Mafalda peiser på

[Gjest Doh]

Underholdende dagbok du har Mafalda Denne må jeg følge med på

[Mafalda]

Hei og velkommen, Doh!

Doh som i Simpson-Doh, ikke sant? Elsker den serien. Det morsomme er at man kan identifisere seg med alle karakterene, hver til sin tid

Du har da hatt veldig lett for å bli gravid de andre gangene? Går sikkert kjapt denne gangen også

Jooo, det er sant.

Men jeg har fått det for meg at jeg har blitt gammel Og det verste er at det ikke er tatt helt ut av det blå.

Når jeg sier at jeg er gammel, betyr det at mannen min nærmest er fossil. Det kan jo ha betydning, det også- men som regel er verden igjen urettferdig i kvinners disfavør. Menn i oldefar-alder blir pappaer støtt og stadig (er det ikke Julio Iglesias, selv bestefar, som har en halvbror på tre år?), for oss damer synker kurven rimelig bratt.

Og ikke minst er jeg pessimist av natur, så like greit å forberede seg på skuffelsen nok en gang

Mange bøker, men intet bokhjørne. Gidder rett og slett ikke Og leser nok mindre enn før, er cel ikke til å stikke under en stol at jeg er trøttere om kveldene enn jeg pleide. Men snart får jeg jo en ny permisjon og har like urealistiske planer som forrige gang om å få lest masse...

Ah, de urealistiske planene... Rart det der. I permisjonen skal det bli både sånn og slik, men det slår jo for de fleste ikke helt til. Jeg tillater meg likevel å håpe på at du skal kjede deg skikkelig, ha masse tid til å lese, og enda litt tid til overs til dine flotte analyser!

Jeg er ikke så fryktelig urealistisk, tror jeg, hvis vi er heldige nok til å få en ny permisjon- noe erfaring siver tross inn i den tjukke skallen min etter å ha gjort dette noen ganger. Har ingen planer om verken oppussing eller videreutdanning, men satser på et år med litt flere bøker, litt bedre tid, litt mer... "lax", rett og slett, for hele familien. Litt bedre tid til å planlegge, litt mer tid til å gjøre unna ting før klokka er ni om kvelden. Være litt mer opplagt når SnillVimsen sliter med leksene, eller når Susain vil øve klokka halv ti om kvelden. Og ikke minst; litt mer søvn.

Nøkkelordet her er altså litt. Noen revolusjon blir det ikke. Tross alt er det et nytt, krevende vesen som kommer til verden. Men halve grunnen til at vi går for dette, til tross for at de fleste oppfatter det som den totale galskap, er at et permisjonsår vil gi oss et sårt tiltrengt pusterom. Et år med litt (litt!) mindre press på alle, og kanskje spesielt på den ufrivillige Bonus Mater Familias, som er så halvdød allerede at en graviditet umulig kan gjøre det stort verre (sier jeg nå. Den dagen jeg ligger der fire måneder på vei, med 12 timers søvnbehov, syter og klager jeg sikkert over det også!)

Men huff, nå snakker jeg som om det allerede har skjedd noe. Det er jo høyst usikkert ennå. Det gjelder å smøre seg med tålmodighet en stund til...

Håper alle har en fortreffelig kveld, og at de heier på Portugal (fikk trist melding av min mann på denne veldig spennende kampdagen: "Det er fest for alle deltakerne i kveld. Er nødt til å gå". To timer senere: "Vi skal på Ajax Arena! Det er fotballfest med kinoskjerm! :) ")! Ikke rart jeg fremdeles er forelsket etter 150 år. Selv om jeg er bittelitt misunnelig på kinoskjermen...

[Ciara]

Nå er vår tilværelse mye mindre travel, men ser likevel fram til permisjonen og den ekstra tiden. Hente litt tidligere, få unnagjort en del i løpet av dagen så kveldene kan bli roligere. Men på den annen side er vi på boligjakt, og kan fort ende opp med mye å gjøre likevel. Vi får ta det som det kommer (noe jeg er forferdelig dårlig til).

Men digger ikke akkurat å være gravid. Er lei må, og har rett under tre måneder igjen. Skal bli tungt og fint på slutten. Og fødsel kan du få billig av meg. Nå har jeg begynt å lese mer alternative sider som preker om at smerte skyldes frykt, og at man må stole på kroppen bla bla. Det er utvilsomt noe i det, men har ikke den helt store troen. Ingen tvil om at det er verdt det, men skal nå bli greit å bli ferdig med det

Men du, du er jo virkelig ikke gammel. Det er jo faktisk ganske mange førstegangsfødende som et jevngamle. Krysser fingrene for at spira allerede sitter Når kan du teste?

[Gjest Doh]

Fra Simpsons ja Ble introdusert for serien av mannen min for fire år siden og nå har vi vel sett alle episodene. Og så er jeg så klønete så da passer jo navnet også. Eller, egentlig burde jeg vel hett au

[Mafalda]

Ser for meg Doh som snubler, mister, og utbryter "DOOHHH!" i et kjør, hehe.

Men digger ikke akkurat å være gravid. Er lei må, og har rett under tre måneder igjen. Skal bli tungt og fint på slutten. Og fødsel kan du få billig av meg. Nå har jeg begynt å lese mer alternative sider som preker om at smerte skyldes frykt, og at man må stole på kroppen bla bla. Det er utvilsomt noe i det, men har ikke den helt store troen. Ingen tvil om at det er verdt det, men skal nå bli greit å bli ferdig med det

Exactement! Veldig bra oppsummert.

Jeg blir jo så utrolig trøtt i tillegg, vet ikke om du har det slik også? Energi som en brukt vaskefille i ni måneder, og så en aldri så liten skjærsild på slutten- det er ingen spøk.

Du får lese deg opp på det alternative og fortelle om det fungerer! Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenker på samme måte som deg og er skeptisk...

Hmm. Kan teste i dag, men føler meg særdeles premenstruell. Ikke i hodet, slike symptomer har jeg heldigvis blitt forskånet for, men kroppen. Så det er like greit å drøye den litt. Hvis mensen kommer rekker jeg faktisk en prøveperiode til i juli. Men rare prøveperioden blir det jo ikke når Gubben reiser to uker til Statene på jobb midt i verpetiden (og ikke bare verpetiden, men i det som liksom skulle være familiens ferie sammen innimellom alle orkesterturer, sommerleire, sommerskoler og cup'er)!

Hadde ellers et ubehagelig glimt av innsikt her i helgen: nå som det ikke er det vanlige aktivitetskjøret på ettermiddagene, har vi ingen unnskyldning. Vi. Må. Begynne. Å. Trene. Igjen. Heldigvis er støttemedlemskapet vårt av den billige typen, men likevel- når vi har tid, bør vi absolutt få brukt det innimellom.

