Gå til innhold

Telle kalorier resten av livet.....


Fremhevede innlegg

Skrevet

Nei, sier du det :gjeiper: Det var virkelig fullstendig nytt for meg!

Allerede der har du kommet et langt steg på vei. Det er veldig mange tjukkaser, også her på kg, som tror at overvekten kommer av magi. For de spiser jo mindre enn de forbrenner.

Videoannonse
Annonse
Gjest Odd Molly
Skrevet

Har selv hele livet passet vekten. Men liker da også godt over snittet å være i fysisk aktivitet.

Det hjelper nok på....det gir meg enorm glede, i form av bl.a.naturopplevelser og det å kjenne kroppen fungerer.

Jeg har ingen egentlig interesse for mat. Men lever jevnt over sunt - fordi jeg vet det er det beste.

Spiser kaker og sjokolade - men alltid i kontrollerte mengder. Dette har jeg rett og slett lært meg. Jeg må ikke ha mat i godt lag for å kose meg, da er det samtalen som gir meg de gode opplevelsene. Det rare er at jeg stadig opplever av mennesker tror jeg "lider" av å leve såpass kontrollert. De tror jeg sliter og har det ille.....det er ganske snedig. Det gjør meg overhodet ingenting at jeg resten av livet skal leve kontrollert i innen matveien. Til det er gleden over å ha en grei kropp og en bra helse altfor stor,den overskygger fullstendig det ekstra kakestykke, eller den ekstra porsjonen med mat. Jeg er så til de grader innkjørt i dette at jeg aldri behøver å tenke særlig over min måte å leve på. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe av ikke å momse i meg alt jeg kommer over.

Finn en aktivitet som du synes er morsom.

Prøv å start med å spise en skive istedet for tre, forsyn deg bare en gang av middagen osv.

Hva ønsker du? Vil du holde deg slank over tid -må du innse hva som kreves og forsone deg med det. Man kan selvfølgelig ha det aldeles utmerket med noen kilo for mye - men da må man også forsone seg med det, godta det -og ikke la seg mentalt plages med at man skulle vært så mye tynnere.

Gjest Odd Molly
Skrevet (endret)

Har selv hele livet passet vekten. Men liker da også godt over snittet å være i fysisk aktivitet.

Det hjelper nok på....det gir meg enorm glede, i form av bl.a.naturopplevelser og det å kjenne kroppen fungerer.

Jeg har ingen egentlig interesse for mat. Men lever jevnt over sunt - fordi jeg vet det er det beste.

Spiser kaker og sjokolade - men alltid i kontrollerte mengder. Dette har jeg rett og slett lært meg. Jeg må ikke ha mat i godt lag for å kose meg, da er det samtalen som gir meg de gode opplevelsene. Det rare er at jeg stadig opplever av mennesker tror jeg "lider" av å leve såpass kontrollert. De tror jeg sliter og har det ille.....det er ganske snedig. Det gjør meg overhodet ingenting at jeg resten av livet skal leve kontrollert i innen matveien. Til det er gleden over å ha en grei kropp og en bra helse altfor stor,den overskygger fullstendig det ekstra kakestykke, eller den ekstra porsjonen med mat. Jeg er så til de grader innkjørt i dette at jeg aldri behøver å tenke særlig over min måte å leve på. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe av ikke å momse i meg alt jeg kommer over.

Finn en aktivitet som du synes er morsom.

Prøv å start med å spise en skive istedet for tre, forsyn deg bare en gang av middagen osv.

Hva ønsker du? Vil du holde deg slank over tid -må du innse hva som kreves og forsone deg med det. Man kan selvfølgelig ha det aldeles utmerket med noen kilo for mye - men da må man også forsone seg med det, godta det -og ikke la seg mentalt plages med at man skulle vært så mye tynnere.

Ups! Dobbelpost.... :)

Endret av Odd Molly
Gjest Nanne70
Skrevet

Allerede der har du kommet et langt steg på vei. Det er veldig mange tjukkaser, også her på kg, som tror at overvekten kommer av magi. For de spiser jo mindre enn de forbrenner.

Jeg er nok veldig klar over hva som gjør at jeg legger på meg, noe som jeg vil tro framgår av det jeg har skrevet både i startinnlegget og i svar til kommentarer :)

Gjest Nanne70
Skrevet

Har selv hele livet passet vekten. Men liker da også godt over snittet å være i fysisk aktivitet.

