Mafalda peiser på

[Gjest Doh]

Åja, jeg ble også ganske babysyk av det programmet norah. Spesielt den babyen i Namibia var helt skjønn, spesielt da hun (?) prøvde å ikke sovne Litt moro å se hvor stor forskjell det var på oppveksten til de forskjellige, synes den i Namibia hadde best oppvekst da. Tygge på stein, ligge i bekken og dra hunden i kjeven var liksom helt greit

[dreia]

Eg syntest faktisk at pjokken var ein skikkelig fin og søt nyfødd. Men når eg i ettertid ser på nyføddbilder av han, ser eg at det enten var noko småfeil med vurderingsevna mi eller at han rett og slett var mindre fotogen som nyfødd. Heldigvis har han komme seg, også på bilder. Men direkte stygg var han heldigvis ikkje. Berre litt... tja... spinkel og ikkje akkurat vokst inn i huden.

[Gjest norah]

Åja, jeg ble også ganske babysyk av det programmet norah. Spesielt den babyen i Namibia var helt skjønn, spesielt da hun (?) prøvde å ikke sovne Litt moro å se hvor stor forskjell det var på oppveksten til de forskjellige, synes den i Namibia hadde best oppvekst da. Tygge på stein, ligge i bekken og dra hunden i kjeven var liksom helt greit

Det derre vakke stein, det var en knokkel! Men ja, jeg mente den ungen - den kvakk til hver gang den nesten sovnet og vippet over....naw.

Men jeg kommenterte til samboeren - når de først viste et klipp av to unger som krabba rundt i en liten vannpytt og drakk av vannet - kontra alle de ungene fra Japan(?) som var på den superorganiserte babysangen og full baluba(babykino/sang/svømming organisering deluxe) at "jeg tror de ungene i den vannpytten blant alle dyrene har det mye gøyere".

*skal ikke snakke bort dagboka til mafalda asså, skjerper meg nå*

[SmallTalk]

Jeg gløttet bare innom det programmet dere snakket om, men jeg sier meg enig i at den ungen i Afrika så ut til å ha det veldig behagelig og koselig. Den så ihvertfall mye mer avslappet ut enn de andre ungene, også søt som den var!

[Gjest Doh]

Det derre vakke stein, det var en knokkel!

Ja, stemmer det var en knokkel også (tygde på mye rart den babyen )

*skal også slutte å snakke bort dagboka til Mafalda*

[Mafalda]

Tygge på knokkel? Jaja, det er sikkert godt når det klør i gommene!

Er det forresten nå jeg skal fortelle om den gangen SnillVimsen nettopp hadde fått skikkelig dreis på krabbinga? Jeg hadde såvidt snudd meg i to sekunder, før den brede bleiestump-strømpebuksebaken hans hadde kommet seg over dørstokken til verandaen. Der veltet han seg overende med et BUMS så han ble sittende på baken, og strakte skjelvende frem en lubben hånd, og fikk tak i noe spennende mellom tommel- og pekefinger. Med et triumferende glis rekker han skatten fram mot meg- det er en liten, rund kaninbæsj- før han tilfreds stapper den inn i munnen og tygger fornøyd med sikkel og kaninbæsj nedover haka.

Jeg tenker ofte på den situasjonen der, når nødvendigheten av å desinfisere hendene diskuteres hissig på Gravid-forumet...

Og det med kaninbæsjen er jo den søte episoden! Verre var det den gangen han krabbet bort til søppelbøtta på kjøkkenet, der det lå et tomt brett fra en sushi-takeawaysjappe. SnillVimsen tok like gjerne all wasabien som lå igjen på brettet og stappet det inn i munnen. Der og da var jeg veldig glad for at ingen var flue på veggen og så en hysterisk Mafalda holde ungen opp-ned over vasken med vanntuten tredd inn i munnen på ham, mens han hylte som en stukken gris Eller den gangen han puttet en frossen ert inn i nesa, og vi ikke fikk den ut på fire dager (på slutten stinket han død og pine fra ansiktet). For ikke å forglemme alle de kranglene vi har hatt om do-børsten... Forresten sovnet han på do en gang, jeg fant ham etter et kvarters leting. Han har sovnet i dusjen også, med vannet på!

