Telle kalorier resten av livet.....

[Gjest Nanne70]

Ah. Jeg gir meg.

Ja. Du må telle kalorier resten av livet. Gjør det noe da? Du kan det jo allerede fra før.

Jeg er lei for det, Tidssone, jeg mener ikke å være vanskelig. Det er bare så frustrende at jeg VET hva jeg må gjøre og jeg klarer å gjøre det også, over en lang periode, men så sklir det bare ut.

[Gjest Nanne70]

Nei, kroppen har lyst på f.eks. sukker selv om den ikke har behov for det. Det er fordi vi er tilpasset helt andre forhold der det var nyttig å kunne spare opp fettreserver i gode tider for å forberede seg på dårlige tider.

Dumme kroppen Hvorfor kan den ikke bare ha lyst på salat og gulrøtter i stedet? Hadde i alle fall gjort livet mitt mye enklere!

[Gjest Tidssone]

Kroppen kan vennes av med sukker, jabx.

Jeg gikk ned 20 kilo for åtte år siden og har holdt vekten siden den gang. På den måten jeg beskriver. Det hender seg jeg skeier ut, men tar meg da inn igjen før jeg har lagt på meg en masse kilo. Tar meg sammen når vekten viser et kilo mer og jeg merker på kroppen at den har blitt større rundt midjen. (Det legger seg alltid der først hos meg.)

[Gjest Jay]

Jeg tenker at du etter hvert begynner å få en vane med å spise sunn mat, ikke tenk på vektnedgang som en slankekur, men en livsstil. Lær deg til å takke nei til søtsaker, evt. bare ta én cupcake og stopp etter det. Ikke kjøp inn kjeks, brus, snop eller annet usunt selv, så blir du ikke fristet hjemme.

Jeg legger også på meg når jeg er med min mann, jeg spiser mer når jeg er med han, og han kan virkelig spise enorme porsjoner, og legger ikke på seg. Jeg har begynt å fortelle han at han ikke skal legge på for mye på tallerkenen min, så spiser jeg sakte, og venter noen minutter etter jeg er ferdig, for å finne ut om jeg virkelig trenger mer mat. For meg som er redd for å bli sulten, så har det fungert godt å spise LCHF.

Evt. så teller du ikke kalorier, men veier deg regelmessig, og tar grep med én gang du er over idealvekten din.

[Gjest Nanne70]

Å "sprekke" en og annen gang er ikke noe problem. Hvis du vanligvis spiser sunt og fornuftig så kan du godt unne deg noe godt i ny og ne.

Sprekke er i grunnen feil ord. Det er mer sånn at jeg klarer å ha et bra kosthold og trene tilstrekkelig i 7-8 mnd, og så sklir det sakte, men sikkert ut, og kiloene sniker seg på igjen.

[Gjest Nanne70]

Jeg tenker at du etter hvert begynner å få en vane med å spise sunn mat, ikke tenk på vektnedgang som en slankekur, men en livsstil. Lær deg til å takke nei til søtsaker, evt. bare ta én cupcake og stopp etter det. Ikke kjøp inn kjeks, brus, snop eller annet usunt selv, så blir du ikke fristet hjemme.

Jeg legger også på meg når jeg er med min mann, jeg spiser mer når jeg er med han, og han kan virkelig spise enorme porsjoner, og legger ikke på seg. Jeg har begynt å fortelle han at han ikke skal legge på for mye på tallerkenen min, så spiser jeg sakte, og venter noen minutter etter jeg er ferdig, for å finne ut om jeg virkelig trenger mer mat. For meg som er redd for å bli sulten, så har det fungert godt å spise LCHF.

Evt. så teller du ikke kalorier, men veier deg regelmessig, og tar grep med én gang du er over idealvekten din.

Jeg prøver absolutt å tenke livsstilsendring i stedet for slankekur, og man skulle jo tro at når jeg klarer å spise sunt og trene nok over en periode på 7-8 mnd, så var jeg godt i gang. Men av en eller annen grunn går jeg lei når ting burde begynne å bli en (enkel) vane, og så sklir det ut. Som jeg har skrevet før, så er det ikke snop, kaker, brus osv. som er problemet, men for sikkerhets skyld unngår jeg jo å ha det i hus. Koser meg med litt sjokolade i helgene, og synes det går bra:) Mitt store problem er som sagt at jeg er alt for glad i mat, og spiser for store porsjoner når jeg ikke teller kalorier eller på annen måte kontrollerer mengden mat jeg får i meg, rett og slett fordi jeg er veldig glad i god mat. Det er derfor jeg ser for meg at jeg kanskje aldri kan slutte med det.

