Stor aldersforskjell mellom søsken

[AnonymBruker]

Samboeren min har to store barn fra før. De er tenåringer på 15-18 år. Jeg har vært i barnas liv i mange år og har et godt forhold til dem.

Nå venter samboeren og jeg en liten en sammen. Barna hans blir da altså storesøsken når de selv er nesten voksne. Minsten vil jo ikke vokse opp med sine storesøsken veldig tett på (den eldste er på vei til å flytte til en annen by, den yngste tenåringen bor delvis hos mor/far og vil nok også flytte ut av redet om få år).

Ungdommene gleder seg og er spent på den lilles ankomst, så alt er helt supert.

Det jeg lurer på er til dere som har søsken med så stor aldersforskjell, og særlig til dere som ble storesøsken da dere var 15 år eller eldre: Hvordan er forholdet mellom dere søsken? Føler dere et nært søskenforhold, eller blir det mer som kusine/fetter fordi dere ikke har vokst opp sammen? Er det noe jeg og samboer kan gjøre for å hjelpe på å knytte bånd, eller skal vi bare la ting falle seg naturlig?

Mange spente tanker som rører seg nå i disse tider.

[Envy]

Hei, og gratulerer

Jeg er minst i en søskenflokk med stor aldersforskjell. Yngste bror er 12 år eldre enn meg.

Jeg har nytt veldig godt av å ha såpass mye eldre søsken. Er ganske bortskjemt, da jeg alltid har hatt mange voksne, nære i livet mitt.

Det som er synd er at man ikke får et så nært søskenforhold. Man har ikke vokst opp sammen, så de blir nesten å sammenligne med tanter/onkler eller fettere/kusiner. Vi har ikke noe felles fra oppvekst osv.

Men ja, det har da blitt folk av både meg og dem. Vi er en merkelig familie, men vi har jevnlig kontakt

[AnonymBruker]

Mine søsken er 10 - 15 og 16 år eldre enn meg, og vi har et kjempegodt forhold den dag i dag, egentlig har vi alltid hatt det Jeg var nok litt 'enebarn' i den forstand at søsknene mine ikke var jevnaldrende, men mer opptatt av andre ting og selvsagt flyttet ut når jeg var liten, men kan ikke klage, har storesøsken som bryr seg veldig om meg og nå når jeg er voksen er vi liksom alle på lik linje i livet

[Wednesday]

jeg elsker storesøstra mi over alt på jord, og hun elsker meg og, selv om mamma måtte stikke på føden midt under sermonien i kirka på komfdagen til hennes

Det er med andre ord 15 år mellom oss og vi kommer utrolig godt overens. Det var dessuten stilig å være den eneste tanta i barnehagen!! (hun fikk barn når jeg var 5 )

[AnonymBruker]

jeg har flere søsken.de som er tett i alder (2 og 4 års mellomrom)og de som er mye lengre i fra alt 15 og 16 års mellom rom.

jeg elsker mine små søsken! jeg satt mye barnevakt helt fra de var små. når jeg flyttet ut i egen leilighet for første gang.pleide jeg å ha små søsknene hos meg i helger av og til.(har det fortsatt)og jeg pleier ha de med på ferie både hit og dit.

de andre søsknene mine er også veldig "frelst" av de små.men jeg er mest engasjert.

[julegrana]

Mellom mannen min og storebroren hans er det 7 år. De har god kontakt i dag (hadde muligens vært enda bedre om de hadde bodd nærmere hverandre). Han snakker mye om hvordan det var med så stor aldersforskjell og han syntes det var utrolig stort å kunne sitte med storebror å spille tv spill. Han sier selv at han kanskje ble raskere voksen for alderen. Nå når han ser tilbake på det så vil han at vi også skal ha litt aldersforskjell på våre barn. Foreldrene hans kunne støtte begge to med hybel mens de fullførte skole osv så de slapp studielån.

[emilja]

Jeg er også yngst og mine søsken er 18 og 15 år eldre enn meg. Jeg føler også at jeg ikke fikk det "søskenforholdet" mellom oss som det skulle være for de flyttet ut når jeg var ganske så liten. Jeg kan ikke huske at jeg har kalt dem storesøster, det har mest gått i navnene deres. Nå som jeg selv er voksen føles det fortsatt mer som om vi er veldig gode venner, men likevell har et familiebånd vist du skjønner.

Jeg tror det er helt avhengig av hvor mye søsknene er med hverandre for hvordan forholdet blir mellom dem. Dere kan nok la ting "falle" naturlig, men vist dere vil at de skal ha et nært forhold til hverandre burde det ikke være så lenge mellom gangene de treffer hverandre vist de elste flytter ut.

Gratulerer så mye

[Gjest Gjest]

Det er 12 år mellom pappa og tante, og de har et veldig godt forhold Nå vet jeg ikke hvordan det var før jeg kom til, så det kan ha spilt inn at hun var tidlig ute med barn og han var sent ute så det er bare 3 år mellom meg og kusina mi...

[Gjest Vettel]

Her blir det også over 13 år mellom den lille jeg venter til sommeren og storesøsken.

Deilig å lese at det går an å få nært forhold til sine mye eldre søsken.

Jeg tenker litt slik:

- Legge stor vekt på å knytte storesøsken til lillesøsken. Den store var feks med på UL i uke 19, det satte h*n stor pris på.

- La de få være mye sammen, la storesøsken passe den lille, om h*n vil og kan.

