Mafalda peiser på

[Mafalda]

Ah, og forresten:

Skjønner godt at du fortrenger fødsel. Fem fødsler! Jeg bøyer meg i støvet

Bare fire som faktisk er unnagjort, Ciara. Kan ikke ta æren for fem riktig ennå

Den femte prøver jeg som sagt å fortrenge så langt det er mulig. Det verste med å vente nummer fem er at folk naturlig nok tror at jeg har peiling på hva som kommer til å skje. Hvilket ikke kunne vært lengre fra sannheten. Det eneste jeg har lært etter fire fødsler, er at jeg ikke har den fjerneste ide om hva som venter. Og at det ikke nytter å planlegge. Og at jeg ikke vet hvor mye jeg skal grue meg. Og hjeeeeelp! *skrekk*

Etter å ha lest om de grønne og røde gruppene på Ullevål, valgte jeg å søke ABC. Gal eller genial? Svaret på det kommer først i mai...

[dreia]

Fint lite oppmerksomhet til krabaten her også. Det er sikkert derfor det er full fest i magen kvar kveld - h*n begynner ALLEREDE å slåst om oppmerksomheten til ho mor. :gjeiper:

[Ciara]

ABC?

Tja.

Etter første fødsel mente jeg at alle som velger ABC er folk med griseflaks (dvs som har lette fødsler) eller idioter (dvs folk som tror de får lette fødsler).

Nå er jeg ikke så sikker lenger, fordi jeg ved andre fødsel ikke rakk epidural og likevel syntes den var mer levelig enn den første (hvor jeg altså fikk epidural til slutt). Og oppfølging og alternativ smertelindring skulle jeg gjerne prøvd.

Nå skal jeg jo ikke ha flere barn, men det hadde vært ganske interessant å se hvordan en neste fødsel ville blitt, tatt i betraktning at jeg fødte femti minutter etter at jeg kom inn på sykehuset nå sist...

[Mafalda]

Etter første fødsel mente jeg at alle som velger ABC er folk med griseflaks (dvs som har lette fødsler) eller idioter (dvs folk som tror de får lette fødsler).

I utgangspunktet er jeg helt enig med det første standpunktet ditt

Ikke er jeg noen "naturlig fødsel"-fantast heller, jeg ser slett ikke logikken i å insistere på å føde uten smertestillende så lenge man ønsker bedøvelse ved rotfylling. Gi meg dopet, takk!!

Men sånn funker det jo ikke, nødvendigvis. Så jeg fant ut at jeg har lite å tape på å prøve ABC. Særlig etter at jeg fikk høre om de røde og grønne gruppene- nå er jeg 100% sikker på at en ny runde på Føde A eller B vil føre til at vi stappes inn i et bittelite rom nederst i gangen, med beskjed om å trekke i snora når ungen er ute. Så dermed oppstår en ny kategori: De desperate (altså de som har et håp om at det er marginalt bedre å ha en lang og smertefull fødsel på et sted med hyggelige folk, enn på et sted uten hyggelige folk ).

Da minstejenta ble født sverget jeg (full av hormoner, selvsagt) på at jeg aldri frivillig skulle sette mine ben på Ullevål igjen. Men det er og blir mest praktisk. Vi har ingen grunn til å søke Riksen, og Ahus er vel knapt bedre enn Ullevål hva gjelder stress og mas og lite personale. Dessuten ligger det i Lørenskog. For en familie som henger ut VIF-flagget hver eneste kampdag, så er det umulig å utsette lille smule for å bli født i Lørenskog... *grøss*

Men jeg vingler som sagt veldig på beslutningen. Og er ikke sikker på at jeg tør. Men etter to relativt mislykka opplevelser må jeg ta sjansen på å prøve noe nytt. Jeg har til gode å høre noen som angrer på å ha valgt ABC, de fleste er fulle av lovord... så da er det vel håp for meg også? Kanskje??

Fint lite oppmerksomhet til krabaten her også. Det er sikkert derfor det er full fest i magen kvar kveld - h*n begynner ALLEREDE å slåst om oppmerksomheten til ho mor. :gjeiper:

Å hjelpes, kanskje du har rett!

