Kvinnehaterne på KG

[Giacomo_P]

Jalp, jeg er alltid villig til å vurdere mine synspunkter, og jeg gjør det kontinuerlig i debatter - men for at jeg skal endre et standpunkt, må jeg overbevises av vektige argumenter. Jeg er ikke blitt overbevist i denne debatten.

Jeg har ingen antipati mod deg, jeg forstår bare ikke tankesettet ditt.

Jeg synes faktisk både Norah og Tabris har formulert seg betydelig bedre end meg, og jeg skjønner ikke hva det er ved mine indlegg som gjør disse poengene så mye tydeligere. Det er derfor jeg lurer på hvorfor du ikke klarer å trekke ud essencen av de indleggene, men gjør det i mine.

Jeg har selvsagt ingen rett til å antyde at du har en skjult agenda. Det var derfor jeg formulerte det som et spørsmål. Jeg synes nemlig det er mystisk at mine indlegg skulde være så mye klarere end de andre, når jeg i bund og grund skriver det samme. Nei, det er ikke ulevelig. Men jeg forstãr det ikke.

Forøvrig skal det svært mye til før jeg udvikler antipati eller modvilje, endog avsky mod andre mennesker. Det skjer nesten aldrig, så dine spekulasjoner om at dette er ulevelig for meg, eller at jeg har antipati mod deg, kan du legge vekk med det samme. Som medmenneske har du min fortjente respekt - men jeg forbeholder meg retten til å opponere mod dine meninger.

[Jalp]

1: Likestillingsforskning er ikke tuftet på manns ondskap, og retter ikke på ett eneste sted kritikk mot hverken menn eller kvinner.

Ikke en eneste plass kommer du til å finne antydninger til det.

Det er tall - på inntekt, maktposisjoner og fordeling av ulike goder som tilsammen representerer makt.

Her er jeg uenig med deg. Du kan lese hva diverse kvinnekampgrupperinger listet opp som premisser for sin kvinnekamp på 70- tallet. I all hovedsak ble skylden for kvinners trasige liv lagt på mennenes systematiske undertrykking av kvinner. Man dro fram et selektivt utvalg av privilegier man mente man ville ha, men underslo (som vanlig) at de aller fleste menn overhodet ikke hadde disse privilegiene. Dette skjer tildels idag også. Når kvinnegrupperinger skal påvise den urett de blir utsatt for og de privilegier de mener å mangle, sammenligner de seg meg med den hyperprivilgerte promillen av menn som sitter i maktposisjonene og samtidig utelates det også at det der finnes en del kvinner. Disse spørsmålene er egentlig et spørsmål om klasse og ikke kjønn.

Men for meg er det ingen tvil om at det opprinnelige fiendebildet til 70-tallets kvinnekamp var mannen. Og noen er fortsatt der, f.eks. Ottar og tilsvarende i Sverige. Men det faktum at ganske mye har endret seg, skyldes at man har forstått at man har tatt feil og at det ikke er mannen som kjønn som er fienden.

2: Du trenger ikke liste opp metervis med eksempler - jeg trenger bare et par tre kilder, så skal jeg absolutt lese dem.

Et eksempl på hvor man har tatt feil er realitetene rundt vold og mishandling

http://www.nkvts.no/biblioteket/Sider/Info_Voldmotmenninarerelasjoner.aspx

http://www.dagbladet.no/2010/07/18/magasinet/livet/sinnemestring/helse/12591758/

-man har etterhvert skjønt at også menn trenger et krisetilbud, selv om noen kvinner i krisesentersekretarietet mener at slikt kun bør være forbeholdt kvinner

http://reform.no/index.php?option=com_content&view=article&id=156:reform-mener-arbeid-mot-vold-er-ikke-kjonnskamp&catid=3:aktuelt

Det finnes fortsatt noen som forsøker å overbevise oss om at kvinners vold ikke eksisterer. Dette forties i stor grad, både gjennom politiske utredninger og f. eks.hver 8. mars. Man benytter seg av gammel statistikk fra krisesentrene for underbygge sine påstander og underslår å poengtere at krisesentrene har vært forbeholdt kvinner. Statistikk kan misbrukes til ethvert formål, og mitt inntrykk er at man noen ganger lager konklusjonene på forhånd, for så å skreddersy statistikk i etterkant.