- Storesøsken og lillesøsken delta i hverandres liv så mye som mulig.

- Jobbe mye med "vi-familien"-følelse.

[Mamma1]

Her er det 14 år mellom eldste og yngste og yngste er nå 3 år. Storebror forguder lillesøster (men ønsket seg en bror) Et fantastisk forhold. Men det er nok ikke et vanlig søskenforhold, mer som onkel kanskje.

[AnonymBruker]

Min søskenflokk har et aldersspenn på 17 år. Det er ikke så sterke søsken-følelser mellom de eldste og de yngste, mer tante/tantebarn... Men her ble også de eldste selv foreldre mens de yngste var i bhg-alder, så det er vel ikke rart det blir slik.

Jeg er 10 år eldre enn den minste, og jeg må også innrømme at jeg føler meg mer som tante enn storesøster.

[AnonymBruker]

Vi er 6 søsken i alderen 15-39.

Vi 2 eldste har ett godt forhold siden vi vokste opp sammen, selv om det er 7 år i mellom oss. Vi har ingen kontakt med de 4 yngste i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som er 19 år eldre enn meg. Vi er knyttet i slektskapet og historien og prater jevnlig på telefon, men noe nært forhold vil vi aldri få. Det har jeg akseptert og er fornøyd med at vi faktisk har kontakt.

[acna]

Her blir det også over 13 år mellom den lille jeg venter til sommeren og storesøsken.

Deilig å lese at det går an å få nært forhold til sine mye eldre søsken.

Jeg tenker litt slik:

- Legge stor vekt på å knytte storesøsken til lillesøsken. Den store var feks med på UL i uke 19, det satte h*n stor pris på.

- La de få være mye sammen, la storesøsken passe den lille, om h*n vil og kan.

- Storesøsken og lillesøsken delta i hverandres liv så mye som mulig.

- Jobbe mye med "vi-familien"-følelse.

Slik har det vært, og er det forsatt i min familie. Nesten tyve år i forskjell fra eldst til yngst, men vi er som søsken (-ikke som søskenbarn, som noen nevner). Vi er helsøsken, mulig det har noe å si?

Minstemann synes det er stas å ta med en venn/venninne for å besøke søsken som langt borte

[Gjest Purple Haze]

Jeg er 12 år yngre enn broren min, det er bare oss to, og vi er helsøsken. Har aldri hatt noe særlig forhold til han. Han giftet seg og flyttet hjemmefra da jeg var 7 år, så jeg husker ikke så mye av årene vi bodde hjemme begge to.

Han har en datter som er 7 år yngre enn meg, og jeg har hatt mer søskenforhold til henne enn til han. Mulig broren min og jeg hadde hatt et bedre forhold om vi hadde vært av samme kjønn. Eller om han ikke hadde vært gift med ei skikkelig hurpe.

[AnonymBruker]

Jeg var 16 år da lillebroren min ble født, og jeg elsker ham. Studerer i en annen by, så ser han altfor sjelden, men han blir alltid sååå glad når jeg kommer hjem, og vi leker masse sammen. Synes det er herlig å ha en så liten bror!

[Gjest Gjest]

Jeg er tolv år eldre enn lillesøster og i dag har vi et veldig godt forhold (hun er 13 og jeg 25). I begynnelsen ble det mye til at jeg var barnevakt mer enn jeg ville, så pass på å ikke "utnytte" de eldre søsknene, det kan fort bli galt dersom de MÅ sitte barnevakt.

Nå som jeg har flyttet ut og har samboer, er forholdet mye bedre. Jeg passer på å treffe lillesøster rett som det er. Jeg er nok en blanding av søsken og tante for henne, men det er fint det også.

Gratulerer med baby og lykke til

[Silfen]

Jeg har en søster som er 16 år yngre enn meg. Jeg flyttet ut da hun var ett og kjenner henne egentlig ikke

[Teriyaki]

Jeg var tolv år da, men i og med at jeg var mest hos moren min, så var jeg jo ikke der mer enn en 15-18åring hadde vært. Jeg kan ikke si jeg har et så veldig nært forhold til lillesøsteren min, men det er nærere enn fetter/kusine. Jeg håper derimot at det kan bli litt bedre ettersom hun blir eldre.

For å være ærlig synes jeg hun er litt ufordragelig for tiden, for hun er bra bortskjemt, kravstor og uhøflig. Men det har jo ikke noe med at det er aldersforskjell mellom oss det da.

Skulle gjerne hatt et bedre forhold. Var vel bedre før også, da vi begge var yngre. Men hun ser derimot veldig opp til meg og min storesøster, og hun er veldig stolt over å være tante.

[AnonymBruker]

Jeg var 16 år da lillebroren min ble født, og jeg elsker ham. Studerer i en annen by, så ser han altfor sjelden, men han blir alltid sååå glad når jeg kommer hjem, og vi leker masse sammen. Synes det er herlig å ha en så liten bror!

Samme her, var 16 da lillebror på nå fem år ble født. Er hjemme så ofte jeg kan (studerer 5 timer unna), og jeg syns i grunn det er helt herlig at jeg fikk lov til å bli storesøster så sent, i tillegg til de to jeg har på min egen alder. Får jo selvfølgelig en helt annen rolle enn om vi var jevngamle, mer omsorgsperson. Og så ser jeg jo at foreldrene mine nyter litt av at vi søsknene kan passe på den lille