bunad unødvendig

[AnonymBruker]

Nå er det virkelig ikke meningen å være spydig mot deg personlig, men jeg synes måten du beskriver så mye penger på i dette innlegget vitner om at du har har sluppet å tenke noe som helst på penger gjennom livet.

Og det illustrerer virkelig hvor mye av virkeligheten man har slippet å møte, fordi foreldrene hadde penger.

"Hadde blitt lei meg" - "pappa betalte" - "om jeg så skal spare 4 år".

100.000 barn i Norge vokser opp i relativt fattigdom idag, mange av de har sikkert lyst på bunad(jeg vet iallefall at jeg hadde utrolig lyst på bunad da).

Men for disse barna - og i tillegg de aller, aller fleste barn i middelklassen uten arvebunad er en så dyr gave helt uaktuelt.

For de fattige barna er det ikke bare bunaden som er uaktuelt, men også krav om den nyeste Iphonen, bærbar pc, lesebrett, tv-spill, dyr sykkel, massevis av idrettsturer, merkeklær etcetcetc.

De kommer hjem og kan ikke velge mellom 7 ulike pålegg, i de husholdningene kuttes flere middager i uken ut - og man må velge mellom brød og ost fordi man ikke har råd til begge deler. De legger seg sultne, og vet at foreldrene ikke har råd til å betale skolemelka. Ja, i Norge.

Da blir dette "jeg blir lei meg om jeg ikke får bunad ergo jeg fikk det" bare helt sykt å forholde seg til for min del.

Altså; en normal familie med helt normal inntekt har ikke mulighet(og med normal mener jeg høyt utdannet fulltidsarbeidende med OK inntekt som bor helt fint og har 1 stykk bil eller noe sånt) - og sikkert ikke ønske om å spare 30.000 kr til barna, i TILLEGG til den dyre konfirmasjonen og alt annet de trenger.

En helt normal familie må gjerne prioritere bort ganske viktige ting for å kunne gjøre noe sånt.

Si at de har 3 barn, det blir jo 90.000 bare i bunader.

Nå ble dette et langdrygt innlegg dette her, men jeg synes bare dette med at "pappa betaler" - knis - "jeg ville jo blitt lei meg, alle hadde det, derfor fikk jeg det" blir en ekstremt stor kontrast til hva jeg vokste opp med. Man ser virkelig hvordan klasseskillene fortoner segm og hvor liten innsikt endel har om hva en normal familieøkonomi innebærer.

Og selv nå som jeg voksen og har andre økonomiske forutsetninger synes jeg ikke krav om bunad er rimelig.

Konfirmasjon må være den tradisjonen som virkelig viser klasseforskjeller - klart og tydelig så alle kan få se hvem som har råd til hva. Helt tragisk.

Men nå skal jeg ikke gjenta meg til det kjedsommelige her - det måtte dog ut

Seriøst?

[AnonymBruker]

Nå er det virkelig ikke meningen å være spydig mot deg personlig, men jeg synes måten du beskriver så mye penger på i dette innlegget vitner om at du har har sluppet å tenke noe som helst på penger gjennom livet.

Og det illustrerer virkelig hvor mye av virkeligheten man har slippet å møte, fordi foreldrene hadde penger.

"Hadde blitt lei meg" - "pappa betalte" - "om jeg så skal spare 4 år".

100.000 barn i Norge vokser opp i relativt fattigdom idag, mange av de har sikkert lyst på bunad(jeg vet iallefall at jeg hadde utrolig lyst på bunad da).

Men for disse barna - og i tillegg de aller, aller fleste barn i middelklassen uten arvebunad er en så dyr gave helt uaktuelt.

For de fattige barna er det ikke bare bunaden som er uaktuelt, men også krav om den nyeste Iphonen, bærbar pc, lesebrett, tv-spill, dyr sykkel, massevis av idrettsturer, merkeklær etcetcetc.

De kommer hjem og kan ikke velge mellom 7 ulike pålegg, i de husholdningene kuttes flere middager i uken ut - og man må velge mellom brød og ost fordi man ikke har råd til begge deler. De legger seg sultne, og vet at foreldrene ikke har råd til å betale skolemelka. Ja, i Norge.

