NAV tvinger meg tilbake til jobb...

[AnonymBruker]

Du har ihvertfall Videregående skole. Prøv å ikke engang ha videregående, Da skal du få oppleve nedlatende holdninger og spydigheter! Jeg har måttet slutte i flere jobber rett og slett fordi jeg ikke orket drittkastinga. Jeg skjønner ikke hvorfor alle går til angrep TS, da det for meg høres ut som hun faktisk sliter psykisk. Sliter man psykisk så er det ikke så lett å bare bytte jobb og tilpasse seg.

[Djungelvrål]

Hvis hun sliter psykisk er det jo rart at Nav vil ha henne ut i jobb igjen.

[AnonymBruker]

Sliter man psykisk så er det ikke så lett å bare bytte jobb og tilpasse seg.

Nei, men man kan ikke sette seg ned å grine/sutre fordi NAV vil ha en ut i arbeid igjen.

Jeg har kun grunnskole og aldri fått noen miner eller skråblikk på grunn av det. At jeg har kjæreste eller ikke tror jeg ikke mennesker jeg har jobbet med tenker over en gang. Jeg jobber med en alenemor som planlegger en utdanning, folk digger henne.

Så kanskje det er andre grunner for mobbing, på tide å utforske nye yrkesveier.

[AnonymBruker]

Hvis hun sliter psykisk er det jo rart at Nav vil ha henne ut i jobb igjen.

Nav vil jo ha alle ut arbeid da!

[AnonymBruker]

Da er det bare en ting å gjøre å vise dem at du klarer de fint uten utdannelse og kjæreste. Hev deg over de, og bare slå hardt tilbake. Si at det spiller ingen rolle hva de måtte mene om den saken, de har overhodet ingenting med hva du gjør på privaten, be de slutte å legge seg opp i livet ditt . Stå opp for deg selv! Det er den eneste måten å knuse dem på!

Si du ikke bryr deg om dems sin mening. Og at du ser helst at de slutter å blande seg.

Jeg klarer ikke - de er sterke og tøffe, og jeg er redd og svak..

[AnonymBruker]

Velger å ta dette seriøst.

Blir kvalm av alle de tankeløse svarene her. Det er jo tydelig at TS sliter psykisk, og det første dere gjør er å starte drittslenging

TS: finn deg en annen jobb. Det er ikke sunt å jobbe et sted der man blir mobbet. Og hadde jeg vært deg hadde jeg vurdert å få til psykolog.

Hvorfor skal jeg gå til psykolog?

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du fortelle noe om privatlivet ditt til noen ? Du kan jo si at du vil ikke snakke om private ting på jobben. etter noen runder med dette, slutter de å spør.

at du ble mobbet overalt kan ha en sammenheng med at du har en irriterende sutrete personlighet? at du gidder ikke å gjør jobben din skikkelig?

det er nemlig den største årsaken for misnøye blant kollegaer.

Nei, du får ta deg sammen og vis verden at du er voksen nok i en alder av 30 til å ta ansvar for ditt liv.. Du Navet lenge nok nå

Nei, jeg har alltid gjort jobben bra, og har fått skryt av sjefen og pasienter og pårørende, men det er noen som ikke liker det og blir sure på meg. Så de pirker på alt jeg gjør.

Jeg har nok alltid vært for sjenert til å fortelle noe om mine plager og problemer på jobb. Har alltid forholdt meg nøytral til jobben, men de plager meg og setter meg nesten til veggs ..

Jeg naver da ikke?

[AnonymBruker]

Hvorfor må du tilbake til samme jobb? Er dette en bitteliten bygd hvor alle jobber på smørfabrikken?

Haha, her måtte jeg le - nei! :gjeiper:

[AnonymBruker]

Hvorfor ber du ikke om omskolering? Om de navansatte nekter, så går du til legen og får med deg bevis på at du trenger det. Er unødvendig at du skal gå tilbake til en arbeidsplass du blir mobbet på. Så søker du jobber selv eller går på kurs

[AnonymBruker]

Til dere andre : ja, jeg sliter psykisk. Er det sååå tydelig?

Og til sinnatrusa : du er ganske underholdende må nesten le av innleggene dine, selv om du er ganske så krass.

