NAV tvinger meg tilbake til jobb...

[Gjest Quake]

Jeg har ikke VGS utdanning, jeg har til og med masse fag fra ungdomskolen som jeg ikke har karakterer på. Jeg har enda til gode at noen mobber meg for det.

Dette handler ikke om at du ikke har vgs eller kjæreste, det handler mer om at du blir regelrett mobbet på arbeidsplassen. Og det skal du selvfølgelig ikke godta, men ikke ved å fortsette i NAV, men ved å finne deg en ny jobb.

Og det klarer du nok.

Tro det eller ei, men det finnes arbeidsplasser som er inkluderende og regelrett hyggelige å gå til. Må bare finne de.

[Gjest dd]

Hva med en annen jobb da?

[Frøken eple]

Du skriver at du er frisk. Friske mennesker jobber for å få penger til livets opphold.

Du skriver at du sliter psykisk. Det er derfor du bør gå til psykolog.

Er man frisk om man er psyk?

[AnonymBruker]

At NAV vil ha psykisk syke i jobb tviler jeg ikke på. Jeg har selv utallige selvmordsforsøk bak meg og har ett par psykiatriske diagnoser samt kraftig angst, og alikevel vil NAV at jeg skal jobbe selv om jeg er så dårlig at jeg egentlig burde gå til psykolog mer enn en gang i uken. Jeg vil ikke uføretrygdes fordi jeg håper at jeg engang kan jobbe fast igjen, men det går ikke for øyeblikket, og det er noe jeg skulle ønske NAV ville respektere.

NAv er noe hærk som driter fullstendig i hvordan du har det. Har selv jobbet på plasser jeg ikke trivdes via nav og de lot meg ikke få lov til å bytte jobb.

NAV er ikke alltid det beste i verden. Men du skal være glad du slipper å oppleve alternativet!

Hipp hurra for velferdsstaten!

[AnonymBruker]

Her ser vi en kvinne ( mest sannsynlig ) som prøver å finne smutthuler og rettferdighet for Navinga si.

Hun nekter å innse at det finnes arbeidsplasser uten mobbing ( de fleste er faktisk det ) og at hennes innsats ( eller mangel på det ) som mest sannsynlig utløser mobbinga.

Jeg jobber selv innen helse, gjort det i mange herrens år. Det er folk som sniker seg unna de tunge delen av jobben , gjemmer seg på lager for å slippe, kan verken jobbe selvstendig eller i team---det er det som føres til utestengelse.

At du skulle gå til psykolog en gang i uka kvalifiserer heller ikke til Naving, det er 4 arbeidsdager til i uka som du kan fint bruke på det dem er til-nemlig å jobbe.

Jeg fatter ikke at du fikk faktisk sitte hjemme i 3 år allerede, med denne unnskyldningen.

Nav er en dritt-men ikke for det du mener.

Endret 15. mai 2012 av Rainbow81

[Gjest Søgni]

Jeg blir bare mer og mer irritert over hva skattepenger går til.

Fiks deg psykolog, fiks deg ny jobb.

Hvilket formål er det du irriterer deg over at skattepenger går til her? NAV har jo fortalt TS at hun må tilbake i jobb nå som hun ikke lenger er syk. Hun har vært syk, og derfor har hun vært sykemeldt/ute av arbeidslivet en stund.

Personlig synes jeg at det er bra at vi har et velferdssystem, og irriterer meg ikke i det hele tatt over at skattepenger går til dette. En dag kan det jo hende jeg selv blir syk.

------

Jeg må si jeg er rimelig glad for å ikke være i den posisjonen, blant annet ved å lese slike tråder som dette. Så jeg burde nok slutte å gå inn i trådene også. Jeg leser denne tråden som at TS gruer seg til å dra tilbake til en arbeidsplass der hun ikke trives og føler seg utstøtt, ikke som at hun er ute etter å snylte på fellesskapet i kraft av å ha vært syk. Så snart det står NAV i overskriften, så er det liksom ikke rom for sånt her inne.

Jeg synes TS burde finne en ny jobb, der hun trives. Da kan det hende "arbeidsmoralen", som flere her etterspør i sin jakt på fellesskapets snyltere, blir bedre også.

[Gjest Gjest]

Forskning viser at veldig mange med psykiske lidelser har godt av å jobbe, de blir overhode ikke bedre av å gå hjemme, tvert i mot.

Kontakt NAV og få hjelp til å søke andre jobber og få time hos psykolog for å jobbe med psyken din.

