snakker om fødsler, men jeg velger nå i det minste mitt publikum med omhu.

Jeg har sett Vi må snakke om Kevin, og det var en rystende opplevelse. Det er fascinerende hvordan man aldri helt får tak på om det er moren eller sønnen det er noe i veien med. Sannsynligvis begge deler? Jeg måtte tenke på Breivik da jeg så den, og på forholdet mellom ham og moren. Synes fortsatt det har blitt tillagt uforholdsmessig liten vekt, faktisk.

Her har jeg et lite tilfelle av baby blues. Det er rart, for jeg hadde det på samme måte forrige gang på denne tiden. Lurer på om det er noe med hormonbalansen? I hvert fall merker jeg at babyen begynner å bli større og mer oppmerksom, at han ikke bare er opptatt av å ligge inntil sin mor. Og jeg sørger over at jeg ikke har en nyfødt lenger. Totalt irrasjonelt, selvfølgelig, all den tid babyen er tre måneder og fortsatt bitteliten egentlig. Oh well.

[Mafalda]

Post-nyfødt-blues?

Jeg skjønner litt hva du sikter til, selv om jeg ikke har syntes det var så trist selv. Men det skjer definitivt noe rundt den tiden når de begynner for alvor å vende seg ut mot verden. Og det er ikke utenkelig at det kan føre til en reaksjon hos mor, som er så veldig innstilt på babyen sin.

Men som du sier, han er jo liten og nusselig ennå. Du får se ekstra nøye etter neste gang du er i barnehagen, da, på de halvstore, snørrete monstrene der

Det er rart, jeg har blitt en av dem som snakker om fødsler, men jeg velger nå i det minste mitt publikum med omhu.

Ikke sant!

Nå snakker jeg særdeles lite om det IRL, det er vel knapt noen jeg har snakket med annet enn helt overfladisk. Jeg vet ikke om jeg er fascinert, eller litt frastøtt, av de som snakker i vei om sting og revning og minutter mellom riene... Men skrive om det i et slikt forum er veldig fint, jeg bare håper jeg ikke skremmer noen. Tror at det aller viktigste å få fram er at det ikke finnes noen relevans fra en kvinne til en annen, eller fra en fødsel til en annen for den saks skyld. Det er mange, mange som synes at graviditet er topp, og fødsler er fantastisk og noe de helst vil gjøre om igjen neste dag. Og det prøver jeg å formidle hver gang jeg er litt sippete. Spennvidden er helt enorm, og så lenge alle har det i bakhodet må det være lov å snakke om det som ikke gikk så greit også.

Og denne gangen har jeg trua, altså!

Det skal dog innrømmes at mannen min ikke har det og er superbekymret

Jeg har sett Vi må snakke om Kevin, og det var en rystende opplevelse. Det er fascinerende hvordan man aldri helt får tak på om det er moren eller sønnen det er noe i veien med. Sannsynligvis begge deler? Jeg måtte tenke på Breivik da jeg så den, og på forholdet mellom ham og moren. Synes fortsatt det har blitt tillagt uforholdsmessig liten vekt, faktisk.

Nemlig. Nå tror jeg jeg har tenkt gjennom filmen forlengs, baklengs, på kryss og på tvers, og det er jammen ikke lett å bli klok på sammenhengen mellom årsak og konsekvens... Det eneste vi begge to er enige om her hjemme, er at farens manglende evne til å se realiteten var en av årsakene til at det gikk så galt som det gjorde. Hadde han støttet moren på at noe var galt, så kanskje de hadde klart å søke hjelp? Og jeg tenkte også på ABB, og også på Adam Lanza, da jeg så denne filmen. Født sånn, blitt sånn, eller begge deler? Hva kan gjøres, og når?

Gårsdagens film var litt snillere (men faktisk ikke så mye)- Den siste keiser. Å sitte med to halvstore unger og prøve å forklare historiens krumspring er jammen ikke lett. Den menneskelige natur har sine mange og betydelige skyggesider, så mye er sikkert!I kveld har dog Susain satt et absolutt krav om mere Downton Abbey, og jeg er ikke vanskelig å be!

