Et hull, flere huller?

[Gjest Ludovie]

... og problem.

[Gjest Eurodice]

Ikke nødvendigvis: Man kan jo også si "flere minutt", "flere kontor", "flere vindu", osv.

Det er sikkert riktig, men er det vanlig å bruke på bokmål? Det minner meg stygt om den mislykkede samnorskrøren, som heldigvis ikke lyktes.

[Mamma1]

Vanlig og vanlig. Det kommer vel an på brukeren. Men for de som er vant til nynorsk, så er det veldig greit:-)

[Gjest Eurodice]

Vanlig og vanlig. Det kommer vel an på brukeren. Men for de som er vant til nynorsk, så er det veldig greit:-)

Det er det. Men mange nynorsk"fødte" er slett ikke stø i målet de heller.

[Gjest Ludovie]

Det er det. Men mange nynorsk"fødte" er slett ikke stø i målet de heller.

Det har jeg også observert. Men dette er da totalt irrelevant her.

[Gjest Eurodice]

Det har jeg også observert. Men dette er da totalt irrelevant her.

Det har du rett i. Det var ikke logisk i denne sammenhengen.

[Gjest Ludovie]

Det er sikkert riktig, men er det vanlig å bruke på bokmål? Det minner meg stygt om den mislykkede samnorskrøren, som heldigvis ikke lyktes.

Nei, det er ikke kjempevanlig å bruke i bokmål, tror jeg, (i hvert fall er det ikke like vanlig som det å bruke flertallsendelse i lignende ord), men det er like fullt et faktum at det ikke bare er enstavelsesord som kan bøyes uten endelse i ubestemt form flertall i bokmål.

Og det at du trekker inn begrepet "samnorskrøre" forekommer meg irrelevant, spesielt ettersom du ser ut til å bruke dette uttrykket som et retorisk knep som liksom skal kansellere alt som kan forbindes med denne målformen. Noe slikt kan jeg ikke gå med på, nemlig.

[Gjest Ludovie]

Og bare for å gjøre det klart (det er jo lett å misforstå og bli misforstått på nettet), så var min lattersmiley over at TS var sur for at det er lov til å skrive "huller", 100% hyggelig ment. Jeg synes det kan være morsomt når folk er snurt over ting, og jeg selv kan også irritere meg over enkelte ord og uttrykksmåter. Alt dette er helt naturlig, all den tid at språk er en del av vår identitet, og at slike ting dermed kan bli veldig følelsesladet.

Det jeg imidlertid reagerer på, er når slike subjektive oppfatninger er ment å skulle være normative. I mine øyne er det å irritere seg over uttrykksmåter noe helt annet enn det å dermed mene at dette skal danne basis for språkbruk, rent objektivt sett. To vidt forskjellige ting, synes jeg.

[AnonymBruker]

Det er det. Men mange nynorsk"fødte" er slett ikke stø i målet de heller.

Det har jeg også observert. Men dette er da totalt irrelevant her.

Mener dere at nynorskbrukere er dårligere til å skrive sitt mål enn bokmålsbrukere? Har dere noe til å underbygge dette, eller er det bare deres subjektive oppfattelser?

[Gjest Eurodice]

Mener dere at nynorskbrukere er dårligere til å skrive sitt mål enn bokmålsbrukere? Har dere noe til å underbygge dette, eller er det bare deres subjektive oppfattelser?

Det er vel ganske likt fordelt, tenker jeg. Og nei, jeg kan ikke underbygge det, det er min subjektive oppfatning.

[Gjest Ludovie]

Mener dere at nynorskbrukere er dårligere til å skrive sitt mål enn bokmålsbrukere? Har dere noe til å underbygge dette, eller er det bare deres subjektive oppfattelser?

For mitt vedkommende er det bare en subjektiv oppfatning, basert på hva jeg ser av nynorskbruk rundt omkring.

Veldig mye av det jeg ser av dårlig nynorsk, kommer av dialektinnslag. Det ser ut til at noen nynorskbrukere tror at nynorsk = deres talemål, slik at de bruker en del pronomen og bøyningsformer

som ikke hører hjemme i skriftspråket.

Og igjen, dette er min subjektive oppfatning - jeg har ikke forskningsmessig belegg for å si at nynorskbrukere behersker skriftlig norsk dårligere enn det bokmålsbrukere gjør.

