Hvis din partner hadde valgt å skifte kjønn....

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du tatt det om din partner bestemte seg for å skifte kjønn?

Leste saken om Tom Gabel fra Against Me!, og kom til å tenke på dette.

Jeg tror nok jeg hadde blitt veldig fortvila om samboeren min ville bli kvinne, men samtidig er det jo den personen han er jeg elsker, og ikke hans kjønn. Jeg tror nok ikke jeg ville forlatt ham fordi han valgte å bli kvinne, men det hadde nok blitt utrolig merkelig å plutselig måtte bli "lesbisk".

Hadde du stått ved din partners side, eller forlatt ham/henne?

[AnonymBruker]

Jeg hadde følt det som et svik om han ikke fortalte meg at han var en "kvinne", før noen år ut i forholdet. Plutselig skal han opereres liksom.

[Gjest Quake]

Jeg er bifil, men det ville jo fortsatt vært merkelig, for all del.

Men jeg hadde fortsatt blitt hos ham tror jeg, kommer ann på hvor mye han forandret seg mentalt sett.

[sebastianen]

Hmm, angst. Jeg kunne nok ikke fortsatt å ha et seksuellt forhold til min kone om hun ble mann. Men jeg elsker hennes personlighet og, så kanskje vi kunne blitt bestevenner?

[Gjest Silvermist]

Da hadde det dessverre vært kroken på døren for forholdet. Venner kunne vi gjerne fortsatt å være.

[AnonymBruker]

Om man går inn i et forhold hvor man er åpen rundt dette så kanskje .. men jeg hadde nok i utgangspunktet aldri gått inn i et slikt forhold.

Hadde det vært noe som hadde dukket opp ut av det blå .. så nei, det heller hadde nok ikke vært noe for meg. Likevel så ville jeg tro at man ser tegn på at kjønnet vedkommende har kanskje ikke er riktig underveis?

Ikke vet jeg .. men jeg er heterofil og ønsker å fortsette å være det også.

[Gjest Mahareth]

Jeg tviler på at jeg hadde klart å fortsette forholdet.

[Gjest Purelove]

Da hadde det blitt slutt mellom oss. Jeg tenner ikke på damer, eller feminine menn, også er det bare merkelig.

[Mangopai]

Dersom han hadde vært åpen om dette fra tidlig i forholdet så hadde jeg jo vært med på prosessen på en måte, samtidig som jeg hadde hatt tid på meg til å tenke over det aleine. Da kunne jeg nok levd med det.

Det hadde vært anderledes om dette kom som en bombe, etter han hadde bestemt seg for å bytte kjønn... Slik jeg leser artikkelen fikk kona vite det i 2009, og nå tre år seinere skal han begynne prosessen, det høres ryddig og fint ut for meg, så det kunne jeg absolutt levd med

- Om det ikke var greit for meg hadde jeg nok avslutta forholdet ganske med en gang jeg fikk vite om det...

[Gjest Gorgonzola]

Hvordan hadde du tatt det om din partner bestemte seg for å skifte kjønn?

Det hadde jeg tatt på en ikke spesielt rasjonell måte.

Hadde du stått ved din partners side, eller forlatt ham/henne?

Det hadde jeg.

[yes2yes]

Jeg hadde ikke klart det, nei. Det vitner om prinsipper i hans verden som jeg ikke kan akseptere eller respektere som del av min partner.

[Rainbow]

Det hadde jeg nok ikke takla. Jeg liker kvinnelige kvinner om man kan si det sånn, og er veldig lesbisk. Hvis hun plutselig skulle hatt mannekropp hadde det jo ikke vært henne lenger. Det ville føltes veldig feil. Jeg liker jo ikke maskuline kvinner engang på den måten...Men jeg håper vi kunne fortsatt å ha et godt og nært vennskap, for personligheten hennes er jo også en stor grunn for at jeg elsker henne.

[Gjest Gjest]

Jeg tviler på jeg hadde brydd meg noe spesielt på inngrepet i seg selv.

Det jeg hadde blitt paff over var at h'n hadde holdt det skjult over så lang tid. Alle jeg kjenner som har hatt en kjønnsidentitet som ikke matcher kroppen de har havnet i har visst dette siden de var barn, eller svært ung ungdom. Så at noen i 20 + kategorien plutselig kommer frem med noe slikt, uten noe forvarsel? Det hadde vært noe jeg var urolig over.

Og så har du risikoen det er knyttet mot dette. Sosiale stigma fra endel grupperinger (jeg kjenner folk som mister jobben pga lignende ting), medisinske risikoer, hat kriminalitet, leger som har en tendens til å bare fnyse av folk, osv.

Ja, jeg hadde blitt redd over helheten i det, men dette er ikke ting som er direkte knyttet til personen, men til hvordan ting rundt hadde endret seg.

[Suzy]

Det tror jeg dessverre jeg ikke ville taklet - rett og slett.

[Lizbeth]

Jeg hadde aldri taklet det..

[frøkna]

Da ville ikke forholdet fungert for min del. Jeg tenner på menn og ikke damer.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg håper jeg hadde taklet det såpass bra at jeg hadde klart å støtte han gjennom prosessen, og være en god venn. Men han hadde nok ikke vært mannen min lengre.

[Gjest Quake]

Jeg håper jeg hadde taklet det såpass bra at jeg hadde klart å støtte han gjennom prosessen, og være en god venn. Men han hadde nok ikke vært mannen min lengre.

*humre*

[Gjest Maria_Marihøne]

*humre*

Jeg så ikke den Da hadde det vært sant på flere måter :gjeiper:

[Gjest Nuppdupp]

slutt med en gang han sa det.