Telle kalorier resten av livet.....

[Gjest Nanne70]

Etter mange år som jojoslanker er jeg i gang med kostholdsomlegging og treningsopplegg atter en gang, og håper at jeg endelig skal klare å holde vekta denne gangen. Skal ned 7 kg. Det som er litt merkelig er at jeg kan holde det gående i 7-8 mnd med fornuftig kosthold og jevnlig trening, men så går jeg lei og begynner å slappe av litt etter litt, og dermed er ekstrakiloene på plass igjen....i natt ble jeg liggende våken og filosofere en stund, og da slo det meg plutselig at jeg mest sannsynlig blir nødt til å telle kalorier resten av livet dersom jeg skal klare å holde vekta på ønsket nivå! Det føles egentlig ganske demotiverende, jeg synes det er slitsomt å alltid tenke på hva jeg putter i munnen. Jeg har alltid hatt lett for å legge på meg, så selv med trening 3-4 ganger i uka, må jeg passe meg. Det verste er at jeg faktisk har et ganske sunt kosthold, så det er ikke masse sukker, usunt fett og raske karbohydrater som er problemet, men rett og slett at jeg er glad i god mat, og har en tendens til å spise litt for store mengder når jeg ikke fører streng kontroll med meg selv. For å gjøre situasjonen verre, så har selvsagt mannen min superforbrenning og kan stort sett spise det han vil uten å legge på seg, så jeg lurer av og til på om jeg kjemper en tapt kamp.

[jabx]

Trender du hardt nok når du først trener? Og har du prøvd å rett og slett bare kutte litt ned på størrelsen på hvert måltid?

[Gjest Tidssone]

Forskjellen i høy og lav forbrenning er rundt 50 kalorier pr døgn.

Din mann har sannsynligvis behov for flere kalorier enn deg fordi han har større muskelmasse. Muligens er han høyere enn deg og veier noen flere kilo? I tillegg er han kanskje mer fysisk aktiv enn deg, eller bedriver aktivitet som er tyngre enn din.

Mest sannsynlig er årsaken til at du legger på deg, rett og slett at du får i deg mer kalorier enn du forbrenner. Trening tre, fire ganger i uken, hva innebærer dette? Går det i perioder, eller får du trent tre ganger i uken året rundt?

[Gjest barista]

Du sier du vil ned 7 kg. Hva om du legger om kostholdet til å gå ned 500 gram uken. Da er du på ønsket vekt i løpet av sommeren. Dersom en har som mål å gå ned 500 gram uken, i stedet for 1 kg. vil mange oppleve det som enklere, fordi en må ikke ofre like mye.

Det høres ut som om problemet ditt ikke er å gå ned kiloene, men å holde vekten stabil når idealvekt er nådd?

Slik som jeg ser det vil det ikke være nødvendig å telle kalorier hele livet. Men etter at idealvekt er nådd, så burde du kanskje fortsatt å telle kalorier en stund fremover, for å holde stabil vekt. På den måten ser du hva som er en okei dag, og hvordan malen skal se ut.

Prøv å hold motivasjonen oppe! Med å kjøpe deg klær i str. idealvekt f.eks.

Prøv også å legge trening inn i hverdagen. Med å f.eks. gå/sykle til jobb, gjør husvasken til trening, snømåking, gressklipping.

[Gjest Nanne70]

Trender du hardt nok når du først trener? Og har du prøvd å rett og slett bare kutte litt ned på størrelsen på hvert måltid?

Jeg tror jeg trener hardt nok, jeg føler i alle fall ikke at jeg har hatt en ordentlig treningsøkt dersom jeg ikke er skikkelig svett og andpusten/sliten. Jeg teller kalorier for tiden (!) og så lenge jeg gjør det, har jeg kontroll. Det er når jeg slutter å telle kalorier at det sklir ut.

[Gjest Nanne70]

Forskjellen i høy og lav forbrenning er rundt 50 kalorier pr døgn.

Din mann har sannsynligvis behov for flere kalorier enn deg fordi han har større muskelmasse. Muligens er han høyere enn deg og veier noen flere kilo? I tillegg er han kanskje mer fysisk aktiv enn deg, eller bedriver aktivitet som er tyngre enn din.