Første sesjon tidlig lørdag morgen gikk overraskende bra. Meaning: jeg var i alle fall i stand til å gå neste dag. Suksess!

Håper alle små og store nyter sommersolen. Jeg sitter nå her på kontoret og venter på tante...

[Ciara]

Exactement! Veldig bra oppsummert.

Jeg blir jo så utrolig trøtt i tillegg, vet ikke om du har det slik også? Energi som en brukt vaskefille i ni måneder, og så en aldri så liten skjærsild på slutten- det er ingen spøk.

Du får lese deg opp på det alternative og fortelle om det fungerer! Jeg skal ærlig innrømme at jeg tenker på samme måte som deg og er skeptisk...

Hmm. Kan teste i dag, men føler meg særdeles premenstruell. Ikke i hodet, slike symptomer har jeg heldigvis blitt forskånet for, men kroppen. Så det er like greit å drøye den litt. Hvis mensen kommer rekker jeg faktisk en prøveperiode til i juli. Men rare prøveperioden blir det jo ikke når Gubben reiser to uker til Statene på jobb midt i verpetiden (og ikke bare verpetiden, men i det som liksom skulle være familiens ferie sammen innimellom alle orkesterturer, sommerleire, sommerskoler og cup'er)!

Hadde ellers et ubehagelig glimt av innsikt her i helgen: nå som det ikke er det vanlige aktivitetskjøret på ettermiddagene, har vi ingen unnskyldning. Vi. Må. Begynne. Å. Trene. Igjen. Heldigvis er støttemedlemskapet vårt av den billige typen, men likevel- når vi har tid, bør vi absolutt få brukt det innimellom.

Første sesjon tidlig lørdag morgen gikk overraskende bra. Meaning: jeg var i alle fall i stand til å gå neste dag. Suksess!

Håper alle små og store nyter sommersolen. Jeg sitter nå her på kontoret og venter på tante...

Jeg er vel på 70% av normal energi. Ikke krise, med andre ord, men konstant litt slappere enn vanlig. Og med denne aktive krabaten min merkes det veldig godt.

Du er skeptisk, ja, og du har født fire... Tror ikke jeg gidder å surfe mer! Joda. Nå satser jeg nemlig på Den Lette Andregangsfødselen. Men blir vel ikke sjokkert om det ikke blir slik.

Ta en test likevel da, om ikke annet så fordi jeg er så nysgjerrig Så dumt mannen er bortreist! Disse sommerne har en tendens til å bli annerledes enn man tror ved juletider....

Trening, ja. Var faktisk veldig flink før jeg ble gravid, men nå har jeg ikke orket. Frykter fem kilos baby som resultat :/ Men det ER jo behagelig når formen bare har blitt litt bedre, synd det er tungt før man kommer seg dit bare. Hva med turgåing da, liker du det?

[Mafalda]

De fem øverste statusoppdateringen på Fjaseboka tidligere i uka:

"Deilig å være på Zakynthos igjen! Sjø, strand og sol, livet er herlig!"

*insert bilde av strand og blått vann*

"28 grader i skyggen, vi nyter kald Sancerre mens barna leker i bassenget. Livet er deilig"

*insert bilde av basseng og palmer*

"32 grader i dag, phu! Tusen takk til mormor som låner bort huset i Marbella. Sol, strand og god mat, barn og voksne koser seg! Det er et herlig liv!"

"Cuba neste! Jamaica var fantastisk, men deilig med en dag på sjøen."

*insert bilde av sjø og paraplydrink*

- eller rett og slett bare en killer check-in:

"Petra Pettersen was @Zanzibar"

Er det ingen som hutrer og jager mygg på vestlandet lenger?

Ikke at jeg er misunnelig, altså. Slett ikke!

Har fremdeles halvannen uke igjen på jobb, før jeg tar den tristeste ferien i historien: tre stusselige uker, med en firedagers avstikker til Strømstad (Strømstad!) som eneste "ferie".

Men det skal bli godt med ferie uansett. Den siste uka har jeg sovet middagshvil hver ettermiddag, og det til tross for at kontoret er kjemisk fritt for både folk og arbeidsoppgaver. Sammenhengende jobbing og aktivitetskjør siden påske begynner å merkes.

TR kom som antatt, Ciara, så det er ikke derfor jeg er trøtt Men det er jo bekymringsfullt i forhold til hvor dårlig formen i så fall blir... Ser for meg å vandre ni måneder i zombie-modus, med lidende barn og kolleger i kjølvannet. Jaja.

Du er skeptisk, ja, og du har født fire... Tror ikke jeg gidder å surfe mer! Joda. Nå satser jeg nemlig på Den Lette Andregangsfødselen. Men blir vel ikke sjokkert om det ikke blir slik.

Sikkert dårlig gjort av meg å bygge opp under forventningene, men fødsel nummer to far faktisk min kjappeste og greieste også... Tror den tok omtrent 12 timer, men det ble ikke uutholdelig vondt før helt på slutten- fram til det var det helt kurant. Husker jordmoren og jeg diskuterte EU ved 7 cm, hvorpå hun spurte: "Eh, har du rier nå eller?" Det hadde vært helt utenkelig ved de andre fødslene, så selv om jeg kanskje rosemaler litt (ikke et ukjent fenomen når tiden har gått litt) husker jeg nummer to som ganske magisk, og den definitivt beste. Så selv om jeg tror du er smart som holder forventningene nede, så krysser jeg fingrene for litt nummer to-magi for deg også!

Trening, ja. Var faktisk veldig flink før jeg ble gravid, men nå har jeg ikke orket. Frykter fem kilos baby som resultat :/ Men det ER jo behagelig når formen bare har blitt litt bedre, synd det er tungt før man kommer seg dit bare. Hva med turgåing da, liker du det?

Veldig glad i å gå tur, men også litt for sofa-glad. "Løsningen" for oss var å kjøpe hund, ut fra tanken om at da MÅ du ut på tur. Skuffende nok har vi endt opp med den lateste hunden i læreboka. Hun sover 22 timer i døgnet, koser i 1,5 time, og spiser den resterende tiden, haha! Men det var nok en skjult velsignelse, for det passer familielivet bra at vi ikke har en hund som trenger timesvis med tur og trening. Og vi kommer oss jo ut- en kort tur om morgenen og en litt lenger en på kveldstid. Om det ikke utgjør store forskjellen for kroppen, er det ofte godt å lufte hodet

Skjønner godt at du ikke orker å trene- og du trener jo litt ved å springe etter junior også! Skal ikke undervurdere effekten av den såkalte "Fang toåringen"- mulig det er et godt alternativ til zumba?

Ha en strålende helg!

[Ciara]

De fem øverste statusoppdateringen på Fjaseboka tidligere i uka:

"Deilig å være på Zakynthos igjen! Sjø, strand og sol, livet er herlig!"

