Rødt

[I Grosny]

Aiding and abetting, IE fair game.

Så god er ikke jeg i engelsk. Jeg forstår ingen verdens ting.

Aghanistankrigen er jo en geriljakrig. Den kommer til å fortsett i 150 år slik den kjøres nå. Det blir ikke bedre, og Afghanere og Natosoldater må dø. Dø for hva?

Synes du det er greit å sende unggutta vår i døden for ingenting, eller for å skryte til Obama at vi er de kuleste gutta i Natoklassen?

Nei. Send heller Erik Solheim. Han feilet på Sri Lanka, men han er smart, og lærer av sine feil. Dette må vi snakke oss ut av.

[AnonymBruker]

Nei. Send heller Erik Solheim. Han feilet på Sri Lanka, men han er smart, og lærer av sine feil. Dette må vi snakke oss ut av.

Du har skrevet mye merkelig, men nå begynner jeg å lure på om innleggene dine bare er ironiske.

[Gjest imli]

Aiding and abetting, IE fair game.

Got in himmel, woman. Nok en gang presterer du å lire av deg partiprogrammet. Uten å i de hele tatt ta inn over deg hva som blir sagt til deg. De blir poengter svær hull i programmet, hull som du kunne skubbet en supertanker igjennom. Sidelengs.

Var analogien for vanskelig for deg?

De tok syv månder ifra Black Tuesday til proteksjonisme galskapen begynte.

Eg seier som I Grosny - så god er eg ikkje i engelsk at eg skjønte noko som helst av den fyrste setninga di.

Nei, eg lirar ikkje av meg partiprogrammet. Du får gjerne peike på kva du meiner er "store huller". Kunne det tenkjast at ikkje alle som er usamde med deg er idiotar, eller? Det er slik du framsteller både meg og andre her. Du skriv at med 6-timars arbeidsdag vil produksjonen synke med 25%. Ja, tenkj, eg kan faktisk rekne, eg og. Men då kjem eg med ei mogleg løysing - gje fleire mennesker jobb. Det finnest ein masse mennesker her i landet som ynskjer lønna arbeid, men som ikkje får det, mellom anna folk med større eller mindre funksjonshemmingar, folk på AAP, innvandrarar og ikkje minst asylsøkarar, som ikkje ein gong får lov til å jobbe.

Nei, han var ikkje det Eg er berre usamd med deg. Det tyder, igjen, ikkje at eg er dum. Kunne du tenkje deg og slutte med hersketeknikkane dine, trur du?

Men dei økonomiske vanskane starta jo lenge før 1929! Har du lest om økonomisk historie i Noreg og Europa på 20-talet?

[Horge]

Du skriv at med 6-timars arbeidsdag vil produksjonen synke med 25%. Ja, tenkj, eg kan faktisk rekne, eg og. Men då kjem eg med ei mogleg løysing - gje fleire mennesker jobb. Det finnest ein masse mennesker her i landet som ynskjer lønna arbeid, men som ikkje får det, mellom anna folk med større eller mindre funksjonshemmingar, folk på AAP, innvandrarar og ikkje minst asylsøkarar, som ikkje ein gong får lov til å jobbe.

Dette tror jeg faktisk vi har skjønt at du mener. Spørsmålet er hvordan dette skal finansieres.

Det mest nærliggende er selvfølgelig at dersom alle bare skal jobbe 80% av dagens arbeidstid, altså 6 timer i stedet for 7,5 timer, så må de også få 80% lønn.

Bonusspørsmål: Hvor mange tror du ønsker å tvinges ned i lønn for å få jobbe 80%?

Hvis dette gjennomføres, så åpner det som du sier for at næringslivet kan ta inn flere ansatte. De får jo behov for å fylle opp de siste 20% med arbeidstid, og de får frigjort kapital til å betale disse nyansatte. Selv om dette i Rødts enfoldige verden sikkert fremstår som et nullsumspill, så kan jeg fortelle at det tvert i kommer nok til å koste næringslivet betydelige summer.

Utfordring nummer 1 er at dette vil generere store overheadkostnader, for det koster faktisk penger å ha en ansatt. Det blir behov for flere administrativt ansatte ettersom flere ansatte skal driftes, og du får økte kostnader på ting som pult, datamaskin og -lisenser, telefon og abonnement, forsikring og alt annet som koster penger per hode.