Mest sannsynlig er årsaken til at du legger på deg, rett og slett at du får i deg mer kalorier enn du forbrenner. Trening tre, fire ganger i uken, hva innebærer dette? Går det i perioder, eller får du trent tre ganger i uken året rundt?

Ja, mannen min er både høyere og tyngre enn meg, han er lang, slank og bredskuldret. Jeg vet ikke helt hvordan aktivtetsnivået hans er i løpet av dagen (han er ufør og jobber derfor ikke), men han rusler rundt og gjør småting ute og inne hele dagen, pluss at han har et lett treningsprogram fra fysioterapeuten som han gjennomfører annenhver dag eller deromkring.

Det er jo åpenbart at jeg får i meg flere kalorier enn jeg forbrenner, det er jo derfor jeg ser for meg at jeg må telle kalorier resten av livet for å unngå dette. Trening 3-4 ganger i uka innebærer eksempelvis to joggeturer på 5 km + to styrketreningsøkter à èn time 7-8 mnd pr år. Og så går jeg lei av trening og kaloritelling og slutter gradvis, slik at jeg legger på meg de kiloene jeg har gått ned, og må begynne fra scratch igjen.

[Gjest Nanne70]

Du sier du vil ned 7 kg. Hva om du legger om kostholdet til å gå ned 500 gram uken. Da er du på ønsket vekt i løpet av sommeren. Dersom en har som mål å gå ned 500 gram uken, i stedet for 1 kg. vil mange oppleve det som enklere, fordi en må ikke ofre like mye.

Det høres ut som om problemet ditt ikke er å gå ned kiloene, men å holde vekten stabil når idealvekt er nådd?

Slik som jeg ser det vil det ikke være nødvendig å telle kalorier hele livet. Men etter at idealvekt er nådd, så burde du kanskje fortsatt å telle kalorier en stund fremover, for å holde stabil vekt. På den måten ser du hva som er en okei dag, og hvordan malen skal se ut.

Prøv å hold motivasjonen oppe! Med å kjøpe deg klær i str. idealvekt f.eks.

Prøv også å legge trening inn i hverdagen. Med å f.eks. gå/sykle til jobb, gjør husvasken til trening, snømåking, gressklipping.

Det stemmer at problemet mitt er å holde vekten stabil når idealvekten er nådd. Det er ikke mangel på kunnskap om riktig mat og riktig mengde, mer at jeg blir lei av at jeg alltid må "passe på", og det er vel det jeg mener med å telle kalorier resten av livet. Det med å kjøpe klær i idealvektstørrelse fungerer dessverre ikke for meg, det gjør meg bare frustert fordi jeg har lyst til å bruke klærne nå, ikke senere. Og passformen kan jo være dårlig selv om størrelsen er riktig, så jeg synes ikke det er noen spesielt god ide, men takk for forslag uansett Jeg bor på et lite sted og går eller sykler overalt hvor jeg skal, men det er ikke nok til å telle som "trening". Husvask, plenklipping og snømåking gjør jeg allerede, men erfaringsvis må jeg ha noen skikkelige treningsøkter i uka både for å gå ned i vekt og for å kontrollere vekta. Problemet der også er selvsagt at jeg går lei etter å ha vært "flink" i 7-8 mnd, og da slutter jeg bare.

[*Julie*]

Jeg vet hvordan du har det! Tanken på å telle kalorier hver dag resten av livet og ikke spise det jeg har lyst på når jeg har lyst på det er ganske deprimerende. Jeg spiser aldri godteri eller chips, men jeg er fæl når det kommer til seige brownies eller sjokoladefondantkaker, og hvis jeg tenker over det en dag jeg sitter og slapper av virker det jo fælt hvis jeg ser på det frem i tid, sånn "Jeg kan aldri røre sjokoladekake igjen", men jeg tenker jo ikke over det fra dag til dag, for det er jo egentlig ikke noe problem å holde seg unna.

Jeg teller jo som deg kalorier, men jeg småspiser en del, og selv om det er på sunne ting er en kalori fortsatt en kalori. Jeg skal ned 4-5 kg, men denne gangen skal jeg la det gå litt tid, for de gangene jeg går ned 4 kg på 4 uker, går jeg gjerne opp 6 kg igjen etter at jeg er "ferdig".

Og så synes jeg også at det er kjipt å lese om jenter med flotte kropper, som mener at du må kutte ut ALT som ikke er helt, helt rent og naturlig for å få en fin, "ripped" kropp.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i problemet ditt!

