Det berømte Husarbeid dilemmaet.....

[Eplemos]

Vi deler likt på det. Om jeg feks lager middag, så tar han oppvasken. Min er veldig behjelpelig.. heldigvis! Etter x antall tråder jeg har lest om late mannfolk føler jeg meg veldig heldig. Det som gjorde at min er så obs på at han og har et ansvar i huset er at jeg gjorde det klinkende klart for han når vi flyttet inn sammen at jeg er ikke en hushjelp og har får vær så god gjøre sitt.

Er selvfølgelig dager hvor jeg tar alt av husarbeid om han har hatt en slitsom dag på jobben eller noe. Samme om jeg ikke føler for å gjøre noe, da stiller han opp.

[Tullepia]

Hvor mye husarbeid er det normalt at man deler på, Å er det virkelig slik at kvinnen skal gjøre alt, daglig er det en maskin med oppvask, føler hele dagen jeg går rundt å rydder å vasker, føler ikke jeg gjør annet han sier bare ''jada skal forbedre meg'' jeg vasker benken, hiver søpla, lufter hunden, vasker, rydder, hele huset.... Han sitter bare som en liten unge i sofaen å får for seg inni mellom at han kan støvsuge eller rydde inn et par talerkner. Gnagerburene har han tatt 3 ganger på flere år, og jeg resten, en gang i uken, Er dette normalt eller?

Blir utbrendt, og dette rikker seg aldri av flekken. noen ganger syntes jeg det er hyggelig, men ofte føler jeg at jeg er mammaen hans, og at han tar som en selvfølge at jeg skal rydde dritten etter han hele døgnet.

Bytter dere på husholdets daglige gjøremål?

Hva som er normalt er et vidt begrep. Hvert par blir enige seg i mellom om hva som funker for dem. Noen blir enige om å dele alt 50/50, noen steder gjør den ene nesten alt, andre deler opp arbeidet slik at hver gjør de oppgavene de misliker minst.

Dere må rett og slett sette dere ned sammen og bli enige om hvordan dere vil ha det og gjøre en avtale. Hvis han ikke gjør noe på eget initiativ får du hjelpe han litt med de oppgavene han velger å påta seg (f. eks. søppeltømming. Send søpla med ham når han går ut.) Etterhvert vil det bli en vane, og han vil få øvd opp evnen til å se hva som trengs å gjøres - og du vil få øvd opp evnen til å la være å gjøre det du ikke skal gjøre bare fordi du ikke orker vente på ham.

[Fibula]

:popcorn: Dette var godt å høre.

Har lyst å følge de rådene der. Er jeg en dårlig kjæreste om jeg setter han på plass eller er det rettferdig , er så redd for å være en dårlig kjæreste å mase å klage .... men føler at dette er urokkelig slitsomt...

Du er ikke en dårlig kjæreste om du krever respekt og samarbeid. Jeg vil heller si du er en god kjæreste for sånn som det er nå kan du ikke holde på i lengden. Det er mye større sjanse for at du orker å være sammen med han hvis du behandler han som en voksen mann og ikke som en 3-åring.

Sett deg i respekt og forlang at han tar sin del!

[Flanør]

Hvor finner dere disse mennene, kvinner? Hvorfor har dere så dårlig standard når det gjelder menn? Det er en selvfølge i 2012 at menn tar halvparten av husarbeidet. Fatter ikke at dere går med på en arbeids"fordeling" som innebærer at mannen er parkert i sofaen mens dere slaver rundt.

[AnonymBruker]

Var det ikke noen som beskrev den geniale søppelsekk metoden i en tidligere tråd om dette?

noe om at du putter alt rotet hans i en søppelsekk også tar du bare dine egne ting

[AnonymBruker]

Jeg lurer også litt på hvor dere finner disse mennene.. Om de evt. har flytta rett ut fra soverommet hos mor og far og inn til dere?

Ser på det som en selvfølge at typen tar sin del av husarbeidet, både matlaging og vasking/rydding er 50/50 hos oss, hvis det er en av oss som gjør mer enn den andre så tror eg faktisk det hadde blitt han og ikke meg, men de fleste uker er det ganske likt. De som sier at du kan ikke få en kjekk+en som kan rydde etc., det blir for dumt. Å "kunne" rydde er jo ett valg en tar da, så jeg mener at en person som tar det valget å sitte i sofaen å råtne mens dama rydder og så påstå at hun er en kjerring hvis hun kjefter ikke er så kjekk jeg da. Dette er 2012, de fleste damer er ute i arbeid akkurat like mye som typen så hvorfor skal hun ta ansvaret for husarbeidet som om det var 1950???