Du har et ansvar å selv forsørge deg så langt du greier og når du sier at mobbing på arbeidsplassen er problemet så er løsningen å bytte jobb.

[AnonymBruker]

Norges befolkning er så bortskjemt at de kan faktisk gå sykmeldt i flere år pga mistrivsel på jobben. Helt høl i heu spør du meg for arbeidsplassen er nemlig ikke et kosested. Du skal dit, utføre en jobb, gjør ditt beste og dra hjem. Om du trives er bare fint.Gjør du ikke det så får du gjør noe med det.

I mange land i verden er mennesker glade for å hele tatt ha et sted å tjener penger på, de gir blanke f.. i om de trives eller ei.

[Gjest Søgni]

Norges befolkning er så bortskjemt at de kan faktisk gå sykmeldt i flere år pga mistrivsel på jobben. Helt høl i heu spør du meg for arbeidsplassen er nemlig ikke et kosested. Du skal dit, utføre en jobb, gjør ditt beste og dra hjem. Om du trives er bare fint.Gjør du ikke det så får du gjør noe med det.

I mange land i verden er mennesker glade for å hele tatt ha et sted å tjener penger på, de gir blanke f.. i om de trives eller ei.

Alvorlig talt. Motsetningen til direkte mistrivsel på jobb (kanskje til den grad at enkelte blir syke) er da vitterlig ikke at arbeidsplassen er et kosested. Det er mulig at det ikke betyr noe for deg personlig å trives på jobb, men for veldig mange er det viktig. For de fleste er det en forutsetning for å gjøre sitt beste også.

[AnonymBruker]

Selv om jeg har sympati med TS, synes jeg ikke at man kan kreve å fortsatt være i NAV-systemet fordi man ikke trives på jobb. Det går jo faktisk ikke- hvordan ville situasjonen da i ytterste konsekvens bli?

TS. Du er ikke alene. Det er mange som hver dag gruer seg til å gå på jobb. Enten fordi de er utslitte, eller fordi de har et ræva arbeidsmiljø, eller fordi de ikke trives i det hele tatt med arbeidsoppgavene sine. Hvis alle disse (og jeg faller selv i en av kategoriene) skulle tillate seg å sitte i fosterstilling hele dagen og kjenne på følelsene sine, ville Norge A/S bryte sammen.

Stram deg opp, gå på jobb, prøv å sette kollegene på plass, og hvis de fortsetter å være kjipe er det faktisk lov å definere dem som stakkarslige, små personer du ikke gidder å bry deg om. Let gjerne etter en annen jobb, og det høres også lurt ut å gå til psykolog for å bygge deg selv litt opp igjen. Men la nå for Guds skyld ikke en vanskelig situasjon nå berettige de neste 30 årene under NAV-systemet.

Jeg blir oppgitt over hvor mange som mener at de har en eller annen slags menneskerett til et behagelig liv, eller å ha livet slik de ønsker seg. Sånn er det jo ikke, stikk fingern i jorda, folkens!

[AnonymBruker]

Hva slags svar forventer du egentlig i denne tråden TS? "Så så, NAV er så slemme, du trenger jo ikke å gå på jobb hvis du ikke føler det, alle andre synes jo det er helt topp å stå opp klokka 6 og tilbringe 7-8 timer vekke i hardt arbeid 5 dager i uka året rundt"?!?!?

Å bruke tiden sin på å bekymre seg over hva kanskje jobb-kolleger kommer til å si kvalifiserer IKKE til særbehandling! Det sitter mennesker rundt omkring med sterke fysiske plager som hadde gitt en arm for å få ta del i samfunnet, tenk litt på det og vær heller litt glad for det du har

Det kan du være selv , dette har fint lite med mobbing å gjøre.

Her ser vi en kvinne ( mest sannsynlig ) som prøver å finne smutthuler og rettferdighet for Navinga si.

Hun nekter å innse at det finnes arbeidsplasser uten mobbing ( de fleste er faktisk det ) og at hennes innsats ( eller mangel på det ) som mest sannsynlig utløser mobbinga.

Jeg jobber selv innen helse, gjort det i mange herrens år. Det er folk som sniker seg unna de tunge delen av jobben , gjemmer seg på lager for å slippe, kan verken jobbe selvstendig eller i team---det er det som føres til utestengelse.

At du skulle gå til psykolog en gang i uka kvalifiserer heller ikke til Naving, det er 4 arbeidsdager til i uka som du kan fint bruke på det dem er til-nemlig å jobbe.

