Attraktiv men sjenert mann

[Collan]

Jeg er en av disse mennene som aldri har hatt suksess med kvinner. Jeg har lest en del om dette, og jeg skiller meg litt ut fra resten av mine "brødre". De fleste menn som ikke klarer å oppnå forhold til kvinner faller under en eller flere av disse kategoriene: har lite utdanning, lavtlønnet jobb, under gjennomsnittet høy og så videre. Jeg har lang utdanning, god jobb og lønn, er 181 cm høy, litt kraftig bygd og ser bra ut, både kroppslig og i ansiktet. Det siste er ting jeg klarer å se selv, men som jeg også uoppfordret har fått høre fra kvinner.

Grunnen til at jeg likevel aldri har hatt noen suksess med kvinner er at jeg er sjenert og introvert når det gjelder alt som har romantiske og/eller erotiske overtoner. Det har flere årsaker, blant annet mobbing på grunnskolen, og at jeg på grunn av litt sære interesser hadde lite omgang med jevnaldrende utenom skolen. Jeg var på et par hjemmefester på videregående, men jeg syntes rett og slett ikke at det var noe gøy å bare sitte rundt i huset og prate med folk som ble fullere og fullere. (Jeg drakk aldri noe særlig, av forskjellige årsaker.) I voksen alder har jeg funnet meg noen nye fritidsinteresser, så jeg møter faktisk mange kvinner, men det har ikke ført til noen endring av situasjonen.

Man kan vel si at jeg har en eller annen slags sosial angst. Jeg liker meg godt i settinger der temaet er gitt, for eksempel på en quiz, på et idrettsarrangement eller tilsvarende, men å bare være et tilfeldig sted og begynne å prate med en ukjent kvinne, det er det sjelden jeg gjør. Hvis jeg i det hele tatt gjør det så har jeg vel til dags dato ikke noensinne turt å komme med noen form for tilnærmelse. Noen få ganger har jeg faktisk opplevd å få hint fra en kvinnelig konversasjonspartner, men når jeg så har tenkt på å komme med noen tilnærmelse blir munnen tørr og jeg føler meg sånn som en med skikkelig tannlegeskrekk må føle seg på tannlegens venteværelse.

Da jeg var i tenårene og i begynnelsen av tjueårene tenkte jeg ikke så mye på det, det kunne jo endre seg. Ettersom årene har gått har jeg selvsagt innsett at årsaken til min situasjon er min sjenanse og tilbakeholdenhet. Problemet er bare å gjøre noe med det. Det blir som å si til han med tannlegeskrekk at "slapp av, tannlegen er ikke farlig." Han vet det godt intellektuelt sett, men det endrer ikke følelsene.

Jeg er frustrert, både seksuelt og emosjonelt. Utrolig nok er jeg ikke jomfru, men jeg skulle gjerne opplevd det igjen, og det blir jo litt ensomt å aldri ha noen man kan elske. Etter at jeg kom meg bort fra mobberne i ungdomstiden og innså at jeg faktisk ser bra ut kan man vel bruke denne metaforen på meg: Jeg er som et dyr som har vært holdt i fangenskap. Plutselig blir døren åpnet. Dyret vet at det er en større verden på utsiden, men har vært så lenge i buret at det ikke tør å gå ut.

Det er en del mer jeg kunne ha skrevet, men jeg ser at det begynner å bli langt. Derfor avslutter jeg med å spørre om noen kan se noen realistisk utvei for meg, det vil si annet enn å fortsette som singel? Du kvinne: Anta at du vet om en mann som visuelt sett ser bra ut, han er intelligent og hyggelig, men han er håpløs på å ta initiativ, har aldri hatt noe forhold og har nok mye å lære innefor både romantikk og erotikk. Er det i det hele tatt noen kvinner som kunne tenke seg en slik mann?

[AnonymBruker]

Absolutt. For meg er en sånn type som deg det jeg aller helst vil ha. Men problemet er jo at man som regel ikke møter disse typene noe sted, nettopp pga problemene du selv skisserer her.

[Hoppetaujenta]

Sjenert? La gå, men du skriver veldig bra og uttrykker deg på en måte som jeg liker. Det du skriver er jo DEG det også, så deg hadde det nok vært artig å snakke litt mere med og utforske "det dype vannet" sammen med, sånn i teorien altså.

Altså; sjenert mann - ingen hindring.

[pita27]

Ja.

Du er som et speilbilde av meg.

[Charlie.]

Sjenert? La gå, men du skriver veldig bra og uttrykker deg på en måte som jeg liker. Det du skriver er jo DEG det også, så deg hadde det nok vært artig å snakke litt mere med og utforske "det dype vannet" sammen med, sånn i teorien altså.