Utfordring nummer 2 er de økte kostnadene på opplæring og kompetanse. Bedriften må for det første drive opplæring på flere, og for det andre så er det naturlig å anta at denne siste 20% med ansatte har lavere kompetanse fra før, ergo blir det enda høyere opplæringskostnader for denne gruppen. Reelt sett så går for øvrig ikke dette regnestykket opp i det hele tatt; vi har allerede manko på mye kompetanse i Norge, og med tvungen 80%-stilling på alle mann alle, så vil rett og slett mange arbeidsplasser stå tomme de siste 20 prosentene, for det finnes ikke folk å få tak i. Selv yrkesgrupper som førskolelærere er det mangel på, men Rødt vil altså at vi skal forverre problemet ytterligere.

Utfordring nummer 3 er økt fravær og gjennomtrekk. Jeg ser du anfører at vi med tvungen 80%-stilling vil få en reduksjon i fravær på de nåværende ansatte, og for noen så stemmer nok dette. Like fullt så tror jeg du skal ta en ekstra titt på listen din med kandidatene som skal fylle disse nye jobbene, for selv om det er upolitisk korrekt å nevne det, så er vel ikke disse gruppene mest kjent for høy stabilitet i arbeidsmarkedet. Det er altså vel så sannsynlig at man får en økning i sykefravær, og ikke minst økt gjennomtrekk (ansatte som bytter jobb).

Utfordring nummer 4 er nedgangen i produktivitet. Når arbeidet skal deles på flere, så vil det i mange bedrifter gå bort mye tid i overlapping og kommunikasjon mellom ansatte, ganske enkelt fordi én og samme person ikke lenger evner å dekke like mye jobb selv – husk at norske bedrifter ikke lenger består av så mye samlebånd, vi har kunnskapsbedrifter. I tillegg kommer også poenget med manglende kompetanse tilbake her, for man må jo anta at de sist ansatte – selv med ekstra opplæring – ikke besitter samme kompetanse som "førstelaget", ergo vil produktiviteten gå ned.

Hvis du, gud forby, mener at alle skal beholde lønnen sin selv om de bare jobber 80%, så synes jeg vi like gjerne kan gå ned til arbeidsdager på 2 timer og beholde lønnen – da vil vi i det minste innse idiotien fortere.

[I Grosny]

Du har skrevet mye merkelig, men nå begynner jeg å lure på om innleggene dine bare er ironiske.

Det var ikke ironi, men jeg er littegrann leken med min penn.

Jeg tror nemlig Solheim er smart. Og gjetter at han lærer av sine feil. Han jobbet mye og hardt på Sri Lanka, og er vel ved siden av Egeland og noen få andre blant norges mest kunnskapsrike og rutinerte fredsforhandlere.

Det var nok et lite sleivspark til Erik her, som jeg egentlig respekterer og liker, og vi trenger ikke å sende han, men jeg mener helt seriøst at vi bør prate oss ut av Afghanistan ganske fort, og tror at fredsmeglere og diplomati er viktige greier. Men det trenger forsåvidt ikke å være Norske meglere. Jeg tror egentlig at Uzbekerene , Tadjikerene, eller kanskje Russere er bedre, fordi de har mer Afghanerkultur i sitt eget land. En dyktig diplomat av tadjikstansk opprinnelse med topp utdannelse fra kanskje Moskva Universitetet, og med stor internasjonal erfaring kan være temmelig kompetent.

Edit: Jeg fant dette hos Aftenposten. Karzai vil ha Nato vekk fortere.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Karzai-vil-fremskynde-utenlandsk-tilbaketrekking-6809761.html#.T5Ev-o7OeHk

Endret 20. april 2012 av I Grosny

[Ivana]

Nå skal de iallefall få ny leder, noe som var svært nødvendig for partiet siden turid thomassen hadde en svært svak stemme for et parti med så stærke meninger. Jeg kunne ikke stemt rødt selv, men noen punkter i partiprogrammet vil jeg si meg enig i. Gratis kollektivtrafikk blant annet.

[Horge]

Gratis kollektivtrafikk blant annet.

Ja, dette er et av punktene hvor jeg faktisk kan være tilbøyelig til å være enig med Rødt. Det som i hvert fall hadde vært spennende å få på bordet, er hvor store inntekter #Ruter får gjennom billettsalg, og hvor store utgifter de har på billettsalg – for utgiftssiden må jo være enorm.