Det hjelper nok på....det gir meg enorm glede, i form av bl.a.naturopplevelser og det å kjenne kroppen fungerer.

Jeg har ingen egentlig interesse for mat. Men lever jevnt over sunt - fordi jeg vet det er det beste.

Spiser kaker og sjokolade - men alltid i kontrollerte mengder. Dette har jeg rett og slett lært meg. Jeg må ikke ha mat i godt lag for å kose meg, da er det samtalen som gir meg de gode opplevelsene. Det rare er at jeg stadig opplever av mennesker tror jeg "lider" av å leve såpass kontrollert. De tror jeg sliter og har det ille.....det er ganske snedig. Det gjør meg overhodet ingenting at jeg resten av livet skal leve kontrollert i innen matveien. Til det er gleden over å ha en grei kropp og en bra helse altfor stor,den overskygger fullstendig det ekstra kakestykke, eller den ekstra porsjonen med mat. Jeg er så til de grader innkjørt i dette at jeg aldri behøver å tenke særlig over min måte å leve på. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe av ikke å momse i meg alt jeg kommer over.

Finn en aktivitet som du synes er morsom.

Prøv å start med å spise en skive istedet for tre, forsyn deg bare en gang av middagen osv.

Hva ønsker du? Vil du holde deg slank over tid -må du innse hva som kreves og forsone deg med det. Man kan selvfølgelig ha det aldeles utmerket med noen kilo for mye - men da må man også forsone seg med det, godta det -og ikke la seg mentalt plages med at man skulle vært så mye tynnere.

Jeg har vel ganske enkelt bare litt trøbbel med å forsone meg med at jeg er en dem som må passe vekten resten av livet, men jeg håper selvsagt at jeg etterhvert vil innarbeide vaner som gjør at det går mer eller mindre av seg selv, uten at jeg trenger å tenke på det hele tiden. Mulig at det er litt mer utfordrende for meg som er matglad og matinteressert, og ikke veldig glad i fysisk aktivitet. Men jeg liker å jogge, og har satt meg som mål å klare å jogge 8 km innen 4 mnd, det er jo alltids noe :)

Skrevet

Hei:) Jeg tror stikkordet er livsstil og riktig tankegang. Kjenner meg igjen i alt du sier og er veeeeeldig lik deg. Per dags dato prøver jeg å leve etter at ingenting er forbudt, kvalitet fremfor kvantitet og porsjonskontroll. Jeg finner mye inspirasjon i tanker som dette: http://www.davidlebovitz.com/2012/05/how-i-eat/

http://www.themorningnews.org/article/roundtable-the-french-paradox

Og et lurt tips når det gjelder å spise for mye til måltider. Fyll på meg grønnsaker, dette kan du spise mye av uten at det vises på vekten. Hjelper meg mye iallefall.

Gjest Nanne70
Skrevet

Hei:) Jeg tror stikkordet er livsstil og riktig tankegang. Kjenner meg igjen i alt du sier og er veeeeeldig lik deg. Per dags dato prøver jeg å leve etter at ingenting er forbudt, kvalitet fremfor kvantitet og porsjonskontroll. Jeg finner mye inspirasjon i tanker som dette: http://www.davidlebovitz.com/2012/05/how-i-eat/

http://www.themorningnews.org/article/roundtable-the-french-paradox

Og et lurt tips når det gjelder å spise for mye til måltider. Fyll på meg grønnsaker, dette kan du spise mye av uten at det vises på vekten. Hjelper meg mye iallefall.

Absolutt, problemet er jo ikke å gå ned i vekt, men å holde seg der:) Spiser alltid mye grønnsaker til lunsj og middag, men trenger kanskje noen nye og spennende oppskrifter.

Gjest Nanne70
Skrevet

Hva med periodisk fase? :sjarmor:

Joda, hadde sikkert fungert, det, men det blir for ekstremt for meg. Jeg vil bare ha et normalt, sunt kosthold med rom for litt utskeielser en gang i blant.