*insert bilde av strand og blått vann*

"28 grader i skyggen, vi nyter kald Sancerre mens barna leker i bassenget. Livet er deilig"

*insert bilde av basseng og palmer*

"32 grader i dag, phu! Tusen takk til mormor som låner bort huset i Marbella. Sol, strand og god mat, barn og voksne koser seg! Det er et herlig liv!"

"Cuba neste! Jamaica var fantastisk, men deilig med en dag på sjøen."

*insert bilde av sjø og paraplydrink*

- eller rett og slett bare en killer check-in:

"Petra Pettersen was @Zanzibar"

Er det ingen som hutrer og jager mygg på vestlandet lenger?

Ikke at jeg er misunnelig, altså. Slett ikke!

Har fremdeles halvannen uke igjen på jobb, før jeg tar den tristeste ferien i historien: tre stusselige uker, med en firedagers avstikker til Strømstad (Strømstad!) som eneste "ferie".

Men det skal bli godt med ferie uansett. Den siste uka har jeg sovet middagshvil hver ettermiddag, og det til tross for at kontoret er kjemisk fritt for både folk og arbeidsoppgaver. Sammenhengende jobbing og aktivitetskjør siden påske begynner å merkes.

Haha, har tenkt det samme! Jeg har hatt årets korte sommerferie (baker resten av ferieukene inn i permisjonen i stedet), hvorav en del av den var i Sør-Europa. Helt uutholdelig, helt sant. Syntes det var fryktelig. 36 grader, sliten unge (som ikke synes basseng er det beste i verden heller), jeg trodde jeg skulle dø av heteslag. Så når jeg ser slike statuser tenker jeg faktisk bare foraktfullt: "Idioter! Bare pes og styr". Takke meg til mygg på Vestlandet

TR kom som antatt, Ciara, så det er ikke derfor jeg er trøtt Men det er jo bekymringsfullt i forhold til hvor dårlig formen i så fall blir... Ser for meg å vandre ni måneder i zombie-modus, med lidende barn og kolleger i kjølvannet. Jaja.

Bedre lykke neste gang! Og jeg håper det ikke blir såååå ille.

Sikkert dårlig gjort av meg å bygge opp under forventningene, men fødsel nummer to far faktisk min kjappeste og greieste også... Tror den tok omtrent 12 timer, men det ble ikke uutholdelig vondt før helt på slutten- fram til det var det helt kurant. Husker jordmoren og jeg diskuterte EU ved 7 cm, hvorpå hun spurte: "Eh, har du rier nå eller?" Det hadde vært helt utenkelig ved de andre fødslene, så selv om jeg kanskje rosemaler litt (ikke et ukjent fenomen når tiden har gått litt) husker jeg nummer to som ganske magisk, og den definitivt beste. Så selv om jeg tror du er smart som holder forventningene nede, så krysser jeg fingrene for litt nummer to-magi for deg også!

Høres bra ut, vi satser på noe sånt. Fra forrige fødsel har jeg ikke akkurat EU-diskusjon med jordmor å vise til. Faktisk husker jeg bare noen få ting jeg sa, blant annet det innen familien smått legendariske utsagnet: "Dette klarer jeg ikke, dette får dere bare finne en løsning på." Tror nok jordmor hadde litt problemer med å holde seg alvorlig akkurat da.

Veldig glad i å gå tur, men også litt for sofa-glad. "Løsningen" for oss var å kjøpe hund, ut fra tanken om at da MÅ du ut på tur. Skuffende nok har vi endt opp med den lateste hunden i læreboka. Hun sover 22 timer i døgnet, koser i 1,5 time, og spiser den resterende tiden, haha! Men det var nok en skjult velsignelse, for det passer familielivet bra at vi ikke har en hund som trenger timesvis med tur og trening. Og vi kommer oss jo ut- en kort tur om morgenen og en litt lenger en på kveldstid. Om det ikke utgjør store forskjellen for kroppen, er det ofte godt å lufte hodet

Skjønner godt at du ikke orker å trene- og du trener jo litt ved å springe etter junior også! Skal ikke undervurdere effekten av den såkalte "Fang toåringen"- mulig det er et godt alternativ til zumba?

Haha, hunden hørtes ut som en livsnyter, spør du meg. Smart hund!

Jeg synes gåtur er veldig behagelig, ikke minst for hodet, som du sier. Hver gang jeg har gått en tur lurer på hvorfor jeg ikke går lengre turer, og hvorfor jeg ikke gjør det oftere...

Og du har forhåpentligvis rett, toåringen sørger for en del aktivitet, han. Nå har han helt sluttet å gå, og gått over til å løpe hele tiden. Det er jo bare såvidt jeg klarer å holde følge med ham i min tilstand (klarer å gå fort, men bekkenet krangler hvis jeg går over i løpefart). Noe som gjør at jeg må være enda mer forutseende enn vanlig.

Ha en strålende helg!

Du også!

[Mafalda]

Hehe, i motsetning til deg ER jeg faktisk misunnelig på de som har sol og varme... Spesielt nå som det regner annenhver time og julifølelsen er helt forsvunnet.

Men jeg har hatt min andel av mislykkede ferier, Ciara

Husker en spesielt tøff en i Hellas. Da hadde jeg tre unger under fem år, hvorav den ene var baby. Fantastisk flott bosted på fastlandet, pittoresk liten by, men j*****g varmt, og reisefølget var bare med halve ferien. Så der var jeg, alene med tre små som brant seg på føttene på stranden, og hylte over at isen smeltet på vei fra frysedisken til benken utenfor. I tillegg ga varmen grobunn for insekter av enorme dimensjoner- optimalt for meg som synes norske husedderkopper er som digre beist....

Vi var varme, og brune, etter den ferien. Men det er nok den minst avslappende ferien jeg noen sinne har hatt, har aldri vært så sliten etter en ferie verken før eller siden. Klok av skade hadde jeg bare tatt med meg en eneste (tynn) bok, men det var jo umulig å få lest mer enn tre setninger sammenhengende

Good news is: det blir bedre når de blir større! Og nå savner jeg veldig en familieferie i sydlige strøk. Det er noe eget ved det å være borte, sammenhengende, uten forpliktelser. Men den gang ei: både timeplanen (vi har EN uke uten program. Og da er mannen på jobbreise!) og økonomien (ungenes sommergreier kom opp drøyt 20000. Susain har fått nytt instrument, til 18000. Og med den vanlige regningsbunken vil det si at det ikke er store slanten igjen av feriepengene, gitt...) setter grenser i år.