Altså; sjenert mann - ingen hindring.

Hindringen er vel at han ikke tar initiativ. Hvis han aldri tar initiativ til date, første kyss, sex... hvordan har du da tenkt at TS skal havne i et forhold?

TS: Dette er nok enklere sagt enn gjort, men du bør slutte å tenke. Selv menn som intelligens- og utseendemessig minner mistenkelig mye om bavianer, klarer å finne damer og inngå forhold.

[Gjest _Blomsten_]

Ingen grunn til at du ikke skal få deg dame. Kanskje det er lettere for deg å ta kontakt via Facebook eller nettdating? Hadde en kjekk fyr tatt kontakt med meg vis Facebook hadde jeg gitt han en sjanse selv om jeg ikke kjente han fra før.

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot en sjenert mann, så lenge han ville åpnet seg mer for meg etterhvert. Problemet for min del hadde vel rett og slett vært at jeg kan være sjenert selv, og det er sjelden en god miks. Husker fortsatt min første forelskelse. Jeg var så betatt, men turte ikke gjøre så mye som en halv tilnærmelse og var veldig nøye på å ikke la han se jeg var interessert. Følte nesten det var tilpass for meg når han flere år etterpå innrømmet hvor sjenert han var, hvor forelsket han hadde vært i meg og hvor lyst han hadde hatt til å komme med en tilnærmelse.

Utifra det lille du har skrevet synes jeg du virker både reflektert og interessant, TS, og har stor tro på at du vil finne noen.

[Gjest Bella111]

sjenert mann ingen hindring!

jeg pleide å si jeg er sjenert men ingen tror meg så måtte bare slutte med det:)

synes forresten det er bare bra at du ikke er så alt for alkoholglad

Endret 9. april 2012 av Bella111

[Charlie.]

Ingen grunn til at du ikke skal få deg dame. Kanskje det er lettere for deg å ta kontakt via Facebook eller nettdating? Hadde en kjekk fyr tatt kontakt med meg vis Facebook hadde jeg gitt han en sjanse selv om jeg ikke kjente han fra før.

De må vel en gang møtes også...

[Collan]

Hindringen er vel at han ikke tar initiativ. Hvis han aldri tar initiativ til date, første kyss, sex... hvordan har du da tenkt at TS skal havne i et forhold?

Ja, det spørsmålet stiller jeg meg også. Jeg har ennå ikke kommet opp med noe godt svar.

TS: Dette er nok enklere sagt enn gjort, men du bør slutte å tenke. Selv menn som intelligens- og utseendemessig minner mistenkelig mye om bavianer, klarer å finne damer og inngå forhold.

Det er vel en stor sjanse for at slike menn har lite selvkritisk sans.

[Gjest UngKalven]

Jeg er ganske lik deg TS, bare yngre. Sjenert, tilbakeholden og foretrekker settinger hvor det er et tema eller noe å "gjøre". Jeg vet godt at jeg må gjøre ting som er veldig uvanlig for meg hvis jeg vil møte noen. Men det har ikke skjedd at jeg har prøvd seriøst enda.

Det gjelder vel bare å ta seg selv litt i skinnet, tror du ikke?

[Charlie.]

Det er vel en stor sjanse for at slike menn har lite selvkritisk sans.

Ja, det var egentlig ment som et eksempel for å vise at alle menn kan finne en partner. Jeg blir stadig overrasket over at enkelte menn får damer.

Jeg tror du tenker for mye, og at dette ødelegger for deg. Kvinner liker først og fremst menn som tenker på dem. Hva annet du grubler på er likegyldig. Det ødelegger også for spontaniteten.

Rådet fra Charlie er at du går for det du vil ha, og at du noen ganger handler før du tenker. Dette er stikk i strid med hva en intelligent person ville gjort, men det fungerer.

"He who hesitates, masturbates"

Endret 9. april 2012 av Charlie.

[Gjest _Blomsten_]

De må vel en gang møtes også...

Ja, men da er det jo allerede planlagt hva de skal gjøre, så da føles sikkert settingen litt tryggere.

[Gjest .-L-.]

Det er en del mer jeg kunne ha skrevet, men jeg ser at det begynner å bli langt. Derfor avslutter jeg med å spørre om noen kan se noen realistisk utvei for meg, det vil si annet enn å fortsette som singel? Du kvinne: Anta at du vet om en mann som visuelt sett ser bra ut, han er intelligent og hyggelig, men han er håpløs på å ta initiativ, har aldri hatt noe forhold og har nok mye å lære innefor både romantikk og erotikk. Er det i det hele tatt noen kvinner som kunne tenke seg en slik mann?