3: Jeg har også erfaringer som ikke alltid stemmer overens med hva et gjennomsnitt forteller - eller hva hovedfunn tilsier. Faktisk er hele jeg og mitt liv ett eneste stort unntak fra regelen innenfor de statistikkene jeg passer inn under.

Jeg avviser dog likevel ikke gyldigheten til statistikken selv om jeg representerer unntaket.

Men er det statistikkene eller livet ditt og disse realitetene det er noe feil med? Statistikk og teori er bare et verktøy som benyttes for å forsøke å beskrive virkeligheten. Men virkeligheten din (og min) er her og nå og jeg mener det er helt galt og uakseptabelt at din og min virkelighet skal usynliggjøres fordi statistikk og teori ikke har vunnet å justert seg i forhold til realitetene. Derfor er det helt klart for meg at dine og mine erfaringer med virkeligheten er fullt ut valide som argumenter i f. eks. denne debatten.

[Jalp]

Jalp, jeg er alltid villig til å vurdere mine synspunkter, og jeg gjør det kontinuerlig i debatter - men for at jeg skal endre et standpunkt, må jeg overbevises av vektige argumenter. Jeg er ikke blitt overbevist i denne debatten.

Jeg har ingen antipati mod deg, jeg forstår bare ikke tankesettet ditt.

Jeg synes faktisk både Norah og Tabris har formulert seg betydelig bedre end meg, og jeg skjønner ikke hva det er ved mine indlegg som gjør disse poengene så mye tydeligere. Det er derfor jeg lurer på hvorfor du ikke klarer å trekke ud essencen av de indleggene, men gjør det i mine.

Jeg har selvsagt ingen rett til å antyde at du har en skjult agenda. Det var derfor jeg formulerte det som et spørsmål. Jeg synes nemlig det er mystisk at mine indlegg skulde være så mye klarere end de andre, når jeg i bund og grund skriver det samme. Nei, det er ikke ulevelig. Men jeg forstãr det ikke.

Forøvrig skal det svært mye til før jeg udvikler antipati eller modvilje, endog avsky mod andre mennesker. Det skjer nesten aldrig, så dine spekulasjoner om at dette er ulevelig for meg, eller at jeg har antipati mod deg, kan du legge vekk med det samme. Som medmenneske har du min fortjente respekt - men jeg forbeholder meg retten til å opponere mod dine meninger.

Siste forsøk før jeg gir opp: Kan det overhodet ikke tenkes at det kan være rom for ulike oppfatninger om hva som er lett å forstå og hva som ikke er fullt så tydelig? Dette blir galt uansett, skjønner jeg. Hvis jeg er enig i noe, så er det galt. Hvis jeg ikke gjør det, er også det galt.

Nå forventer du altså at jeg stole på at du ikke har antipatier overfor meg når du samtidig overhodet ikke vil godta at kjønnet ditt er uten betydning for meg. Jeg tror du bare får slå deg til rom med at du ikke forstår tankesettet mitt. Og jeg ville satt pris på om du unnlater å antyde hvordan jeg tenker. Det er verken leseferdighetene eller min bevissthet det er noe feil med.

[Jalp]

For øvrig et passende apropos til denne tråden.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread252376/#post_252376

[Gjest Starlit]

Huff, stakkars menn:/ Fortjener vel ikke en slik tråd de??

[misogynist]

Jeg stiller spørsmålet igjen:

Er det i det hele tatt noen av de menn som her har postet, som i det mindste antydningsvis har vært i nærheden av å kunde indrømme at noe av årsaken kan ligge hos menn selv?

Ja, jeg. Men jeg nekter å påta meg skyld og ansvar alene. Uten kvinners handlinger, elelr mangel på sådanne, dirketet rettet mot meg hadde jeg aldri hatt det anstrengte forholdet til kvinner som jeg har.

[misogynist]

De som søker å finde forklaringer udelukkende udenfor seg selv, er de jeg henvender meg til. Det er ikke kjønnsspecifikt, men relatert til de problemstillinger man til en hver tid står overfor.

Hva med alle de kvinner som fornekter at det finnes årsaker utenfor den sinte mann? En trenger minst to for å danse tango. Kvinner som gruppe er en deltagende part i produksjonene av bittre menn. Uten at kvinner innser dette så vil en aldri komme noen vei.