Da blir dette "jeg blir lei meg om jeg ikke får bunad ergo jeg fikk det" bare helt sykt å forholde seg til for min del.

Altså; en normal familie med helt normal inntekt har ikke mulighet(og med normal mener jeg høyt utdannet fulltidsarbeidende med OK inntekt som bor helt fint og har 1 stykk bil eller noe sånt) - og sikkert ikke ønske om å spare 30.000 kr til barna, i TILLEGG til den dyre konfirmasjonen og alt annet de trenger.

En helt normal familie må gjerne prioritere bort ganske viktige ting for å kunne gjøre noe sånt.

Si at de har 3 barn, det blir jo 90.000 bare i bunader.

Nå ble dette et langdrygt innlegg dette her, men jeg synes bare dette med at "pappa betaler" - knis - "jeg ville jo blitt lei meg, alle hadde det, derfor fikk jeg det" blir en ekstremt stor kontrast til hva jeg vokste opp med. Man ser virkelig hvordan klasseskillene fortoner segm og hvor liten innsikt endel har om hva en normal familieøkonomi innebærer.

Og selv nå som jeg voksen og har andre økonomiske forutsetninger synes jeg ikke krav om bunad er rimelig.

Konfirmasjon må være den tradisjonen som virkelig viser klasseforskjeller - klart og tydelig så alle kan få se hvem som har råd til hva. Helt tragisk.

Men nå skal jeg ikke gjenta meg til det kjedsommelige her - det måtte dog ut

Dummeste jeg har lest, det er slik i Norge at noen har god råd, andre ikke. Men de som har god råd skal da ikke måtte la være å kjøpe bunader til barna sine, betale for omsying osv. fordi at noen ikke ville hatt råd til det??

Janteloven lenge leve, du er full av Bullshit.

[Gjest norah]

Dummeste jeg har lest, det er slik i Norge at noen har god råd, andre ikke. Men de som har god råd skal da ikke måtte la være å kjøpe bunader til barna sine, betale for omsying osv. fordi at noen ikke ville hatt råd til det??

Janteloven lenge leve, du er full av Bullshit.

Nei, jeg har aldri sagt at ingen skal kjøpe bunad - det må de gjerne gjøre. Jeg har jo tross alt kjøpt en selv.

Men jo - jeg er helt seriøs når jeg viser til hva folk flest har råd til.

Og det ER sykt om det skal normaliseres at flere barn i familien bør ha bunad fordi "alle har det jo". Og det er hovedargumentet til mange - "alle i kullet hadde det/skal ha det".

Hvor leser du at jeg sier noen ikke skal ha det? Det sier jeg ikke.

Det jeg sier - er at man har ganske lite innsikt i normal familieøkonomi om man tror at dette er en helt ordinær greie.

Og når man så beskriver at "pappa betaler" - at det å bli lei seg er en god grunn til å få - ja, da er man godt vant.

Bunad er luksus - ikke noe folk flest har råd til. Som sagt; en helt ordinær bunad ligger gjerne på 30.000 kroner.

Du må gjerne være helt uenig med meg - men du kan jo bruke litt mer normal folkeskikk.

Og ja; konfirmantene sammenlikner gjerne hvor mye penger de har fått, gaver etc. Det er forbruk på et helt sykt nivå.

Og ja, jeg blir provosert over at dette skal normaliseres og fremstilles som legitimt.

Endret 2. mai 2012 av norah

[ViljaH]

Hvis du har dårlig råd og skal bekoste bunad, så må du jo begynne mye før, ikke bare noen få måneder. Mine foreldre var slett ikke rike, men bunad ble påbegynt flere år før konfirmasjonen. Tror spørsmålet om bunad ble avgjort da jeg var 9-10 år, så de fikk anledning til å gjennomføre det. Sølvet ble kjøpt til halv pris da det tilfeldigvis var et slag 3 år før konfirmasjonen osv.