Skrevet

Du sier du vil ned 7 kg. Hva om du legger om kostholdet til å gå ned 500 gram uken. Da er du på ønsket vekt i løpet av sommeren. Dersom en har som mål å gå ned 500 gram uken, i stedet for 1 kg. vil mange oppleve det som enklere, fordi en må ikke ofre like mye.

Det høres ut som om problemet ditt ikke er å gå ned kiloene, men å holde vekten stabil når idealvekt er nådd?

Slik som jeg ser det vil det ikke være nødvendig å telle kalorier hele livet. Men etter at idealvekt er nådd, så burde du kanskje fortsatt å telle kalorier en stund fremover, for å holde stabil vekt. På den måten ser du hva som er en okei dag, og hvordan malen skal se ut.

Prøv å hold motivasjonen oppe! Med å kjøpe deg klær i str. idealvekt f.eks.

Prøv også å legge trening inn i hverdagen. Med å f.eks. gå/sykle til jobb, gjør husvasken til trening, snømåking, gressklipping.

Mener ikke å kuppe her, men må bare spørre. Hvor mange kalorier må man holde seg på for å gå ned en halv kilo i uka? Hvor mange for l gå ned en kilo i uka?

Gjest Nanne70
Skrevet

Mener ikke å kuppe her, men må bare spørre. Hvor mange kalorier må man holde seg på for å gå ned en halv kilo i uka? Hvor mange for l gå ned en kilo i uka?

Helt ok :) For å gå ned 0.5 kg i uka må du ligge 500 kcal i underskudd pr dag, dvs du må få i deg 500 kcal mindre pr. dag enn hva du bruker/forbrenner. Noe mer hvis du skal ned 1 kg, kanskje opp mot en 800-900 kcal i underskudd pr. dag.

Skrevet

jeg kjenner meg også godt igjen i det du skriver! Nå har jeg brukt de siste 5 årene på først å gå opp ca 15 kg, så ned 3-4 så opp igjen..... I vinter har jeg greid å gå ned mellom 7-8 kg, uten å gå de opp igjen. Har omstrent samme mål som deg, er og 164 høy og ambisjoner om 63-64 kg som vekt.

Følelsen av å aldri kunne...... Den er ikke god. Og jeg forsøker å ikke tenke sånn på det. Jeg MÅ passe matinntaket og jeg MÅ trene og dette kommer til å bli verre for min del, fordi jeg også har synkende stoffskifte.

Jeg har skjønt at hvis jeg ikke passer inntaket - ja da går jeg opp i vekt. Jeg er også matglad mer enn sjoko/chips/kake-brus glad, dvs. at det er hverdagene som må kontrolleres. Og ja - jeg får og spader av tanken på at jeg må "telle kalorier" resten av livet.

Nå lever jeg ganske LCHF - og trives godt med det. Planen er å bli mindre ekstrem når vekta er der jeg vil ha den, dvs. jeg har ikke forsaket verken fersk pasta eller fersk hvetebakst for alltid ;-) Men jeg skjønner at jeg ikke kan stappe innpå, verken det ene eller det andre, uten at det får konsekvenser.

Samtidig: jeg forsøker å ikke tenke "aldri mer.....". Samme gjelder for røyking - tenker jeg at jeg får aldri mer ta meg en røyk, da har jeg mest lyst til å begynne igjen umiddelbart. Tenker jeg mer i retning: jeg har ikke lyst på røyk nå, så da trenger jeg ikke røyke, "løser" jeg problemet i mitt hode. Jeg røyker altså ikke, men har heller ikke satt opp noe livstidssforbud.

Dette forsøker jeg å overføre til mat. Ja, jeg må telle kalorier i dag/passe på inntakt/uttak. Men jeg må ikke det på livstid. For meg funker det i allfall å bare fokuser på NÅ - ikke på "for all framtid".

Samtidig fokuserer jeg på annet og, f.eks. at jeg ikke skal spise når jeg faktisk er mett - at jeg skal kjenne etter om jeg har lyst på den isen/det kakestykket/den ekstra prosjonen.... Og jeg har faktisk greid å venne meg til at jeg ikke overspiser så mye som før (og de gangene jeg har gjort det i vinter har jeg dels blitt ganske dårlig :gjeiper: så det frister på en måte mindre enn før).