[Gjest Tirkes]

Hvor mye husarbeid er det normalt at man deler på,

Hos oss: Alt. Gud nåde om noen sier at han er "flink til å hjelpe meg hjemme". Da hever jeg ene øyenbrynet veldig høyt.

Å er det virkelig slik at kvinnen skal gjøre alt, daglig er det en maskin med oppvask, føler hele dagen jeg går rundt å rydder å vasker, føler ikke jeg gjør annet han sier bare ''jada skal forbedre meg'' jeg vasker benken, hiver søpla, lufter hunden, vasker, rydder, hele huset.... Han sitter bare som en liten unge i sofaen å får for seg inni mellom at han kan støvsuge eller rydde inn et par talerkner. Gnagerburene har han tatt 3 ganger på flere år, og jeg resten, en gang i uken, Er dette normalt eller?

Jeg er redd for at det er mer normalt enn det burde være. For vår del så har vi delt husarbeidet så godt vi kan. Begge småplukker, han er flinkere enn meg til klesvask og jeg er flinkere enn ham til å rydde. Hver torsdag tar vi helgevasken sammen og starter i hver vår ende av huset og møtes på midten.

Blir utbrendt, og dette rikker seg aldri av flekken. noen ganger syntes jeg det er hyggelig, men ofte føler jeg at jeg er mammaen hans, og at han tar som en selvfølge at jeg skal rydde dritten etter han hele døgnet.

Bytter dere på husholdets daglige gjøremål?

Skjønner det godt, jeg blir møkklei selv. Enn om min er flink til å "hjelpe meg" i huset. Vi gjør ofte våre egne faste oppgaver. Feks hater jeg å støvsuge og å vaske gulv. Han hater å tørke støv (for mye nips), vaske vinduer (han blir aldri fornøyd om det er ei stripe på ruta) og smårydding.

Jeg er også mer glad i å vaske badet enn kjøkkkenet, han er mer glad i å vaske kjøkkenet. Så vi har delt opp etter hva vi foretrekker. Eller etter minste onde.

En ting skal dog sies: Når jeg ikke klippet plen/måkte snø (pga utstyret vi hadde og min fysiske str) så tok jeg brorparten av innendørsarbeidet. Nå som vi deler på alt innendørs, så deler vi også på alt utendørs. Jeg klipper plen, måker snø, vasker biler innvendig og utvendig, vokser dem, graver opp busker i hagen etc, på lik linje som ham.

Jeg hadde ikke taklet å være noens hushjelp på fast basis. Men jeg har ikke noe i mot å tusle rundt ham og være hushjelpen hans i flere uker i strekk om han trengte det pga helse eller lignende. Men på fast basis? Niks.

[Gjest Purple Haze]

Første som skurrer her: Han hjelper til?! Bor ikke han der også? Er det ikke hans bolig, like mye som din? Er du ansatt som hushjelpen hans, og får lønn for det?

Det andre som skurrer: Når han ikke gjør noe, så gjør du det for han. Vel, da er det ikke rart han ikke gjør noe, for han vet det blir gjort uansett.

Og det tredje som skurrer: Han skal ha belønning for å gjøre husarbeid? Hva får du i belønning?

Sett opp arbeidslister med lik fordeling av oppgaver. Du utfører dine, han sine. Om han ikke utfører de, vel, så blir de ikke gjort. IKKE gjør de for han. Før eller senere må han vel skjønne at det er hans ansvar like mye som ditt.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe dilemma. I en perfekt verden så deler man på oppgavene, men verden er ikke perfekt.

Så du har funnet en mann du vil være sammen med?

PROS: kjekk, snill, omtenksom osv.

CONS: hjelper ikke til med rydding osv.

Kanskje om du finner en annen så er han kanskje ikke like kjekk, men han hjelper til med vasken.

Ytterst få personer som fyller alle "krav".

så da er det helt greit da?

[Gjest Gjest]

Første som skurrer her: Han hjelper til?! Bor ikke han der også? Er det ikke hans bolig, like mye som din? Er du ansatt som hushjelpen hans, og får lønn for det?

Det andre som skurrer: Når han ikke gjør noe, så gjør du det for han. Vel, da er det ikke rart han ikke gjør noe, for han vet det blir gjort uansett.

Og det tredje som skurrer: Han skal ha belønning for å gjøre husarbeid? Hva får du i belønning?