Kanskje dette faktisk er de første spede øvelser til å hoppe opp og ned på kjøkkenet og rope "SE PÅ MEG SE PÅ MEG SE PÅ MEG MAMMA MAMMA MAMMA MAMMAAAA!" de neste fem årene. Da skal vi i hvert fall ikke slite med fritidsproblemer, dreia!

Men- det er kjempedeilig at det er så mye liv. Da kan vi jo slappe av med tanken på at alt er i sin skjønneste orden. Mye verre hvis det blir stille!

*************

Sitter og venter på parafinmann, og sender ut oppgavelister til avslutninger og juletrefest. Hvorfor ender jeg alltid opp med å si ja til sånne ting? Klassekontakt og FAU-rep, lagleder, klbbleder og styremedlem i orkester? For å si det som min ikke akkurat favoritt-spiller, Mario Balotelli:

http://sports.yahoo....?urn=sow-wp5976

(svaret er opplagt: fordi jeg er den eneste idioten i forsamlingslokalet som ikke har lært seg å holde munn. Burde visst bedre etter nesten 15 år med diverse foreldremøter, men neida! Går på limpinnen hver eneste gang, og "Ja"'et skvetter ut før jeg får tenkt meg om. Jaja. Jeg får skylde meg sjæl!)

Edit: lime inn bilde var visst ikke så lett nei. Blondina rir igjen

Endret 11. desember 2012 av Mafalda

[Frøken Vims]

Hvor velger man om man vil på ABC eller "vanlig" fødeavdeling?

Jeg valgte Ullevål på mitt førstevalg, og trodde da at alt var i orden. Må jeg velge mer?

Hilsen forvirret førstegangs

[Gjest Doh]

Jeg er også en sånn som melder meg frivillig til alt. Synes det er så kleint om ingen vil så da melder jeg meg alltid. Var bl.a sånn jeg endte opp med å står ute en time(++) i 12 minus på jobb på torsdag

Synes ABC høres ut som et veldig årleit sted å føde jeg Men hva vet jeg, har jo ikke barn engang.... Men har bare lest om positive erfaringer derfra (og så går det vel kanskje an å angre seg om man trenger annen smertelindring enn de kan tilby der?)

[Ciara]

Scener fra et rekkehus i førjulstiden:

Mor, sliten etter ørti nattamminger, oppdager at det er -15, noe som betyr at hun ikke får kommet seg ut med babyen og dermed heller ikke levert toåringen i barnehagen. Dermed bestemmer mor, en smule selvtilfreds pga sjeldent god planlegging, at dette blir Pepperkakedagen.

Toåringen i ekstase, baby fornøyd og intetanende, og mor.... Eh, selvtilfreds. So far so good.

Så klarer toåringen å mose en pepperkakeform i sin egen tommel så det begynner å blø. "Æjegblørmammavilhaplasterblåsefikkauaææææ!blør!plasterneivilikkehaplasteraumammaaaaa!"

En vask og et sebraplaster senere sitter sulten neglisjert baby i vippestolen sin og hyler, toåringen vil ikke lage pepperkaker mer, mor pakker pepperkakedeigen sammen igjen mens hun lar blikket sveipe over kjøkkenbenken der rester av frokosten, bakepapir, kjevler, mel, små biter av pepperkakedeig og plasteremballasje har gått opp i en høyere enhet.

Nå er det mistenkelig stille fra toåringen i stua. Helt til: "Mammajegputtaenlekeinniovnenmåhaknivfådenutigjensitterfastmammahjelpmeg."

Nå trøstesmugspiser jeg pepperkakedeig og lurer på hvordan vi skal få resten av dagen til å gå, egentlig. Og tanken streifet meg i stad, at i blant forstår jeg hvorfor faren til Knausgård var så sur.

[Gjest Doh]

*snip*

(Ok, kanskje slemt å le men jeg ser for meg at dette sånn jeg kommer til å ha det om noen år også) Kos deg med pepperkakedeigen

[mirama]

Jeg bøyer meg i støvet for alt du rekker å få til Mafalda Åsså 5 unger da, jeg kjenner jeg blir litt svett av tanken Men dere virker som flotte foreldre, og lille smule er kjempeheldig som kommer til en sånn familie

Ble litt nysgjerrig jeg, hva er egentlig dette ABC?

[Mafalda]

Jeg bøyer meg i støvet for alt du rekker å få til Mafalda Åsså 5 unger da, jeg kjenner jeg blir litt svett av tanken Men dere virker som flotte foreldre, og lille smule er kjempeheldig som kommer til en sånn familie

Ble litt nysgjerrig jeg, hva er egentlig dette ABC?