Jeg vet at mange har hatt god hjelp av LCHF, men jeg tror egentlig ikke at det er noe for meg, og jeg har ikke lyst til å prøve. Som sagt er jeg glad i mat, og vi er en matglad og ikke minst matinteressert familie, og jeg har ikke lyst til å kutte ut bestemte matvarer fra kostholdet mitt for alltid. Jeg kan ikke forestille meg å aldri kunne spise fersk pasta eller en deilig sopprisotto, f.eks., og jeg tror at man, for å oppnå varig livsstilsendring, må ha et kosthold man kan trives med. Og jeg tror ikke jeg ville trives med LCHF.

Det jeg prøver å uttrykke er vel at etter å ha kjempet med vekten i over 20 år, så begynner jeg å føle meg litt mismodig over utsiktene til å alltid måtte kontrollere hva jeg spiser, for det er når jeg løsner på kontrollen at jeg legger på meg igjen.

[Gjest Nanne70]

Kroppen kan vennes av med sukker, jabx.

Jeg gikk ned 20 kilo for åtte år siden og har holdt vekten siden den gang. På den måten jeg beskriver. Det hender seg jeg skeier ut, men tar meg da inn igjen før jeg har lagt på meg en masse kilo. Tar meg sammen når vekten viser et kilo mer og jeg merker på kroppen at den har blitt større rundt midjen. (Det legger seg alltid der først hos meg.)

Så flink du er Men du må fortsatt ha en viss kontroll, ikke sant? Det går ikke av seg selv.

[Gjest Offensive Pie]

For meg har trikset vært å snu dårlige trender tidlig. Jeg veier meg hver mandag, og om jeg har gått opp mer enn vannvekten svinger, regulerer jeg kosten. Tror du at du kunne stanset deg selv tidligere, TS, slik at du ikke alltid må starte på bunn igjen?

[Gjest Nanne70]

For meg har trikset vært å snu dårlige trender tidlig. Jeg veier meg hver mandag, og om jeg har gått opp mer enn vannvekten svinger, regulerer jeg kosten. Tror du at du kunne stanset deg selv tidligere, TS, slik at du ikke alltid må starte på bunn igjen?

Ja du, det er et godt spørsmål! Slik jeg har opplevd det, har jeg på en måte bare gitt katten, fordi jeg har blitt så lei av kaloritellingen og veiingen (av maten, altså). Men håpet er jo selvsagt å kunne ha et kosthold og en treningsrutine som gjør at jeg kan holde vekta, og evt gjøre små justeringer når det er nødvendig, f.eks. etter juleferien. Det gjenstår å se om jeg klarer å holde motet oppe og ikke gå lei denne gangen.

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg kanskje med et upopulært forslag som ikke faller i god jord hos alle her inne, men hva med å møte deg selv på halvveien? Det må jo være en grunn til at du går lei til tross for resultater og godt innarbeidede gode vaner, så kanskje du overdriver litt? Hva med å unne deg selv litt mer uten å la det skli helt ut, og trene akkurat passe mye til at du føler det er greit å leve med det resten av livet? En ny livsstil skal ikke være så kjedelig å vanskelig å holde ut at du gir opp etter ei stund, for da er det bare en mislykket slankekur.

Sett deg små mål, slutt å telle kalorier og tenk heller på sunn mat i passe mengder, tren for å føle deg bra og ikke for å bli slank. Og ikke minst: ikke bli skuffet over deg selv om du glemmer deg av og faller ut av de gode vanene. Da må du bare hente deg inn igjen og gjerne belønne deg selv når du klarer å hente deg inn igjen, f.eks. med å kjøpe nye klær, sko, gode bøker eller hva som helst som ikke har med mat å gjøre.

For meg hjelper det også å investere i fine treningsklær av og til som gjør at det blir ekstra stas å trene, og å finne nye oppskrifter på nett med sunn mat som man kan prøve ut. Poenget er å prøve å unngå at ting blir kjedelige eller så rutinepreget at man mister gnisten.

Til slutt: kanskje du kan tolerere noen kilo ekstra mot at du spiser bare litt bedre, trener i passe mengder og faktisk klarer å gjøre dette hele året gjennom? På KG er det alltid mye snakk om å være så slank, sunn og trent som mulig, men det er faktisk fullt mulig å leve et godt og sunt liv uten å være fanatisk og telle kalorier ned til minste smule eller trene fletta av seg. Det er til og med mulig å leve et godt liv med en kropp som ikke er 100% stram og sylslank. Du må finne din gylne middelvei som du kan trives med. Det er tross alt bedre å holde samme livsstil hele året med litt trim og litt bedre kosthold enn å slanke seg i 7-8 mnd og så gå opp alle kiloene igjen.