[Okapi]

Mener dere at nynorskbrukere er dårligere til å skrive sitt mål enn bokmålsbrukere? Har dere noe til å underbygge dette, eller er det bare deres subjektive oppfattelser?

Jeg mener det, men grunnlaget mitt er ikke spesielt vitenskapelig. En observasjon jeg har gjort er at ungdom fra nynorskkommuner skriver bemerkelsesverdig ofte på dialekt, fremfor sitt eget hovedmål (eller sidemål for den saks skyld).

[AnonymBruker]

Hvem sier at Roger Ødegård har lært dette? Det kan jo være at han forglemte seg, eller at han rett og slett ikke vet bedre uten at noen har lært ham dette.

[AnonymBruker]

Jeg mener det, men grunnlaget mitt er ikke spesielt vitenskapelig. En observasjon jeg har gjort er at ungdom fra nynorskkommuner skriver bemerkelsesverdig ofte på dialekt, fremfor sitt eget hovedmål (eller sidemål for den saks skyld).

At noen velger å skrive på dialekt i uformelle sammenhenger betyr ikke at de ikke mestrer hoved- og /eller sidemål.

[Okapi]

At noen velger å skrive på dialekt i uformelle sammenhenger betyr ikke at de ikke mestrer hoved- og /eller sidemål.

Det gjør ikke det, men jeg tror det i mange tilfeller betyr akkurat det. Alle jeg kjenner som skriver dialekt er generelt ubrukelige på rettskrivning, og dersom man skriver "feil" 90% av tiden (mange skriver jo vanvittig mye mer på internett enn i skolesammenheng), har jeg vondt for å tro noe av det ikke smitter over når man bruker normert skriftspråk. Godt språk handler jo om øvelse, og dette blir regelrett sabotasje.

[Mamma1]

Jeg har undervist i tre forskjellige nynorskkommuner, og elevene blander ikke mange dialektord inn i nynorsken sin. Det de derimot blander inn, er... tata.. bokmål.

[ToveM]

Dete er den gamle riksmålsformen, som også var svært utbredt i bokmål i tidligere tider. Så var den muligens "forbudt" en tid, da målet var å få til "språklig samling" les: at samnorsk skulle overta for både bokmål og nynorsk. Men så ble det tatt inn i varmen igjen da man ga opp denne tanken, og på nytt tillot en del riksmålsformer.

Og *skaper som flertallsform av skap kan ikke sammenlignes her (jf. ToveMs innlegg), for dette har aldri eksistert som bøyningsform i norsk, i motsetning til huller og brever, som altså opprinnelig er konservativt bokmål/riksmål.

Årsaken til at man nå i større og større grad bruker hull istf. huller som flertallsform, er sikkert at det er dette man sier i de fleste dialekter, og ikke minst at det er påvirket av det generelle bøyningsparadigmet for intetkjønnsord, som jo tilsier ingen endelse i ubestemt form flertall.

Nemlig.

Datteren min hadde spurt norkslæreren sin, og mente at det het flere hull, og at huller ikke var riktig. Men hun skulle faktisk sjekke det med noen av sine kolleger.

[Okapi]

Datteren min hadde spurt norkslæreren sin, og mente at det het flere hull, og at huller ikke var riktig. Men hun skulle faktisk sjekke det med noen av sine kolleger.

Er det noe poeng i det da? Mesterkompisen til Yme mente også at huller var feil. Jeg er lingvist selv, og mente også det var feil. Jeg tror ganske mange mener akkurat dette. Synes denne tråden viser ganske godt at autoritetstro er litt meningsløst når man heller kan sjekke selv. Ordbøkene er allment tilgjengelig, man trenger ikke høre med luringer.

[Mamma1]

En med master i norsk/nordisk har ikke nødvendigvis mer grammatisk kunnskap/undervisning enn en med bare grunnfag.

Endret 21. april 2012 av Mamma1

[Gjest Badabing]

Når jeg tenker over det, så bruker jeg faktisk begge deler, litt etter hva slags type hull det er snakk om.

Jeg sier at valpen min har gravd flere hull i hagen, men jeg ville sagt at det er flere huller i noens forklaring. Er det noen grunn til det?