Vel vel. Kanskje neste år. Om ikke annet er jeg forhåpentligvis i permisjon, slik at min ferie ikke er et tema

Ellers er det ikke så mye å si om prøvingen. Vi, øh, prøver. Nå er det bare få dager til mannen min drar av gårde og blir borte i to uker, så EL ligger muligens akkurat litt for langt unna. Optimalt sett burde vi antagelig hatt sex til frokost, middag og kvelds. Men det er en del andre spennende ting som skal gjøres før han drar av sted. Gressklipping. Hundevask. Rensing av takrenner, ikke minst! Oh, the blessings of family life!

De store barna har dratt på sommerleir. SnillVimsen drar etter i løpet av neste uke. HelloKitty-jenta er ønsket av alle, hele tiden. I aller verste (kom igjen, vær ærlig nå) beste fall ligger det an til noen få dager bare med meg og bikkja. Oh lykke!

Det skal sies at den lykken er relativt kortvarig. Tar ikke lange tiden før huset er tomt og kjedelig, og jeg stort sett går i ring på gulvet og lurer på hvordan alle sammen har det. LIkevel, det å få være helt i fred innimellom er fantastisk.

Fra forrige fødsel har jeg ikke akkurat EU-diskusjon med jordmor å vise til. Faktisk husker jeg bare noen få ting jeg sa, blant annet det innen familien smått legendariske utsagnet: "Dette klarer jeg ikke, dette får dere bare finne en løsning på." Tror nok jordmor hadde litt problemer med å holde seg alvorlig akkurat da.

Det må jeg si- situasjonen tatt i betraktning var dette et svært velformulert utsagn. Imponerende!

Håper likevel at du ikke trenger å gjenta det neste gang

Haha, hunden hørtes ut som en livsnyter, spør du meg. Smart hund!

Jeg synes gåtur er veldig behagelig, ikke minst for hodet, som du sier. Hver gang jeg har gått en tur lurer på hvorfor jeg ikke går lengre turer, og hvorfor jeg ikke gjør det oftere...

Livsnyterhund- det er akkurat det hun er. I dag måtte vi faktisk lokke henne med et eple for at hun skulle gidde å reise seg. Men best av alt er at hun er snill, virkelig snill. Det er tydelig at hun ser på de minste barna som "valper", for de kan gjøre hva de vil med henne (ikke slemme ting, altså, men for eksempel legge seg oppå henne, eller bruke henne som stol) uten at hun bryr seg.

Og spaserturer ER godt. Jeg er likevel veldig takknemlig for at vi ikke har en hund som er avhengig av mange og lange turer. Det hadde bare blitt stress. For din del blir det jo snart snakk om en ny runde med trilleturer- det er jo også en måte å komme seg ut på

Treningen går for øvrig bra hittil! Lavt ambisjonsnivå og mange gjentagelser, det kjennes faktisk deilig når vi er ferdig! Dette hadde jeg godt kunnet fortsette med...

... men etter bitter erfaring vet jeg at det går ad undas så fort kampsesongen og skolen er i gang igjen. Mamma er som kjent ikke et menneske- hun er en (fornøyd, men sliten) omsorgsmaskin!

[Ciara]

Skjønner at du savner sol og varme, altså. Å se ut nå i stad var jo deprimerende, selv for meg

Haha, den Hellas-ferien hørtes grusom ut! Å være alene med tre barn på sydentur høres ikke ut som noe jeg ville utsatt meg for. Men jeg er ikke bitter over årets ferie, altså, hadde heldigvis ikke de helt store forventningene i utgangspunktet. Og du har helt sikkert rett i at det blir bedre Neste år tipper jeg uansett det blir hytteferie når jeg har en treåring og en på nesten ett. Synes det høres fint ut

Det slitsomme for vår del er egentlig mest at vi har en del unntakssommere bak oss. I 2010 fikk vi jo eldstemann, og det var absolutt ikke en avslappende sommer på noen måte. Ny baby-kaos, mannen var sykemeldt, vi var hjemme og i unntakstilstand hele sommeren. I fjor var eldstemann for liten til å finne på det helt store, og mannen hadde nettopp begynt i ny jobb og hadde ikke opptjent ferie. I år har det vært ny unntakssommer pga permisjonen som kommer. Men fra neste sommer, da!

Noen dager alene hørtes kjempefint ut

Vi satser på at jeg ikke sier det samme. Merker at jeg ikke bekymrer meg så mye for akkurat det ennå. Jeg har såpass mye på tapeten framover at jeg liksom ikke har hatt tid til å tenke så mye på fødsel, ærlig talt. Har liksom nok med å gjøre det jeg skal hele tiden og komme meg fram til permisjonsstart. Jobb, barn, forpliktelser, sende permisjonssøknad og alskens småting. Så får vi tenke på denne fødselen etterhvert.

Så flink du er! Nå høres det ut som om livet deres er særdeles lite stillesittende i utgangspunktet da, så kanskje tilværelsen er en treningsøkt i seg selv.... Lov å håpe.

Peis på! Krysser fingrene for at det klaffer.

[Mafalda]

En dag. Med sol. I Oslo!

Har hatt en topp dag, med besøk på idylliske EKT på Ekeberg. De små fikk ri på hester (første gang for Hello Kitty-jenta, veldig stas), og vi gikk rundt og hilste på dyrene. Mannen min falt for et tibetansk hengebuksvin ved navnet Bacon, som han mente ville løse alle våre hageproblemer på et blunk. Tenk, en selvgående gressklipper som gjødsler samtidig! Det hadde vært noe! Er dog litt usikker på hvor vi skal gjøre av den på vinteren...?

Haha, den Hellas-ferien hørtes grusom ut! Å være alene med tre barn på sydentur høres ikke ut som noe jeg ville utsatt meg for. Men jeg er ikke bitter over årets ferie, altså, hadde heldigvis ikke de helt store forventningene i utgangspunktet. Og du har helt sikkert rett i at det blir bedre Neste år tipper jeg uansett det blir hytteferie når jeg har en treåring og en på nesten ett. Synes det høres fint ut

Det slitsomme for vår del er egentlig mest at vi har en del unntakssommere bak oss. I 2010 fikk vi jo eldstemann, og det var absolutt ikke en avslappende sommer på noen måte. Ny baby-kaos, mannen var sykemeldt, vi var hjemme og i unntakstilstand hele sommeren. I fjor var eldstemann for liten til å finne på det helt store, og mannen hadde nettopp begynt i ny jobb og hadde ikke opptjent ferie. I år har det vært ny unntakssommer pga permisjonen som kommer. Men fra neste sommer, da!

Det er godt du lever i håpet!

Og jeg skjønner veldig godt dette med "unntakstilstand" og hvor slitsomt det er. Jeg har jo på følelsen at vi enda ikke har hentet oss ihelt nn igjen etter vårt annus horribilis 2009- det året der alt skjedde og jeg brant opp ca 300% av energilagrene. Jeg håper du får unna de tingene som må gjøres framover, og kan gå en god og rolig permisjon i møte (øh, med baby og to-treåring, ja. Blir sikkert kjemperolig! Men du skjønner hva jeg mener). Så blir det sikkert en flott hytteferie neste sommer!