Et par momenter som kjapt kan ramses opp:

- Material- og vedlikeholdskostnad til fysiske installasjoner som valideringsmaskiner, billettautomater og sperringer.

- Salgs- og distribusjonskostnad på billetter og flexus-kort; kommisjonærene tar seg nok godt betalt for å selge billetter.

- Lønnskostnader for billettsalg og kontrollører.

- Regnskaps- og revisjonskostnader for pengestrømmen.

- Utviklingskostnaden for datasystemene bak flexus¹.

Det interessante er selvfølgelig differansen mellom inntekter og utgifter på billettsalget, for det er i praksis den summen som er passasjerenes bidrag til #Ruters lønnsomhet. Dersom dette beløpet ikke står for en betydelig andel av #Ruters totale inntekter, de får jo også penger gjennom annonsesalg og offentlige tilskudd, så kan vi jo like gjerne vurdere å gjøre det helt gratis å reise, og heller betale den tidligere nevnte differansen over skatteseddelen.

¹ Dessverre er parodien med Espen Eckbo som systemutvikler på flexus-prosjektet vrien å finne på nett, men for de som måtte snuble over den så kan den anbefales på det varmeste.

[I Grosny]

Gratis kollektivtrafikk blant annet.

Jeg synes også dette er noe som må regnes på skikkelig, og man bør også lage ett regnestykke der man tar med mulighetene for redusert privat-trafikkpress , og se på muligheten for å spare anleggs og vedlikeholdskostnader på veinettet.

Endret 20. april 2012 av I Grosny

[Gjest imli]

Når det gjeld 6-timars arbeidsdag, så er jo heile poenget full lønnskompensasjon, ja. Elles kunne jo alle like godt berre gått ned i stilling...

Klart det kostar å ha tilsette. Men det kostar og å ha folk på sosialstønadar, uføretrygd, AAP, asylsøkarar o.l som berre sit der utan å ha noko og gjera, i tillegg til dei som faktisk er reelt arbeidssøkande. Desse kostar staten mykje pengar, utan at dei yter økonomisk til samfunnet. Det finnest og ein del økonomiske teoriar om at forbruk avlar forbruk - når fleire mennesker får meir pengar, tyder det auka kjøpekraft, og dermed auka etterspurdnad - noko bedriftane tener på. Den tradisjonelle tankegongen med å stramme inn livreima verkar motsatt - det senkar jo kjøpekrafta og etterspurdnaden og gjev bedriftane mindre pengar.

[sauen87]

Når det gjeld 6-timars arbeidsdag, så er jo heile poenget full lønnskompensasjon, ja. Elles kunne jo alle like godt berre gått ned i stilling...

Klart det kostar å ha tilsette. Men det kostar og å ha folk på sosialstønadar, uføretrygd, AAP, asylsøkarar o.l som berre sit der utan å ha noko og gjera, i tillegg til dei som faktisk er reelt arbeidssøkande. Desse kostar staten mykje pengar, utan at dei yter økonomisk til samfunnet. Det finnest og ein del økonomiske teoriar om at forbruk avlar forbruk - når fleire mennesker får meir pengar, tyder det auka kjøpekraft, og dermed auka etterspurdnad - noko bedriftane tener på. Den tradisjonelle tankegongen med å stramme inn livreima verkar motsatt - det senkar jo kjøpekrafta og etterspurdnaden og gjev bedriftane mindre pengar.

Lønnsnivået i Norge er allerede kunstig høyt, og en overgang til sekstimersdag med samme lønnsnivå vil gjøre problemet enda større.

Et høyere lønnsnivå vil på sikt presse prisene oppover, slik at avstanden mellom Norge og resten av verden blir enda større.

Hvem mener du forresten skal betale for gildet? Skal bedriftene finansiere dette selv? En reduksjon i produktiviteten med 20%, i tillegg til utgifter knyttet til opplæring osv (som tidligere nevnt), vil fort være foten i graven, spesielt for utsatte småbedrifter i rurale strøk her i landet.

Og hvem mener du skal fylle opp disse 20 prosentene? I 2010 var arbeidsledigheten 3,6% her i landet. Det er klart at disse ikke klarer å fylle opp det som vil være behov for i arbeidslivet.