I dag har vært en overraskende dårlig dag

Jeg skal jo tilbake i jobb 50% over nyttår og har tenkt at det skal gå fint. Dette fikser vi! Men etter å ha blitt totalt utslitt av verdens korteste tur, hatt en nær-svime-av-opplevelse i butikk-kø, tre gråteanfall, og en halvtimes ren FAU-panikk, er jeg ikke fullt så kjepphøy. Og hvis noen mangler en definisjon på dårlig samvittighet, kan jeg foreslå denne fra i går: "Når du våkner klokka halv ti, etter å ha sovet siden før Barne-TV, og oppdager at fireåringen har kledd av seg, skiftet til pysj, funnet bamsen sin, og lagt seg til å sove ved siden av deg fordi ingen la henne".

<----- Hormontroll

Men ellers går det greit, da! Hehe. Man må jo bare flire litt av det hele, det er så absurd

Endret 30. desember 2012 av Mafalda

[Ciara]

Flinke minsta!

Men ja, skjønner at du hadde dårlig samvittighet. Men: Hun har vel ikke vondt av å erfare at du også kan bli for sliten? Og sånn som du stiller opp for barna dine tror jeg ikke hun tror dette er slik det forblir...

Og hvis det er en trøst så var jeg en forferdelig mamma i går. Jeg skrek til toåringen (etter at han i sinne tråkket på halsen til babyen, men likevel!) og senere på kvelden lot jeg babyen skrike litt (i frustrasjon over å ha forsøkt ALT for å roe ham, kveldskrakilsk som han var). Usj. I dag har det heldigvis vært harmonisk...

Jeg må si jeg synes det høres ut som om du klarer deg utmerket, alt tatt i betraktning! Selv hadde jeg et vesentlig lettere svangerskap enn deg og hadde likevel masse dårlig samvittighet pga alt jeg ikke orket. Og nå er det bare få måneder igjen til Smula kommer.

...som jeg btw tipper er jente

[Mafalda]

Jente? Hmm, sonderer du terrenget på vegne av minstemann, eller?

Men hurra, tipping på jente er notert!

Jeg har en liten følelse av at du har rett, altså. Og jordmor _trodde_ jo at hun så ei lita tøtte inni der. Så jeg tenker nok litt at det er jente, jeg også (for ikke å snakke om Hello Kitty-jenta, som nærmest har bestilt en jente. En som hun kan kle opp i rosa!)... men tør bare ikke la meg venne meg helt til tanken, og begynne å snakke om "hun" og "henne". Vi vet jo av erfaring at såkalte "jenter" kan dukke opp med baller og tut, greit å ikke være for bastant i forventningene da...

Håper du får en harmonisk nyttårsaften også, med gutta boys!

Vi satser på en særdeles rolig kveld. Er til og med velsignet med en hund som ikke bryr seg om nyttårsraketter, så her blir det ikke mye adrenalin i kveld. Men 2013 blir et produktivt år, om ikke annet. Og som gammel overtro tilsier, har vi vasket ut gammelt støv og betalt gammel gjeld. Det siste sved på pungen, gitt, etter julas sedvanlige overforbruk. Etter at alle regninger for januar er pent plassert i nettbanken, ser jeg at vi starter 2013 med akkurat 370 kroner på konto. Jadda!

Soff gottynår, folkens! Måtte alle små og store få en fortreffelig overgang til 2013

[Gjest Tekola]

Sniker meg inn her for å følge med litt, jeg!

[Ciara]

Jepp, Smula er absolutt en verdig kompanjong for minstemann! Det kan det forsåvidt hende hvis Smula er gutt også

Kan melde om særdeles harmonisk nyttårsaften! Og i natt sov jeg så godt. Vi la oss forøvrig lenge før tolv, tidene endrer seg, he he.

Til helga skal eldstemann til besteforeldre på overnatting. Tror det skal bli fint for alle parter. Han gleder seg, foreldrene mine har allerede ringt fire ganger for å høre hva favorittmiddagen er og kommet med andre hyggelige spørsmål, og jeg gleder meg til å hvile litt mer og bare være mamma til minstemann en helg, noe som betyr lengre trilleturer, sove lenge og mer fleksibilitet. Jeg innser at jeg har vært sliten i det siste, kanskje mer sliten enn jeg har trodd. Med graviditet, visninger, mange alenemamma-helger, fødsel, flytting og trassanfall har det rett og slett blitt mye. Dessverre har tålmodigheten kanskje blitt vel tynnslitt, og det får familien merke. Så ja, tror barnepass en helg er en god idé

Har du forresten nok babytøy? Hvis du har kvittet deg med mye etter de andre ungene må du bare si fra. Jeg har et arsenal klær, bæresjal (det blir det en sorg å slutte med! ) og alt mulig annet

[Mafalda]

Er du helt, helt sikker på at du skal gi dem bort, da? Det kan jo kanskje være...?