Det er en grunn til at jeg ble sykmeldt. Og det er ikke slik at jeg koser meg på sofaen hele dagen og kvelden, men jeg koser meg jo på sofaen jeg også som vanlig folk, men ikke hele dagen. Har det ikke så greit at jeg klarer å kose meg hele dagen nei ... sitter ofte i fosterstilling i en mørk krok og vugger frem og tilbake mens jeg buhuhuhuhu - er det så kostlig da?

[AnonymBruker]

Hvorfor ber du ikke om omskolering? Om de navansatte nekter, så går du til legen og får med deg bevis på at du trenger det. Er unødvendig at du skal gå tilbake til en arbeidsplass du blir mobbet på. Så søker du jobber selv eller går på kurs

Har jeg lov til det, da? Og har jeg grunn til det?

[AnonymBruker]

At NAV vil ha psykisk syke i jobb tviler jeg ikke på. Jeg har selv utallige selvmordsforsøk bak meg og har ett par psykiatriske diagnoser samt kraftig angst, og alikevel vil NAV at jeg skal jobbe selv om jeg er så dårlig at jeg egentlig burde gå til psykolog mer enn en gang i uken. Jeg vil ikke uføretrygdes fordi jeg håper at jeg engang kan jobbe fast igjen, men det går ikke for øyeblikket, og det er noe jeg skulle ønske NAV ville respektere.

NAv er noe hærk som driter fullstendig i hvordan du har det. Har selv jobbet på plasser jeg ikke trivdes via nav og de lot meg ikke få lov til å bytte jobb.

[AnonymBruker]

Jeg tør ikke å gå tilbake til jobb når jeg hverken har fått meg kjæreste eller utdannelse.

Grunnen til at jeg ble sykmeldt var sykdom, men jeg er frisk nå.

Nei, jeg har alltid gjort jobben bra, og har fått skryt av sjefen og pasienter og pårørende, men det er noen som ikke liker det og blir sure på meg. Så de pirker på alt jeg gjør.

Jeg naver da ikke?

Jeg vil si det er å nave.

[AnonymBruker]

Til dere andre : ja, jeg sliter psykisk. Er det sååå tydelig?

Og til sinnatrusa : du er ganske underholdende må nesten le av innleggene dine, selv om du er ganske så krass.

Det er en grunn til at jeg ble sykmeldt. Og det er ikke slik at jeg koser meg på sofaen hele dagen og kvelden, men jeg koser meg jo på sofaen jeg også som vanlig folk, men ikke hele dagen. Har det ikke så greit at jeg klarer å kose meg hele dagen nei ... sitter ofte i fosterstilling i en mørk krok og vugger frem og tilbake mens jeg buhuhuhuhu - er det så kostlig da?

Synes at å sitte i fosterstilling i en mørk krok er en dårlig måte å lide på.

Kom deg heller opp i en god stol, sofaen eller senga, en kan da ha det litt behagelig når en skal lide også!

Hvorfor skal man alltid finne mørke kroker, som alltid også er på gulvet, når man skal lide i fosterstilling?

[Gjest Katten.]

Jeg blir bare mer og mer irritert over hva skattepenger går til.

Fiks deg psykolog, fiks deg ny jobb.

[AnonymBruker]

Hva slags svar forventer du egentlig i denne tråden TS? "Så så, NAV er så slemme, du trenger jo ikke å gå på jobb hvis du ikke føler det, alle andre synes jo det er helt topp å stå opp klokka 6 og tilbringe 7-8 timer vekke i hardt arbeid 5 dager i uka året rundt"?!?!?

Å bruke tiden sin på å bekymre seg over hva kanskje jobb-kolleger kommer til å si kvalifiserer IKKE til særbehandling! Det sitter mennesker rundt omkring med sterke fysiske plager som hadde gitt en arm for å få ta del i samfunnet, tenk litt på det og vær heller litt glad for det du har

[Gjest Hikken]

Når jeg leser denne tråden kommer jeg på hvorfor jeg aldri turte si til noen at jeg var under nav for ett par år siden og nå som jeg er ute av systemet drøyer med å gå inn i det igjen. Fy faen så ekle dere er!