Hvis du lærer deg å flørte, er bevisst rundt damene og følger med på hva som skjer, så lærer du deg dette fort. Om 1 år har du damene løpende etter deg

Endret 9. april 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt noen kvinner som kunne tenke seg en slik mann?

Jeg kunne!

[Pialill]

Er det i det hele tatt noen kvinner som kunne tenke seg en slik mann?

JA! Du høres ut som en skikkelig god mann, jeg vil tro at så snart noen kommer innunder huden på deg, vil du være en fantastisk kjæreste. Kan jeg spørre om du har en vennekrets? Eventuelt hvordan du forholder deg til dem?

[AnonymBruker]

Ja, det spørsmålet stiller jeg meg også. Jeg har ennå ikke kommet opp med noe godt svar.

Det er vel en stor sjanse for at slike menn har lite selvkritisk sans.

Mens du har altfor mye selvkritikk Det er helt riktig som Charlie sier, du tenker for mye og det ødelegger for deg. Jeg er en sjenert kvinne selv, men har vært i forhold, også et langt samboerskap. Sjenansen kan være hemmende i en relasjon, så det er lurt å prøve å jobbe seg ut av den, jeg lot det bli en slags buffer eller unnskyldning for mye rart egentlig, også det å være "voksen" og frigjort i et forhold... prøver aktivt å gjøre noe med det nå, stabilisere et godt selvbilde, ikke tenke hele tiden.

Kunne du vurdert å meditere? Eller ta noen timer hos psykolog?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Er litt som deg TS. Er en oppegående fyr som har veldig mye gående for meg, og blir av de fleste ansett som "latterlig kresen" tror jeg, siden de ikke ellers sier de forstår hvorfor jeg fortsatt er singel. Det er veldig enkelt - dette med følelser skremmer meg veldig. Har vært skikkelig forelsket ved et par anledninger, og når det ikke gikk veien har jeg slitt veldig med å komme på beina igjen. Det gikk mange år i hver tilfelle, og det gikk veldig utover andre ting i livet som gjør at jeg går en lys fremtid i møte og som gjør meg lykkelig. Har av og til lurt på om jeg er for empatisk, kanskje, eller at jeg tenker for mye godt om mennesker. For følelsene forsvinner jo omtrent aldri...

På en måte føler jeg kjærligheten er som russisk rullett. Det er ikke det at jeg er redd kvinner, eller ikke kan flørte, har selvtillit eller liker å ta initiativ, men jeg vegrer meg for å gjøre det fordi jeg enda ikke har opplevd at det kan føre til mer lykke enn ulykke. Det er nesten sånn nå at jeg må kunne se for meg hele livet med en potensiell partner skal hun få en sjanse til å bli det, og til dags dato er det bare ei jente jeg har vært der med. Selvfølgelig er hun i forhold, lykkelig på 9ende året.

Veit ikke helt hva det er jeg, men jeg føler for mye. Orker nesten ikke sex, for jeg blir altfor glad i de jeg har sex med. Orker ikke henge med ei jeg liker for lenge, for da føler jeg for mye. De følelsene som i utgangspunktet skal være gode trigger så mange alarmer i hodet mitt at jeg ikke klarer å nyte de.

Har kamerater som mener jeg burde "levet livet" og ikke tenke så mye på andre, fordi de garantert ikke tenker like mye på meg. Kanskje er det slik de overbeviser seg selv om ikke å føle, slik at de kan vandre mellom fristelsene og smake litt på alle. Men jeg tror ikke det gjør dem lykkelige, heller.

[AnonymBruker]

For et par år prøvde jeg å innlede et forhold til en svært sjenert ung mann. Det funket ikke i det hele tatt, og det at han var så reservert gjorde at vi aldri kom oss over "awkward" fasen. Beskrivelser av deg likner veldig mye på han. Jeg var ung og prøvde i flere måneder, men når jeg tenker på det i ettertid forstår jeg ikke hvorfor jeg gadd. Hele "forholdet" var helt feil, og som de noen ganger sier "it's not me, it's you"

Mitt råd til deg, er å gi så mye av deg selv som du klarer. Du må rett og slett få folk interessert i deg som person. Prøv å ikke være redd nye situasjoner, kanskje en psykolog kan hjelpe deg med det?

Prøv å finne deg en ny omgangskrets, kanskje venner av felles venner, noe som kan hjelpe deg å starte på nytt for da er det ikke så skummelt lenger.

Jeg forstår at det er svært vanskelig å jobbe med slike ting, men prøv og ikke gi opp!