Det står litt om ABC her: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/fodeavdelingen/Sider/abc-fodeavdelingen.aspx Det er en egen avdeling på Ullevål, der man kan søke seg inn for å føde på en mest mulig brutal naturlig måte Til tross for min egen skepsis har jeg kun hørt positive ting om avdelingen, også fra de som ikke planla å nede opp der. Og tatt i betraktning at jeg aldri får epidural uansett, så kan jeg like gjerne prøve!

De holder for øvrig til i tredje etasje på pasienthotellet på Ullevål, så hvis noen skulle være der i starten av mai og hører et forferdelig leven, så er det sannsynligvis meg

Ellers, takk for skryt! Men det er ikke helt fortjent, altså... Våre eldste begynner jo å bli ganske store nå, så selv om de genererer mye kjøring, henting og skittentøy er det noe helt annet enn å ha småbarn. Mye stress, men ikke så mye slit, kanskje? Og jeg tror de blir til god hjelp med lille Smule. Det vil si, jeg VET at de blir til god hjelp: fordelen med tenåringer er nemlig at dersom de ikke har lyst til å gjøre noe, er de allikevel alltid villige til å la seg bestikke for litt blanke kroner!

Gårsdagen i boks, da gjenstår bare lørdag, mandag, tirsdag og torsdag. Så er det juleferie, eller det vil si: juleavslutningene er unnagjort og ferien kan begynne! I går var tøff, det startet med Luciatog og frokost i barnehagen (jeg hadde fått det for meg at vi skulle møte 07:15, men da var barnehagen mørk og stille, gitt. Har man ikke nok stress, kan man alltids lage litt! ), og siste skoleavslutning var ferdig klokka åtte om kvelden.

Og selv om jeg ikke hadde fått kloa i noe gravidvalium, klarte jeg å unngå de største sentimentale sammenbruddene. Selv da de sang "En stjerne skinner i natt" firstemt OG rent! *stolt*

Hvor velger man om man vil på ABC eller "vanlig" fødeavdeling?

Jeg valgte Ullevål på mitt førstevalg, og trodde da at alt var i orden. Må jeg velge mer?

Hilsen forvirret førstegangs

TIl ABC må du søke personlig, så det er ingen fare for at du automatisk er plassert på en avdeling med dobbeltseng og delfinmusikk i steden for lystgass og epidural. I så fall har fastlegen din gjort noen temmelig spesielle beslutninger bak din rygg

Og bare for å ha sagt det: jeg har ingenting medisinsk å utsette på den vanlige fødeavdelingen på Ullevål. De aller fleste jeg har snakket med har også vært veldig fornøyde. Jeg har bare hatt litt uflaks, og er kronisk dårlig til å snakke med helsepersonell uansett (mannen min lever i stadig skrekk for at jeg faktisk skal bli syk en dag. Da kommer jeg garantert til å dø av dehydrering bak et forheng i korridoren innerst i kjelleren, heller det enn å trekke i snora! )

Det jeg ser som den virkelig store fordelen med ABC, er at jeg har alle jordmorkontrollene der. Da er de i alle fall godt informert om at jeg er sær på forhånd...

Doh: ja, de overfører jo bare til den vanlige avdelingen hvis noe går på tverke. Det er bare en etasje opp, det, så veldig greit praktisk sett. Men jeg har faktisk tenkt å spørre om nettopp det, hvor mange det er som blir overflyttet og når/i hvilke tilfeller de i så fall tar bestemmelsen. Hvis svaret er at 90% av mødrene føder med et stønn og et svupp og et digert glis, så blir jeg betenkt altså!

Jeg er også en sånn som melder meg frivillig til alt. Synes det er så kleint om ingen vil så da melder jeg meg alltid. Var bl.a sånn jeg endte opp med å står ute en time(++) i 12 minus på jobb på torsdag

Der har du det! Akkurat der!

Det er den stillheten etter spørsmålet som tar rotta på meg hver gang.

"...Og hvem kan ta ansvar for dette?"

Stillhet. Alle ser i taket, bortsett fra de som ser i gulvet. Eller taster på mobilen.

"Ingen?"

Mer stillhet. Största möjliga tyssssnad.