Der jeg kommer fra, og i min slekt, er det vanlig at alle jenter får bunad. Ingen av foreldrene er rike, mange mammaer syr selv. Jeg kommer til å tilby alle mine barn (gutter og jenter) bunad om de ønsker det. MEN de får ikke titusenvis av kroner som gave i tillegg!

Endret 2. mai 2012 av ViljaH

[Teriyaki]

Nå er det virkelig ikke meningen å være spydig mot deg personlig, men jeg synes måten du beskriver så mye penger på i dette innlegget vitner om at du har har sluppet å tenke noe som helst på penger gjennom livet.

Og det illustrerer virkelig hvor mye av virkeligheten man har slippet å møte, fordi foreldrene hadde penger.

"Hadde blitt lei meg" - "pappa betalte" - "om jeg så skal spare 4 år".

(forkortet)

Vel, Norah, nå skal du ikke dømme før du vet. Jeg fikk min første jobb da jeg var 14, og har siden da jobbet. Jeg og min samboer kjøpte oss hus da jeg var 20, samme med bil, og dette er noe vi må jobbe for å kunne holde på. Vi har sjeldent ekstra penger til overs, og sliter med å spare ekstra penger.

Min far hadde/har en del penger ja, men til gjengjeld var han ikke så mye tilstede i oppveksten. Da han og mamma ble skilt da jeg var ni, var det enkle kår hjemme hos mamma hvor jeg for det meste bodde, da hun slet med å holde huset. Det var firstprice og lite luksus, Men vi fikk det vi trengte.

Dessuten, når absolutt alle jeg kjenner, pluss selvfølgelig nesten alle ellers på trinnet hadde råd til bunad, så vil jeg ikke si at jeg var bortskjemt fordi "pappa hadde penger".

Og ja, jeg er fullt klar over at det er de som lever under fattigdomsgrensen i Norge, men hva har det egentlig å si i forhold til at jeg fikk bunad, noe som jeg satte utrolig stor pris på? Det hele blir litt feil å ta opp i samme sammenheng spør du meg.

Og ja, jeg sparer gjerne noen år i forkant dersom barnet mitt ønsker seg bunad. Fo jeg har ikke råd til å kjøpe alt på en gang, men når jeg er ferdig utdannet så skal jeg klare å sspare til det.

Og hvis det har noe å si for deg, så var jeg ut av de som fikk minst penger i konfirmajonsgave i klassen.

Dessuten vil jeg påstå jeg har mye bedre innsikt i familieøkonomi enn de aller fleste 21-åringer ettersom det er je som styrer økonomi og pengebruk i denne familien.

Endret 3. mai 2012 av Teriyaki

[Gjest norah]

Vel, Norah, nå skal du ikke dømme før du vet.

Jeg tok utgangspunkt i hvordan du omtalte gaven(og som du egentlig fortsatt gjør ved å si "alle andre hadde det jo - derfor var det en helt vanlig gave").

Det å kunne kjøpe hus&bil når man er 20 år er jo uansett et tegn på at man har det ganske godt, og mitt poeng er ikke at det er galt - men heller at ganske mange idag setter seg i stor gjeld for å holde på en fasade.

Det blir jo ekstra tydelig når folk driver å kjøper bunader til barn - når vi samtidig vet at gjeldsøkningen, da spesielt dyre forbrukslån har økt noe vanvittig.

Så det er ikke sikkert at alle du kjente hadde råd til det, det bare ser sånn ut.

Det har ingenting med privatøkonomi å gjøre, men en holdning til forbruk og et stort press på at alt skal se perfekt ut utenfra.

[Teriyaki]

Jeg tok utgangspunkt i hvordan du omtalte gaven(og som du egentlig fortsatt gjør ved å si "alle andre hadde det jo - derfor var det en helt vanlig gave").

Det å kunne kjøpe hus&bil når man er 20 år er jo uansett et tegn på at man har det ganske godt, og mitt poeng er ikke at det er galt - men heller at ganske mange idag setter seg i stor gjeld for å holde på en fasade.

Det blir jo ekstra tydelig når folk driver å kjøper bunader til barn - når vi samtidig vet at gjeldsøkningen, da spesielt dyre forbrukslån har økt noe vanvittig.