[Giacomo_P]

Ja, jeg. Men jeg nekter å påta meg skyld og ansvar alene. Uten kvinners handlinger, elelr mangel på sådanne, dirketet rettet mot meg hadde jeg aldri hatt det anstrengte forholdet til kvinner som jeg har.

Du har aldeles rett i at du har vært inde på dette, og jeg setter pris på din oppriktighed i de historier du har delt. Men du har også ansvar for hvordan du har forholdt deg til disse opplevelsene, og hvordan du har håndtert dette.

Hva med alle de kvinner som fornekter at det finnes årsaker utenfor den sinte mann? En trenger minst to for å danse tango. Kvinner som gruppe er en deltagende part i produksjonene av bittre menn. Uten at kvinner innser dette så vil en aldri komme noen vei.

Jeg har aldrig sagt at det er menns skyld alene, men at man også må ta sine egne reaksjoner og holdninger med i billedet. Du har et anstrengt forhold til kvinner, men jeg tror faktisk ikke du hader dem.

Det er selvsagt gjensidig gyldig at kvinner selv også må vurdere egne holdninger, handlinger og reaksjonsmønstre, men man kan ikke generalisere det til at kvinner som generell størrelse har ansvaret. Det er individer som udvikler had, og dette hadet er en reaksjon mod noe. Men jeg mener had er en irrasjonell størrelse, og at man må se lidt på hvordan man selv fremstår, tenker og reagerer for å kunde forklare at had oppstår.

Dette er komplekse mekanismer, og svaret er neppe enkelt. Man kan vel i hvert fald enes om at det ene eller det andre kjønn, som gruppe, neppe kan sies å bære det fulde og hele ansvar?

Endret 12. april 2012 av Giacomo_P

[Bohemia]

Ja, jeg. Men jeg nekter å påta meg skyld og ansvar alene. Uten kvinners handlinger, elelr mangel på sådanne, dirketet rettet mot meg hadde jeg aldri hatt det anstrengte forholdet til kvinner som jeg har.

Det er først og fremst individer som har begått diverse handlinger mot deg. Det er mer relevant å se på andre parametere enn kjønn for å forklare folks atferd. For ikke å snakke om hvor utrolig naivt og selvavslørende for egen mentalitet og fordommer det blir å støtte seg på generaliseringer av kvinner som gruppe, da du knapt har hatt erfaring med 0,00000000000001 prosentdel av klodens kvinnelige befolkning. Likevel snakker du om at du har et anstrengt forhold til halvparten av klodens befolkning.. Latterlig!

[pøbelsara]

Ja, jeg. Men jeg nekter å påta meg skyld og ansvar alene. Uten kvinners handlinger, elelr mangel på sådanne, dirketet rettet mot meg hadde jeg aldri hatt det anstrengte forholdet til kvinner som jeg har.

Jeg skjønner hvorfor du har et anstrengt forhold til de kvinnene som har gjort deg vondt i livet. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du har et anstrengt forhold til alle kvinner av den grunn. Jeg klarer ikke forstå hvordan du kan mene at alle kvinner er noe man må passe seg for fordi noen ytterst få individer som har samme kjønn, har oppført seg dårlig mot deg.

For meg som medlem av gruppen kvinner, oppleves dette som helt urimelig, da jeg aldri har gjort deg noe vondt, og fordi jeg dessuten er veldig opptatt av å behandle folk bra. Hvorfor er det mer urimnelig at jeg, som kvinne, reagerer på å bli fordømt for andres handlinger, enn at f.eks. Jalp reagerer på det han opplever som generaliseringer over menn som gruppe?

[Cuckold]

Som jeg har sagt et par ganger før i denne tråden: Det som forundrer meg er at så mange KG-kvinner reagerer så annerledes enn meg i møte med en bitter person av det annet kjønn. Jeg vet det finnes kvinner som har vært uheldige og opplevd mye dritt fra menn, enkelte av dem har blitt seksuelt misbrukt i barndommen og har senere fått smake mer enn sin del av de minst sympatiske sider ved mannen; om en slik kvinne er bitter og har et anstrengt forhold til menn, oppfatter jeg ikke det som en personlig fornærmelse, det er ikke sånn at jeg vil si: "Hei, du må da være såpass rasjonell at du kan heve deg 100 % over det du har opplevd i livet! Skjerp deg!" Snarere enn å være sint på kvinner som sliter på partnermarkedet, har jeg stor sympati for og medfølelse med dem. Jeg ser at det de har opplevd og opplever er såpass tøft sammenliknet med det jeg har opplevd at jeg føler, om ikke skam, så i hvert fall beklagelse over at verden er som den er og over at mitt kjønn er nådeløst på de områder mitt kjønn er nådeløst på.

