Gå til innhold

Project Happiness


Happiness12

Anbefalte innlegg

Nei, jeg tør heller ikke prate med menn jeg møter i parken og på offentlige steder... :sjenert: Det virker ikke som de tør å prate med meg heller da, med mindre promillen er like høy som skonummeret. Og det er mildt sagt usjarmerende. Tror ikke at jeg ser så skremmende ut heller. Men mange menn på min alder (begynnelsen av 30-årene) er vel etablert med volvo, vofs og villa.

Ellers... tror rett og slett jeg skal oppdatere livet mitt ved å gi det poeng. Mest for min egen del.

Jobb: 9/10. Elsker jobben min! Ekstrajobben min også.

Bolig: 8/10. Full pott når jeg blir ferdig med oppussing. Elsker leiligheten min også, hadde aldri hatt råd til å kjøpe i dette området slik boligmarkedet er i dag.

Økonomi: 3/10. Tjener bra, men det koster å være singel boligeier. Må alltid tenke meg nøye om før jeg kjøper noe. Blir nok bedre på sikt, nå går det mye til oppgradering av bolig.

Helse: 7/10. Er frisk og sterk fysisk og psykisk. Trener mye, men spiser for mye drittmat og godteri. Og så skulle jeg veldig gjerne blitt kvitt allergiene mine, de trekker ned.

Familie: 4/10. Er veldig glad i den bittelille familien jeg har og vi har et godt forhold. Men jeg er den eneste i min generasjon, og er redd for å bli en ensom, gammel dame.

Venner/sosialt liv: 3/10. Er veldig glad i vennene mine også. Men som dere som leser her vet, så befinner vi oss på forskjellige planeter. Og jeg føler at jeg ikke kom med på romskipet til planeten de er på, selv om jeg så gjerne skulle hatt en billett.

Kjærlighet: 0/10. Ikke-eksisterende. Må gjøre noe med det altså!

Altså, 34 av 70 poeng. Likevel er jeg for det meste fornøyd med tilværelsen. :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forresten, jeg FØLER på meg at ex'en min har fått ny kjæreste. Jeg bare vet det, selv om jeg ikke har hørt noe. :kjefte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elissima

Forresten, jeg FØLER på meg at ex'en min har fått ny kjæreste. Jeg bare vet det, selv om jeg ikke har hørt noe. :kjefte:

Å neeei! Har du selv noen i kikkerten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har absolutt ingen i kikkerten.... :sukk:

Jeg har opprettet en profil på Sukker da, og selv om jeg ikke har skrevet noe særlig der ennå og bare lagt ut profilbilde så har jeg da fått litt respons. Noen hjerter (som er skikkelig ungdomsskoleopplegg spør du meg), en melding fra en gammel bekjent som jeg ikke husker navnet på og en høflig og hyggelig melding fra en mann som ser både kjekk, snill og oppegående ut. Problemet med sistnevnte er at han har barn fra før og tilsynelatende ikke vil ha flere. Og det vil jo jeg i løpet av de neste 2-3 årene, uten at jeg nødvendigvis har gitt uttrykk for det.

Men 80% av vennene mine og mange kolleger lever jo veldig lykkelig med folk de har møtt gjennom nettdating, så jeg må gi det et ordentlig forsøk. Sånn som vennenettverket mitt er nå er det ekstremt lite sannsynlig at jeg møter Mr. Right gjennom bekjente, så jeg har innsett at jeg må lete aktivt selv. Men det er litt skummelt... Akkurat nå savner jeg ex'en min. Men jeg savner han sånn som han var i begynnelsen av forholdet vårt... blid, glad, utadvendt, pratsom, optimistisk, omtenksom og spontan. På slutten var han veldig initiativløs, stum som en østers og ofte gretten på grunn av småting. Jeg følte at jeg ga ti ganger så mye som jeg fikk tilbake i forholdet. Det hadde ikke fungert i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elissima

Gretne gubber er ikke noe å samle på! Skjønner deg godt, det er håpløst. Menn med barn fra før gir bare problemer. Jeg skrev i min profil da jeg var aktiv på sukker at jeg ikke ville ha henvendelser fra menn med barn.. kanskje det kan funke for deg?

Du får bli med meg på fest en gang, kanskje du finner lykken :rodmer: Ikke at jeg gjør det selv, til tross for stort nettverk!

Ha en fin mandag, ferdig å pusse opp nå eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også på Sukker. Og blir skeptisk hver gang en med barn fra før tar kontakt, selv om jeg har skrevet i profilen min at jeg også vil møte de som har barn. Fordi jeg tenker at så mange av de på min alder nettopp har vært i forhold, samboere - kanskje til og med gift - og har fått barn. Så jeg vil ikke ekskludere noen pga. det. Samtidig ser jeg for meg problemer med det å være en "stemor", og at man vil få ansvar for stebarnet uten å egentlig kunne bestemme så mye over det. Jeg er glad i barn og ville ikke hatt problemer med å behandle det som mitt eget, men samtidig vet jeg at jeg ville vært redd for å tråkke feil ovenfor den ordentlige moren.

Menn som ikke vil ha barn/ikke ha flere barn er ikke aktuelle for meg heller. Jeg er ikke 100% sikker på at jeg vil ha barn selv, men kanskje 80% sikker. Og det bør han være også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Lenge siden jeg har vært her inne... nytt design og greier. Liker ikke. Men så har jeg en veldig dårlig uke også. Vel, i det siste har jeg hatt en del vennskapelig kontakt med ex'en min, han tok initiativ til det. Vi har snakket mye i telefonen og planlagt å dra på en fjelltur sammen. Og jeg har virkelig satt pris på vennskapet. Men for et par dager siden fikk jeg en melding med mange kyss og hjerter fra han som tydeligvis var sendt feil, den skulle være til den nye kjæresten hans som han ikke har nevnt et ord om til meg! Jeg sendte en melding tilbake der jeg høflig gjorde han oppmerksom på at han kanskje hadde sendt meldingen feil, og etter det har jeg ikke hørt ett ord fra han. Feiging. Jeg skjønner at han gjorde det slutt med meg, det var grunner til det som jeg kan akseptere. Men at jeg betyr så lite for han at han en gang ikke gidder å unnskylde seg etter å ha sendt den meldingen feil, det svir. Vi var tross alt sammen i fem år, og det er mindre enn et halvt år siden det ble slutt.