Sett opp arbeidslister med lik fordeling av oppgaver. Du utfører dine, han sine. Om han ikke utfører de, vel, så blir de ikke gjort. IKKE gjør de for han. Før eller senere må han vel skjønne at det er hans ansvar like mye som ditt.

Men det nytter ikke uansett ... etter jeg hadde operert plastisk kirurgi og var sengeliggende lenge og ikke kunne løfte en melk en gang så ble det bomba så ut som et søppelrom....helt sinnsykt.

[Gjest undrende utslitt]

Hos oss: Alt. Gud nåde om noen sier at han er "flink til å hjelpe meg hjemme". Da hever jeg ene øyenbrynet veldig høyt.

Jeg er redd for at det er mer normalt enn det burde være. For vår del så har vi delt husarbeidet så godt vi kan. Begge småplukker, han er flinkere enn meg til klesvask og jeg er flinkere enn ham til å rydde. Hver torsdag tar vi helgevasken sammen og starter i hver vår ende av huset og møtes på midten.

Skjønner det godt, jeg blir møkklei selv. Enn om min er flink til å "hjelpe meg" i huset. Vi gjør ofte våre egne faste oppgaver. Feks hater jeg å støvsuge og å vaske gulv. Han hater å tørke støv (for mye nips), vaske vinduer (han blir aldri fornøyd om det er ei stripe på ruta) og smårydding.

Jeg er også mer glad i å vaske badet enn kjøkkkenet, han er mer glad i å vaske kjøkkenet. Så vi har delt opp etter hva vi foretrekker. Eller etter minste onde.

En ting skal dog sies: Når jeg ikke klippet plen/måkte snø (pga utstyret vi hadde og min fysiske str) så tok jeg brorparten av innendørsarbeidet. Nå som vi deler på alt innendørs, så deler vi også på alt utendørs. Jeg klipper plen, måker snø, vasker biler innvendig og utvendig, vokser dem, graver opp busker i hagen etc, på lik linje som ham.

Jeg hadde ikke taklet å være noens hushjelp på fast basis. Men jeg har ikke noe i mot å tusle rundt ham og være hushjelpen hans i flere uker i strekk om han trengte det pga helse eller lignende. Men på fast basis? Niks.

det er jo akkurat dette som er greia, som du sier, jeg gjør alt bortsett fra støvsuging en gang i mellom og sette inn i oppvasken en gang han får det for seg. Det verste er at når han snakker med moren sier han at ''vi'' har gjort rent.................

[Gjest Gjest]

Jeg lurer også litt på hvor dere finner disse mennene.. Om de evt. har flytta rett ut fra soverommet hos mor og far og inn til dere?

Ser på det som en selvfølge at typen tar sin del av husarbeidet, både matlaging og vasking/rydding er 50/50 hos oss, hvis det er en av oss som gjør mer enn den andre så tror eg faktisk det hadde blitt han og ikke meg, men de fleste uker er det ganske likt. De som sier at du kan ikke få en kjekk+en som kan rydde etc., det blir for dumt. Å "kunne" rydde er jo ett valg en tar da, så jeg mener at en person som tar det valget å sitte i sofaen å råtne mens dama rydder og så påstå at hun er en kjerring hvis hun kjefter ikke er så kjekk jeg da. Dette er 2012, de fleste damer er ute i arbeid akkurat like mye som typen så hvorfor skal hun ta ansvaret for husarbeidet som om det var 1950???

kan ikke du si dette til gubben.................

[Gjest undrende utslitt]

Du er ikke en dårlig kjæreste om du krever respekt og samarbeid. Jeg vil heller si du er en god kjæreste for sånn som det er nå kan du ikke holde på i lengden. Det er mye større sjanse for at du orker å være sammen med han hvis du behandler han som en voksen mann og ikke som en 3-åring.

Sett deg i respekt og forlang at han tar sin del!

Takk er godt å få alle deres støttende kommentarer... han mener at det er kvinnfolk arbeid... når jeg spør han om ting så kan han finne på å si ''hvorfor i helvete skal jeg gjøre dette gestapo arbeidet''

[Gjest undrende utslitt]

Var det ikke noen som beskrev den geniale søppelsekk metoden i en tidligere tråd om dette?

noe om at du putter alt rotet hans i en søppelsekk også tar du bare dine egne ting

da hadde han vel spredd det utover...?

jeg ryddet just et rom som var ting fra tak til gulv da presterte han skryte av at vi hadde gjort det :tristbla: er så sliten :'(

[Gjest undrende utslitt]

Hva som er normalt er et vidt begrep. Hvert par blir enige seg i mellom om hva som funker for dem. Noen blir enige om å dele alt 50/50, noen steder gjør den ene nesten alt, andre deler opp arbeidet slik at hver gjør de oppgavene de misliker minst.