Endret 13. april 2012 av Cuckold

[Jalp]

Jeg skjønner hvorfor du har et anstrengt forhold til de kvinnene som har gjort deg vondt i livet. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du har et anstrengt forhold til alle kvinner av den grunn. Jeg klarer ikke forstå hvordan du kan mene at alle kvinner er noe man må passe seg for fordi noen ytterst få individer som har samme kjønn, har oppført seg dårlig mot deg.

For meg som medlem av gruppen kvinner, oppleves dette som helt urimelig, da jeg aldri har gjort deg noe vondt, og fordi jeg dessuten er veldig opptatt av å behandle folk bra. Hvorfor er det mer urimnelig at jeg, som kvinne, reagerer på å bli fordømt for andres handlinger, enn at f.eks. Jalp reagerer på det han opplever som generaliseringer over menn som gruppe?

Jeg tror det er flere sider ved dette. Du har helt rett i at jeg etterhvert kanskje har blitt veldig følsom overfor det det jeg vil kalle nærmest automatisk generalisering av mannskjønnet, satt fram som myter, stereotypier og kjisjeer. At det også er tilfellet for en del kvinner, er jeg ikke i tvil om. Jeg vil ikke lenger fortie at jeg etterhvert har følt både skyld og skam hver gang det ble referert til en eller annen ugjerning begått av en mann, for det er ikke sjelden at dette blir fulgt opp med at "nå må menn ta ansvar" eller nå må vi sende menn på oppdragelseskurs, o.s.v. Mine omgivelser kan sikkert si at det ikke er rasjonelt å føle slik skyld og skam når man selv ikke er personlig ansvarlig. Det har de rett i, men samtidig er det ikke bare å skru av den knappen. Det sitter dypere og hos mange, nærmest som en autonom reaksjon som virkelig kan være plagsom.

Så er det dem som har opplevd rimelig traumatiske episoder med det annet kjønn. De er (tror jeg) de første til å forstå at man ikke kan ansvarliggjøre et helt kjønn for dette, men også her er det autonome reaksjoner og f. eks. post- traumatisk stress ute og går. Derfor kan det være vanskelig å håndtere og for omgivelsene rimelig uforståelig. Men vi har bl.a. sett at man hos krisesentrene gikk veldig langt i å akseptere denne kollektive bebreidelsen mot et kjønn, av kvinner som var traumatisert av en mann. For det ble brukt som argument for at menn ikke skulle få krisetilbud der disse kvinnene var.

Jeg har kommet til at jeg ikke vil fortie at jeg er en av dem som har tildels svært dårlige erfaringer med enkeltindivider av hunkjønnet. Dette ligger tilbake i tid og for meg gir det bl. a det utslaget at jeg i det virkelige liv blir opptatt av å behandle kvinner anstendig og motsatt av den behandlingen jeg fikk. Men samtidig som jeg gjør det, faller det altså ganske tungt for brystet når jeg opplever at mannskjønnet ofte veldig tabloid får merkelappen drittsekken mens kvinnekjønnet får merkelappen uskyldig offer. Jeg vet jo at det ikke er sant, samtidig som jeg vet at fortielsen av dette bidrar til at veldig mange menn ikke får hjelp. På samme måte som fortielse av vold mot kvinner i sin tid medførte at problemet var "ikke eksisterende". Men resultatet av dette kan i noen tilfeller være at vi får menn som irrasjonelt hater kvinner fordi man opplever at "systemet" bagatelliserer og fortier.

Jeg tror de aller fleste vet hva rasjonell reaksjon i forhold til disse tingene bør være. Jeg er enig at man ikke kan ansvarliggjøre et helt kjønn for enkeltindividers ugjerninger. Men det skjer likevel - i begge kjønnsleire. Hensikten min med å lette litt på sløret her, er ikke annet enn å forsøke å gi litt innsikt i en verden som både fortoner seg som irrasjonell, lite logisk og ganske kaotisk av og til. Av den grunn gir det Misogynist skriver virkelig mening for meg. Og jeg tror faktisk det er alt han etterspør. Det eneste han etterspør er at noen forstår det han skriver og spesielt at ihvertfall noen kvinner evner å forstå at en tilværelse ikke alltid er 100% rasjonell og at ikke alt er like håndterbart.