Vel, vel. Får trøste meg med at en kjekk fyr på Sukker har kontaktet meg. Eneste synlige ulempen er at han er en centimeter lavere enn meg...

Endret av Happiness12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intet hørt fra ex'en. Siden jeg er nødt til å møte han og samarbeide med han en sjelden gang, sendte jeg en veldig høflig mail til han for to dager siden der jeg spurte om han kunne ta kontakt med meg så vi kunne avslutte/avklare ting på en ordentlig måte. Har fortsatt ikke hørt et pip. Huff, dette svir ordentlig. Det var jo han som tok initiativ til å ta opp vennskapet vårt nylig, og så gjør han dette!? Hvis jeg ikke har hørt noe innen neste uke skal jeg ta kontakt en eneste gang til, og så la det ligge siden han tydeligvis ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Men jeg føler meg så brukt... Og det blir bare verre når jeg møter vennene mine. I går møtte jeg to venninner som svever rundt i en slags evig økologisk småbarnslykke. Diskusjonen handlet mest om hirsegrøt og hjemmelaget grønnsaksmos til de små. Hirsegrøt! Jeg satt demonstrativt og sjekket facebook på mobilen for å vise min manglende interesse rundt temaet. Attpåtil presterte en av dem å si at hun skjønte godt at ex'en min ikke kunne sende meg en mail når han hadde ny kjæreste, for det ville hun ikke godtatt av sin mann. Etter at jeg har møtt venninnene mine blir jeg alltid bare enda mer lei meg, så jeg prøver å komme med unnskyldninger for å slippe å møte dem.

Det er noen små lyspunkter også da... har en del kontakt med Mr. En-cm-lavere-enn-meg på Sukker. Han virker...god. Og vi deler en hobby vi skriver lange meldinger til hverandre om. Vi har ikke avtalt noen date enda da, men håper vi kan møtes etter hvert. Og så har jeg meldt meg på kurs i en annen hobby jeg ikke har holdt på med på mange år. Grugleder meg. Men jeg trenger virkelig litt avveksling. Jobben går heller ikke så bra... får liksom ikke strukturert meg til å gjøre ting jeg bør, og det begynner å haste litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Alt går mye bedre enn sist jeg skrev her. Har ordnet opp med ex'en pr telefon, han ringte meg til slutt og da er den saken ute av verden. Jeg liker å avslutte ting på en ryddig måte, og er av den typen som ikke får sove hvis jeg har kranglet med noen. Jeg må bli venner igjen før jeg kan legge meg... Så jeg er definitivt ikke langsint.

Skal på date neste uke, med han jeg har skrevet med på Sukker. Men hva har man på seg på kaffedate? Jeans og en "halvfin" topp tenker jeg, men finner ingen topp i skapet mitt som jeg liker, til tross for utallige topper. Pluss at dette været gjør det ekstra vanskelig å finne det rette antrekket, man vet jo aldri om det blir sol eller regn.

Ellers har jeg bestemt meg for å sparke meg selv ut av komfortsonen min, og har en rekke prosjekter på gang der jeg virkelig utfordrer meg selv, både jobbmessig og privat. Skulle ønske jeg kunne si litt mer om hva de går ut på, men jeg er redd for å bli gjenkjent. Daten er vel forresten ett av dem... har ikke vært på date de siste 6-7 årene, så det er iallfall skummelt. Men man MÅ jo utfordre seg selv for å komme videre i livet. Feel the fear and do it anyway.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elissima

Spennende med date! Ikke ta det så seriøst, bare møt han og bli kjent :) Er det kleint er det bare å finne på en unnskyldning og gå. Jeans og topp er et fint antrekk for noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Tihi, Mr En-cm-lavere-enn-meg viste seg å være mr ca-sju-cm-lavere-enn-meg. Pluss at han hadde dårlig ånde. Så det ble med en kaffe for å si det sånn.

Har så lyst på kjæreste nå... høsten er den beste tiden å være forelska på. Det finnes ikke noe bedre enn å vasse hånd i hånd gjennom masse gult løv. Sitte på en benk og drikke take away-kakao og kysse med kalde lepper. Og ligge tett sammen på sofaen og se film på en regnværssøndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært fantastisk med kjæreste nå...

Ellers har jeg vært flink til å utfordre meg selv, gå ut av komfortsonen min den siste tiden. Men synes liksom ikke at jeg har fått noe igjen for det, har ikke blitt kjent med noen nye mennesker eller utviklet meg på noe vis. Men jeg har flere prosjekter på gang, skulle ønske jeg kunne skrive mer om dem her, men da ville jeg blitt gjenkjent hvis noen jeg kjente leste denne dagboka. Men jeg skal ut og reise snart, og jeg gleder meg! Ut av Europa før første gang på fire år.

Også har jeg endelig fått orden på kostholdet mitt og går sakte, men sikkert ned i vekt. Ikke at jeg er overvektig, men jeg har tenkt å gå ned 5-6 kg og fra str 40 til 38 (som er slankt nok til min lange kropp) i mange år. Og nå er jeg i gang. Denne gangen klarer jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...