Barn som oppfører seg grisete

[Gjest Gjest]

Dette har jeg AKKURAT svart på.... Se litt lenger opp.....

[Gjest Huskatta]

Misforstå meg rett!

Jeg jobber mye med foreldre til barn med utviklingsforstyrrelser. Disse foreldrene er ofte veldig sårbare. Det kan, i seg selv, være vanskelig å innse at barnet ditt har slike avvik, så da noen kontakter barnevernet KAN det være litt sårt. Skjønner du ikke det så, ja....ikke vet jeg.......

Hvordan kan TS avgjøre om det er utviklingsforstyrrelser som ligger til grunn her?

Det kan da ikke være slik at man må eliminere enhver diagnose på barn med "unormal" oppførsel før man våger å ta en tlf til barnevernet?

[Gjest Blondie65]

Jeg synes personlig at det er rart at en skoleansatt ikke vet hvor en henvender seg for å finne svar på om en bestemt adferd hos et barn er et tegn på det ene eller det andre. Er vi ikke kommet lenger i 2012?

Hva hadde jeg gjort selv?

Jeg hadde kontaktet barnevernet anonymt for å få råd uten å nevne barnets navn. Jeg hadde kontaktet PPT for å få råd, uten å nevne barnets navn. Hvis jeg følte/trodde det var seksuelle overgrep hadde jeg kontaktet en pårørende forening for å høre om dette var slike tegn. Jeg hadde kontaktet det jeg kunne av helsepersonell for å forhøre meg hva dette kan være.

Dersom min mistanke om overgrep/alvorlige problemer hadde blitt styrket etter disse samtalene hadde jeg kontaktet foreldrene igjen, fortalt at adferden igjen var eskalert og spurt dem rett ut om barnet er under behandling/utredning for dette. Hvis jeg hadde fått "vishy washy" svar eller opplevd at det ble forsøkt snakket bort så hadde jeg gjort foreldrene oppmerksom på at jeg kom til å ringe barnevernet slik at de kunne få hjelp til å takle sitt barn.

Dersom jeg ikke var skoleansatt eller slikt hadde jeg ringt barnevernet FØRST.

[Gjest Lykkeliky]

Hvordan kan TS avgjøre om det er utviklingsforstyrrelser som ligger til grunn her?

Det kan da ikke være slik at man må eliminere enhver diagnose på barn med "unormal" oppførsel før man våger å ta en tlf til barnevernet?

TS skriver at PPT har vært inne i bildet. TS kan ikke avgjøre noe som helst. Hun er sfo assistent. Jeg mente bare at riktige veien å gå ville være gjennom foreldrene og skolen. Noe som er gjort. Om PPT har gjort jobben sin som de skal, og funnet noe klandreverdig hos foreldrene så ville nok BV allerede vært kontaktet.

[Gjest Blondie65]

Hvis den generelle tilliten til barnevernet i landet er så dårlig at når et barn som helt åpenbart trenger hjelp ikke kan få hjelp av barnevernet, og at man skal - som privatperson drive den rene etterforskning først før man involverer barnevernet, da er det på tide å legge ned hele barnevernet og erstatte det med noe nytt, inkludert nye folk.

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig, virkelig ønske noen hadde ringt barnevernet når jeg var yngre og oppførte meg på den måten. Men nei. Det var jeg som var "syk", hadde en "adferdsforstyrrelse" og var problemet. PPT mente dette, foreldre, lærere +++. Noen år senere, etter å ha vært døden nær pga spiseforstyrrelser, selvskading og depresjon blir jeg tvangsinnlagt på ungdomspsykiatrisk - det blir vurdert å kontakte barnevernet, men konkluderer igjen med at problemet var meg og min sykdom. Spol så noen år frem i tid: noen hører på meg tar på alvor det faktum at jeg ble seksuelt misbrukt, samt utsatt for grov vold (knukket kjeve, nese, tenner osv) fra 6 til 16 års alder. Kunne vært forhindret om noen kontaktet en instans som var villig til å "undersøke" foreldrene mine også, ikke bare meg.

Så TS, ring barnevernet.

[Gjest Gjæst]

Uff. Jeg håper TS har anonymisert situasjonen noe - for ellers kan vel dette være svært gjenkjennelig for den som kjenner familien/klassen? Dette er vel i utgangspunktet ting som skal være taushetsbelagt når man selv er skoleansatt??