Jeg har jo selv kritisert noen kvinner som har vært mishandlet for å sette alle menn i mishandlerbåsen. Men etterhvert som jeg har fått reflektert mer over dette fenomenet, har jeg endret mening og jeg må si at jeg forstår hvorfor. Disse kvinnene trenger hjelp og forståelse for å komme videre og ikke avvisning ut fra rasjonelle perspektiver. Og det skulle ikke forbause meg om det er akkurat det som er viktig for Misogynist også.

Endret 13. april 2012 av Jalp

[Gjest Maruwan]

Jeg tror jeg skjønner hvordan dere kvinner føler det hver gang dere blir eksponert for en kvinnehater.

For det er nemlig noen kvinner her på forumet, kanskje 3-4 stykker, som er så notorisk mannehatende at det gjør vondt i irritasjonsbeinet hver gang de bare dukker opp i en tråd. Det fornærmer meg både som enkeltmenneske og som mann. Og jeg vet jeg burde synes synd på dem for jeg har sett dem i bildetråden og de er uten unntak bælfeite heslige kvinnemennesker som ingen mann ville tatt i med illtang engang, så jeg forstår jo hvorfor de er så bitre. De har aldri fått seg noen mann, bortsett fra kanskje en ungdomskjæreste fra den tida hvor ikke alt hadde gått rake veien til helvete enda. Og de fatter ikke hvorfor de ikke kan få seg noen mann, så da må jo alt nødvendigvis være mannens skyld, menn generelt. Fordi vi "bryr oss bare om utseende", "vi er enkle" og bla bla bla. Hva som helst som kan forklare den bitre druledundras ensomhet på en måte som betyr at hun selv ikke trenger å ta ansvar for sin egen situasjon.

Og jeg vet også innerst inne at jeg burde trøste og forstå dem hver gang de utbasunerer sitt dårlig skjulte mannehat, kanskje gitt dem et kompliment, kanskje tilogmed tilby dem et nypp her og der. Men jeg klarer ikke, jeg er ikke snill nok, ikke kåt nok og orker rett og slett ikke gjøre noe annet enn å trykke dem enda dypere ned i søla. Det er mye lettere å hate enn å forstå, så da hater en gjerne helst.

Er det cirka sånn dere opplever det også?

Endret 13. april 2012 av Maruwan

[Tabris]

Jeg hater ikke bitre menn. Jeg blir bare irritert når menn (og ikke alle av dem er bitre) ødelegger debatter med dårlig debatteknikk. Når det gjelder bitterhet er det mest synd på den som det gjelder. Det er de som ødelegger sitt liv med å være bitter, det går ikke ut over meg. Når jeg har lukket meg ut av tråden er det glemt, mens vedkommende må fortsette å leve i egen hengemyr.

Men, nei, jeg klarer heller ikke å forstå at dårlig erfaring med en håndfull kvinner (eller menn) skal føre til at man mistror/misliker/hater/er bitter mot halve jordens befolkning. Det er så langt fra noen form for logikk og rasjonell tankegang at jeg ikke klarer å forholde meg til det.

[Gjest "gjest"]

Jeg har nu etterhvert fått nok av de mannelige brukerne her inne som bestemt mener at når kvinner gjør det samme som menn, så er det et "problem".

[Gjest norah]

Jeg tror jeg skjønner hvordan dere kvinner føler det hver gang dere blir eksponert for en kvinnehater.

For det er nemlig noen kvinner her på forumet, kanskje 3-4 stykker, som er så notorisk mannehatende at det gjør vondt i irritasjonsbeinet hver gang de bare dukker opp i en tråd. Det fornærmer meg både som enkeltmenneske og som mann. Og jeg vet jeg burde synes synd på dem for jeg har sett dem i bildetråden og de er uten unntak bælfeite heslige kvinnemennesker som ingen mann ville tatt i med illtang engang, så jeg forstår jo hvorfor de er så bitre. De har aldri fått seg noen mann, bortsett fra kanskje en ungdomskjæreste fra den tida hvor ikke alt hadde gått rake veien til helvete enda. Og de fatter ikke hvorfor de ikke kan få seg noen mann, så da må jo alt nødvendigvis være mannens skyld, menn generelt. Fordi vi "bryr oss bare om utseende", "vi er enkle" og bla bla bla. Hva som helst som kan forklare den bitre druledundras ensomhet på en måte som betyr at hun selv ikke trenger å ta ansvar for sin egen situasjon.