Jeg fatter ikke at du fikk faktisk sitte hjemme i 3 år allerede, med denne unnskyldningen.

Nav er en dritt-men ikke for det du mener.

Og du evner ikke å se saken fra TS sin side. Hun er etter all sannsynlighet psykisk syk, men du evner bare å se at de med sterke fysiske smerter kan være sykemeldt.

Hvis folk sniker seg unna de tunge jobbene, gjemmer seg og ikke kan jobbe alene eller med andre så er dette en personalsak og det hjelper da ingen, absolutt ingen at de blir utestengt av de andre ansatte??!!

Du bør også tenke på hvordan du ordlegger deg syns jeg. Får en følelse av at du kanskje kan være en av de som er pådriveren med å utestenger "late" arbeidere på arbeidsplassen din. Glad jeg ikke jobber med deg.

[AnonymBruker]

Forskning viser at veldig mange med psykiske lidelser har godt av å jobbe, de blir overhode ikke bedre av å gå hjemme, tvert i mot.

Kontakt NAV og få hjelp til å søke andre jobber og få time hos psykolog for å jobbe med psyken din.

Du har et ansvar å selv forsørge deg så langt du greier og når du sier at mobbing på arbeidsplassen er problemet så er løsningen å bytte jobb.

Forskning kan være så mangt. Jeg sier ikke at det muligens stemmer, men det er ikke bare å gjøre for å som er psykisk syk.

Norges befolkning er så bortskjemt at de kan faktisk gå sykmeldt i flere år pga mistrivsel på jobben. Helt høl i heu spør du meg for arbeidsplassen er nemlig ikke et kosested. Du skal dit, utføre en jobb, gjør ditt beste og dra hjem. Om du trives er bare fint.Gjør du ikke det så får du gjør noe med det.

I mange land i verden er mennesker glade for å hele tatt ha et sted å tjener penger på, de gir blanke f.. i om de trives eller ei.

TS ble sykemeldt fordi hun var syk. Og hadde du virkelig mistrivdes på jobben så hadde du kanskje blitt syk av det. Jeg sier at TS ble syk av jobben, men jeg vet om flere som har blitt syke av å ikke trives på jobben.

TS. Du er ikke alene. Det er mange som hver dag gruer seg til å gå på jobb. Enten fordi de er utslitte, eller fordi de har et ræva arbeidsmiljø, eller fordi de ikke trives i det hele tatt med arbeidsoppgavene sine. Hvis alle disse (og jeg faller selv i en av kategoriene) skulle tillate seg å sitte i fosterstilling hele dagen og kjenne på følelsene sine, ville Norge A/S bryte sammen.

Tanken har ikke slått deg at det kan være andre grunner enn bare mistrivsel på jobben som gjør at TS sitter i et mørkt rom i fosterstilling? Hvis det bare hadde vært mistrivsel så hadde hun vel hatt det strålende de siste tre årene, men det har hun tydeligvis ikke gjort.

[AnonymBruker]

Og du evner ikke å se saken fra TS sin side. Hun er etter all sannsynlighet psykisk syk, men du evner bare å se at de med sterke fysiske smerter kan være sykemeldt.

Hvis folk sniker seg unna de tunge jobbene, gjemmer seg og ikke kan jobbe alene eller med andre så er dette en personalsak og det hjelper da ingen, absolutt ingen at de blir utestengt av de andre ansatte??!!

Du bør også tenke på hvordan du ordlegger deg syns jeg. Får en følelse av at du kanskje kan være en av de som er pådriveren med å utestenger "late" arbeidere på arbeidsplassen din. Glad jeg ikke jobber med deg.

Jeg skrev ikke det første du sitert, så det er vel flere av oss som har denne meningen.

Man trenger ikke å være fysisk syk for å snike unna de tunge delene av jobben som gjerne helsesektoren kryddet av.

Jeg vet av flere fullt oppegående folk som gjør det. for å spare kroppen sin, overlater de de tyngste jobbene til andre.

( som om det er ikke tungt for de andre )

Ja, du skal være glad for at du jobber ikke med meg, for da ville du jammen fått høre også. Takler du ikke den type jobben her så er det bare å " move on " .

Innen helse er vi spesielt avhengige av hvernadres hjelp, og det merkes fort når noen alltid mangler (gjerne samme personer ).

For at du skal ikke si at jeg er bare slem, så gadd jeg faktisk å lete opp litt hjelp til deg TS som er så tafatt og lite interessert i å bidra at du vil heller snylte ...