Man skal ikke lese mye makroøkonomi for å forstå at en så enorm omveltning av samfunnet kommer til å føre til et sirkus av skyhøye grafer og ustabilitet. Det er rett og slett for store konsekvenser knyttet til prosjektet.

[Gjest imli]

Lønnsnivået i Norge er allerede kunstig høyt, og en overgang til sekstimersdag med samme lønnsnivå vil gjøre problemet enda større.

Et høyere lønnsnivå vil på sikt presse prisene oppover, slik at avstanden mellom Norge og resten av verden blir enda større.

Hvem mener du forresten skal betale for gildet? Skal bedriftene finansiere dette selv? En reduksjon i produktiviteten med 20%, i tillegg til utgifter knyttet til opplæring osv (som tidligere nevnt), vil fort være foten i graven, spesielt for utsatte småbedrifter i rurale strøk her i landet.

Og hvem mener du skal fylle opp disse 20 prosentene? I 2010 var arbeidsledigheten 3,6% her i landet. Det er klart at disse ikke klarer å fylle opp det som vil være behov for i arbeidslivet.

Man skal ikke lese mye makroøkonomi for å forstå at en så enorm omveltning av samfunnet kommer til å føre til et sirkus av skyhøye grafer og ustabilitet. Det er rett og slett for store konsekvenser knyttet til prosjektet.

Om lønnsnivået i Noreg er kunstig høgt, er vel eit definisjonsspørsmål. Reallønna er jo sjølvsagt høg mtp prisane på varer, som i stor grad har vorte lågare dei siste åra (mellom anna pga stadig meir effektiv masseproduksjon, og ikkje minst utnytting av arbeidstakarar). Det ser tvert om ut som om høgare lønnsnivå dei siste åra har gjeve lågare prisar.Produktiviteten er allereie veldig høg, høgare enn han nokon gong har vore.

Bedriftane og staten må jo betale for "gildet" ja, ikkje arbeidstakarane. Nett som då andre reformar i arbeidslivet vart innførte. Eg ser heilt ikkje kvifor innføring av 6-timarsdag er så mykje verre enn t.d innføring av 8-timarsdag.

Som sagt må heller ikkje produktiviteten reduserast så mykje viss ein er villeg til å tilsette fleire arbeidstakarar, som igjen reduserar statens utgifter.

[I Grosny]

Problemet med 6 timers dag er jo at lavtlønte folk faktisk må skaffe seg ekstrajobber for å klare seg. Og det er mye tyngre å jobbe 6t her og to timer der enn å jobbe 8 timer på ett sted. det blir også reiseutgifter og reisetid.

Men det er klart at mange av de bedrestilte kan ha god glede av 6timersdagen.

[Gjest imli]

Problemet med 6 timers dag er jo at lavtlønte folk faktisk må skaffe seg ekstrajobber for å klare seg. Og det er mye tyngre å jobbe 6t her og to timer der enn å jobbe 8 timer på ett sted. det blir også reiseutgifter og reisetid.

Men det er klart at mange av de bedrestilte kan ha god glede av 6timersdagen.

Poenget med 6-timarsdagen er jo at ein skal få full lønskompensasjon, så folk kan få meir fritid for same lønna. Produksjonen har auka enormt mykje sidan 8-timars arbeidsdag vart innført, medan arbeidstida er den same.

[I Grosny]

Poenget med 6-timarsdagen er jo at ein skal få full lønskompensasjon, så folk kan få meir fritid for same lønna. Produksjonen har auka enormt mykje sidan 8-timars arbeidsdag vart innført, medan arbeidstida er den same.

Regnestykket går ikke opp. En reduksjon fra 7,5 til 6 timer betyr en reduksjon i verdiskapningen på ganske mange prosent. Da blir det tilsvarende mindre pott å fordele, og man kan velge mellom konkurs og lønnskutt.

Ytterligere effektivisering og rasjonalisering kan du glemme i det private. I det offentlige kan man kanskje hente inn en noe på å hive ut datamaskiner og overdreven bruk av disse.

[Gjest imli]

Regnestykket går ikke opp. En reduksjon fra 7,5 til 6 timer betyr en reduksjon i verdiskapningen på ganske mange prosent. Da blir det tilsvarende mindre pott å fordele, og man kan velge mellom konkurs og lønnskutt.