Det sagt - Jeg ville tatt saken videre. Vi kan ikke vite om oppførselen er tegn på overgrep eller noe annet, det er det fagfolk som må bedømme.

[Loppe]

Dette kan være tegn på seksuellt misbruk. Både den seksualiserte atferden og det at jenta har begynt å gjøre i buksa. Det kan også være tegn på noe helt annet, men det er ikke noe ts skal undersøke videere. Dette er en sak for barnevernstjenesten. Når man sender en bekymringsmelding så er det nettopp det det handler om, en bekymring. Man trenger ikke være sikker eller ha bevis.

[Loppe]

TS skriver at PPT har vært inne i bildet. TS kan ikke avgjøre noe som helst. Hun er sfo assistent. Jeg mente bare at riktige veien å gå ville være gjennom foreldrene og skolen. Noe som er gjort. Om PPT har gjort jobben sin som de skal, og funnet noe klandreverdig hos foreldrene så ville nok BV allerede vært kontaktet.

Ppt utreder barnet, ikke foreldrene

[AnonymBruker]

Det er bedre å ringe barnevernet engang for mye enn en gang for lite, mener jeg iallefall.

[Gjest Blondie65]

Det er bedre å ringe barnevernet engang for mye enn en gang for lite, mener jeg iallefall.

Dette er jeg helt enig i.

Med Christoffer Ihle friskt i minnet, vær så snill trådstarter ...!

[AnonymBruker]

Dette er jeg helt enig i.

Med Christoffer Ihle friskt i minnet, vær så snill trådstarter ...!

Var akkurat den saken jeg tenkte på også, så jeg vil anbefale deg å ringe til barnevernet, anonymt.

[AnonymBruker]

Ring til barnevernet og drøft saken anonymt! hvis du har mistanke om at barnet kan være utsatt for seksuelle overgrep, så skal du IKKE snakke med foreldrene om dette, men melde det til barnevernet med en gang!!

Og ettersom du er ansatt i SFO og jobber med dette barnet, så har du plikt til å melde fra hvis du er bekymret.

Det er veldig vanskelig for oss å si om hun er utsatt for noe, men tegn på at et barn kan være utsatt for seksuelle overgrep er blant annet seksuell atferd som er uvanlig hyppig, de kan virke virkelighetsfjerne, innadvente og stille og noen kan bli aggressive og utagerende.

Men som andre har sagt her: det er bedre å ringe barnevernet og drøfte, og eventuelt melde en gang for mye enn en gang for lite!

[AnonymBruker]

Ringe bv en gang for mye: ingen skade skjedd, annet enn to-tre minutter i telefon for varsler, og et tegn til barnet om at det blir sett og at det er viktig at det har det bra. Har foreldrene sitt på det rene bør det ikke være noe problem overhodet.

Ringe bv en gang for lite: kan føre til fatale konsekvenser for barnet.

[Gjest Lykkeliky]

Ppt utreder barnet, ikke foreldrene

Nei, sier du det???? Har selv jobbet i PPT så det vet jeg. Jeg vet også at dersom vi hadde blitt kalt inn i en slik sak og fått noen som helst mistanker til omsorgssvikt/misbruk så hadde vi kalt inn barnevernet tvert.

PPT og barnevernet jobber sammen i mange saker. Hvis PPT gjør jobben sin så er barnevernet kontaktet dersom det er grunnlag for det.

Selv om ts ikke vet om det, så kan det være at det skjer noe i situasjonen rundt jenta. En som arbeider so sfo assistent har ikke krav på å bli informert om slike ting.

[Gjest Blondie65]

Nei, sier du det???? Har selv jobbet i PPT så det vet jeg. Jeg vet også at dersom vi hadde blitt kalt inn i en slik sak og fått noen som helst mistanker til omsorgssvikt/misbruk så hadde vi kalt inn barnevernet tvert.

PPT og barnevernet jobber sammen i mange saker. Hvis PPT gjør jobben sin så er barnevernet kontaktet dersom det er grunnlag for det.

Selv om ts ikke vet om det, så kan det være at det skjer noe i situasjonen rundt jenta. En som arbeider so sfo assistent har ikke krav på å bli informert om slike ting.

Jeg vet at PPT gjør jobben sin i forhold til barnevernet. Men trådstarter kan ikke vite hva PPT har utredet eller ikke, og kan heller ikke vite om det er meldt til barnevernet. Er det da galt av trådstarter å melde til barnevernet for sikkerhets skyld?