Og jeg vet også innerst inne at jeg burde trøste og forstå dem hver gang de utbasunerer sitt dårlig skjulte mannehat, kanskje gitt dem et kompliment, kanskje tilogmed tilby dem et nypp her og der. Men jeg klarer ikke, jeg er ikke snill nok, ikke kåt nok og orker rett og slett ikke gjøre noe annet enn å trykke dem enda dypere ned i søla. Det er mye lettere å hate enn å forstå, så da hater en gjerne helst.

Er det cirka sånn dere opplever det også?

Jeg antar du oppfatter meg som en av de tre-fire?

Men den derre puleteorien din stemmer ikke helt, altså. Bare sånn btw

[misogynist]

Det er først og fremst individer som har begått diverse handlinger mot deg. Det er mer relevant å se på andre parametere enn kjønn for å forklare folks atferd. For ikke å snakke om hvor utrolig naivt og selvavslørende for egen mentalitet og fordommer det blir å støtte seg på generaliseringer av kvinner som gruppe, da du knapt har hatt erfaring med 0,00000000000001 prosentdel av klodens kvinnelige befolkning. Likevel snakker du om at du har et anstrengt forhold til halvparten av klodens befolkning.. Latterlig!

Dette var da et usedvanlig lite reflektert innlegg. Du har virkelig ikke forstått årsak, konsekvens og sammenhengen mellom dem. Jeg håper du tar deg tid til å lese og å forsøke å forstå hele denne tråden.

[misogynist]

Jeg skjønner hvorfor du har et anstrengt forhold til de kvinnene som har gjort deg vondt i livet. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du har et anstrengt forhold til alle kvinner av den grunn. Jeg klarer ikke forstå hvordan du kan mene at alle kvinner er noe man må passe seg for fordi noen ytterst få individer som har samme kjønn, har oppført seg dårlig mot deg.

For meg som medlem av gruppen kvinner, oppleves dette som helt urimelig, da jeg aldri har gjort deg noe vondt, og fordi jeg dessuten er veldig opptatt av å behandle folk bra. Hvorfor er det mer urimnelig at jeg, som kvinne, reagerer på å bli fordømt for andres handlinger, enn at f.eks. Jalp reagerer på det han opplever som generaliseringer over menn som gruppe?

For å forstå så må en ha fire elementer i hodet samtidig:

Kvinner observert som gruppe

Kvinner observert som hvert enkelt individ

Sint mann sine følelser

Sint mann sine objektive observasjoner

Om en stiller seg i den sinte mannen sine sko så er verden fote slik at enhver kvinne han har hatt befatning med er behandlet ham helelr dårlig. Med andre ord, verden fra hans ståsted er at alle kvinner er slemme.

For kvinner som individ kan dette oppleves fremmed da hun kan, i alle fall til hennes kjennskap, aldri ha gjort en mann fortred.

Da har vi oppnådd den første avstanden mellom sinte menn og oppegående kvinner.

En sint mann vil så være såpass emosjonelt skadet at selv om han objektivt observerer at det finnes en kvinne som ikke gjør ham noe vondt, så vil han aldri klare å føle seg komfortabel med en kvinne. Ikke uten at en eller annen kvinne viser storsinn i en situasjon der det er uomtvistelig for den sinte mannen at hun gjør en god gjerning for ham uten baktanker.

Vet ikke om dette var fullgodt svar? Spør om du trenger utdyping.

[Tabris]

Misogynist: For din del synes jeg det er synd at du legger ansvaret for dine egne følelser over på en kvinne. Du vil fortsette å være sint på kvinner til noen kvinner viser deg vennlighet og omsorg. På den måten fraskriver du deg selv ansvaret for din egne følelser og din egen livskvalitet.