Mulig dette ble veldig rotete og gir liten mening, men du er iallfall ikke alene om å vite alt hva som må til for å gå ned/holde vekta, men likevel ikke nødvendigvis greie det....

Gjest Nanne70
Skrevet

jeg kjenner meg også godt igjen i det du skriver! Nå har jeg brukt de siste 5 årene på først å gå opp ca 15 kg, så ned 3-4 så opp igjen..... I vinter har jeg greid å gå ned mellom 7-8 kg, uten å gå de opp igjen. Har omstrent samme mål som deg, er og 164 høy og ambisjoner om 63-64 kg som vekt.

Følelsen av å aldri kunne...... Den er ikke god. Og jeg forsøker å ikke tenke sånn på det. Jeg MÅ passe matinntaket og jeg MÅ trene og dette kommer til å bli verre for min del, fordi jeg også har synkende stoffskifte.

Jeg har skjønt at hvis jeg ikke passer inntaket - ja da går jeg opp i vekt. Jeg er også matglad mer enn sjoko/chips/kake-brus glad, dvs. at det er hverdagene som må kontrolleres. Og ja - jeg får og spader av tanken på at jeg må "telle kalorier" resten av livet.

Nå lever jeg ganske LCHF - og trives godt med det. Planen er å bli mindre ekstrem når vekta er der jeg vil ha den, dvs. jeg har ikke forsaket verken fersk pasta eller fersk hvetebakst for alltid ;-) Men jeg skjønner at jeg ikke kan stappe innpå, verken det ene eller det andre, uten at det får konsekvenser.

Samtidig: jeg forsøker å ikke tenke "aldri mer.....". Samme gjelder for røyking - tenker jeg at jeg får aldri mer ta meg en røyk, da har jeg mest lyst til å begynne igjen umiddelbart. Tenker jeg mer i retning: jeg har ikke lyst på røyk nå, så da trenger jeg ikke røyke, "løser" jeg problemet i mitt hode. Jeg røyker altså ikke, men har heller ikke satt opp noe livstidssforbud.

Dette forsøker jeg å overføre til mat. Ja, jeg må telle kalorier i dag/passe på inntakt/uttak. Men jeg må ikke det på livstid. For meg funker det i allfall å bare fokuser på NÅ - ikke på "for all framtid".

Samtidig fokuserer jeg på annet og, f.eks. at jeg ikke skal spise når jeg faktisk er mett - at jeg skal kjenne etter om jeg har lyst på den isen/det kakestykket/den ekstra prosjonen.... Og jeg har faktisk greid å venne meg til at jeg ikke overspiser så mye som før (og de gangene jeg har gjort det i vinter har jeg dels blitt ganske dårlig :gjeiper: så det frister på en måte mindre enn før).

Mulig dette ble veldig rotete og gir liten mening, men du er iallfall ikke alene om å vite alt hva som må til for å gå ned/holde vekta, men likevel ikke nødvendigvis greie det....

Tusen takk for fint innlegg! Det er alltid godt å vite at man er flere i samme båt, og oppmuntrende å høre at du har funnet noe som passer for deg:) Jeg vil vel kanskje ha litt i pose og sekk - jeg vil helst ikke kutte ut noe fra kostholdet mitt, samtidig som jeg vil ha et kosthold som hjelper meg til å holde vekta, og da må jeg vel antakelig bare innfinne meg med at jeg alltid må ha en viss kontroll på hva jeg putter i meg. Forhåpentligvis klarer jeg en eller annen gang å få så godt innarbeidede vaner at jeg ikke behøver å beregne kalorier eller veie maten lenger. Å slutte å røyke (som jeg gjorde for 11 år siden) var faktisk mye enklere enn dette her, for man kan jo ikke kutte ut å spise!

Gjest alille
Skrevet

Hvordan gjennomfører du kaloritellingen egentlig? Fortløpende i løpet av dagen? På slutten av dagen? På forhånd?

Vil det hjelpe hvis du i en periode fokuserer veldig på å innarbeide vaner hvor du bare teller kalorier helt grovt, uten bruk av kalkulator? Til og begynne med må du jo bruke kalkulator, men at du har som mål å etterhvert kun stole på øyemål. La oss si at du noen dager teller alt du får i deg, og er bevisst på å hvor store mengder det tilsvarer. Så etter en stund prøver du å holde deg til samme kalorimengde, men uten å telle før dagen er over (da må du jo veie det du spiser på forhånd, men prøv å fokusere på øyemål når du gjør det - hvor mye er egentlig 50g ris?). Etter en periode vil de fleste ha et godt øyemål for hvor mye de kan innta før kaloribudsjettet sprekker noe grådig.