Min yngste sønn har rett og slett en imponerende liste over ekle og til dels farlige eventyr. Ingen av de andre har vært i nærheten av det samme. Den gode nyheten er at ikke bare har han overlevd, men han har også stål-immunforsvar og er syk maks annethvert år

Ellers er det moro å lese om andres babyer, i forhold til utseendet- fra de vakreste små vesen til ET. Det er godt det ikke bare er jeg som ikke produserer Anne Geddes-typen

Tror for øvrig det kan være noe i det at babyer ikke nødvendigvis har det bedre jo mer organiserte og ultra-stimulerte de er, norah. Men milde moses, tigermødrene trenger ikke lange tiden på å våkne. Jeg kjenner jo til det selv, og det uten noen intensjon om å lage verken konsertpianister eller verdensmestre i fysikk. Likevel vil du jo at barnet ditt skal få gode muligheter til å utvikle seg, og det finnes så mye spennende- og før du vet ordet av det har du slengt inn en søknad til musikkskolen så fort poden har fått utdelt personnummer...

Nei, jeg får sette meg inn i stua og være litt sosial. Formen er sånn halvgod, etter en halv dag på jobb og 2,5 time som taxisjåfør skulle vi få koselig bursdagsbesøk av slektninger. Det endte som det måtte, mannen og barna spiste kake og hygget seg, og jeg lå under dyna med lyset av og hulket Kanskje det rett og slett er snakk om en fredagsforbannelse? Må i alle fall ta det rolig resten av helgen, for på søndag er det storinnrykk av fjerdeklassinger og da nytter det lite å være trøtt og hormonell...

Håper alle har en strålende helg og koser seg i de stadig litt lysere dagene!

[SmallTalk]

Herregud! Jeg lo så jeg grein halvveis i innlegget ditt, Mafalda, og måtte ta meg sammen for å klare å lese videre.

Også opp-ned over vasken med vanntuten i munnen, da! Jeg ser det for meg... Jeg må spørre - lærte han da å la være å smake på ting fra søpla, da?

Jeg og samboeren har visst hatt noen artige episoder vi også, og jeg håper virkelig ikke at to foreldre som var litt i overkant kreative som barn, ender med en jævlig oppfinnsom unge... Isåfall så har jeg og samboeren virkelig noe å se frem til! Eller ikke.

[Gjest Doh]

Haha, må le av SnillVimsen. Høres ut som en unge man virkelig måtte passe på

Håper helgen tar seg opp og at formen blir bra til søndag. Ha en finfin helg

[Ciara]

Hahaha! Ler så jeg griner! Og så deilig å lese noe befriende ukorrekt!

Her føler jeg det skjer masse fjernt daglig... Den gangen jeg fikk makrell i tomat klint ut over av entusiastisk ettåring, årets pepperkakebaking som endte med kutt i fingeren, en grusom bleiekatastrofe hos manuellterapeut (ikke stellerom, trang dobås, full bæsjebleie, tissestrålen som stod rett opp og landet på det eneste klesskiftet).

Men det morsomste er alle usannsynlige setninger man kommer med.

Nei, ikke slå pus med ballongvispen!

Nei, du kan IKKE spise kattesand!

Hvorfor ligger det en potet under sofaen?

Osv osv.

Har aldri ledd så mye som nå, jeg

Podens rop på bussen i dag: "Mamma, du har seks puppeeeeer!"

[dreia]

Fortellingane om SnillVimsen var virkelig ikkje forenelige med tannpuss! Eg lo så tannkremen spruta og mannen kom inn på badet for å sjekka om det var fødsel på gang.

Meir eller mindre festlige, for ikkje å snakka om upassande, kommentarar har me ein del av her òg. "Pappa penis. Mamma ikke penis." På Rema ein lørdags formiddag. Samtalen blei fort dreid over til noko anna, gitt.

