Singel i en alder av 25...

[-Fiona-]

25?

Usj og isj, alt for gammelt. Pensjonistalderen neste.

Ja fy.. Hengepuppene og overgangsalderen melder sin ankomst. Jeg skal pensjoneres til sommeren

[AnonymBruker]

Når du blir 29 ser du at alle de som var etablerte da du var 25 står ved et nytt veiskille: nemlig at de går fra hverandre.

Det har jeg opplevd i min vennegjeng og blant bekjente det siste året. De som har vært sammen 2-7 år går nå fra hverandre. Minst 10 par vet jeg om.

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og nysingel, og jeg elsker det! 25 år er ingen alder. Har verden for mine føtter, og stresser ikke i det hele tatt.

:D

Men det er jo frivillig da.

[Gjest -J-]

Nei, du er ikke unormal.

Nøkkelen er å ikke stresse og gjøre dette til en big deal, samtidig som du maksimerer alle muligheter for å møte noen og sier ja til det livet har å by på i dag og i morgen.

[-Fiona-]

Godt sagt, -J-

[Meridian]

Føler at samtlige rundt meg MINST er i et forhold. De aller fleste har samboere og/eller barn på vei...

Jeg lurer på om det begynner å bli for sent for meg, jeg.

Jeg vil gjerne ha barn en vakker dag, men...

Da jeg var 25 stresset jeg veldig, så jeg skjønner hvordan du har det. Ikke at jeg stresset med barn, men jeg stresset med at jeg var singel. I min omgangskrets var det 2-3 stykk som begynte å få barn når de nærmet seg 30, og de fleste får jo sitt første barn når de har passert 30. Du kan slappe helt av! Tenk på alt som kan skje iløpet av de neste 5 årene??

Selv nærmer jeg meg 31, så jeg burde stresse, jeg! Men det gjør jeg ikke lenger. Har vel slått meg til ro med singeltilværelsen da jeg fylte 30 og ingen mann i sikte, og feiret 30-årsdagen helt alene fordi jeg leste til eksamen.

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og nysingel, og jeg elsker det! 25 år er ingen alder. Har verden for mine føtter, og stresser ikke i det hele tatt.

:D

Men det er jo frivillig da.

Det er nok vesentlig forskjell på om man "alltid" har vært singel i en alder av 25, eller bare for øyeblikket er det.

De fleste av mine venner var mer eller mindre permanent single til de rundt 30år. Jeg gjør det nå selv, tror kanskje jeg tar igjen litt svunnen ungdomstid - da jeg var veldig fornuftig - med reiser, aktiviteter, gode venner, og investering i egen mental og fysisk helse. En ting er iallefall helt sikkert, skal man tiltrekke seg en partner så må man først like seg selv og sitt eget liv. Ellers må man få det til å virke slik

[pinar]

Neeeeeeeeei!

Du er ikke unormal.

[AnonymBruker]

Kvinnfolk som stresser om unger når dem er 25 er så sykt turnoff! Er jo vanligere å vanligere å først gjøre karriere så få barn... mange får jo ikke barn før dem er 35-40 år nå fortiden

[Gjest BamseB]

Mange her skriver at du er for ung til å stresse, andre mener toget snart har gått.

Jeg er 27, nysingel og har mer eller mindre panikk, så jeg forstår deg godt

Samtidig er det noe med det at vi ikke må forhaste oss inn i et halvhjertet forhold heller...

Faen at man har vært så dum å kaste bort mange år på et tafatt mehe!

Vi får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer, plutselig dukker det opp noe brukbart

Alva; er du i byen enda?, kaffe en dag?

[Gjest BamseB]

mange får jo ikke barn før dem er 35-40 år nå fortiden

Det er ikke sunt, hverken for barn, foreldre eller besteforeldre...

[AnonymBruker]

Pff, jeg er bare 22 og begynner allerede å tenke på alt dette. Jeg vil jo finne en mann, og jeg må være bra trygg på han før vi får barn, og det tar en stund før jeg blir trygg! Til den tid kan det hende jeg allerede er 40

[Gjest Nuppdupp]

25?

Usj og isj, alt for gammelt. Pensjonistalderen neste.

bra. jeg skal bare hente rullestolen, så skal jeg hente deg, gamlefar. rett på gamlehjemmet med deg!