Her skal jo alle på ferie, bortsett fra bikkja og meg *sutre*

Eller, det er kanskje ikke helt rettferdig overfor Gubben å kalle det ferie- det er to ukeslange intensive konferanser, med tett program fra morgen til kveld. Massiv jetlag inkludert! Men likevel: det er jo moro å få jobbe med faget sitt, og jeg er også bittelitt misunnelig ved tanken på hotellseng og ferdig servert frokost der du slipper å sette inn i oppvaskmaskinen! Heldiggrisen!

Men han er jo søt, da, Gammern. Han har strøket skjorter og pakket i hele ettermiddag, og ordnet praktiske ting. Nå er takrenna fikset, ungene sendt i seng, og bikkja gått tur- så da foreslo han å mekke noe raskt å spise, for bare oss to, siden han drar i natt. Nå har Gubben en litt annen definisjon av "enkel" enn de fleste, så jeg forventet noe godt, men selv bortskjemte jeg ble overrasket da han kauket fra kjelleren at han hadde funnet en and i fryseren

Så nå venter jeg på andemiddag

(og jepp, vi må peise på i kveld, om vi vil det eller ei. Flyet går grytidlig i morgen, og selv om han også forstår viktigheten av å ikke misse EL, er det ikke sånn at jeg har tillatelse til å bruke postmannen i hans fravær, hehe)

[Mafalda]

(og jepp, vi må peise på i kveld, om vi vil det eller ei. Flyet går grytidlig i morgen, og selv om han også forstår viktigheten av å ikke misse EL, er det ikke sånn at jeg har tillatelse til å bruke postmannen i hans fravær, hehe)

... og da er det jo en kjempeide å spise en halv kilo and og legge seg seint

Sovnet som to steiner, og da er det bare å vinke farvel til PP3. Bedre lykke i august!

Men av de tre sjansene vi har hatt, har jo timingen gjort at det bare er en reell prøveperiode. Så ingen grunn til panikke ennå, det er bare litt irriterende. Og jeg må si jeg har stor respekt for de som har partnere som virkelig er mye borte. Tenk så kjipt å gå glipp av sjanse etter sjanse, rett og slett fordi mannen (eller en selv) er på jobb.

Har kjørt mannen til flybussen nå i grålysningen. Siden det bare er de små barna hjemme ville jeg ikke ta turen helt til flyplassen. Stakk innom den eneste døgnåpne bensinstasjonen i nærheten på vei hjem, og ble umiddelbart påminnet hvorfor jeg (selv da jeg var ung) ikke har sansen for bylivet natt til lørdag og søndag. Sjanglende unggutter, og ei jente som sikkert var flott stæsjet opp da hun dro ut, men nå hadde mistet skoene, hull i strømpebuksa, og gjorde obskøne bevegelser med ketchupflasken iført et teit fylleglis. Classy! Norsk ungdom på sitt aller beste

Yess. Får prøve å sove litt mer, selv om jeg nå er skikkelig våken. Vekket det stakkars dyret vårt også med koffertståket og tramping inn og ut, men hun har lagt seg igjen. Får se til å følge hennes eksempel, og tenke at august sikkert blir den måneden vi fikser spire nummer fem! God natt

[Mafalda]

Siden jeg etter alle solemerker er særdeles lite gravid, tar jeg sjansen på å prøve Baby Foot (ikke at jeg tror det er så fryktelig farlig heller, men da har jeg alle fall et påskudd!).

Føttene mine er ikke så altfor fæle, altså. Rent bortsett fra at føtter per se er stygge. Men jeg er relativt flink til å file, pusse og lakke, på hjemmebasis (pedikyr er et fenomen som er tilgjengelig for to grupper: de unge og single, og min mor. Muligens også andre som synes det er helt fint å betale 600 kroner for noe som ingen andre legger merke til). Men jeg har vært på pedikyr en eneste gang, og vet hvordan de skreller løs med instrumenter som ligner faretruende på ostehøvler. Med andre ord: det er flott å file innimellom, men det skal sterkere lut til.

Det blir spennende å se om Baby Foot'en lever opp til lovnadene!

Fikk ellers et langt og spennende brev fra Susain Bolt i dag. Min eldste er på to ukers ferieleir, og jeg blir mør i hjertet når hun gidder å bruke tid på å skrive hjem (når så er sagt, har jeg også brukt en god del arbeidstid på å skrive brev, klippe ut interessante artikler osv- ikke si det til sjefen!). Det er faktisk veldig fint å bli tvunget til å bruke brev som kontaktform en gang i blant. Det husker jeg fra da jeg var utvekslingsstudent for ca 140 år siden (før internett): jeg fikk brev hver mandag, fredag og lørdag, fra diverse foreldre. Og det de skrev, var ofte svært annerledes enn samtalene hjemme rundt middagsbordet. Et veldig godt minne den dag i dag, derfor legger jeg også en del jobb i brevene til Susain og NaniRonaldo717. SnillVimsen skal jeg skrive til i morgen, selv om han ikke har dratt ennå

Men jeg er til tider bare awestruck når det gjelder Susain. Hun er en tro kopi av meg, bare veldig mye bedre. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har fortjent henne... eller de andre, for den saks skyld. Ikke at de ikke har sine irriterende sider, for det har de jo. Men jeg sitter allikevel igjen med en følelse av å ha hatt altfor mye flaks.

Og så skal ieg utfordre skjebnen igjen??

Vel, hvis Gubben er borte like mye fremover er det jo ingen fare. Og jeg legger bort de filosofiske tankene og lar Baby Foot'en virke, til en middels kjedelig Tippeligakamp på TV

[Ciara]

Har hatt en topp dag, med besøk på idylliske EKT på Ekeberg. De små fikk ri på hester (første gang for Hello Kitty-jenta, veldig stas), og vi gikk rundt og hilste på dyrene. Mannen min falt for et tibetansk hengebuksvin ved navnet Bacon, som han mente ville løse alle våre hageproblemer på et blunk. Tenk, en selvgående gressklipper som gjødsler samtidig! Det hadde vært noe! Er dog litt usikker på hvor vi skal gjøre av den på vinteren...?

Der er vi støtt og stadig også, til stor begeistring for tassen i huset (og oss foreldre ). Han red faktisk på hest her for en stund siden, og var vilt begeistret for det, så vi har tydeligvis en liten cowboy.

Og jeg skjønner veldig godt dette med "unntakstilstand" og hvor slitsomt det er. Jeg har jo på følelsen at vi enda ikke har hentet oss ihelt nn igjen etter vårt annus horribilis 2009- det året der alt skjedde og jeg brant opp ca 300% av energilagrene. Jeg håper du får unna de tingene som må gjøres framover, og kan gå en god og rolig permisjon i møte (øh, med baby og to-treåring, ja. Blir sikkert kjemperolig! Men du skjønner hva jeg mener). Så blir det sikkert en flott hytteferie neste sommer!