[Ciara]

[Gjest pysepusen]

Hva snakker dere om hjemme dreia?

[Mafalda]

Hva snakker dere om hjemme dreia?

Det kan du kanskje si, men jeg er dønn imponert over hvilket korrekt språk den unge Hr. Dreia utviser. "Penis", faktisk! Mine ville antagelig sagt "tissetass" eller noe. I beste fall!

Men alt hva unger kan få vrengt ut av seg i full offentlighet... Det er jo helt absurd, vanskelig å vite om man skal le eller gråte. Husker Susain var med meg i et prøverom en gang, hun var kanskje 4-5 år, og finner ut at det var rette tidspunktet å spørre om "MAMMA, HVORFOR HAR PAPPA SKJEGG PÅ HAKA, OG DU SKJEGG PÅ LEGGENE?"

... og det fniste og humret i alle prøverommene bortetter...

[Ciara]

Fantastisk!

En kollega av meg opplevde at sønnen spurte: "Mamma, har du tegnet deg med penn på beinet?" Hyggelig

[Mafalda]

Åååh, jeg er så glad, så innihampen lykkelig, for at jeg ikke har en baby!

... neida, det har ikke rablet totalt for meg. Det bare høres sånn ut!

Bakgrunnen for dette er rasjonell nok: det er kaldt. I går var det enda kaldere. I morgen skal det også bli kaldt. Og helt ærlig: akkurat kombinasjonen av helt nyfødt og 15 kuldegrader har jeg hatt nok av. Tre av ungene har jo bursdag nå i disse dager (driiitlei av sjokoladekake!), og jeg har nok av tvilsomme minner fra iskalde, glatte, mørke dager med helt fersk tass i vogna. Husker spesielt en kuldeperiode som varte og varte, og jeg måtte ut og gjøre diverse ærender. Ikke bare holdt jeg på å fryse på meg koldbrann i fingrene, men jeg måtte bort og pirke babyen i munnen med jevne mellomrom, bare for å se at han faktisk reagerte og at det var liv i ham... Det æ'kke akkurat idyll, det må være lov å si det.

Spesielt i morges, når alle skulle ut av huset med votter og luer og hockeyutstyr, og kake til barnehagen og Gubben hadde tatt bilen til morramøte og klokka var kvart over sju og mørkt og fælt- da kjente jeg at det var greit at Smule ligger der hun (?) ligger.

- og så har jeg en eneste tidlig sommer-baby. Den levde sine første måneder i solhatt og body, sprellende i vogna med nakne tær Nå tror jeg riktignok at det jevner seg ut og ikke har de store konsekvensene for barna selv. Men det er i hvert fall mye hyggeligere å være mamma når vi kan ligge på et teppe i parken og høre humla suse, framfor å løpe som en gal på glatte veier fra butikken til huset og krysse fingrene for at ungen ikke stryker med på veien.

Så for en eneste gangs skyld, går jeg ikke rundt og ønsker at Smule var her allerede. Bare vent til mai, lille venn, det er ingen hast! Har så smått begynt å tenke ferie også... etter fjorårets miserable sommer MÅ vi komme oss sydover. Får finne fram et Excel-ark og se om det finnes nok ledige sloter til å planlegge noe som ligner på en ferie

Og joda, vi overlevde helgen også- med streng prioritering hos mor. SnillVimsen fikk selskap på søndag, med pølsetusenbein og kaker, og ungene ble kjørt til orkesterøvelser og fotballtreninger. Men ellers levde jeg en streng eremitt-tilværelse og skulket opptil flere familiebesøk. Nå jobber jeg i to dager (min glede over nye lokaler har dalt betraktelig, ettersom jeg mangler flesteparten av programmene jeg trenger for å få ting gjort. Så da sitter jeg og surfer og ser sakene mine hope seg opp ), og så blir det to dager under dyna, når huset er tomt. Det høres sprøtt ut, men jeg må være så streng for ikke å knekke sammen enda oftere. Så er det ikke jobb, barn eller hus, så får det bare vente. Selv om mannen prøvde seg her om dagen med "Jammen.... jammen, hva med meg, da?"