Så det er ikke sikkert at alle du kjente hadde råd til det, det bare ser sånn ut.

Det har ingenting med privatøkonomi å gjøre, men en holdning til forbruk og et stort press på at alt skal se perfekt ut utenfra.

Vel, alle andre hadde det, så i min krets er/var det en helt vanlig gave. At det er noen som ikke har råd til det/ikke har valgt å prioritere å spare er jo klart, men som sagt så er dette helt vanlig der jeg har vokst opp.

Og ja jeg har det ganske godt med hus og sånt, men det er altså noe jeg og min samboer har jobbet oss til, ikke noe vi har fått i fanget. Og det var du som tok opp privatøkonomi. Du sa selv at det vitnet om liten innsikt i familieøkonomi, så da svarte jeg tilbake at det har jeg ganske god innsikt i, selv om jeg så klart lærer enda.

Det er forøvrig ikke noe press om at ting skal se perfekt ut utenfra. Det er i alle fall ikke derfor jeg har hus, eller bunad, ei heller framstiller jeg det sånn. Hvis venner spør, så forteller jeg akkurat hvordan det er. Ikke er dette vanlig blant mine venner heller. Jeg er den eneste som har disse materielle godene allerede. Andre er fortsatt på hybelstadiet, uten at det er noe galt i det.

Man må kunne sette pris på bunad, og en far som har hjulpet litt til nå og da, uten at det sier noe som helst om man er bortksjemt eller lignende.

[sjøhest]

Hvis datteren din ønsker seg bunad og du har råd til å gi det, så syns jeg hun skal få det. Det er en god investering. Blir den for liten på et tidspunkt så kan den syes ut, eller så kan det selges. Bunader går ikke noe særlig ned i verdi. Jeg fikk bunad til min konfirmasjon og solgte den for 20 000 kr noen år senere. Helt topp for meg.

[liv]

Om mine gutter vil ha bunad så skal de få det, men det kreves at de ønsker seg sølvet til jul og bursdager noen år før konfirmasjon, selve plagget skal de få av oss men sølvet blir det vel sansynligvis besteforeldrene som står for. Slik som for meg og min søster.

[ViljaH]

norah - jeg oppfatter deg som mest firkanta i denne diskusjonen.

Hvorfor har du så vanskelig for å akseptere at bunad faktisk er veldig vanlig å få til konfirmasjonen utover det ganske land? Selv om du ikke synes det er lurt, er det tradisjoner rundt dette veldig mange steder. Det har ikke noe med at frogner-fruer går i telemark-bunad fordi hunden deres kommer fra telemark (de liker den stakken best).

Det er veldig mange familier som slett ikke er rike som gir bunad til sine barn. Derfor er dette "normalt".

Det trenger ikke å ha noe med forbrukslån og fasade å gjøre. Man tar tiden til hjelp, gjør litt selv, får en nabokone til å sy.. Det med forbrukslån er forøvrig et ganske nymotens fenomen, jeg kjenner ingen i foreldregenerasjonen som drodlet med det da de hadde tenåringer. De fikk de pengene de hadde til å strekke langt.

Så - nå er det på tide at du tar innover deg at ikke alle synes bunad er tull, mange er oppriktig glade i bunaden sin, det er et plagg som bærer slektsbånd og tradisjon, ikke fasade og å leve over evne.

[Gjest norah]

norah - jeg oppfatter deg som mest firkanta i denne diskusjonen.

Hvorfor har du så vanskelig for å akseptere at bunad faktisk er veldig vanlig å få til konfirmasjonen utover det ganske land? Selv om du ikke synes det er lurt, er det tradisjoner rundt dette veldig mange steder. Det har ikke noe med at frogner-fruer går i telemark-bunad fordi hunden deres kommer fra telemark (de liker den stakken best).

Det er veldig mange familier som slett ikke er rike som gir bunad til sine barn. Derfor er dette "normalt".