Ja, jeg husker noe om at det året var tungt på mange fronter. Det er rart det der, det er noen år der "alt" skjer. Vårt ekstremår var 2007, det skjedde mye store ting som var både bra og dårlige, men tilsammen ble det bare MYE. Godt det ikke er sånn hvert år.

Nå er vi ikke spesielt slitne, da. Bare lei av at vi ikke får så mye ferietid sammen i vår lille kjernefamilie, og det er jeg i grunnen opptatt av at vi skal. Det blir mye tid med besteforeldre nå, og det er fint, men framover tror jeg de skal finne seg i mindre ferietid med oss mot at vi får være litt alene. *streng*

Her skal jo alle på ferie, bortsett fra bikkja og meg *sutre*

Eller, det er kanskje ikke helt rettferdig overfor Gubben å kalle det ferie- det er to ukeslange intensive konferanser, med tett program fra morgen til kveld. Massiv jetlag inkludert! Men likevel: det er jo moro å få jobbe med faget sitt, og jeg er også bittelitt misunnelig ved tanken på hotellseng og ferdig servert frokost der du slipper å sette inn i oppvaskmaskinen! Heldiggrisen!

Hehe, sånn tenker jeg også. Var på jobbtur i vår og fikk spørsmål om det ikke var slitsomt. Og da tenkte jeg bare, "Tuller du?" Det var jo helt fantastisk å ligge på en hotellseng og se på TV alene om kvelden og ikke behøve å lage frokosten selv

Men han er jo søt, da, Gammern. Han har strøket skjorter og pakket i hele ettermiddag, og ordnet praktiske ting. Nå er takrenna fikset, ungene sendt i seng, og bikkja gått tur- så da foreslo han å mekke noe raskt å spise, for bare oss to, siden han drar i natt. Nå har Gubben en litt annen definisjon av "enkel" enn de fleste, så jeg forventet noe godt, men selv bortskjemte jeg ble overrasket da han kauket fra kjelleren at han hadde funnet en and i fryseren

Så nå venter jeg på andemiddag

Så ålreit mann! Det må jeg si - jeg er imponert!

... og da er det jo en kjempeide å spise en halv kilo and og legge seg seint

Sovnet som to steiner, og da er det bare å vinke farvel til PP3. Bedre lykke i august!

Men av de tre sjansene vi har hatt, har jo timingen gjort at det bare er en reell prøveperiode. Så ingen grunn til panikke ennå, det er bare litt irriterende. Og jeg må si jeg har stor respekt for de som har partnere som virkelig er mye borte. Tenk så kjipt å gå glipp av sjanse etter sjanse, rett og slett fordi mannen (eller en selv) er på jobb

Bedre lykke neste gang! Pluss, hvis du blir gravid i august får du mai-barn, og stort bedre ift barnehage går det ikke an å gjøre det!

Har kjørt mannen til flybussen nå i grålysningen. Siden det bare er de små barna hjemme ville jeg ikke ta turen helt til flyplassen. Stakk innom den eneste døgnåpne bensinstasjonen i nærheten på vei hjem, og ble umiddelbart påminnet hvorfor jeg (selv da jeg var ung) ikke har sansen for bylivet natt til lørdag og søndag. Sjanglende unggutter, og ei jente som sikkert var flott stæsjet opp da hun dro ut, men nå hadde mistet skoene, hull i strømpebuksa, og gjorde obskøne bevegelser med ketchupflasken iført et teit fylleglis. Classy! Norsk ungdom på sitt aller beste

Hehe. Skal bli interessant når podene kommer i den alderen... Eller kanskje det på den tiden faktisk er mor som har gjenerobret byen med all eleganse og verdighet som halvdanka middelaldrende kvinner med for mye innabords klarer å oppvise

Siden jeg etter alle solemerker er særdeles lite gravid, tar jeg sjansen på å prøve Baby Foot (ikke at jeg tror det er så fryktelig farlig heller, men da har jeg alle fall et påskudd!).

Føttene mine er ikke så altfor fæle, altså. Rent bortsett fra at føtter per se er stygge. Men jeg er relativt flink til å file, pusse og lakke, på hjemmebasis (pedikyr er et fenomen som er tilgjengelig for to grupper: de unge og single, og min mor. Muligens også andre som synes det er helt fint å betale 600 kroner for noe som ingen andre legger merke til). Men jeg har vært på pedikyr en eneste gang, og vet hvordan de skreller løs med instrumenter som ligner faretruende på ostehøvler. Med andre ord: det er flott å file innimellom, men det skal sterkere lut til.

Det blir spennende å se om Baby Foot'en lever opp til lovnadene!

Vet ikke hva Baby Foot er en gang, jeg... Høres ut som om noe jeg også burde gjøre. Har aldri vært på pedikyr, men jeg er så legendarisk kilen under føttene at jeg hater at noen kommer nær dem.

Fikk ellers et langt og spennende brev fra Susain Bolt i dag. Min eldste er på to ukers ferieleir, og jeg blir mør i hjertet når hun gidder å bruke tid på å skrive hjem (når så er sagt, har jeg også brukt en god del arbeidstid på å skrive brev, klippe ut interessante artikler osv- ikke si det til sjefen!). Det er faktisk veldig fint å bli tvunget til å bruke brev som kontaktform en gang i blant. Det husker jeg fra da jeg var utvekslingsstudent for ca 140 år siden (før internett): jeg fikk brev hver mandag, fredag og lørdag, fra diverse foreldre. Og det de skrev, var ofte svært annerledes enn samtalene hjemme rundt middagsbordet. Et veldig godt minne den dag i dag, derfor legger jeg også en del jobb i brevene til Susain og NaniRonaldo717. SnillVimsen skal jeg skrive til i morgen, selv om han ikke har dratt ennå

Så fin familie du har, Mafalda. Dere høres så fine ut sammen hele gjengen. Lille Kommende Spire er heldig som blir født inn i den gjengen

Men jeg er til tider bare awestruck når det gjelder Susain. Hun er en tro kopi av meg, bare veldig mye bedre. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har fortjent henne... eller de andre, for den saks skyld. Ikke at de ikke har sine irriterende sider, for det har de jo. Men jeg sitter allikevel igjen med en følelse av å ha hatt altfor mye flaks.

Tja, jeg tror vel hun er akkurat det du har fortjent, jeg! Hun er jo 50% dine gener og resultat av din kjærlighet og oppdragelse, så da vil jeg vil si at du kan ta din del av æren... Men skjønner følelsen. Nå er min tass liten og det er ikke så lett å se styrkene og svakhetene hans ennå, men skal jo innrømme at jeg støtt og stadig tenker at det var flaks at jeg fikk akkurat ham. Og så så pen som han er!