Hva skal man svare til sånt da? Sannheten?

"Men elskling, det er ikke noe igjen til deg!"

(stakkars fyr. Men nå er det ikke lenge til han skal 10 dager til Statene igjen. Og jeg tror han har godt av det- bare det å kunne forholde seg til normale, voksne mennesker, ha det litt moro, og ikke bare være støttekontakt for den grinete geleklumpen han er gift med for tiden...)

Nei, nå får jeg prøve og få fatt i en datamann så jeg kan få gjort jobben min her. Det er jo helt meningsløst å sitte og se arbeidet akkumuleres, mens jeg ikke får gjort et fornuftig slag på grunn av manglende tilgang!

[Gjest Tekola]

Merker at jeg også er veldig glad for at det blir april-/maibaby!

Jeg fatter ikke at du får til alt av familie i det hele tatt, jeg! Jeg føler liksom at jeg så vidt takler 100% studier + helgejobb annenhver, sosialisering og gubben!

[Ciara]

Jo takk, kulda er moro! Men det går greit nå, babyen og jeg er hjemme, mannen tar seg av alt som krever at man stikker nesa utendørs.

Jeg tror derimot det alltid er fordeler og ulemper. Eldstemann ble født i juli, og jeg tenkte det skulle bli fantastisk med mye uteliv. Vel, de første månedene var formen halvveis, amming tok halve dagen og han brukte lang tid på å lære seg at man faktisk kan ta livet med ro i vogna i stedet for å hylskrike. Så vi var liksom ikke skikkelig i gang før i oktober uansett...

[SmallTalk]

Flinke, lille Smule som holder seg inne og nesten plager vettet av mamma'n sin.

Det er rart å tenke på at når jeg var like langt på vei som du er, så lå jeg på sykehus med forbud mot å gå lenger enn til badet (som var i enden av senga), så jeg synes lille Smule er veldig flink som holder seg inne, jeg.

Ellers så må jeg si at jeg er veldig glad for at knerten ble født i begynnelsen av august, og ikke på denne tiden av året. Selv om utelivet den første tiden innebar at vi var to stykker som satt i skyggen av huset og peste, og utelukkende gikk turer på steder hvor det var skygge, så er jeg helt sikker på at det var hundre ganger bedre enn å måtte dra med seg en nyfødt unge ut i kulda. Jeg synes det er ille nok å måtte ta med meg knerten ut i kulda nå, og nå er han jo blitt en stor gutt på hele 5 mnd.

[Gjest pysepusen]

Helt enig med deg! Jeg er så glad for at vi får en vår/sommer-baby denne gangen også. Alt blir liksom litt lettere. Selv om jeg gjerne skulle vært sykemeldt og kunne sitte ute hele dagen da istedenfor å gro fast i sofaen

Endret 15. januar 2013 av pysepusen

[Ciara]

Nå har lillebror begynt å le skikkelig. Jeg hadde nesten glemt hvor fantastisk det er, storebror ler høyt og mye hver dag. Men der sitter jeg og prater med babyen som følger intenst med før verdens hjerteligste hikstende latter bare triller ut. Og så blir man så absurd glad! Den første babylatteren føles jammen som en åpenbaring

Håper man fortsatt føler det sånn når man opplever det for femte gang, det er jeg nesten villig til å vedde på at man gjør.

Så har vi det store mannfolket i huset... Som her i sprengkulda satt og ergret seg over at det trakk fra en vegg. Og vips var han igang med å røske ned hele greia, isolere og bygge opp på nytt. "Dette kommer vi til å se resultater av på strømregninga, kjære!" utbrøt han entusiastisk, og jeg tenkte i mitt stille sinn at ja, slik ser en kjærlighetserklæring ut nå om dagen