Og når det virkelig begynner å bli flaut med all denne stillheten kommer irritasjonen. Herrefred, det er ikke SÅ mye jobb, det tar ikke SÅ lang tid, noen må da kunne ta på seg dette lille oppdraget her, for noen latsekker vi er, det er ingen som ikke kan avse en halvtime innimellom, selv jeg har sikkert litt tid til overs hvis jeg...

"Ok, jeg kan gjøre det!"

Ooops, I did it again.

Det er den flaue stillheten som gjør det, Doh. Håper du ikke frøs beina av deg!

Nå trøstesmugspiser jeg pepperkakedeig og lurer på hvordan vi skal få resten av dagen til å gå, egentlig. Og tanken streifet meg i stad, at i blant forstår jeg hvorfor faren til Knausgård var så sur.

Og jeg skjønner så fryktelig godt hvordan du har det. Det er en del av den mer utakknemlige jobben ved å være mamma: her går man på med friskt mot, nå skal vi gjøre det beste ut av det, gripe dagen, og lage noen hyggelige minner. Så går alt rett ad undas, og man føler seg litt som en... mislykket romanfigur.

Har et strålende minne selv, fra da Susain og NaniRonaldo var på alder med det dine er nå. Litt eldre, kanskje, men ikke så mye. Det var sol, sommer, og mor hadde fått rompa i gir: nå skulle vi gjøre noe koselig, nå skulle vi gå i parken og spise middag! Med hjemmelagde pizzasnurrer, selvsagt, ikke noe kjøpegreier. Pledd og saft på termos, alt lagt til rette for en hyggelig ettermiddag.

300% mislykka, Susain nektet å sitte stille, tok kanskje EN bit av maten, og løp i alle retninger (med meg etter). NaniRonaldo hylte vel fra vi gikk ut til vi kom hjem. Vi holdt vel ut en halvtime, max. Og jeg trampet oppover bakken med søskentrilla, sekken full av uspiste pizzasnurrer og tårer i øynene, og tenkte stygge tanker om å aldri mer prøve på noe som helst annet enn å kjederøyke foran TV Shop og fore ungene med Coco Pops

Nå ler jeg av hele greia, men det tok tid! Ble det noen pepperkaker til slutt, eller spiste du opp all deigen?

************

Fredag og passelig jule-hvitt ute. En god dag for å få unna de siste julekortene!

Håper alle har det greit, selv midt i førjulsstri, eksamenstid, jobbmas eller pepperkakebaking- om noen dager kan vi sette oss i godstolen og la julefreden senke seg...

[Ciara]

Julefred, ha ha ha! Ser det for meg! Neida, jeg gleder meg, jeg

Klarer ikke å slutte å være fascinert av jula, hvordan alle drømmer om fred og ro, også blir den slukt av helt andre ting. Som en kollega av meg sier:

Så tenner vi et lys i kveld

Vi tenner det for glede

Det står og lyser for seg selv

Mens vi ser dritt på TV

Og ja, kjente meg godt igjen i historien om pizzasnurrene. Godt alle har slike øyeblikk, på en måte...

[Mafalda]

Du, min gode venn (og mor til to veldig små), får bare julefred i fem minutter av gangen.

Kanskje en og annen halvtime hvis du avtaler med mannen, slik at dere bytter på julefreden

Så tenner vi et lys i kveld

Vi tenner det for glede

Det står og lyser for seg selv

Mens vi ser dritt på TV

Din kollega er definitivt inne på noe!

[Ciara]

Altså, jeg fikk dårlig samvittighet.

Jeg håper ikke jeg gir inntrykk av tilværelsen min bare er pes! For det er den absolutt ikke, blir bare litt matt i blant. Og nå, mens jeg sitter her med et glass vin (gisp! Også jeg som sikkert må amme igjen før det har gått tre timer!) og ser på nurket som sover og sutter på VIF-smokken (fars innkjøp...) synes jeg jo jeg er fabelaktig heldig.