Ytterligere effektivisering og rasjonalisering kan du glemme i det private. I det offentlige kan man kanskje hente inn en noe på å hive ut datamaskiner og overdreven bruk av disse.

Men teknologien vert jo stadig meir avansert, noko som gjer det enklare for arbeidstakarar å produsere meir på ein raskare måte. Meir avansert teknologi gjer jo at ein kan auke produksjonen utan å tilsette meir arbeidskraft. Då kan ein vel tenkje seg at det kan nyttast til å halde produksjonen oppe tross kortare arbeidsdag? Som sagt - produksjonen har auka noko enormt, medan arbeidstida ikkje har endra seg, og slik har det vore i årevis.

Kanskje ta det skrittvis, då, redusera ein halvtime av gongen?

[I Grosny]

Men teknologien vert jo stadig meir avansert, noko som gjer det enklare for arbeidstakarar å produsere meir på ein raskare måte. Meir avansert teknologi gjer jo at ein kan auke produksjonen utan å tilsette meir arbeidskraft. Då kan ein vel tenkje seg at det kan nyttast til å halde produksjonen oppe tross kortare arbeidsdag? Som sagt - produksjonen har auka noko enormt, medan arbeidstida ikkje har endra seg, og slik har det vore i årevis.

Kanskje ta det skrittvis, då, redusera ein halvtime av gongen?

Det meste av produksjonen er vel tjenester, og la oss si at du kan vinne noe på å la hjemmehjelpen jobbe 18 minutter pr, bruker i stedet for 20, men presset på tidskutt er allerede såpass tøft mange steder at man kutter seg i foten.

Endret 20. april 2012 av I Grosny

[Gjest imli]

Det meste av produksjonen er vel tjenester, og la oss si at du kan vinne noe på å la hjemmehjlpen jobbe 18 minutter pr, bruker i stedet for 20, men presset på tidskutt er allerede såpass tøft mange steder at man kutter seg i foten.

Meiner du verkeleg at tenestenæringane ikkje nyttar teknologi? Innanfor helsevesenet, sidan du nytta det dømet, kjem det jo stadig nye hjelpemidler som gjer kvardagen lettare for både arbeidstakar og brukar.

[I Grosny]

Meiner du verkeleg at tenestenæringane ikkje nyttar teknologi? Innanfor helsevesenet, sidan du nytta det dømet, kjem det jo stadig nye hjelpemidler som gjer kvardagen lettare for både arbeidstakar og brukar.

Ja, jeg mener at helsevesenet er lavteknologisk. Men nå har de fått pc´er som bare stjeler tid og dytter rundskriv og raportering nedover hodet på dem.

[Gjest imli]

Ja, jeg mener at helsevesenet er lavteknologisk. Men nå har de fått pc´er som bare stjeler tid og dytter rundskriv og raportering nedover hodet på dem.

Nja, fleire områder har vorte rimleg høgteknologisk, i alle fall, mellom anna ift løft og stell. Men eg er heilt einig i at byråkratiet kunne ha vore kutta i. Det har noko med organiseringa av arbeidslivet generelt og gjera, som kunne ha vore annerleis.

[I Grosny]

Nja, fleire områder har vorte rimleg høgteknologisk, i alle fall, mellom anna ift løft og stell. Men eg er heilt einig i at byråkratiet kunne ha vore kutta i. Det har noko med organiseringa av arbeidslivet generelt og gjera, som kunne ha vore annerleis.

En annen sak er babyboomen (1947-1968) og pensjoneringskrisa. Når 47-68 genarasjonene pensjoneres får vi arbeidskraftmangel og få arbeidere til å hjelpe mange spreke pensjonister. Da er ikke arbeidstidskutt det jeg forventer, men tvert imot flere år i arbeid før pensjonering. Arbeidskraftmanko fikses ikke med kuttet arbeidstid. Men kanskje de over 70 kan få jobbe litt kortere dager?

Men vi kan jo kutte ut unødvendige yrker, f.eks alt som har med inndriving av bussbiletter og bompenger å gjøre. Og så kan vi forby haiete aksjemegling a la Acta, og få disse folka frigjort til arbeidsmarkedet.

Endret 20. april 2012 av I Grosny