Etter min mening nei.

[AnonymBruker]

Det verste som kan skje ved å ringe barnevernet, er vel at barnet allerede er i systemet og får oppfølging. Det verste som kan skje ved å IKKE ringe barnevernet, er at et barn som kanskje har det veldig vondt og vanskelig, ikke får noe hjelp.

Dette KAN være helt uskyldig, det kan være noe barnet allerede er utredet for, men det kan også være svært alvorlige ting inne i bildet.

[Gjest Blondie65]

Det verste som kan skje ved å ringe barnevernet, er vel at barnet allerede er i systemet og får oppfølging. Det verste som kan skje ved å IKKE ringe barnevernet, er at et barn som kanskje har det veldig vondt og vanskelig, ikke får noe hjelp.

Dette KAN være helt uskyldig, det kan være noe barnet allerede er utredet for, men det kan også være svært alvorlige ting inne i bildet.

Når alle tenker at dette sikkert er tatt hånd om av en annen så risikerer man det sist nevnte. Heller sjekke en gang for mye enn omvendt.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg vet at PPT gjør jobben sin i forhold til barnevernet. Men trådstarter kan ikke vite hva PPT har utredet eller ikke, og kan heller ikke vite om det er meldt til barnevernet. Er det da galt av trådstarter å melde til barnevernet for sikkerhets skyld?

Etter min mening nei.

Nei, det er vel ikke det, men hun burde da undersøke med f.eks rektor om det er noe som skjer i saken. Og gi beskjed til rektor om at hun vil melde ifra til BV. Da vil antagelig rektor si at "det er ikke nødvendig" dersom hun/han vet at saken er under utredning. Ingen har noen meldeplikt overfor TS.

Jeg vet bare at det kan være vldig sårt for uskyldige foreldre, som allerede sliter med tanken om at det er noe galt med barnet deres, å få BV på døra i tillegg....

[Gjest Netta]

Jeg husker dem som så meg slik et barn trenger ses. Jeg så det på øynene deres,de var nysjerrige og "etter" meg. Å gud hvor redd jeg var at de skulle nå mitt indre skjelvende aspeløv av en sjel. Jeg anså det som min livsoppgave beskytte meg fra omverdenen og jeg ville bare være ei normal lita jente og bli likt. Jeg ble aldri likt slik jeg oppførte meg men jeg kunne ikke være annerledes og jeg foraktet meg selv for det og misunte andre barn som var "rene og ordentlige" De gangene mennesker i mine omgiveser tok kontakt med foreldrene mine og fortalte hva jeg hadde gjort er det skammen jeg husker best og smerten etterpå da foreldrene rundslo meg og jeg lovte "å være snill", bare de sluttet å slå. Jeg trakk meg inni meg selv og strykelukt i huset og perfeksjonisme var alt som betydde noe. På kjøreturer kunne foreldrene mine stoppe utenfor et rotete hus og min mor pekte og sa at "der der bor det fanter" og da jeg traff min mann sa jeg det samme til han. Min største skrekk i livet var å bli en "fant" men uansett hvor mye jeg vasket og styrte i hjemmet mitt så følte jeg meg skitten. Mannen med det onde blikket , mannen til min tante jeg grøsser overgrepene, avhørene etterfulgt av slag og dødsangst, sirkelen ble bare elendig og jeg ville bare være i fred. Jeg begynner å gråte når jeg tenker på de snille øynene som "så" meg, og jeg kan plukke dem ut når jeg tolker svarene i denne tråden,jaha det kunne vært deg men definitivt ikke deg. Åå som jeg lengtet etter denne varmen og godheten rausheten og tiden de hadde til å kaste sitt blikk på meg og se. Men det var en umulighet for meg å ta imot for lojaliteten jeg hadde for mine foreldre var så sterk og den dag idag veksler jeg mellom dårlig samvittighet og sinne mot dem mine foreldre at de avvæpnet meg hver gang jeg prøvde å være meg. Slått til lydighet bak den fine fasaden. Ja hun jenta var meg dengang og jeg gikk riktignok ikke på sfo ,var ikke noe som hette det dengang nei. Men du å du om noen bare hadde lagt sine armer om meg den gangen den gang , armer som ikke også slo, når man hadde ført skam over familien." JEG HATER ALLE JEG HATER ALLE", ropte alt inni meg men mest av alt foraktet jeg meg selv. Hilsen engel med skit på vingan som har en lang vei å gå (ts)