JEg teller også kalorier og ser ikke frem til å måtte gjøre dette resten av livet.

Men som noen påpeker her, hva med å telle kalorier en stund når du har nådd idealvekten, så vet du sånn høvelig hva som må til? Jeg har i hvert fall lært meg sånn høvelig hvor mye ris eller poteter jeg kan ta til middagen, så dynger jeg på med masse grønnsaker.

Jeg tenker at jeg sannsynligvis må telle kalorier hvis jeg vet at jeg skal skeie ut til helgen, slik at det går litt opp i opp, men jeg tror ikke man må telle kalorier hver eneste dag resten av livet for å holde vekta. Du kan jo veie deg regelmessig og ta tak når du evt har gått opp ett kilo.

Og hva med at du forsyner deg med så mye du tror du må ha for å bli mett og samtidig med minst mulig kalorier og så kan mannen din regne ut hvor mye det faktisk ble? Etter et par ganger har du sikkert allerede fått bedre øyemål.

Lykke til:)

[Gjest Tidssone]

Kunsten med å vedlikeholde vekten, er å spise det man har lyst på når man har lyst på det. Har du bare lyst på den ene skiva i matpakken, så spiser du bare den og ikke alle tre. Står det en kake på bordet, kjenn etter om du egentlig har lyst på, eller om du bare spiser for at den står der og du vet den smaker godt.

Tenk over hva du spiser fordi du har lyst på det og hva du spiser av gammel vane.

Lær deg å ikke spise deg mer enn mett. Det går helt fint an å putte middagsrestene i kjøleskapet og spise dem senere.

[Gjest Nanne70]

Jeg vet hvordan du har det! Tanken på å telle kalorier hver dag resten av livet og ikke spise det jeg har lyst på når jeg har lyst på det er ganske deprimerende. Jeg spiser aldri godteri eller chips, men jeg er fæl når det kommer til seige brownies eller sjokoladefondantkaker, og hvis jeg tenker over det en dag jeg sitter og slapper av virker det jo fælt hvis jeg ser på det frem i tid, sånn "Jeg kan aldri røre sjokoladekake igjen", men jeg tenker jo ikke over det fra dag til dag, for det er jo egentlig ikke noe problem å holde seg unna.

Jeg teller jo som deg kalorier, men jeg småspiser en del, og selv om det er på sunne ting er en kalori fortsatt en kalori. Jeg skal ned 4-5 kg, men denne gangen skal jeg la det gå litt tid, for de gangene jeg går ned 4 kg på 4 uker, går jeg gjerne opp 6 kg igjen etter at jeg er "ferdig".

Og så synes jeg også at det er kjipt å lese om jenter med flotte kropper, som mener at du må kutte ut ALT som ikke er helt, helt rent og naturlig for å få en fin, "ripped" kropp.

Ja, det er nettopp det. Har ikke noe behov for å spise godter, snop, kaker osv. så "ofte jeg vil", for jeg vil jo gjerne spise sunt og tar heller en banan enn en sjokolademuffin. På den andre siden må det være rom for små utskeielser en gang i blant. Men problemet mitt er jo i hovedsak mat, vanlig, god, for det meste sunn, hjemmelaget mat. Jeg vet at jeg spiser for mye hvis jeg slipper opp kontrollen, og det er klart at en halv ekstra middagsporsjon flere ganger i uka, det legger seg på sidebeina.

Jeg nekter på en måte å godta at det ikke skal være mulig å holde seg normalt slank på et "normalt" kosthold som har plass både for et kakestykke, en dessert, sjokolade, vin, ost, pasta osv. en gang i blant, men kanskje er det sånn, kanskje finnes det ikke en gylden middelvei her.

[Gjest Nanne70]

Kjenner meg igjen i problemet ditt!

JEg teller også kalorier og ser ikke frem til å måtte gjøre dette resten av livet.

Men som noen påpeker her, hva med å telle kalorier en stund når du har nådd idealvekten, så vet du sånn høvelig hva som må til? Jeg har i hvert fall lært meg sånn høvelig hvor mye ris eller poteter jeg kan ta til middagen, så dynger jeg på med masse grønnsaker.

