Kevin fikk bare leve i fem dager

[Lilletrollet]

Det finnes ingen ord. Ville bare vise min medfølelse ved å gi deg en klem og varme tanker!

Lilletrollet

[Gjest Madam Felle]

Jeg har ikke ord, for hva jeg kan si til deg, men gir deg en kjempe stor klem.

[liv]

det fins ikke ord. :trøste:

[Smilla78]

dette er det tristeste jeg noen gang har lest. Tårene triller her og.

[Livets datter]

Takk for at du delte dette med oss. Jeg leste HELE innlegget ditt (det lengste jeg noengang har lest her på KG), og tårene trillet hele veien.

Jeg håper at dere klarer å komme dere videre på en eller annen måte, den lille familien din. Lykke til!

[Aelwyn]

Jeg kan ikke få sagt hvor vondt jeg fikk når jeg leste innlegget ditt... Tårene trillet da jeg leste det, føler med dere i sorgen.

Ta vare på hverandre og de andre to.

[huzky]

Tror aldri man kan sette seg inn i en så forferdelig situasjon uten å ha opplevd det selv. Uvirkelig. Den ene dagen så lykkelig - den neste så ufattelig trist...

En trøsteklem!

[ellapille]

Så trist og tragisk.

Jeg gråt som alle andre her inne.

Du er ikke alene om å kjenne smerten,vi føler med deg og dine.

[Nana]

[Gjest Mrs. Potter]

:trøste:

[Linemor]

Nei tiden leger ikke alle sår, men det er sant at man lærer seg og leve med det. jeg har selv vært der og det er kjempe tøft. det er så ufattelig og miste en del av seg selv på den måten. for det er ikke sånn det skal skje.

det gjør vondt og lese om Kevin, men jeg tror det er bra at du orker og skrive om det og får satt ord på tankene rundt så mange ganger du orker. to mnd er kort tid. det tok meg flere uker og i det hele tatt virkelig forstå hva som hadde skjedd.

kos dere med de to andre barna deres og ta vare på hverandre. jeg ønsker dere lykke til fremover.

[HMSP]

Jeg sitter her - helt stille.

Tiden stoppet opp mens jeg leste.

Jeg hørte ingen lyder.

Jeg har vært på Haukeland mange ganger og så alt for meg.

Tenker på hvordan dere må ha det nå.

Føler med dere i sorgen.

Må Gud gi deg og dine styrke til å komme gjennom sorgen. Ikke til å glemme den, men til å kunne leve med den.

Klem

[Gjest Anonymous]

Tusen takk til dere alle som har lest innlegget mitt om Kevin.

Det føles så godt å vite at det er mange som har lest om han..

Takker også for alle meldingene jeg har fått tilbake....det er alltid godt å få en "klem".....

Nå skulle Kevin snart fyllt to måneder ...savnet etter han er forferdelig sårt.

Tanken at jeg aldri får holdt han i armene mine river meg snart i stykker....jeg får helt klaus...av og til får jeg problemer med å puste når tanken blir altfor intens og gråtingen blir ukontrolert...helt ubeskrivelig.

Når jeg er ute blant folk er ikke "hele meg" tilstede...utenpå klarer jeg å holde meg oppreist og fungere noen lunde greit....Mange har sagt til meg at "dette takler du bra"....."Du virker så sterk".... men innvendig takler jeg ikke dette bra og jeg føler meg overhode ikke sterk....

Klem fra Birgitte Englemamma'n til Kevin

[mammo]

Jeg glemte å logge meg inn før jeg skreiv....derfor ble jeg bare oppført som gjest på innlegget rett over her....men det var jeg som skreiv det altså.....

Klem fra Birgitte englemamma'n til Kevin

[Anki1971]

Tårene triller her nå etter å ha lest om lille Kevin. Så tragisk at han ikke fikk leve lenger

Sender dere mange gode tanker i en tøff stund

[Tusenfryd]

[Gjest Tex]

Tusen takk for at du delte denne historien med oss.

Tårene trillet her også, for dere fire som mistet lille Kevin, og for alle andre som har mistet et barn.

Det er sant som en sa her, tiden leger ikke alle sår, men en lærer seg å leve med sårene. Fortsett å hedre Kevins minne og la søsknene få ta del i sorgen. En stor og god klem oversendes deg, fra ei som også har mistet....

[Maxine Grey]

Takk for at du delte dette.

Fred over Kevins minne.

En kollega som mistet sitt barn delte sine erfaringer med meg da jeg mistet mitt.

Hun sa at sorgen er ikke et punkt som du beveger deg bort fra, men noe du går i sirkler rundt, store sirkler, små sirkler, og mange ganger er du helt nært, det er da det er mest vondt, og du tror kanskje at du aldri kommer videre, at det skal fortsette og fortsette å gjøre så vondt!

Og det fortsetter å gjøre vondt, men det gjør litt mindre vondt av og til.

Og vi overlever, og vi er glade og triste, og vi gråter og ler og lever.

Jeg står ved stranden. Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet. Hun stråler ut styrke og skjønnhet, og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes. Da sier en mann ved min side: ”Der er hun borte.” Borte hvor? Borte for mine øyne, det er alt. Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra, og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål. Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet. Og akkurat samtidig som en ved min side sier ”der er hun borte” er det andre øyne som venter henne komme og andre stemmer som er klare til å juble: ”Der kommer hun!”

Og dette er å dø.

[Gjest Anonymous]

:trøste:

Klem fra meg

[mammo]

Hei !

Nå har jeg lagt til noen bilder av Kevin....var veldig i tvil om jeg skulle gjøre det.... bildene er jo veldig private men allikevel føler jeg stor trang til å vise han frem....

Akkurat nå føles det veldig godt å vite at "hele Norge" kan klikke seg inn å se vår lille Kevin...men hvis bildene en dag er borte fra innlegget er det jeg som har tatt de vekk fordi jeg synes de ble for private...

Er han ikke nydelig???

Klem fra Birgitte