Jeg husker godt det første stedet NAV utplasserte meg. Jeg ble satt til å brette og rydde klær 4 timer om dagne, og fikk aldri noen opplæring i hvordan kassen fungerte eller hvordan jeg skulle hjelpe kunder, så når de andre ansatte hadde pause og jeg var alene i butikken kunne jeg ikke hjelpe til, til tross for at jeg flere ganger ba sjefen lære meg å bruke kassesystemet. Ingen av kollegaene inkluderte meg heller, selv om jeg prøvde å ta kontakt. Til slutt grudde jeg meg så mye til jeg skulle dit at jeg gråt før jeg måtte dra. Når man var en usikker 18 år gammel jente uten selvtillit var det ikke alltid like lett å si ifra når man følte seg urettferdig behandlet. Da var det lettere å nikke og finne seg i dritten.

NAv kan ikke alltid hjelpe deg å finne et annet sted å jobbe selv om du ikke trives. Jeg sa flere ganger ifra at jeg ikke likte meg der og ikke fikk opplæring heller, men NAV gav meg bare beskjed om å fortsette fordi de ikke fant noe annet sted jeg kunne jobbe. Man trenger ikke bo i en liten bygd. Jeg bor i en by med 50.000 mennesker og alikevel måtte jeg være på den arbeidsplassen fordi " det passet best slik ".

TS, stå på ditt og krev at NAV finner deg en ny arbeidsplass uansett hvor vrange de er.

Endret 15. mai 2012 av Hikken

[Fandenivoldsk]

Det høres ut for meg som du sliter voldsomt med selvtilliten, og jeg skjønner at du ikke vil tilbake til en arbeidsplass der du ikke trivdes. Allikevel er det vel et mål å komme ut i jobb igjen? Ikke alle arbeidsplasser er kjipe anbefaler også at du får deg en behandler (psykolog, ja) som kan hjelpe deg med å sortere tankene dine. Det er utrolig godt å ha noen å snakke med!

[AnonymBruker]

Når jeg leser denne tråden kommer jeg på hvorfor jeg aldri turte si til noen at jeg var under nav for ett par år siden og nå som jeg er ute av systemet drøyer med å gå inn i det igjen. Fy faen så ekle dere er!

Jeg husker godt det første stedet NAV utplasserte meg. Jeg ble satt til å brette og rydde klær 4 timer om dagne, og fikk aldri noen opplæring i hvordan kassen fungerte eller hvordan jeg skulle hjelpe kunder, så når de andre ansatte hadde pause og jeg var alene i butikken kunne jeg ikke hjelpe til, til tross for at jeg flere ganger ba sjefen lære meg å bruke kassesystemet. Ingen av kollegaene inkluderte meg heller, selv om jeg prøvde å ta kontakt. Til slutt grudde jeg meg så mye til jeg skulle dit at jeg gråt før jeg måtte dra. Når man var en usikker 18 år gammel jente uten selvtillit var det ikke alltid like lett å si ifra når man følte seg urettferdig behandlet. Da var det lettere å nikke og finne seg i dritten.

NAv kan ikke alltid hjelpe deg å finne et annet sted å jobbe selv om du ikke trives. Jeg sa flere ganger ifra at jeg ikke likte meg der og ikke fikk opplæring heller, men NAV gav meg bare beskjed om å fortsette fordi de ikke fant noe annet sted jeg kunne jobbe. Man trenger ikke bo i en liten bygd. Jeg bor i en by med 50.000 mennesker og alikevel måtte jeg være på den arbeidsplassen fordi " det passet best slik ".

TS, stå på ditt og krev at NAV finner deg en ny arbeidsplass uansett hvor vrange de er.

Herregud Hikken, hadde forventet bedre fra deg.

Det er faktisk slik at folk reagerer når mennesker forteller at de heller vil få penger fra NAV, tiltross for at de kan jobbe.

Og en slik reaksjon er 100% berettiget, det er vi som jobber som betaler skattepengene som slike snyltere vil ha.

Er man syk så skal man selvsagt få, men når man kan jobbe da får man søren med rette opp ryggen og skjerpe seg!

[Jade]

Du skriver at du er frisk. Friske mennesker jobber for å få penger til livets opphold.

Du skriver at du sliter psykisk. Det er derfor du bør gå til psykolog.

Om de på jobben din er slemme vet jeg ikke, men det er uansett ikke slik alle steder. Så hvis du mistrives på jobben din, så søk på en annen jobb.

Lykke til videre! Det er mange som hverken har utdannelse eller kjæreste uten at kollegene bryr seg om det.