Jeg tenker at jeg sannsynligvis må telle kalorier hvis jeg vet at jeg skal skeie ut til helgen, slik at det går litt opp i opp, men jeg tror ikke man må telle kalorier hver eneste dag resten av livet for å holde vekta. Du kan jo veie deg regelmessig og ta tak når du evt har gått opp ett kilo.

Og hva med at du forsyner deg med så mye du tror du må ha for å bli mett og samtidig med minst mulig kalorier og så kan mannen din regne ut hvor mye det faktisk ble? Etter et par ganger har du sikkert allerede fått bedre øyemål.

Lykke til:)

Jeg vet hva som må til, og takk for forslag, men vi snakker fortsatt om å ha kontroll på porsjonene på en eller annen måte. Jeg må fortsatt tenke over og ha kontroll over hvor mye jeg spiser, på en eller annen måte, og det har jeg litt vanskelig for å akseptere, for jeg føler på en måte at det gjør at jeg ikke kan ha et avslappet forhold til mat. Nå som jeg teller kalorier, ser jeg at jeg kan bli god og mett på mindre porsjoner enn det jeg hadde trodd, men det som skjer når jeg "slipper" kontrollen, når jeg blir lei av å måtte kontrollere meg selv, er jo at jeg tar en halv middagsporsjon ekstra bare fordi det er godt. Jeg er rett og slett alt for glad i mat.

[Gjest Nanne70]

Kunsten med å vedlikeholde vekten, er å spise det man har lyst på når man har lyst på det. Har du bare lyst på den ene skiva i matpakken, så spiser du bare den og ikke alle tre. Står det en kake på bordet, kjenn etter om du egentlig har lyst på, eller om du bare spiser for at den står der og du vet den smaker godt.

Tenk over hva du spiser fordi du har lyst på det og hva du spiser av gammel vane.

Lær deg å ikke spise deg mer enn mett. Det går helt fint an å putte middagsrestene i kjøleskapet og spise dem senere.

Ettersom jeg er langvarig jojoslanker og har telt kalorier mange år av mitt liv, har jeg nok et ganske bevisst forhold til disse tingene, kanskje for bevisst. Som nevnt er problemet at jeg går lei av å måtte kontrollere meg selv og tenke over hva jeg spiser hele tiden, og det er da jeg til slutt "sprekker" og spiser den der ekstra middagsporsjonen bare fordi det er godt. Selv om jeg vet at jeg ikke burde.

Jeg tror kanskje også at alle disse årene med slanking har gjort at metthetsfølelsen min ikke er helt balansert, og det kan være litt av årsaken til at jeg spiser mer enn jeg burde når jeg ikke teller kalorier eller holder streng porsjonskontroll. Etter å ha slanket meg i 20 år har jeg lov til å være litt lei og motløs, tror jeg.

[Gjest Elfrida]

Ettersom jeg er langvarig jojoslanker og har telt kalorier mange år av mitt liv, har jeg nok et ganske bevisst forhold til disse tingene, kanskje for bevisst. Som nevnt er problemet at jeg går lei av å måtte kontrollere meg selv og tenke over hva jeg spiser hele tiden, og det er da jeg til slutt "sprekker" og spiser den der ekstra middagsporsjonen bare fordi det er godt. Selv om jeg vet at jeg ikke burde.

Jeg tror kanskje også at alle disse årene med slanking har gjort at metthetsfølelsen min ikke er helt balansert, og det kan være litt av årsaken til at jeg spiser mer enn jeg burde når jeg ikke teller kalorier eller holder streng porsjonskontroll. Etter å ha slanket meg i 20 år har jeg lov til å være litt lei og motløs, tror jeg.

Åh, så bra at du tar opp dette! Jeg har lignende erfaring som deg, med 20 års slanking og feiling...

Tidssones tips er veldig gode, og den type spising hvor man hele tiden er bevisst på sult/ikke sult og hva man egentlig har lyst på osv, har vært den mest vellykkede framgangsmåten for meg. Jeg klarte å holde på med det i over et år, gikk ned masse (20% av kroppsvekten), var ikke det misnste sulten og nøt maten. Men jammen klarte jeg ikke å komme ut av de vanene allikevel, og tilbake til gamle uvaner.