Det trenger ikke å ha noe med forbrukslån og fasade å gjøre. Man tar tiden til hjelp, gjør litt selv, får en nabokone til å sy.. Det med forbrukslån er forøvrig et ganske nymotens fenomen, jeg kjenner ingen i foreldregenerasjonen som drodlet med det da de hadde tenåringer. De fikk de pengene de hadde til å strekke langt.

Så - nå er det på tide at du tar innover deg at ikke alle synes bunad er tull, mange er oppriktig glade i bunaden sin, det er et plagg som bærer slektsbånd og tradisjon, ikke fasade og å leve over evne.

Jeg har ingenting imot bunad jeg, jeg har som jeg også sa kjøpt en selv. For egne penger.

Jeg har aldri sagt at bunad er tull - det er dine ord.

Jeg påstår jo ikke at alle som får bunad er noen bortskjemte jævelunger, for alt jeg vet har denne oldemora på Voss brodert i månedsvis - og nabokona med kurs i bunadssying sydd hvert sting, og bunadspakken med stoff ble spart til siden fødselen for hvert barn.

Jeg blir innmari oppgitt og ja, firkanta, fordi statistikken forteller at det er en stadig økende gruppe som ikke har råd til selv grunnleggende ting, og ja - da blir jeg i overkant opphetet når man fremstiller et plagg til alt mellom 30-60.000 kroner som "noe man bør få fordi hallooo alle får det jo".

Kall det gjerne en søkt sammenlikning, for meg er det ett og samme budsjett.

Det er hva jeg kritiserer - ikke bunad, konfirmasjon, familiefest eller det valgte budsjett man måtte ville ha for seg selv.

Men nå skal firkanten gi seg - jeg skjønner jo at noen av oss er uenige om hvilke økonomiske forutsetninger folk flest egentlig har idag.

[ViljaH]

Vel, da jeg vokste opp så fikk jeg aldri dyre moteplagg for det hadde vi ikke råd til. Jeg fikk min første levis-bukse som 16-åring, da brukte jeg pengene jeg tjente på sommerjobb. Mine foreldre hadde ikke anledning til å kjøpe olabukser til 600, når man fikk helt greie bukser til 299. Og likevel kjøpte de bunad til meg, fordi de mente det var innenfor rekkevidde.

Når du sier det er en økende gruppe som ikke har råd til helt grunnleggende ting - jeg veldig sikker på at mine foreldre oppdro sine barn i en familieøkonomi som var adskillig smalere enn alle disse du viser til, som idag ikke får råd til grunnleggende ting. For nå er det en menneskerett at ungene skal ha like mye som alle andre, hva gjelder ski, sykler, moteklær, reiser, osv. Ellers er man fattig. Man skal gå på butikken daglig og kjøpe mat på små isoporbrett, ingenting lages selv, ingenting kjøpes i kvantum. Idag er man fattig om man må planlegge hva man bruker pengene sine på, og ikke har stort overskudd.

Det er også en menneskerett å bo i sentrale strøk hvor bolig er dyrt, heller enn å flytte et sted hvor man faktisk har råd til å bo. Man skal ikke selv ha noe ansvar for å balansere inntekter med utgifter, man skal klage heller. DET er hovedproblemet slik jeg ser det. Jeg er enig med mine foreldre her - man er ikke fattig før man mangler mat på bordet. Denne kunstige fattigdommen man snakker om i Norge, skjønner jeg ingenting av.

[Gjest Purple Haze]

Har man ikke råd til bunad er jo avgjørelsen enkel, da kan man ikke kjøpe det. Alle har ikke bunad, men veldig mange, ja. Det betyr jo ikke at det er et must.

Kan dere ikke låne en av noen, og så kan hun bruke noe av gavepengene til å bidra til en bunad selv, hvis hun ønsker det veldig?

Jeg fikk bunad til konfirmasjon, mamma broderte min. Første gang jeg trengte å gjøre noe med den, var i fjor. Tror den hadde krympet litt i skapet... Altså, jeg har hatt den uendret i nesten 30 år, så alle forandrer seg ikke veldig i kroppen.

Bunad er et stasplagg, og det sparer en for å kjøpe antrekk til 17. mai, barnedåp, konfirmasjoner, barnedåp. Men som sagt, har man ikke råd, så må man la være.