Jeg tror ikke du nødvendigvis trenger å TELLE kalorier hver dag resten av livet - men at du må trene opp et godt øyemål, som du må bruke bevisst, hver dag, hele livet. Problemet ditt er jo, som du sier, at du etter en stund mister motivasjonen, og gir blaffen i å telle - jeg regner med at du samtidig gir blaffen i øyemål også?

Problemet ditt er jo ikke kaloriene i seg selv, men at du må være bevisst hele tiden. Og det må de fleste av oss som endrer livsstil. :) Men å være bevisst på mengde mat er, for meg hvertfall, ikke like ødeleggende som å telle kalorier hver dag. Kaloritellingen er bare, for meg, er startverktøy som gjør at jeg kan lære å bedømme hva som er rett mengde på sikt.

AnonymBruker
Skrevet

Utrolig men sant, jeg tenker mindre på hva jeg spiser nå etter at jeg anskaffet meg en badevekt. I mange år tenkte jeg at det var usunt med fokus på vekta, men nå synes jeg egentlig det er avslappende. Hvis jeg veier meg en gang i uka har jeg en fin mulighet til å stramme inn før det begynner å skeie ut, hvis du forstår. I motsetning til om jeg aldri veide meg men måtte gå rundt og lure på om jeg hadde lagt på meg en kilo av kakestykket jeg spiste.

Jeg antar jeg bare er en sånn type som liker harde fakta, og det har jeg nå. Jeg vet jo selvfølgelig at vekt ikke er alt, så trener opptil fire ganger i uka, variert (jogging, styrke, spinning, turer utendørs).

Gjest Nanne70
Skrevet

Hvordan gjennomfører du kaloritellingen egentlig? Fortløpende i løpet av dagen? På slutten av dagen? På forhånd?

Vil det hjelpe hvis du i en periode fokuserer veldig på å innarbeide vaner hvor du bare teller kalorier helt grovt, uten bruk av kalkulator? Til og begynne med må du jo bruke kalkulator, men at du har som mål å etterhvert kun stole på øyemål. La oss si at du noen dager teller alt du får i deg, og er bevisst på å hvor store mengder det tilsvarer. Så etter en stund prøver du å holde deg til samme kalorimengde, men uten å telle før dagen er over (da må du jo veie det du spiser på forhånd, men prøv å fokusere på øyemål når du gjør det - hvor mye er egentlig 50g ris?). Etter en periode vil de fleste ha et godt øyemål for hvor mye de kan innta før kaloribudsjettet sprekker noe grådig.

Jeg tror ikke du nødvendigvis trenger å TELLE kalorier hver dag resten av livet - men at du må trene opp et godt øyemål, som du må bruke bevisst, hver dag, hele livet. Problemet ditt er jo, som du sier, at du etter en stund mister motivasjonen, og gir blaffen i å telle - jeg regner med at du samtidig gir blaffen i øyemål også?

Problemet ditt er jo ikke kaloriene i seg selv, men at du må være bevisst hele tiden. Og det må de fleste av oss som endrer livsstil. :) Men å være bevisst på mengde mat er, for meg hvertfall, ikke like ødeleggende som å telle kalorier hver dag. Kaloritellingen er bare, for meg, er startverktøy som gjør at jeg kan lære å bedømme hva som er rett mengde på sikt.

Foreløpig registrerer jeg alt jeg spiser/drikker på vektklubb.no, sånn at jeg vet at jeg holder meg innenfor "kaloribudsjettet". Du har helt rett i det du sier om å trene opp øyemålet, og egentlig - siden jeg har holdt på med dette i mange år - så kan jeg det nok, det er bare så lett å spise litt mer når jeg ikke fokuserer på ha kontroll. Det blir vel kanskje litt enklere når jeg har nådd målvekta mi, akkurat nå spiser jeg i underkant av 1400 kcal/dag, men når jeg ikke skal mer ned i vekt, kan jeg jo ligge på en 1800-1900 kcal/dag. Hvis jeg klarer å få til en god treningsrutine i tillegg, så burde det jo gå rimelig greit så lenge jeg er litt bevisst på mengden mat jeg spiser :) Jeg overdriver sikkert problemstillingen en smule, har en tendens til å krisemaksimere, men det hadde vært godt å slippe dette jojo-opplegget, da.