[Gjest Tidssone]

Så flink du er Men du må fortsatt ha en viss kontroll, ikke sant? Det går ikke av seg selv.

Kontroll, tja. Jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Tror mer det har blitt en vane å takke nei til kake når jeg ikke har lyst på. En sjokolade kan feks ligge i vesken min i ukesvis.

Det er fortsatt noen perioder der jeg spiser ting av gammel vane, som jul, sommerferie og sånt.

[AnonymBruker]

Å telle kalorier er veldig lett. Jeg bruker MyFitnessPal og logger alt. Det tar kanskje to minutter i løpet av en dag og vanen er så integrert at jeg finner det like normalt som å pusse tenner.

Jeg har holdt på i 1,5 år og gikk ned 11 kg de første 6 månedene, og viktigere, jeg har holdt vekten og ikke gått opp igjen.

[Gjest alille]

Hvis du fokuserer på å trene og spise sunt mesteparten av tiden, tror du de ekstra kiloene da har noe å si for helsen? Jeg ville foretrukket noen kg ekstra i en sunn kropp med et godt forhold til mat, enn å telle kalorier hver dag resten av livet. Jeg har en søster som har slanket seg hele livet, og tenker ofte på hvor mye lykkeligere hun kunne vært ved å godta noen kg ekstra og levd en livsstil som er sunn for kropp og sjel.

Hvis du trener 3-4 dager i uka, spiser til du er mett og lar godsaker være forbeholdt noen dager i måneden, så er du på rett vei. Det er ikke sikkert hodets trivselsvekt er den samme som kroppens, nemlig. ;-)

[Gjest Nanne70]

Nå kommer jeg kanskje med et upopulært forslag som ikke faller i god jord hos alle her inne, men hva med å møte deg selv på halvveien? Det må jo være en grunn til at du går lei til tross for resultater og godt innarbeidede gode vaner, så kanskje du overdriver litt? Hva med å unne deg selv litt mer uten å la det skli helt ut, og trene akkurat passe mye til at du føler det er greit å leve med det resten av livet? En ny livsstil skal ikke være så kjedelig å vanskelig å holde ut at du gir opp etter ei stund, for da er det bare en mislykket slankekur.

Sett deg små mål, slutt å telle kalorier og tenk heller på sunn mat i passe mengder, tren for å føle deg bra og ikke for å bli slank. Og ikke minst: ikke bli skuffet over deg selv om du glemmer deg av og faller ut av de gode vanene. Da må du bare hente deg inn igjen og gjerne belønne deg selv når du klarer å hente deg inn igjen, f.eks. med å kjøpe nye klær, sko, gode bøker eller hva som helst som ikke har med mat å gjøre.

For meg hjelper det også å investere i fine treningsklær av og til som gjør at det blir ekstra stas å trene, og å finne nye oppskrifter på nett med sunn mat som man kan prøve ut. Poenget er å prøve å unngå at ting blir kjedelige eller så rutinepreget at man mister gnisten.

Til slutt: kanskje du kan tolerere noen kilo ekstra mot at du spiser bare litt bedre, trener i passe mengder og faktisk klarer å gjøre dette hele året gjennom? På KG er det alltid mye snakk om å være så slank, sunn og trent som mulig, men det er faktisk fullt mulig å leve et godt og sunt liv uten å være fanatisk og telle kalorier ned til minste smule eller trene fletta av seg. Det er til og med mulig å leve et godt liv med en kropp som ikke er 100% stram og sylslank. Du må finne din gylne middelvei som du kan trives med. Det er tross alt bedre å holde samme livsstil hele året med litt trim og litt bedre kosthold enn å slanke seg i 7-8 mnd og så gå opp alle kiloene igjen.

Jeg tror det er mye riktig i det du skriver her, kanskje jeg går lei rett og slett fordi jeg er litt for streng med meg selv. Jeg vet jo med meg selv at når jeg er i god form og trener jevnlig, så fokuserer jeg mye mindre på antall kg. Det som er bøygen nå, er at jeg for første gang på lenge hadde klart å trene vinteren igjennom, i alle fall 2 gode økter i uka, og jeg hadde ikke lagt på meg så mye. Men så ble jeg sykemeldt pga tildels alvorlige søvnproblemer og fikk ikke trent på etpar måneder, og nå sliter jeg med å komme igang igjen, og derfor er jeg nok litt nedfor og ser litt mørkt på det. Er imidlertid i gang med å prøve ut Couch25K (et løpeprogram) som jeg synes virker veldig bra, så jeg håper at det skal få meg i gang igjen.