Jeg har nok drevet med en del trøstespising tidligere i livet, men mener at jeg har sluttet med det. Jeg føler meg egentlig mest som en person som er litt for glad i mat. Jeg tror man roter det veldig til for seg selv med konstant slanking, og hadde ønsket at jeg aldri hadde fått det for meg at jeg måtte slanke meg i utgangspunktet.

Noen ganger lurer jeg på om jeg skal gå i psykoterapi eller noe, for jeg mangler tydeligvis noe viktig som ikke klarer å holde vekta. Kall det latskap eller dårlig selvkontroll, eller total manglende evne til å endre matvanene sine permanent, poenget er at jeg ikke har knekt den nøtta. Og ja, man blir fryktelig lei innimellom. Det må være lov.

[Gjest Tidssone]

Finn dere andre ting enn mat, som er verdifulle når dere skal belønne dere selv, trøste dere osv. Eventuelt kan man trene mer. en totimers luftetur med hunden gir 400 kalorier mer å gå på.

[Gjest Nanne70]

Finn dere andre ting enn mat, som er verdifulle når dere skal belønne dere selv, trøste dere osv. Eventuelt kan man trene mer. en totimers luftetur med hunden gir 400 kalorier mer å gå på.

Det du sier her er veldig riktig, men jeg trøstespiser ikke lenger eller bruker mat som belønning. Det har jeg faktisk klart å slutte med.

[Gjest Tidssone]

Ah. Jeg gir meg.

Ja. Du må telle kalorier resten av livet. Gjør det noe da? Du kan det jo allerede fra før.

[Gjest Nanne70]

Åh, så bra at du tar opp dette! Jeg har lignende erfaring som deg, med 20 års slanking og feiling...

Tidssones tips er veldig gode, og den type spising hvor man hele tiden er bevisst på sult/ikke sult og hva man egentlig har lyst på osv, har vært den mest vellykkede framgangsmåten for meg. Jeg klarte å holde på med det i over et år, gikk ned masse (20% av kroppsvekten), var ikke det misnste sulten og nøt maten. Men jammen klarte jeg ikke å komme ut av de vanene allikevel, og tilbake til gamle uvaner.

Jeg har nok drevet med en del trøstespising tidligere i livet, men mener at jeg har sluttet med det. Jeg føler meg egentlig mest som en person som er litt for glad i mat. Jeg tror man roter det veldig til for seg selv med konstant slanking, og hadde ønsket at jeg aldri hadde fått det for meg at jeg måtte slanke meg i utgangspunktet.

Noen ganger lurer jeg på om jeg skal gå i psykoterapi eller noe, for jeg mangler tydeligvis noe viktig som ikke klarer å holde vekta. Kall det latskap eller dårlig selvkontroll, eller total manglende evne til å endre matvanene sine permanent, poenget er at jeg ikke har knekt den nøtta. Og ja, man blir fryktelig lei innimellom. Det må være lov.

Så godt at jeg ikke er alene om å ha det sånn Det er jo merkelig, da, at vi klarer å være "flinke" over en såpass lang periode at nye vaner normalt sett skulle vært godt etablert, og likevel så faller vi tilbake til gamle uvaner!

Jeg har ikke knekt nøtta jeg heller, men har ikke helt gitt opp håpet ennå Det hadde vært interessant å høre fra noen som hadde gått ned i vekt og klart å holde seg der, hvordan de gjør det.

[jabx]

Kunsten med å vedlikeholde vekten, er å spise det man har lyst på når man har lyst på det. Har du bare lyst på den ene skiva i matpakken, så spiser du bare den og ikke alle tre. Står det en kake på bordet, kjenn etter om du egentlig har lyst på, eller om du bare spiser for at den står der og du vet den smaker godt.

Nei, kroppen har lyst på f.eks. sukker selv om den ikke har behov for det. Det er fordi vi er tilpasset helt andre forhold der det var nyttig å kunne spare opp fettreserver i gode tider for å forberede seg på dårlige tider.

[jabx]

Som nevnt er problemet at jeg går lei av å måtte kontrollere meg selv og tenke over hva jeg spiser hele tiden, og det er da jeg til slutt "sprekker" og spiser den der ekstra middagsporsjonen bare fordi det er godt. Selv om jeg vet at jeg ikke burde.

Å "sprekke" en og annen gang er ikke noe problem. Hvis du vanligvis spiser sunt og fornuftig så kan du godt unne deg noe godt i ny og ne.