Nå som jeg venter lillebror lurer jeg liksom på hvordan vi skal klare å unngå at ikke lillebror havner totalt i skyggen... Men sikre kilder sier at man mirakuløst nok tenker sånn ca det samme om barn 2 (og sikkert barn 3, 4 og 5 ).

Og så skal ieg utfordre skjebnen igjen??

Det er ikke å utfordre skjebnen

[Mafalda]

Long time no see... det ante meg at en dagbok er et temmelig ambisiøst prosjekt.

Det blir ikke stort bedre av at det er en prøverdagbok, der de eneste faste holdepunkter er mensen og samleier, noe jeg tenker at omverdenen burde forskånes for. Det føles ikke veldig naturlig å legge ut om de forskjellige variantene av utflod, for eksempel, jeg er nok en gammel snerpe akkurat der.

Det jeg kan si, er at det nærmer seg tid for resultater i PP4, om det så blir negativt eller positivt. PP4, som reelt sett er PP2 i og med at det er vanskelig å bli gravid uten mannen til stede, nærmer seg slutten. Og- selvsagt!- oppdager jeg at jeg ikke har snøring på datoene. Jeg trodde IKM var 27. august, men det må da være altfor sent. Eller er det ikke? Det er en ny opplevelse å måtte telle dager, samtidig som jeg nekter å bli opphengt i hundrevis av tester som stort sett har til det formål å heve forventninger. Enten så kommer mensen, eller så kommer den ikke. Kommer den, så får vi se til å få til mer action i sengehalmen neste måned. Og hvis vi har virkelig uflaks, så skjer det ingenting, og vi regner med at vi ikke kan få barn mer... og så kommer det en attpåklatt a la Ellen Arnstad, når jeg er 45 og Gubben nesten 60. Akkurat det har jeg ikke lyst på, men naturen er lunefull!

Ciara, bruker du Copy-paste på sitatene, eller er det en funksjon jeg har gått glipp av? Ble imponert over antallet siteringer i forrige innlegg, fordi jeg knoter så fælt med en gang jeg skal svare på mer enn ett innlegg, eller ett avsnitt?

Så fin familie du har, Mafalda. Dere høres så fine ut sammen hele gjengen. Lille Kommende Spire er heldig som blir født inn i den gjengen

Ja. Det har du rett i, og det er en av de få komplimentene jeg tar til meg uten blygsel. VI er en ganske fin gjeng. Storesøsknene blir med på SnillVimsens speiderdugnad uten å mukke, og alle heier på NaniRonaldo717. Og senest i går kommenterte jeg et innlegg om storesøsken som nektet å passe de små uten time-- eller helgebetaling. Say what?! Barnehagen har planleggingsdager, og det skulle da jaggu bare mangle om Susain passet på HelloKitty-prinsessa og tok henne med seg på bytur. De hadde det gøy begge to, og de gikk på skolestartshopping for Susain, var innom jobben min, tok seg en crepe, og var helt vidunderlige sammen. En gjeng er virkelig bra å ha, men det kommer ikke av seg selv. Jeg tror noe av clouet er å la barna være en del av familien, og ikke en slags småprinser/prinsesser. Å være en del av familien betyr nødvendigvis litt jobb- på den annen side er det ingen som dør av litt jobb. Snarere tvert imot!

Tja, jeg tror vel hun er akkurat det du har fortjent, jeg! Hun er jo 50% dine gener og resultat av din kjærlighet og oppdragelse, så da vil jeg vil si at du kan ta din del av æren... Men skjønner følelsen. Nå er min tass liten og det er ikke så lett å se styrkene og svakhetene hans ennå, men skal jo innrømme at jeg støtt og stadig tenker at det var flaks at jeg fikk akkurat ham. Og så så pen som han er!

Ååååh, nå fikk jeg utrolig lyst til å se bilde- eller se ham live! Han var jo en storsjarmør som baby, men det aner meg at det er noen centimeter og kilo siden

Nå som jeg venter lillebror lurer jeg liksom på hvordan vi skal klare å unngå at ikke lillebror havner totalt i skyggen... Men sikre kilder sier at man mirakuløst nok tenker sånn ca det samme om barn 2 (og sikkert barn 3, 4 og 5 ).

Jepp, hjertet er det eneste rommet som blir større jo mer du stapper inn i det- for å sitere en klisje. Og det er plass til mange barn i hjertet- veldig mange!

Men Ciara- når er det egentlig det skjer? Har ikke du vært gravid en god stund nå?

***************

Den lille, stakkarslige ferien vi hadde er nå finito.

Det ble ingen sydentur, og selv om jeg har gjort masse (masse! Susain har fått nytt rom, for eksempel, og vi har satt opp nye bokhyller overalt!), så er jeg omtrent like ferdig som før ferien. Det var fotball. Det regnet. Det var Hudøy, Klækken- og Aarholt-seminar, og det regnet. Det var Norway Cup og fotballskole, og det regnet. Gubben var på konsert med Maroon 5 og Bon Jovi i Atlanta, jeg var hjemme i Oslo, og det regnet.

Denne uka har vært ganske rolig på jobb, selv om det tar seg opp etter sommerferien. Neste uke blir sikkert grei, og uka deretter blir totalt bananas- og så har vi det gående. I tillegg er det skolestart, det er ikke noe problem i seg selv, men jeg må ha et par møter med lærere, og så er det i uke 34 og 35 at kabalen blir lagt i forhold til sport og musikk og ballett og alt som er. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, for å unngå de store kræsjene...

Uansett: vi Prøvde, men jeg er usikker på om det gir seg utslag. Har ømme pupper, men etterhvert som jeg er i ferd med å bli en gammel dame er ikke det noe spesielt, det kan like gjerne være PMS... Vi får se. Det er kanskje på mandag... eller torsdag?

En god helg ønskes alle, fra Surrehuet

Endret 18. august 2012 av Mafalda

[Ciara]

Du spør om sitering, og det festlige er at jeg nå ikke har fått det til på flere dager. Vanligvis markerer jeg bare avsnitt og klikker på snakkeboblen i verktøylinjen, men når jeg gjør det i disse dager blir avsnittet jeg merker slettet, og ikke sitert. Irriterende. Og fra iphone er sitering så godt som umulig. Jeg har nemlig ikke forstått hvordan jeg scroller i svarfelt fra iphone.