[-Fiona-]

Kvinnfolk som stresser om unger når dem er 25 er så sykt turnoff! Er jo vanligere å vanligere å først gjøre karriere så få barn... mange får jo ikke barn før dem er 35-40 år nå fortiden

Oioi, ro ned.

Selv om man ytrer et ønske om barn i fremtiden når man er 25 betyr ikke det at man stresser med det. Jeg har sett jenter som kaster seg over det første og beste, "glemmer" pilla, og er gravid etter 3 måneder; DET er stress.

Det er en fordel å være bevisst på det, for for oss vanlige dødlige vil et stabilt forhold være viktig før man setter barn til verden, og det kan ta tid.

Ja, det er absolutt mulig å bære frem et barn i en alder av 35-40, men å sette førstemann til verden da er etter min mening sent. Jeg er det man gjerne kaller en bonus, født ganske lenge etter resten av søskenflokken, og mine foreldre var relativt voksne når de fikk meg (35, om jeg ikke regner feil). Jeg kan love deg at jeg ofte har savnet å oppleve besteforeldrene mine skikkelig. Såpass mye at jeg vil sørge for dersom jeg får barn, skal de få muligheten til å vokse opp med besteforeldre, såfremt det ikke skjer noe (BANK I BORDET!!)...Men selvfølgelig ikke for en hver pris.

Jeg føler at min karriere er i boks, med 6 års arbeidserfaring og høgskoleutdanning. Mulig du mener det er lite, men heldigvis er vi forskjellig

Mange her skriver at du er for ung til å stresse, andre mener toget snart har gått.

Jeg er 27, nysingel og har mer eller mindre panikk, så jeg forstår deg godt

Samtidig er det noe med det at vi ikke må forhaste oss inn i et halvhjertet forhold heller...

Faen at man har vært så dum å kaste bort mange år på et tafatt mehe!

Vi får vel bare ta tiden til hjelp og se hva som skjer, plutselig dukker det opp noe brukbart

Alva; er du i byen enda?, kaffe en dag?

Haha, jeg skjønner hva du mener. Jeg har tenkt opptil flere ganger at jeg har kastet bort 5 år på en gjøk, men jeg har innsett nå i det senere at det har gjort meg til den jeg er idag, så fullstendig bortkastet har det nok ikke vært!

Jeg er ikke opplandsing lenger nå, nei. Det var i forrige uke, men uka etter påske skal jeg nordover igjen, så da er jeg klar for kaffe (selv om jeg egentlig ikke drikker kaffe, hehe... )

[I-AM-Nicole]

Nåh, ikke ha hastverk =) Kjipt å plukke ut en man ikke går spesielt godt i lag med kun for å ha noen der =P

[Gjest BamseB]

Da sier vi det slik, Alva

Drikker ikke mye kaffe sjøl heller, men hva vi drikker spiller strengt tatt ingen rolle heller

Det blir jo sagt at barn som vokser opp i en > 30 år gammel livmor har store muligheter for hjerneskader...

[PRT]

25 år!?

Først bør du jo bli voksen ihvertfall.

Alderen tilsier jo at hun er voksen.

[pinar]

Det er ikke sunt, hverken for barn, foreldre eller besteforeldre...

Om jeg får barn noen gang er det ikke for mine foreldres skyld hvertfall.

Å få barn når man er 35 er vel heller ikke usunt.

[Gjest padawan]

tja, når du blir så gammel så er det mye som kan gå galt, genfeil på barnet i tilleg til at det kan skje mye med moren også (økt fare for svangerskapsforgiftning osv).

[Gjest Shelob]

Det er jo helt typisk da, at hvis man stresser og tenker mye på det så skjer det ikke en dritt. Det beste er å forfølge sine andre interesser og pasjoner i livet, og så vil andre ting ramle på plass av seg selv.

Det er i alle fall ekstremt viktig å ikke "settle for less" bare for å få mann og barn, det blir garantert full skjærings før eller siden.

Og ærlig talt, folk får barn helt opp til 40 (og over) og at det skal være feil, sykt eller usunt er bare tull. Hvor MÅ man følge oppskriften til punkt og prikke liksom?

Nei, livet er for kort til å ræve rundt på jakt etter mann/kvinne, dra på jordomseiling, flytt til NY, start bakeri eller gjør noe annet du drømmer om.