[Aubree]

Hadde du ikke?

Foreldrene mine sa at jeg ikke fikk bunad til konf fordi jeg sannsynligvis kom til å vokse mer, både i høyde og bredde, ergo lånte jeg min tre år eldre storesøster sin (som allerede hadde vokst ut av den). Denne storesøsterbunaden brukte jeg helt til jeg ble gravid med mitt første barn. Etter det kan jeg bare glemme at den skal passe igjen.

Litt sjansespill det der med bunad til så unge jenter. Jeg og søskenbarnet mitt ble konfirmert samme år, og vi fikk bunad fra bestemoren vår. Min passer fremdeles, mens søskenbarnet mitt hadde vokst så hennes måtte legges ned. Ikke noe galt i det, men ser litt rart ut når borden er så langt opp fra skjørtekanten. Så er litt dumt at det er blitt en slik innbarka tradisjon at man skal få bunad til konfirmasjonen, siden mange enda vil vokse. Er jo en veldig dyr sjanse å ta i grunnen

[Gjest Søgni]

Vel, da jeg vokste opp så fikk jeg aldri dyre moteplagg for det hadde vi ikke råd til. Jeg fikk min første levis-bukse som 16-åring, da brukte jeg pengene jeg tjente på sommerjobb. Mine foreldre hadde ikke anledning til å kjøpe olabukser til 600, når man fikk helt greie bukser til 299. Og likevel kjøpte de bunad til meg, fordi de mente det var innenfor rekkevidde.

Når du sier det er en økende gruppe som ikke har råd til helt grunnleggende ting - jeg veldig sikker på at mine foreldre oppdro sine barn i en familieøkonomi som var adskillig smalere enn alle disse du viser til, som idag ikke får råd til grunnleggende ting. For nå er det en menneskerett at ungene skal ha like mye som alle andre, hva gjelder ski, sykler, moteklær, reiser, osv. Ellers er man fattig. Man skal gå på butikken daglig og kjøpe mat på små isoporbrett, ingenting lages selv, ingenting kjøpes i kvantum. Idag er man fattig om man må planlegge hva man bruker pengene sine på, og ikke har stort overskudd.

Det er også en menneskerett å bo i sentrale strøk hvor bolig er dyrt, heller enn å flytte et sted hvor man faktisk har råd til å bo. Man skal ikke selv ha noe ansvar for å balansere inntekter med utgifter, man skal klage heller. DET er hovedproblemet slik jeg ser det. Jeg er enig med mine foreldre her - man er ikke fattig før man mangler mat på bordet. Denne kunstige fattigdommen man snakker om i Norge, skjønner jeg ingenting av.

Relativ fattigdom er ikke kunstig fattigdom. Det er rett og slett en type fattigdom som måles i forhold til en viss referansegruppe. Det handler om levestandard i forhold til samfunnet man faktisk lever i. Det blir søkt å sammenligne relativ fattigdom med f.eks. fattigdom blant befolkningen i en del U-land, for det blir ikke sammenligningsgrunnlaget. Derfor er det ikke en kunstig fattigdom. Fordi relativ fattigdom er ekskluderende, for menneskene og gruppene det gjelder. Denne typen fattigdom er ganske relevant også i denne sammenhengen, og handler om å beskrive bl.a. hvilket press som legges på de som lever i relativ fattigdom i forbindelse med f.eks. konfirmasjon, som jo har en del kulturelt forventningspress knyttet til seg, og handler om samfunnsdeltagelse. Det er ikke snakk om klaging. Å sammenligne med andre tider eller andre kulturer blir liksom litt feil, når det gjelder å avgjøre hva som er "kunstig" fattigdom eller ikke.

[Gjest Maria_Marihøne]

Som mange her påpeker, har du ikke råd til å kjøpe bunad, så gjør du det heller ikke. Det er vel uansett alt for sent å få en bunad sydd nå, hvis hun skal konfirmeres i vår?

Hvis din datter har veldig lyst på bunad, har du sett på mulighetene for å leie? Så kan dere spare til bunad senere hvis hun fortsatt er interessert?