Gjest Nanne70
Skrevet

Utrolig men sant, jeg tenker mindre på hva jeg spiser nå etter at jeg anskaffet meg en badevekt. I mange år tenkte jeg at det var usunt med fokus på vekta, men nå synes jeg egentlig det er avslappende. Hvis jeg veier meg en gang i uka har jeg en fin mulighet til å stramme inn før det begynner å skeie ut, hvis du forstår. I motsetning til om jeg aldri veide meg men måtte gå rundt og lure på om jeg hadde lagt på meg en kilo av kakestykket jeg spiste.

Jeg antar jeg bare er en sånn type som liker harde fakta, og det har jeg nå. Jeg vet jo selvfølgelig at vekt ikke er alt, så trener opptil fire ganger i uka, variert (jogging, styrke, spinning, turer utendørs).

Har badevekt og veier meg ukentlig. Akkurat nå er det ikke så morsomt, for jeg har bare gått ned 1 kg på 4 uker selv om jeg ligger i kaloriunderskudd, men det kan jo ha flere årsaker. Regner med at det bedrer seg når jeg får dreis på treninga :)

Skrevet

Har badevekt og veier meg ukentlig. Akkurat nå er det ikke så morsomt, for jeg har bare gått ned 1 kg på 4 uker selv om jeg ligger i kaloriunderskudd, men det kan jo ha flere årsaker. Regner med at det bedrer seg når jeg får dreis på treninga :)

Hvis det er noen trøst: jeg har stått bom stille i allfall i 4-5 uker nå, :kjefte: uavhengig av både kosthold og trening. Prøver å fokusere på at jeg i det minste ikke går opp, og at det er lettere å holde vekta stabil på sikt når kroppen saaaaaakte venner seg til ny vekt. har lest at kroppen gjerne vil tilbake til maksvekt når man går ned for fort - så tviholder på tanken om at jeg nå vil ha vanskeligere å legge på meg opp til der jeg var v. juletider fordi det tar så lang tid å gå ned. (muligens en illusjon, :fnise: men jeg må ha fokus på noe som gjør at jeg ikke gir opp hele prosjektet!)

Skrevet

Skjønner problemet ditt siden jeg har det sånn selv også. Det jeg nå gjør, som fungerer for meg er at når jeg kjenner vekten har gått opp 1-2 kg, da har jeg en "kontrollert" periode. Gjerne bare noen uker. Det viktigste er å ikke gi opp treningen helt når du har nådd målet, eller er lei. Tren 2 ganger pr uke, istedenfor 4. Da er du i bedre form, og legger ikke så fort på deg.

Ja, det er lett å si, og jeg har bommet MANGE ganger her jeg også. MEN, det jeg ser ihvertfall er at når jeg holder meg til "oppskriften" slipper jeg å være fanatisk på kaloriene hele tiden. Heller ta de skippertakene som trengs innimellom (og av kortere varighet), og være "litt" aktiv hele tiden.

Gjest KateW
Skrevet

Men du Nanne, Dersom du aldri klarer å holde "idealvekta" di, så kan det kanskje være at idealvekta di er høyere enn du tror?

For meg var det sånn at enten fikk jeg finne meg i å se ut som jeg gjør, eller så måtte jeg legge om og ikke tenke at jeg har lagt om.

Jeg er som Tidssone, for 5 år siden tok jeg tak, og la om livet. Da gikk jeg ned. Jeg sluttet å ha det skrekkelige fokus på kg, gram, kalorier, trening, forbudt mat osv. Jeg bare skiftet livsstil uten å fjase mer med det.

Legger jeg av og til på meg? Ja, i perioder med mye stress og lite trening. Jeg veier meg ikke, men har klesstørrelsesmål jeg ikke skal over, og etter jeg la om har jeg aldri gått over disse.

Gikk vel fra str 46 til 40(38) og er 178 høy.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...