Jeg sier ikke dette for å kverulere, jeg synes oppriktig det er synd at du tenker slik. Fordi det er kun deg det vil gå utover når du ikke tar tak i dette selv, men venter på at en kvinne skal gjøre det. Da lar du vonde og sinte følelser styre deg lenger enn de trenger.

[Jalp]

Misogynist: For din del synes jeg det er synd at du legger ansvaret for dine egne følelser over på en kvinne. Du vil fortsette å være sint på kvinner til noen kvinner viser deg vennlighet og omsorg. På den måten fraskriver du deg selv ansvaret for din egne følelser og din egen livskvalitet.

Jeg sier ikke dette for å kverulere, jeg synes oppriktig det er synd at du tenker slik. Fordi det er kun deg det vil gå utover når du ikke tar tak i dette selv, men venter på at en kvinne skal gjøre det. Da lar du vonde og sinte følelser styre deg lenger enn de trenger.

Jeg skal forsøke å forklare det Misogynist skriver ved å bruke noen sammenligninger.

Når et menneske, la oss si en kvinne blir mishandlet gjennom store deler av sitt voksne liv, er det ingen som stusser over at hun er skeptisk til menn. Man forstår at hun kan ha fått alvorlige traumer og at hun kan trenge både hjelp og støtte, mye eller lite, over kort eller lang tid, avhengig av skade, personlighet m.m. For meg var det tidligere ganske så uforståelig at denne kvinnen var skeptisk til meg som mann, selv om jeg aldri har gjort henne noe. Jeg for min del forstår nå mye bedre hvorfor hun er det og jeg vet at hennes intelligens forstår at hun ikke har noen grunn til å være skeptisk i forhold til meg. Men det er likevel helt vanlig at folk som har opplevd slike traumer sliter med post-traumatisk stress, og disse stress-symptomene er ofte autonome. Det vil si at hun ikke kan styre dem selv.

I dette tilfellet virker det mot sin hensikt å fortelle dette mennesket at hun ikke må generalisere og bås-sette alle menn som mishandlere eller overgripere. Det forsterker tvert imot problemet fordi hun opplever at hun bebreides for noe hun ikke greier å styre ut fra helt rasjonelle regler. Man legger altså en ekstra last til byrden som er mer enn tung nok fra før.

Hva skal til for å hjelpe et menneske som er havnet i en slik situasjon? Det første er aksept for at livet for den som sliter er slik det er. Og da må vi faktisk vise såpass respekt at vi lytter og godtar det vedkommende sier og forteller. Man må også godta at man ikke kan anvende 100% rasjonalitet men faktisk innse at menneskesinnet er mer komplisert enn som så. Hvis man lytter til kvinner som er voldtatt, så hører vi ofte hvor viktig det er å bli trodd og hvor viktig det er å få aksept for følelsene man sitter inne med, selv om de ikke er 100% rasjonelle. Da er det ufattelig uklokt og ufølsomt å begynne med korrigerende innspill som baserer seg på den som ikke bærer traumet sin rasjonelle tenkning. Det blir faktisk direkte galt hvis man har en ambisjon om å være et medmenneske med evner til å hjelpe.

Man har sikkert ansvar for egne følelser, men jeg antar det er ingen her som mener at følelser lar seg kontrollere fullt ut. Spesielt ikke sterke følelser som baserer seg på traumer og som utløser autonomt stress. Det er faktisk følelser som i liten grad lar seg kontrollere uten ofte langvarig terapi basert på samtaler og i første rekke aksept. Det er ikke mulig å komme ut av dette med mindre man virkelig opplever aksept for at de følelsene som er der virkelig finnes og at de ikke lar seg kontrollere.

Din tilnærming Tabris, er rasjonell og korrektiv. Du kan være rasjonell fordi du ikke bærer traumet. Men den som bærer traumet får det tyngre med din rasjonelle og korrektive tilnærming. Jeg har brukt kvinne som eksempel, men dette er ikke kjønnsbetinget. Alle som bærer på traumer, trenger kloke og rause omgivelser for å håndtere tilværelsen. Den rausheten ser jeg ofte når kvinner skriver i tråder og forteller om tunge opplevelser og en vanskelig tilværelse. Da forstår man betydningen av raus aksept, selv om en strikt rasjonell tankegang skulle tilsi at man burdte reagert annerledes. Men nå virker det som om denne rausheten har forlatt dette forumet. Hva kan det skyldes?