Dere må rett og slett sette dere ned sammen og bli enige om hvordan dere vil ha det og gjøre en avtale. Hvis han ikke gjør noe på eget initiativ får du hjelpe han litt med de oppgavene han velger å påta seg (f. eks. søppeltømming. Send søpla med ham når han går ut.) Etterhvert vil det bli en vane, og han vil få øvd opp evnen til å se hva som trengs å gjøres - og du vil få øvd opp evnen til å la være å gjøre det du ikke skal gjøre bare fordi du ikke orker vente på ham.

det er nettop det han bryr seg ikke, han kunne bodd i ei søppelkasse uten å klage over lukta.........eneste gangene han rydder er når moren en gang i skuddåret er på besøk og han skal bevise at han er så flink.....

[AnonymBruker]

kan ikke du si dette til gubben.................

MED GLEDE! :D

Meeen det blir kanskje litt vanskelig så tror du må manne deg opp og si det selv. Slutt å sy puter under armene på han. Slutt å rydde etter han. Søppelsekkmetoden er fin. Alt som er hans som han slenger fra seg, oppi sekken med det. Hva slags samtaler har dere til vanlig da når det tydeligvis går inn det ene øret og ut det andre?

[Fibula]

Så lenge du finner deg i å ha det sånn, vil ingenting forandre seg.

Jeg vet at jeg aldri ville orket å bo sammen med en mann som trodde jeg var mora hans. Hvis det ikke hadde hjulpet med klar tale og boikott av all service til han, så hadde jeg nok flytta ut.

[AnonymBruker]

Her i huset tar begge 100% ansvar for husarbeidet, noe annet hadde jeg ikke orket. Ikke at vi har så høy standard at vi må vaske 200%, ikke misforstå, men ingen lar noe ligge og tenker at den andre kan ta det, for å si det sånn. Er det noe å gjøre, så kaster en eller begge seg over det.

Fordelingen blir jevn i det lange løp, og begge er fornøyde. Vi slipper å mase på hverandre, og begge får det rent og pent rundt seg. Da jeg var skikkelig gravidkvalm gjorde han alt i ukesvis, og leiligheten så ikke ett støvkorn verre ut enn vanlig. Det samme gjør jeg selvsagt for ham om han skulle brekke armen eller noe.

Det er kanskje ikke den prosentmessig mest utbredte måten å fordele husarbeid på, men det er jaggu den mest rettferdige og normale slik jeg ser det. En sofagris hadde jeg ikke orket å ta i - langt mindre giddet å "lokke med sex".

[Gjest Eurodice]

For 100 000 og ørtende gang, når man bor sammen, enten man er gift eller samboere, er det en selvfølge at begge parter tar ansvar for husholdet. Det skal ikke være den holdningen at mannen er så snill og "hjelper" til, eventuelt ikke "hjelper" i det hele tatt. Om han skifter bildekk to ganger i året og klipper plenen av og til om sommeren, om man bor slik til, er ikke dette alt man skal forvente.

Jeg fatter ikke at de som lever sammen med slike late drog, finner seg i det. Martyrrollen er ikke noe å trakte etter. Hvem takker deg for det? Om du venter på et forvandlende mirakel, kommer det ikke til å skje. Mannen trenger en skikkelig støkk i livet. Flytt fra ham, i hvert fall for en periode, eller hvis du eier huset/leiligheten, forlang at han flytter ut. Da vil du snart oppdage om han i det hele tatt bryr seg om deg og innser at han må forandre seg og sin adferd.

[Petra75]

Man bruker ikke sex som belønning som sådan, men det er nå en gang slik at kvinnfolk flest må ha det bra for å ha sex - menn flest må ha sex for å ha det bra. Så det er ikke verre enn at han skjønner det at hvis han blir flinkere til å hjelpe til blir det mer sex på ham.

Og før noen eksploderer for dette - nei, det har ingenting med sexnekt å gjøre, men å ha overskudd til sex. Jeg er i hvert fall ikke i form til noe hvis huset ser ut som om det har blitt bomba, eller jeg er utslitt etter å ryddet det.

Verre enn det er det ikke, gutter!