Har aldri vært mer ensom, til tross for at jeg har samboer..

[Gjest Mija]

Vennene hans har flere ganger fortalt meg at han har forandret seg veldig, fra å feste konstant til å bli mer rolig. Og det er fint at de syns det, men jeg føler ikke at det skal være som det er nå. jeg føler at det er urettferdig, egoistisk og veldig veldig trist.. Han har alltid ønsket seg barn og vil veldig gjerne at jeg skal bli gravid - jeg ønsker ikke å få barn ennå. Fordi økonomien er ikke sikker og jeg vil gjerne studere.

Han hadde en ustabil barndom, og jeg føler at han kun er ute etter den sikkerheten rundt seg - å ha barn,leilighet, gifte seg osv. og at DET er grunnen til at han er sammen med meg, fordi jeg også ønsker disse tingene, men bare ikke ennå. Samtidig er han fin i blant. Han sier han elsker meg.. Men det er omtrent det. Jeg kan ikke huske sist gang han ga meg et kompliment, eller at han av eget initiativ strøk meg over håret eller gjorde noe romantisk.. Men kanskje noen gutter bare ikke er sånn? Samtidig vil jeg ikke unnskylde det, fordi jeg ønsker meg veldig gjerne en romantisk kjæreste (hvis de finnes), en som ØNSKER av hele sitt hjerte å være med MEG. En som ønsker å se MEG når han våkner og ikke facebook.

Jeg syns også at det er respektløst hvordan han behandler meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare drar.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det og det irriterer meg.

[AnonymBruker]

barn er det SISTE jeg ville fått i dette forholdet

[AnonymBruker]

Tro meg, du trenger ikke ta til takke men denne respektløse slasken av en partygutt. Det finnes brukbare menn, og i og med at du ikke vil ha barn "i morra" trenger du ikke spare på denne byrden dette forholdet er. Finn deg en ny og bedre en.

[AnonymBruker]

har noen minner om denne typen forhold som jeg hadde i starten av 20-årene, han var umoden, ute og festet hele tiden, allikevel synes han det var en god ide å få barn. Gudskjelov at jeg var voksen nok til å skjønne at verken han eller jeg var moden for det. Ti år senere er jeg sjeleglad for at jeg ikke fikk barn med denne gutten, jeg sier gutt, for mann var han ikke

[Gjest Mija]

Tusen takk for alle svar! Har fått en skikkelig tankevekker!

Innser at han mest sannsynligvis ikke kommer til å endre seg, så da må jeg gjøre noe med dette såkalte forholdet..

Merker at jeg blir mer lei meg av tanken på å ''miste'' hunden hans, som jeg har fått et skikkelig godt forhold til (Ikke rart det, når jeg er så mye alene med han)

Han er som dere sier, rett og slett alt for umoden. Og han lever hverdagen som om han var singel og ikke trenger å tenke på at jeg er her..

Hmm.. Jeg sitter nå å ser etter hver bil som kjører forbi - håper han snart skal komme hjem. Selv om jeg vet at han ikke kommer på en god stund..

[AnonymBruker]

Du oppsumerer perfekt hvorfor jeg som 19 åring aldri i verden ville blitt samboer med en gutt på min egen alder.

[Gjest Gjest]

Jeg synes i utgangspunktet at du bør dumpe han og eventuelt finne deg en sexy nerd istedet (ja, de finnes, og er verdens beste kjærester). En annen løsning kan være å alliere deg med kompisene hans. Noen av dem er sikkert sympatiske, og dersom de er sympatiserer med deg, kan de sikkert hjelpe deg og kanskje ha en "intervention" ala "How I Met Your Mother".

[Britt Banditt]

Fikk dere tatt en prat?

[Soon]

Huff og huff, her MÅ det prates og jeg skjønner ikke at du har orket å være i et slikt forhold.

Han høres ubeskrivelig umoden ut, mens du TS høres veldig moden og reflektert ut.

Jeg håper det ordner seg for deg, og jeg må nok si som flere andre her, at jeg tror du vil få det mye bedre uten han, og at det garantert finnes en bra MANN der ute for deg - for det har du fortjent