Og når ting skjærer seg og toåringen ikke hører etter, tenker jeg at det å være forelder handler mye om å ha tillit til dem. På nytt og på nytt. Gi dem sjansen til å vise seg tilliten verdig, at i dag kommer han til å klare det, høre på hva jeg sier, selv om han ikke gjorde det i går, i forigårs eller dagen før der igjen

[Ciara]

...det siste som et apropos til tanken om å ikke orke å anstrenge seg mer. Det er mange ganger lysten til å bli barnslig fornærmet dukker opp i meg, at jeg tenker: "Greit! Skal det være på den måten skal i hvert fall jeg IKKE gidde å forsøke dette noe mer!" Og så kommer poden dagen etter og sier, "Bake pepperkaker, mamma?" Og da gjelder det altså å starte med blanke ark igjen. Det å være forelder må da være karakterutviklende, bare bittelitt i hvert fall?

[Mafalda]

Det å være forelder må da være karakterutviklende, bare bittelitt i hvert fall?

Definitivt!

Tillit, som du nevner. Tålmodighet. Utholdenhet! Og tendenser til selvopptatthet lukes effektivt bort.

En annen ting som morskapet har gitt meg, er en til dels overveldende og pinlig sentimentalitet- og overaktive tårekanaler- men det er en liten pris å betale for en karakterutvikling som under andre omstendigheter hadde gjort en terapeut veldig, veldig rik

Og moderskapet har sine vakre øyeblikk!

For en halvtime siden kjørte jeg jentene til sjokoladekafeen på Løkka. Susain har tatt med seg Hello Kitty-jenta på jentetur til byen. De skal gå på kafe, kjøpe julegaver til pappa og mormor, og Susain skal på ballettøvelse. Det blir stort for minstejenta det, som allerede har slitt ut sine første par Bloch-dansesokker... å se de store jentene danse. Med tåspiss-sko og alt! Snille Susain som tar med seg lillesøster på den måten. Jeg kjempet litt med tårene da, der jeg satt i bilen og så de små korte beina til Hello Kitty-jenta ved siden av Susains lange jeans-legger oppover trappa til kafeen, den lille hånden gjemt i Susains store.

Storesøster og lillesøster, fine jentene mine!

Og jammen kom jeg ikke hjem til to gutter som bygger snøborg i hagen. Uten å krangle!

Nei, i dag kan jeg virkelig ikke klage over å være mamma. Men mamma må sette rumpa i gir, det er nok å gjøre her inne. En annen positiv ting ved å være mor, er jo at du ikke trenger å oppsøke verken treningssenter eller ekstremsport. Trim og fettforbrenning kan alltids de skitne gulvene ta seg av, og når det gjelder ekstremsport trenger jeg ikke oppsøke verken Mount Everest eller Alpene. Det holder lenge å gå ned på vaskerommet, der venter ubestigelige berg av skittentøy og støvdotter nok til å frembringe virkelig heftige adrenalinkick.

God helg!

[Mafalda]

- Og Ciara: hils mannen din- smokken var et godt kjøp, synes jeg! Bare si fra når gutta er klare for fotballskole!

(NaniRonaldo skulle ha spilt kamp i dag, men den ble avlyst pga snø. Maken til skuffelse! Og er det egentlig overraskende at det snør i Norge i desember?!)

Endret 15. desember 2012 av Mafalda

[Ciara]

Å, så nydelige jenter! Jeg ser dem for meg, og skjønner godt at du ble rørt. Og tenk, om noen år er det HelloKitty-jenta som har med en andektig smule på førjulstur!

Jeg sukker litt over været, altså. Når det først blir varmere enn -10, og jeg kan gå ut med pjokken, ja da smeller vi likesågodt til med +1! Hva skjedde med -3 eller deromkring, er ikke det passe?

Og ellers lurer jeg på om jeg skal ut og julehandle mer i dag eller drøye til i morgen. Urk. Gleder meg til gaver og gavepapir er i hus og jeg kan pakke inn i fred og ro.

Men snart skal jeg begynne på juledesserten! Jeg skal eksperimentere i år og må teste litt før den store dagen. Foreløpig har jeg planlagt følgende desserttallerken: Sjokolade- og kanelis, appelsinfilet og gløgg-gelé, med knust pepperkake over. Ha ha, mannen min holdt på å le seg ihjel da jeg luftet ideen, for han er litt sånn "Hva er gærent med riskrem?"

Det beste med den desserten er at alt kan gjøres på forhånd. Og mamma lager ribba, så lite styr på meg. Utenom styret småtassene mine lager, selvsagt

Mem fotballkamp ute, i desember? Er ikke det en dårlig idé på absolutt alle måter?