So , here we go :

http://www.aftenposten.no/jobb/Jeg-vil-bytte-jobb-Hvordan-6828152.html#.T7H7JcVKVXs

Les og lær, og for Gud`s skyld, så gjør noe.

[AnonymBruker]

Jeg skrev ikke det første du sitert, så det er vel flere av oss som har denne meningen.

Man trenger ikke å være fysisk syk for å snike unna de tunge delene av jobben som gjerne helsesektoren kryddet av.

Jeg vet av flere fullt oppegående folk som gjør det. for å spare kroppen sin, overlater de de tyngste jobbene til andre.

( som om det er ikke tungt for de andre )

Ja, du skal være glad for at du jobber ikke med meg, for da ville du jammen fått høre også. Takler du ikke den type jobben her så er det bare å " move on " .

Innen helse er vi spesielt avhengige av hvernadres hjelp, og det merkes fort når noen alltid mangler (gjerne samme personer ).

For at du skal ikke si at jeg er bare slem, så gadd jeg faktisk å lete opp litt hjelp til deg TS som er så tafatt og lite interessert i å bidra at du vil heller snylte ...

So , here we go :

http://www.aftenposten.no/jobb/Jeg-vil-bytte-jobb-Hvordan-6828152.html#.T7H7JcVKVXs

Les og lær, og for Gud`s skyld, så gjør noe.

Jeg som skrev til deg er ikke TS. Men jeg evner å se ting fra flere sider og med andres øyner enn bare mine egne.

[AnonymBruker]

Tanken har ikke slått deg at det kan være andre grunner enn bare mistrivsel på jobben som gjør at TS sitter i et mørkt rom i fosterstilling? Hvis det bare hadde vært mistrivsel så hadde hun vel hatt det strålende de siste tre årene, men det har hun tydeligvis ikke gjort.

Jo, tanken har slått meg.

Men løsningen din er altså at hun skal fortsette å sitte der?

[AnonymBruker]

Jo, tanken har slått meg.

Men løsningen din er altså at hun skal fortsette å sitte der?

Nei, absolutt ikke. Men jeg mener hun trenger hjelp først og fremst, og deretter komme seg ut i jobb igjen.

Dere som er så heldig at dere aldri har sliti psykisk er pokker meg så heldig, for dere aner ikke hvor tungt ting kan være. Jeg virkelig hater setninger som "gro deg baller", "ta deg sammen" osv, for dere aner ikke hvordan det er og at det ikke bare er å gjøre slik eller slik.

[AnonymBruker]

Synes at å sitte i fosterstilling i en mørk krok er en dårlig måte å lide på.

Kom deg heller opp i en god stol, sofaen eller senga, en kan da ha det litt behagelig når en skal lide også!

Hvorfor skal man alltid finne mørke kroker, som alltid også er på gulvet, når man skal lide i fosterstilling?

Jeg er ikke TS, men vil svare for meg selv: når jeg er på DET nivået passer det bedre med en mørk krok på gulvet. Etter en liten stund så begynner jeg å le av hvor patetisk jeg egentlig er, og går meg heller en tur på butikken, kjøper smågodt og setter på en film. Derfor funker mørk krok

Er man frisk om man er psyk?

Det lurer jeg på også.

Til mange av dere som har svart TS, fysj, så slemme dere er. Og TS, synes du bør få hjelp, begynne hos psykolog. Og deretter få en ny og åkej arbeidsplass! Du kan jo først prøve å kombinere 50% jobb med behandling, og gradvis øke antallet timer du jobber? NAV bør være behjelpelige med å finne jobbannonser, vise deg hvordan du kan skrive en ordentlig søknad ++ Du kan også ta kontakt med LO og høre hva du bør gjøre når du opplever mobbing på arbeidsplassen! Lykke til, TS!

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Men jeg mener hun trenger hjelp først og fremst, og deretter komme seg ut i jobb igjen.

Dere som er så heldig at dere aldri har sliti psykisk er pokker meg så heldig, for dere aner ikke hvor tungt ting kan være. Jeg virkelig hater setninger som "gro deg baller", "ta deg sammen" osv, for dere aner ikke hvordan det er og at det ikke bare er å gjøre slik eller slik.

Nå antar du mye du ikke har peiling på.