Nå tror jeg at jeg har en relativt realistisk mål mht hvor mye jeg ønsker å veie - jeg er 164 cm høy og vil ned til 63 kg, det er det som er trivselsvekta mi. Eller sagt på en annen måte, jeg er mest fornøyd med kroppen min når jeg veier 63 kg. Og det er ikke spesielt lite for en på min høyde, men normalt og sunt.

Det jeg ønsker er jo nettopp å få til å ha et sunt kosthold uten å telle kalorier, men så langt er det jo nettopp når jeg slutter å telle kalorier, veie maten og være veldig bevisst på kostholdet at jeg legger på meg igjen. Forhåpentligvis klarer jeg å finne en gyllen middelvei en dag

[Gjest Nanne70]

Å telle kalorier er veldig lett. Jeg bruker MyFitnessPal og logger alt. Det tar kanskje to minutter i løpet av en dag og vanen er så integrert at jeg finner det like normalt som å pusse tenner.

Jeg har holdt på i 1,5 år og gikk ned 11 kg de første 6 månedene, og viktigere, jeg har holdt vekten og ikke gått opp igjen.

Ja, problemet er ikke at det er vanskelig. Problemet er at jeg har lett for å bli så alt for fokusert på det, og jeg ønsker egentlig et liv uten kaloritelling.

[Gjest Nanne70]

Hvis du fokuserer på å trene og spise sunt mesteparten av tiden, tror du de ekstra kiloene da har noe å si for helsen? Jeg ville foretrukket noen kg ekstra i en sunn kropp med et godt forhold til mat, enn å telle kalorier hver dag resten av livet. Jeg har en søster som har slanket seg hele livet, og tenker ofte på hvor mye lykkeligere hun kunne vært ved å godta noen kg ekstra og levd en livsstil som er sunn for kropp og sjel.

Hvis du trener 3-4 dager i uka, spiser til du er mett og lar godsaker være forbeholdt noen dager i måneden, så er du på rett vei. Det er ikke sikkert hodets trivselsvekt er den samme som kroppens, nemlig. ;-)

Jeg er vel på sett og vis enig med deg, og jeg vet veldig godt hvordan søsteren din har det! Nå dreier det seg imidlertid ikke om å bli sylslank, det har jeg ganske enkelt ikke kroppsbygning til, men å nå ned på trivselsvekta mi som er rundt 63-64 kg. Med en høyde på 164 cm er ikke det en spesielt lav vekt. Pr i dag veier jeg 70 kg, og det er for mye til at jeg trives med det, selv om jeg bærer kiloene godt og ikke ser spesielt tjukk ut. Men gode poenger. Og du har nok helt rett i at kroppen og hodet kan ha ulik trivselsvekt:)

[Gjest Nanne70]

Kontroll, tja. Jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Tror mer det har blitt en vane å takke nei til kake når jeg ikke har lyst på. En sjokolade kan feks ligge i vesken min i ukesvis.

Det er fortsatt noen perioder der jeg spiser ting av gammel vane, som jul, sommerferie og sånt.

Da er det kanskje håp for meg også

[Gjest Offensive Pie]

Ja du, det er et godt spørsmål! Slik jeg har opplevd det, har jeg på en måte bare gitt katten, fordi jeg har blitt så lei av kaloritellingen og veiingen (av maten, altså). Men håpet er jo selvsagt å kunne ha et kosthold og en treningsrutine som gjør at jeg kan holde vekta, og evt gjøre små justeringer når det er nødvendig, f.eks. etter juleferien. Det gjenstår å se om jeg klarer å holde motet oppe og ikke gå lei denne gangen.

Om du veier deg selv regelmessig, vil du fort finne ut når du ikke kan gi katta lenger. Det kan være mer behagelig i lengden

[kråkefjas]

Mest sannsynlig er årsaken til at du legger på deg, rett og slett at du får i deg mer kalorier enn du forbrenner.

Ikke bare mest sannsynlig, men det eneste mulige.

[Gjest Nanne70]

Ikke bare mest sannsynlig, men det eneste mulige.

Nei, sier du det :gjeiper: Det var virkelig fullstendig nytt for meg!