[Mafalda]

Tja, vi bor jo i Oslo/Akershusområdet, Ciara. Som du snart kommer til å oppdage, er det denne delen av Norge som har absolutt dårligst dekning på alt fra svømmehaller til fotballbaner. Derfor får vi sånne treningstider som klokka ti lørdag morgen og fredag kveld klokka åtte, og kamper kjøres ute hele året.

Men desember er ikke så ille. Stort sett er det verre i januar og februar... :fryse:

Og jentene mine kom småslitne hjem etter topp handletur! Som du sier, om noen år er det Smule sin tur til å få være med... uææh, det aner meg at den dagen er her før jeg vet ordet av det! Men veldig godt å se søskenkjærlighet i praksis, innimellom krangel og småerting. De var så søte!

Jeg sukker litt over været, altså. Når det først blir varmere enn -10, og jeg kan gå ut med pjokken, ja da smeller vi likesågodt til med +1! Hva skjedde med -3 eller deromkring, er ikke det passe?

Jeg vet, nå står jo hele idyllen i fare for å regne bort! Slaps og glatt og vått og fælt! Du grønne glitrende plen, goddag?!

Men snart skal jeg begynne på juledesserten! Jeg skal eksperimentere i år og må teste litt før den store dagen. Foreløpig har jeg planlagt følgende desserttallerken: Sjokolade- og kanelis, appelsinfilet og gløgg-gelé, med knust pepperkake over. Ha ha, mannen min holdt på å le seg ihjel da jeg luftet ideen, for han er litt sånn "Hva er gærent med riskrem?"

Det høres aldeles fortreffelig ut, spør du meg! Og han setter nok pris på det til slutt, han også.

Skulle gjerne prøvd det selv, men vi har en sær og godt innarbeidet tradisjon om Verdens Største Og Beste Tropiske Fruktsalat Med Is, og hvis jeg forsøker å endre på den lever jeg neppe lenge i landet. Hadde det ikke vært for det, ville litt nytekning rundt juledesserten vært veldig fristende!

Og apropos jul: vi skulle ha det stille og rolig her hjemme, det var den eneste planen. Juleferie fra torsdag ettermiddag og deretter minst mulig i kalenderen. Julaften med bare oss pluss en god venninne. Holder i lange baner for meg, og er nesten en nødvendighet etter en travel høst for alle.

Well, scratch that. Siste dagene har familie invitert seg selv både 21. og 22., og i dag ble jammen selveste julaften shanghaiet av svigers- som i en bisetning spurte min mann om ikke han kunne steke ribben for dem, siden de ikke visste hvordan det skulle gjøres- og det visste heller ikke Lars og Toril og Gottfred og ungene og.... Pussig det der! Så nå er vi 15. Pluss bikkje og Smule.

Jeg joiner Jon Almaas: "Voksen dame m/ familie ønsker å feire jul alene. Betaler godt."

Hah, og jammen har jeg ikke bikket 20 uker oppi dette. For 531. gang sender jeg en skyldbetinget tanke til Lille Smule: denne gravid-dagboka er et godt eksempel på hvor lite oppmerksomhet h*n får, stakkars liten. Ikke en gang i sin egen dagbok får Smula være hovedperson...

[Mafalda]

Panikk-skriver julekort mens detaljene Vågå-saken ruller over skjermen i bakgrunnen.

Urk. Kortene med Jingle Bells på fremstår plutselig litt små-ekle, rett og slett

[Gjest Doh]

Familie som inviterer seg selv ja, det må jo nesten være den lengslevende tradisjonen av alle Heldigvis er ikke våre familier sånn, men kan tenke meg at farmor var sånn før (nå klager hun bare på at man ikke er på besøk ofte nok).

Æsj, den Vågå-saken er utrolig ekkel ja. Utrolig bra at han er dømt nå. Hun jenta er utrolig tøff som har klart jeg gjennom hele denne saken, ikke bare har hun gått gjennom det hun har men hun har måtte takle et utrolig stort maktapparat som har prøvd å knekke henne. Skulle ønske jeg kunne gitt henne en stor klem og fortelle henne hvor utrolig stolt så mange er av henne. Men det blir vel anke tenker jeg, så hun må nok gjennom en rettssak til. Dessverre. Håper bare at det går fort og at han blir dømt minst like strengt der.