Jeg fikk bunad til min konfirmasjon. Jeg brukte den ved et par anledninger etter det, men så syns jeg den begynte å bli kjedelig og hadde heller lyst å pynte meg med andre kjoler når jeg skulle i selskap. Nå er den alt for liten, og min mor har "arvet" den istedet :gjeiper:

[Gjest sorpre89]

Her har alle jentene som konfirmerer seg i kirken bunad. De har endten lånt bunad eller fått ny bunad. Det trenger ikke være for dyrt å kjøpe bunad. Du får fine kvalitetsbunader til litt over 20000 kr inkl sølv om du følger med på tilbud. Dog er disse brodert i Kina med norske kvalitetsstoffer :)Tanter, onkler og besteforeldre er normalt veldig glad i å kjøpe litt sølv osv

[Gjest Maria_Marihøne]

Her har alle jentene som konfirmerer seg i kirken bunad. De har endten lånt bunad eller fått ny bunad. Det trenger ikke være for dyrt å kjøpe bunad. Du får fine kvalitetsbunader til litt over 20000 kr inkl sølv om du følger med på tilbud. Dog er disse brodert i Kina med norske kvalitetsstoffer :)Tanter, onkler og besteforeldre er normalt veldig glad i å kjøpe litt sølv osv

Har du ikke 20.000 kr så er 20.000 veldig dyrt, jo.

[Teriyaki]

Her har alle jentene som konfirmerer seg i kirken bunad. De har endten lånt bunad eller fått ny bunad. Det trenger ikke være for dyrt å kjøpe bunad. Du får fine kvalitetsbunader til litt over 20000 kr inkl sølv om du følger med på tilbud. Dog er disse brodert i Kina med norske kvalitetsstoffer :)Tanter, onkler og besteforeldre er normalt veldig glad i å kjøpe litt sølv osv

20 000 er ganske mye penger spør du meg, da. Så de som ikke har 20 000 liggende (de fleste) må nok spare litt, noen lengre enn andre, for å få råd til det. Min bunad kostet vel 25 000, 28 000 hvis man regner med at den ble sydd inn. Men vi fikk en kjenning av familien til å sy den, da. Også fikk jeg noe av bunadssølvet til jul et par år i forveien.

__

Men dersom det er snakk om at ts sin datter skal konfirmeres til våren, så er det jo som flere har påpekt, for sent å begynne å tenke på nå. Husker vi var hos sydamen allerede høsten før konfirmasjonen for å ta de første målene.

[Gjest imli]

Bunad er sjølvsagt ikkje noko ein MÅ ha. Men viss jenta verkeleg ynskjer seg det, ville eg gjort ein innsats for å spare til det. Eg kjem frå ein familie med ganske dårleg økonomi, men alle tre syskena fekk bunad til konfirmasjonen. Foreldra mine sparte i fleire år i forvegen, og mamma broderte alt sjølv, slik at det "berre" vart stoff og montering som vart utgiftar. Sølvet fekk me i konfirmasjonsgåver av øvrig nær familie. Så det er heilt klart mogleg viss ein planlegg litt. Det går og an, som fleire har nemnt, å kjøpe brukte bunadar. Dei aller fleste bunadar kan syast ganske mykje ut og inn og leggast opp/ned - skjønner ikkje kva folk snakkar om når dei seier at det er dumt å kjøpe bunad til ein ungdom? Ein skal vokse ganske mykje for at det ikkje skal verte mogleg å sy ut (eller inn) bunaden seinare. Dei aller fleste får sydd bunaden med mykje "å gå på" ift å leggje ut/felle ned.

Som sagt er ikkje bunad noko ein må ha, men det er jo eit flott og verdifullt plagg som kan brukast gjennom heile livet og gå i arv. Eg meiner absolutt ikkje at det er noko ungdommane skal vente å få som noko sjølvsagt, men eg er ikkje heilt samd i at det utelukkande er eit statussymbol. Det er eit tradisjonsplagg, og viktig for identiteta til mange; å vise kor ein har røtene sine, å føle slektskap med noko større.