Hvis du faktisk er dønn sikker, så er det dog greit å ta en skikkelig opprenskning, jeg ser den

Jeg sier ikke nei takk, men dersom en mer verdig kandidat skulle dukke opp (førstegangs guttemamma eller noe sånt) så ikke tenk på oss! Strengt tatt vet jeg ikke helt hva vi har som kan brukes- en ordentlig opprenskning i boden må til før Smule kommer. Jeg mistenker at jeg har tatt vare på mye ræl som bør gå rett på dynga (sentimental eller ei: hvis tøyet ikke har blitt brukt de to siste gangene, eller har en stygg flekk som kanskje kan gå bort med et supertriks... så skal det kastes. Nemlig!).

Og hei Tekola, hyggelig å se deg!

VI er jo på samme alder, holdt jeg på å si, men det er jo strengt tatt de små akrobatene våre som blir det

Dagens, eller rettere sagt nattens, synder: en tynn, fislete brødskive med kaviar og Jarlsberg to timer før leggetid. Slikt blir det bråk av. Og det hjelper neppe at det er første jobbdag i morgen på en god stund, og at Marerittet Om Den Mislykka Juletrefesten rykker stadig nærmere. Det siste er (rasjonelt sett og i den virkelige verden) i ferd med å ordne seg- kanskje!!- men prøv å fortelle det til en nevrotisk hjerne som jobber overtid i søvne. Savner den tiden da jeg sov som en stein, samme hva som skjedde ellers i verden

I tillegg er det jo slik at "alt" begynner enten i morgen eller til uka... da tenker jeg på skole, men også ballettimer og speider og treninger og slikt. Allerede nå er januar og februar nesten uten tomme felter på familiekalenderen, her blir det full rulle nå igjen. Så for å blidgjøre ungene, og gjøre unna noe av det som vi aldri får tid til når maskineriet ruller for alvor, dro vi og badet i går, jeg og de fire små. Veldig koselig! SnillVimsen møtte noen klassevenninner- hysterisk morsomt å se på hvordan lillebror plutselig trakk inn magen og skjøt frem brystet og skulle hoppe fra femmeter'n! Hjemme har han skikkelig lillebror-fakter, men nå skulle han plutselig tøffe seg

... ja, og det blir vel det siste vi får gjort sammen, alle sammen, før juni

Skjønt, jeg vil tro at samtlige prioriterer å få sett lille Smule så fort den er ute. Hvis ikke ankomsten kræsjer med One Direction-konserten, da- i så fall får Susain et kjempedilemma!

Jepp, Smula er absolutt en verdig kompanjong for minstemann! Det kan det forsåvidt hende hvis Smula er gutt også

Touche. Falt jeg virkelig i den typiske kjønnsstereotypiske, heterosentriske fella? Yes I did!

Men du har helt rett. Og hvis du husker den originale utgaven av Homsepatruljen (den amerikanske), så har jeg friskt i minne mine uttalelser om at det "burde være enhver mors rett å ha en sønn som Carson Kressley", hehe!

For øvrig høres det veldig lurt ut med en "alenehelg" (merkelig hvordan standarden endrer seg, du. Alenehelg med en baby... ). Dere har hatt litt av et år nå, med alt som har skjedd, og lite rom til å puste ut og slappe av. Og det er lett å holde ut litt for mye. "Vi skal bare..." "Når vi bare har fått til..." "Ja, når dette er overstått, så skal vi...". For all del, noen ganger i livet har man ikke mulighet til å roe ned, men det er først nå i det siste at jeg har skjønt hvor farlig det er å bite tenna for mye og for lenge sammen. Konsekvensene er i ferd med å ta meg igjen, og bildet er ikke veldig pent. Så hurra og hurra igjen for en rolig helg med bare en å passe på for deg, og ikke la det blir for lenge til neste gang heller!

Men nå bør jeg forsøke å ta med meg Smula mi og sove litt. Ikke at den gjør det så lett, for en som elsker å sove på magen! Klarer fremdeles å ligge i en slags halv mageposisjon, men behagelig er det ikke. Forresten vurderer jeg å ta med barna på en 3D-UL- hvis noen har erfaringer med slikt i Oslo, tar jeg gjerne imot tips!