Hvis din partner hadde valgt å skifte kjønn....

[Ryvre]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet over at han ikke hadde fortalt meg dette fra starten av.

Sånn bortsett fra det så ville jeg nok blitt hos ham, vel iallefall forsøkt.

Det er jo personen jeg falt for, ikke nødvendigvis kjønnet selv om jeg anser meg selv som heterofil, men dersom personligheten forandres i løpet av prosessen så kan det nok hende at jeg hadde forlatt ham.

Ja for personligheten kan jo forandres pga hormonene og/eller pga at han endelig føler at han kan være den han er og derfor vise en helt annen side av seg selv

[Gjest Adriane]

Det ser jeg som helt umulig å svare på, inntil jeg evt skulle befinne meg i den situasjonen. Men jeg håper helhjertet at jeg aldri trenger å ta stilling til det.

[Pia82]

Jeg er sammen med typen min nettopp fordi han er en mann, og tusen andre grunner selvsagt. Jeg er hetero så jeg hadde aldri blitt sammen med han hvis han var en dame når vi møttes, så hvorfor skulle jeg godta at han plutselig blir en dame? Da hadde han faktisk narret meg og holdt skjult om sine ønsker. Nei det hadde blitt feil, jeg er ikke lesbe.

Men jeg har full respekt for de som ønsker å skifte skjønn, jobber faktisk med to stykk som har gjort det, og med en i en annen jobb.

Endret 9. mai 2012 av Pia82

[FantasDick]

I utgangspunktet er det personen jeg elsker, så jeg hadde gjort mitt beste for å takle et kjønnsskifte og håper av hele mitt hjerte at vi hadde kunne fortsatt å ha et forhold, men jeg vet dessverre ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg plutselig stod midt oppi det.

[Thought-Fox]

Det hadde vært helt greit. Jeg hadde selvsagt blitt rimelig overraska om det kom ut av det blå, men jeg hadde forsøkt å være støttende gjennom hele prosessen. Om jeg hadde visst det helt fra starten av forholdet, hadde det ikke vært problematisk i det hele tatt.

[Majott]

Selv om det er personen jeg elsker, som flere her framhever, så hadde jeg ikke klart å forholde meg til han seksuelt etter et kjønnsskifte. Sånn er det bare.

Så da hadde det blitt slutt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde krysset fingrene for at han likevel ville se bra ut som kvinne

Vanskelig situasjon og sette seg inni.. I utgangspunktet er det jo personen jeg elsker, men tror jeg ville savnet den mannen jeg først ble sammen med etter en stund.

[Mango]

No fucking way. Hadde kjæresten min skifta kjønn.. nei, aldri i verden at jeg hadde blitt hos han.

[Gjest HS]

Hadde du stått ved din partners side, eller forlatt ham/henne?

Nei, fordi jeg hadde så mye at det ikke hadde blitt noe igjen av meg, så får nok aldri "gleden" av å være sammen med en av mitt eget "kjønn".

[Zakuro]

Huff, nei, tror ikke jeg kunne vært sammen med min partner om han ble dame:S Er jo personen man elsker som TS sier, men når kjønnet endrer seg så går det liksom på legningen. Man har nå den legningen man har, og jeg tror ikke man kan endre legning, i alle fall kan ikke jeg det:P

Men ville ikke holdt en grudge mot ham om han byttet kjønn, for noen er dette det riktige, og det kan man liksom ikke holde mot dem.

[FrøkenMånestråle]

Jeg elsker samboeren min høyt men hvis han plutselig bestemte seg for at han skulle bli kvinne så hadde det vært en skikkelig dealbreaker. Jeg liker menn, hvis jeg likte damer så hadde jeg jo hatt en dame.

Altså, forholdet hadde tatt slutt...

[AnonymBruker]

Jeg skal være helt ærlig med deg. Jeg elsker kjæresten min mer enn alt i verden, men jeg ville ikke fortsatt forholdet med han om han skiftet kjønn. Han er MANNEN min. En stor del av grunnen til at jeg falt for han er pga. nettopp det; at han er en mann. Jeg er hetero, og jeg elsker menn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde støtte han, og vært der som en venn for han, men kjærlighetsforholdet mellom oss ville vært over. Jeg har aldri vært fristet til å ha sex med en dame, og tviler på at jeg vil bli fristet til det. Der hadde det blitt feil, men jeg håper og tror at jeg ville støttet han som en venn. Kan ikke helt vite slike ting, før man står i det

[Papirbit]

Hvis min kjæreste hadde tatt kjønnsopperasjon, så sier det vel meg bare at han ikke ønsker å være kjæresten min?

valget er liksom ikke bare opp til meg

Men nei, hadde selvfølgeligst dumpet han, hvis det var opp til meg.

[Anglofil]

Da ville han ha gått fra å være min mann til å være min venn, så nei, jeg ville nok ikke valgt å bli i forholdet.

Mvh Yvonne

[Strawberry Fields]

Jeg er bifil, så mulig det kunne gått. Er vanskelig å si på forhånd. Jeg tror jeg hadde prøvd å bli, i alle fall.

[Lykketr0ll]

Da hadde det blitt slutt mellom oss. Men vi kunne ha vært venner, da.

[Gjest Gjest]

Hvis min kjæreste hadde tatt kjønnsopperasjon, så sier det vel meg bare at han ikke ønsker å være kjæresten min?

valget er liksom ikke bare opp til meg

Men nei, hadde selvfølgeligst dumpet han, hvis det var opp til meg.

Nei, det sier at h'n ikke orker leve i feil kropp lengre.

[Papirbit]

Nei, det sier at h'n ikke orker leve i feil kropp lengre.

Så det er mange menn som tar kjønnsopperasjon for å bli lesbiske?

Tar man først kjønnsopperasjon vil man stort sett være en hetro kvinne....

[Gjest Gjest]

Så det er mange menn som tar kjønnsopperasjon for å bli lesbiske?

Tar man først kjønnsopperasjon vil man stort sett være en hetro kvinne....

Nei.

Om det er menn de tiltrekkes av, så er det nok en god del lettere å "bare" komme ut av skapet som homofil mann, enn å gå gjennom en årelang prosess med hormoner og operasjoner.