Anyways, noe nytt om testing? Skjønner godt at det er spesielt med prøverdagbok når man (takk og pris!) har en grense for hvor intime detaljer man må legge ut. Men jeg synes nå det er stas du skriver, for du har så gode betraktninger om familie og livet generelt

Helt enig med deg, jeg er også opptatt av at barn er født inn i en familie hvor de må bidra sammen med alle andre. Jeg tror ikke jeg gjør barnet mitt en tjeneste ved å servere og ikke forvente noe tilbake, tvert i mot. Men nå kunne jeg også skrevet side opp og side ned om det tragiske ved at begrepet "plikt" ser ut til å forsvinne ut av folks liv, på så mange forskjellige plan. I dag er mennesker altfor lystorienterte, mens jeg tror man faktisk blir lykkeligere av å forsone seg med først som sist at man har en rekke plikter i livet. Er man ikke inneforstått med det blir alt man MÅ gjøre mye tyngre, og man bruker tid på å stille spørsmål ved alt. I stedet for å akseptere at noe bare må man, og få det unna. Dette gjelder barn også.

Toåringen min er med på husarbeid nå, han. Jeg har ingen illusjoner om at jeg får et vidunderbarn av den grunn, vil tro det er mye han kommer til å nekte og synes er drepende kjedelig. Men enn så lenge stråler han hvis han får dekke på til middagen, være med på å lage mat og rase rundt med en liten støvklut, så da er det jo bare å fortsette

Jeg har vært gravid en evighet! Har ca en måned igjen nå, så jeg begynner å se slutten på det. Men nå har vi kjøpt oss rekkehus, og plutselig ble det slik at denne ungen virkelig bør holde seg inne noen uker til Flytter ikke på oss før han kommer, men skulle helst ha rukket å selge her. Tvi tvi

[Mafalda]

Tvi, tvi og trippel-tvi, Ciara! For kjapt salg og god pris!

Ja, jeg er inne og blåser støv igjen... Og her har det jo skjedd ting, så denne dagboka må flyttes på. For i magen ligger en liten mark (den fortjener ennå ikke betegnelsen "reke", stakkars) som forhåpentligvis ender i en sprek, gurglende, fjertende liten attpåklatt i april/mai en gang.

Fikk sterke mistanker siste uka før IKM; ettersom puppene blåste seg opp til omtrent dobbel størrelse og jeg bare ønsket å sove hele døgnet. Men som alltid: da testen viste to streker, så var det en blanding av lykkefølelse og vill panikk som kjempet om overtaket. Jeg gleder meg jo vanvittig, og det skal bli så bra med en liten tass i huset igjen (Hello Kitty-jenta, vår lille "baby", snakker jo nå i innskutte leddsetninger og teller til hundre... ). Samtidig er det jo ikke til å unngå at jeg tenker at...

... vi må jo være fullstendig GALE!

Dagliglivet henger jo i en tynn tråd allerede, med folk som skal hit og dit, utfordringer og problemer som må løses, en million beskjeder som skal gis og mottas, et hus som aldri blir som jeg vil ha det uansett hvor mye jeg prøver og i det hele tatt. Og jeg er sikker på at nærmeste familie vil tro at vi har gått helt fra konseptet, haha.

Men samtidig: når denne lille Marken en gang skal i gang med runddansen av skole, aktiviteter, lekser og foreldremøter, er våre eldste i slutten av tenåra og vel så det. Vi har nok et litt annerledes liv da. Et veldig søtt bilde jeg har i hodet, er det av NaniRonaldos lagkamerat Petter. De går jo på et temmelig ambisiøst lag, med treninger og kamper omtrent hver dag i uka. Og Petter bor for sikkerhets skyld ikke i Oslo en gang, men en times kjøretur unna. Hva gjør moren til Petter da? Jo, hun kaller inn storebror du, som kjører og heier og masserer Petters slitne lår. Storebroren er vel i begynnelsen av tjueåra, og like blid hver gang det er hans tur til å være med på trening og kamp. Awww!

Selvsagt har vi ingen garanti for hoe som helst, men jeg vil tro at vi får en del gratis hjelp i de store når den tid kommer. Og uansett har det da blitt mindre jobb med dem... for jeg har jo et håp om at ungene mine tross alt klarer å fikse det meste selv når de når myndighetsalder!

Hello Kittyjenta ser på NRK Super, og ellers er huset tomt. SnillVImsen er på overnattingsbursdag. Susain er på NCC-lekene, noe som er et slags 1/3-dels norgesmesterskap i friidrett for barn (landet er delt inn i tre soner som konkurrerer i kretsnivå. Jeg blir overrasket om hun drar hjem en medalje, men det er uansett stort å bli tatt ut til dette, har jeg skjønt. Hun skal i ilden i morgen, så jeg tenker vi tar turen opp og heier!). NaniRonaldo717 spiller selvsagt fotball. I Helsinki, denne gang. Det er en invitasjonsturnering, og jeg regnet med at de hadde gode sjanser til å bli hakkemat for Brommapojkarna og diverse baltiske lag. Men jammen vant de ikke sin gruppe og er i gang med sluttspillet i A-pulja. Så får vi se hvor langt de klarer å dra det. Min gutt er uansett strålende fornøyd med å være på en skikkelig streng fotballtur der menyen er lagt på forhånd, treneren er sjefen (Gubben og de andre foreldrene er forvist til en annen fløy på hotellet, faktisk!) og sengetiden er satt til klokka ni! En merkelig liten nerdegutt jeg har fått meg

Jaja. Jeg får røske Hello Kitty-prinsessa vekk fra Sauen Shaun etterhvert, og heller lese en bok med henne. Og etterhvert skal jeg finne senga sammen med min store kjærlighet for tiden, Detective Inspector Banks. Det skal sies at det var etter at første barnet ble født at jeg ble så opphengt i krim, før det var det langt større variasjon i registeret. Men ettersom Susain var som unger flest, og holdt meg våken både sent og tidlig, så måtte jeg ha lesestoff som var så spennende at jeg valgte å lese selv i de mest omtåkede og døgnville ukene- så jeg har god oversikt over det meste av britisk krim de siste 15 årene, og nå er det altså Banks som er mannen.

... og så venter jeg spent på nyheter fra Lillebror-fronten etterhvert, Ciara! Er det ikke rart hvordan ens egne svangerskap varer en halv evighet, mens alle andres går så det suser?

[Gjest Doh]

Gratulerer Mafalda!! (Har jo egentlig sett det inne på prøverforumet der jeg snikleser før vi skal begynne å prøve selv ) Tror Marken kommer til å få en fantastisk oppvekst med engasjerte og snille foreldre og storesøsken. Når skal dere fortelle det til de vordende storesøsknene da?

[Ciara]

Inspector Banks! Kan avsløre at jeg har lest mange av bøkene, møtt Peter Robinson og mailet med ham. Utrolig flink og sympatisk mann!

[^^Belle^^]

Har sneket her en stund, du skriver så underholdende og morsomt! Og så kunne jeg selvsagt ikke unngå å gratulere deg med marken i magen.