Uten å komme inn på masse off topic personlige detaljer, så har jeg selv slitt så det holder, ellers takk. Og saken er nettopp det at det ikke er så fryktelig unikt! Du skal ikke ha vært lenge i arbeidslivet før du oppdager at forbausende mange "velfungerende" mennesker har sitt og stri med, de også. Og at mange bruker mye krefter på akkurat det å ta seg sammen og gjøre så godt de kan, selv om det er både helsemessige og psykiske vanskeligheter som truer med å dra dem ned i kjelleren. Disse menneskene finnes overalt, og de har knekket en viktig kode: Det er ikke alle som kan forvente å noen sinne fungere 100% feilfritt. Noen kommer alltid til å slite med depresjoner, noen vil alltid balansere på grensen til et alkoholproblem. Noen vil ha gode perioder, men i de dårlige ha stress- og mistrivelsindusert migrene som går hardt utover helsen. Poenget er at mange av disse kan vente forgjeves på å bli "friske", de er som de er og må jobbe under de forutsetningene de har fått utdelt! Jeg gikk til psykolog i tre år og er sånn ca velfungerende, men helt 100% kommer jeg aldri til å bli. Selv med NAV og 20 år til på ræva, er det ingenting som kan hjelpe meg med den innebygde svakheten jeg alltid kommer til å ha.

Nå for tiden er jo selv "manglende motivasjon" en diagnose, og selv om jeg ikke sier at man skal grine blod for å jobbe, så må vi ta et oppgjør med de noe høye forventningene vi har til at alt alltid skal gå så lett og greit- eller så er det sykmelding neste.

Selvsagt kan du ikke være i jobb når du sliter veldig tungt. Men i denne saken har TS vært sykmeldt i tre år. Nå mener NAV (og hun selv sier jo også at årsaken til sykmeldingen er bortfalt) at hun kan prøve å jobbe igjen. Da mener hun at det kan hun ikke, fordi kollegene er så ekle og sure. Det synes jeg er leit å høre, og jeg håper hun får seg en annen jobb og kanskje hjelp til å få et sterkere selvbilde, men at dette skal utløse flere NAV-penger er et slag i trynet på de mange tusen som biter tenna sammen og jobber selv om det gjør vondt.

[Gjest]

Alle som klager over at det er da bare å få seg jobb istedenfor å få penger av NAV, vel hvis dere finner en heltidsjobb til meg som "naver" så tar jeg den gjerne imot altså Har søkt så mange jobber de siste årene at det er helt sykt, alt jeg har funnet er en deltidsjobb 2 dager i uka!

[Dragonfly84]

Her er greia med Nav: Du må ta ansvar selv, for ellers begynner Nav å fikse ting for deg. Det kan være bra ting, eller det kan være dårlige ting. Så enten kan du sitte og se på at de ordner og bestemmer ting for deg - i dette tilfellet er det lett for dem å foreslå at du drar tilbake til jobben du hadde - eller du kan foreslå ting selv, prate med saksbehandleren din om hva du vil ha ut av livet og framtida, spørre om ikke du kan få jobbe i en IA-bedrift, eller få Arbeid med Bistand, Arbeid i skjermet virksomhet eller noe sånt. Nav har massevis av tiltak for å få folk ut i jobb. Kanskje kan du få en betalt praksisplass et sted. Hvis du kan det, så kan du finne et sted du har lyst til å jobbe, spørre dem (eller be nav spørre) om du kan få ha praksis gratis hos dem (siden Nav betaler lønna di da, i hvert fall deler av den). Da kommer du deg inn på et sted du har lyst til å jobbe, bedriften vil antakeligvis ha deg siden du er gratis arbeidskraft for dem, og du har større sjanse til å få en lignende jobb senere.

Å jobbe et sted du syns er forferdelig å jobbe er ikke bra for deg, og kan kanskje gjøre deg syk igjen. Og Nav vil helst at du kommer deg ut i jobb og blir der, så for Nav er det best å finne et sted der du trives, slik at du slipper å havne i systemet igjen. Derfor kan det godt hende de gjerne vil hjelpe deg hvis du legger fram saken på en ordentlig måte og forklarer hvorfor du gjerne vil jobbe et annet sted, og viser viljen til å få til å jobbe et annet sted.

Ellers tror jeg en psykolog kunne være til hjelp for deg. Kanskje blir du tryggere på deg selv og lærer litt om hvordan du skal forholde deg i slike mobbesituasjoner du havner oppi. Og i en sånn periode av livet ditt som du er i nå, der ting skal forandre seg og du skal begynne å jobbe igjen, kan det være godt å ha noen å snakke med om alle forandringene og hvordan du skal takle det på best mulig vis