Kevin fikk bare leve i fem dager

[Gjest Anonymous]

tårene triller her også...helt ufattelig trist...

ta godt vare på hverandre

[Joplaya]

Finner ikke ord som på noen som helst måte kan være riktige.

Beklager dere har måttet lidd et så enormt tap.

[Gjest Ulykkelig jente]

quote]

Veit du.. Dette innlegget fikk meg til å gråte! Det skal mye til for at jeg begynner å grine, men dette fikk meg til å gråte.

Jeg måtte ta en pause ifra innlegget, når du begynte å beskrive begravelsen... Jeg måtte lese hva de andre hadde skrevet til deg.. Så gikk jeg tilbake for å lese mer. Dette var så ufattelig sterkt! Det var forferdelig å lese..

Jeg kan ikke tenke meg noe som er verre for en nybakt mor, enn å miste barnet. Jeg føler med deg, jeg prøver ialelfall, selv om jeg aldri kan føle samme smerten som deg selv..

[Gjest lbg]

Å lese historien din tok meg nesten en time å lese , måtte stoppe mange ganger. Ord blir så innmari tomme i en sånn situasjon.

Jeg har seg en litt englegutt- lille Karl-Martin. Karl-Martin ble født 24.sept.2000,og døde 12 timer etter fødsel. Karl-Martin var født med en kromosom feil uforenelig med liv.

Det første året etter hans død pratet jeg veldig mye om ham, og det har hjulpet oss veldig mye. sørge kommer man nok alltid til å gjøre,men sårene gror etterverdt og det blir så mye lettere å leve med. Karl-martin var vårt tredje barn, fra før hadde vi to jenter.VI turte å prøve igjen, og 9.jan 2002 kom den en ny gutt, lille Karl-Magnus(storesøster bestemte at han måtte kalles opp litt etter broren.

På veggen vår i stua i dag henger det et baby bilde hver av alle våre 4 barn.

Skulle ønske jeg kunne si deg at tiden leger alle sår, men jeg kan love den blir lettere å bære.......til en bokanbefaling: Sommersletten, den beskriver små barns reise til himelen, mens jeg leste den "fulgte" jeg min lille Martin helt til himmelen.

Og husk dere møtes igjen!!!!!!!

Linda

[Gjest Anonymous]

Dette er bare helt forferdelig, men takk for at du ville dele din historie med oss.

:trøste:

[Gjest gjest2]

:cry:

[Gjest Lille_my]

:cry: :cry:

Jeg vil bare si at jeg tenker på dere.. :trøste:

Klemmer

[mammo]

Takker igjen for alle tilbakemeldingene....det betyr utrolig masse for oss at så mange har lest om lille Kevin...og at så mange atpåtil tar seg tid til å skrive noen ord....det føles godt....Tusen takk alle sammen

Klem fra meg

[Leo]

Har lest gjennom alt og det eneste jeg kan gjøre er å uttrykke min dypeste medfølelse!

Håper det går så bra som det kan med dere!

Klem fra

[Gjest Anonymous]

:cry:

[Wenke]

Det finnes ingen ord dekkende nok....

Tenker på dere i sorgen deres...

[Lady_Z]

Synest forferdelig synd på deg... Jeg gråt meg gjennom historien og tankene på hvordan du har hatt det! Håper det går bra med deg...

:cry:

[Smurfa]

Uff dette var forferdelig trist å lese.

Tårene triller :cry: :cry:

Klem fra Smurfa :trøste:

[Linemor]

Først vil jeg si at jeg føler med dere i det enorme tapet det er å miste sine små. jeg vet hvordan det er å få beskjeden om at nå er det ingenting mer og gjøre.

det å bare sitte å vente på at barnet ditt skal dø. det er vondt og lese om disse små tapre englebarna våre men jeg tror det er bra vi deler dem.

Jeg håper at livene deres går videre, man må jo bare ta en dag av gangen. la tiden få virke. nei vi glemmer ikke barna våre, og såret vil aldri bli helt borte, det er ett arr i våre hjerter som vi må bære hele livet. men heller det enn og glemme.

håper dere klarer og ta vare på hverandre dere fire som sitter igjen.

sender dere mange varme tanker.

[lille mor]

Jeg vil gjerne takke deg for at du delte sorgen med oss. Og måten du skrev på var både trist og vakkert. Tenker på deg, selv om jeg ikke vet hvem du er. Jeg var inne og kikka på bildene av ham, kjempe vakker.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, derfor får du dette:

When God opened the window of Heaven he saw me and asked:

What is your wish for today?

I said:

Lord, please take special care of the person reading this message.

:klem2:

[Doo Wop]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, føler meg helt oppløst etter å ha lest historien om lille Kevin.... Dette var tungt å lese... :cry: Ønsker dere alt godt, og håper sorgen etter hvert vil føles lettere å bære.

[Gjest Anonymous]

:cry:

[murmeldyret]

Sitter her på jobb mens tårene triller.

Kan bare prøve å forestille meg hvor ufattelig vondt det må være å miste et barn. Vet ikke om jeg hadde overlevd hvis Lillepia mi døde.

Jeg har ingen trøstende ord.

Bare et håp og ønske om at sorgen blir lettere å bære etterhvert.

[Gjest Anonymous]

[Wayah]

Nå har jeg lest gjennom alle seks sidene og gråter fremdeles. Ord blir så fattige, så jeg gjør som de fleste her og sender deg og dine en klem og en vennlig tanke.