Stor aldersforskjell mellom søsken

[ToveM]

Mine er 26 - 19 og 13. De to eldste har et godt forhold nå når de er voksne begge to. Yngstemann er jente og eldstemann og samboeren blir nok mer en ekstra omsorgsperson enn søsken. Men de har et godt forhold, og jentungen ser nok opp til storebror, og gleder seg til de gangene han er barnevakt.

[LilleLola]

En jeg kjenner skal ha barn igjen nå.. han har fire unger fra før, den yngste er vel 15-16, og den eldste er 31 :S i tillegg er det bare 12 år til han blir pensjonist.. men men, er jo kjempekoselig for dem

[LilleLola]

Selv har jeg en storesøster som er 2 år eldre, og to småsøsken som er 11 og 13 år yngre enn meg. Har veldig godt forhold til de små, passet mye på dem når de var små og var "ekstramamma". Nå bor jeg 6 timer fra dem, men vi har et like bra forhold når vi treffes:) da er det verre med storesøsteren min, har nesten ikke snakket med henne siden jeg flyttet for 2 år siden, hun har heller aldri spørt om å komme på besøk, eller sendt en sms en gang..

[AnonymBruker]

Jeg er 20 og har to lillesøstre på 9 år og 2 år. Jeg bort fortsatt hjemme og vi har et godt forhold den dag i dag. Jeg sitter MYE barnevakt i hvert fall for hun minste. Men jeg syns det bare er hyggelig og har vel blitt mer "ekstramamma" for henne . Vet ikke hvordan det kommer til å bli når jeg flytter ut, men håper jo på at vi kommer til å fortsette med det forholdet vi har.

[solch]

mine eldste søsken er 32 og 41. Jeg er 17. Har et godt forhold til søsteren min på 32 iallefall. Og ikke minst er det jo veldig kjekt å bli tante i ung alder. Har tilsammen 6 tantebarn. Han på 41 ser jeg ikke ofte, dette fordi vi bor på to helt forskjellige plasser i landet. Veldig lik situasjon som din. Mamma traff pappa, han hadde store unger fra tidligere forhold.

[AnonymBruker]

Takk for svarene, alle sammen.

Vi krysser fingre for at alle tre barna vil få et godt forhold i årene framover, til tross for at de ikke vil vokse opp som jevnaldrende søsken gjør.

Jeg tror kanskje det er viktig at samboeren og jeg legger godt til rette for et nært forhold også. Jeg vet om familier der de eldste og de yngste knapt har kontakt i det hele tatt (i de tilfellene jeg kjenner til har alle barna samme mor og far), og det kan virke litt som om det er fordi foreldrene ikke har sett behovet for å knytte bånd mellom yngst og eldst. Hva tror dere om det?

TS

[Helen]

Jeg fikk en lillebror da jeg selv var 21 og hadde ei datter på 4 mnd. Jeg er veldig glad i broren min, men vi har ikke noe særlig søskenforhold. Jeg vil heller si at jeg har samme forhold til han som jeg har til mine nieser og nevøer. Jeg tror også han ser på meg mer som ei tante enn som søster. Jeg tror mye av grunnen er at han er jevngammel med sine egen nieser og nevøer.

[AnonymBruker]

Takk for svarene, alle sammen.

Vi krysser fingre for at alle tre barna vil få et godt forhold i årene framover, til tross for at de ikke vil vokse opp som jevnaldrende søsken gjør.

Jeg tror kanskje det er viktig at samboeren og jeg legger godt til rette for et nært forhold også. Jeg vet om familier der de eldste og de yngste knapt har kontakt i det hele tatt (i de tilfellene jeg kjenner til har alle barna samme mor og far), og det kan virke litt som om det er fordi foreldrene ikke har sett behovet for å knytte bånd mellom yngst og eldst. Hva tror dere om det?

TS

Jeg er den hvor vi er 6 søsken 15-39.

Feilen som ble gjort hos oss var at det absolutt skulle knyttes bånd. Ville du blitt venn med noen bare fordi foreldrene dine ville det, eller er det nødvendig at det er NOE der som kan bygges på?

Det må nesten gå naturlig og uten press hvis ikke oppnår du det motsatte.

Og for himmelens skyld ikke be de sitte barnevakt hvis de ikke selv ber om det. Da går det heller an å si at har dere lyst til å passe er det bare å si fra.

[AnonymBruker]

Jeg er den hvor vi er 6 søsken 15-39.

Feilen som ble gjort hos oss var at det absolutt skulle knyttes bånd. Ville du blitt venn med noen bare fordi foreldrene dine ville det, eller er det nødvendig at det er NOE der som kan bygges på?

Det må nesten gå naturlig og uten press hvis ikke oppnår du det motsatte.

Og for himmelens skyld ikke be de sitte barnevakt hvis de ikke selv ber om det. Da går det heller an å si at har dere lyst til å passe er det bare å si fra.

Ja, de eldste skal ikke presses til å være barnevakt, det er vi veldig bevisste på. Kommer neppe til å spørre direkte med mindre det er en helt spesiell situasjon der vi ikke finner andre løsninger. Men vi vil la det være en åpen "invitasjon" om å tilbringe tid med lillesøster/lillebror så mye de vil. Og da gjerne i lystbetonte settinger, ikke bare kjedelige hverdagssituasjoner med bleieskift og slikt som er mer pliktpreget.

Vi tenker ikke at man kan "tvinge" noen til å være venner, men for eksempel invitere med de eldste når vi tar med minsten på ting (ut å spise, tur i skogen, piknik på stranda osv) og la det være tydelig at de er en del av familien som det er naturlig å ha med på ting dersom de selv ønsker det. De vil neppe ønske å være med på alt, men jeg tipper de blir med på enkelte ting. Og på den måten skaper man felles minner som kan være gode å ha senere.

TS

[Elle Premier]

Jeg har noen venninner som har brødre som er opptil 15 år eldre enn seg selv og de elsker det. Disse brødrende blir som ekstra pappa, bare på en litt annen måte. De passer på dem, henter dem på byen, er noen gang ute med dem. Så ja, litt bortskjemte;)

Jeg selv er 6 år eldre enn broren min og søstern min er 9 år eldre enn han. Syns det er veldig bra aldersforkjell. Personlig ville jeg ikke hatt over 10 år mellom barna. Er 3 år mellom meg og søsteren min og det syns jeg er deilig og vi har et veldig nært forhold.