Er dette Livet?!?

[Alicia]

Hehe, gleder med til Sexysadie får barn. For det er så pinlig tydelig at hun ikke vet hva hun snakker om. Dessuten, man er ikke noen tenåringsjente når man er tyve. Stå på du som følte deg alene. Vet om mange av mine venner i trettiårene som nettopp har fått barn og har det på AKKURAT samme måte eller verre. Er en stor omveltning å få barn. Enten du er femti eller tyve.

[Gjest sexysadie]

Hehe' date=' gleder med til Sexysadie får barn. [/quote']

Takk for det.

Kompis.

Tror du skal slappe av litt nå. Kødder du med tigeren må du rekne med å bli bitt.

[Gjest Joanna]

Ikke alle som får barn har valgt å bli gravide. Det er heller ikke alle som mener at abort er et alternativ.

Jeg blir KVALM når jeg leser innlegg som dette.

Typisk innlegg fra en "umoden berte"!

Tro meg, jeg vet hva det vil si å få barn i ung alder, uten at det var planlagt.

Du er vel enige at det finnes unge (og eldre) mødre som faktisk er dårlige mødre? Da spiller det ingen rolle om ungen(e) var planlagt eller ikke..

Jeg synes ikke hoveinnlegger her virker som en dårlig mor, bare en sliten mor. Og akkurat der er det himmelvid forskjell. Og da hjelper det ikke å komme med "hvis du hadde tenkt deg litt om på forhånd"... osv. Det er ikke pent.

[Gjest Amy]

Holder meg til å svare på hovedinnlegget...

Er ikke alltid så enkelt å få barn, spesielt dersom mannen jobber mye og alt av kjæresteliv og familieliv nesten ikke eksisterer. Det krever en innsats av dere begge to for at forholdet skal fungere. Prat om det som plager dere og prøv å finn løsninger sammen. Skaff barnevakt og kom dere ut og gjør noe dere begge synes er kjekt. Kom deg på treff/besøk for å møte andre småbarnsmødre. Enten via helsestasjonen, åpen barnehage eller bruk internetforum a la "nybaktmamma.com" eller "dinbaby.no". Var ny i byen og det å møte mødre vha disse sidene har skaffet meg mange venninner som jeg har jevnlig kontakt med "i det virkelig liv".

Håper dere finner ut av det!

[*Kaisa*]

Det er noe som heter å være sin egen lykke-smed. Jeg er også mye hjemme alene. Min mann reiser mye og jobber mange sene kvelder. Han har, når vi legger sammen alle dagene, 12 uker reisedøgn i året. Ganske mye når en tenker etter. Det er selvsagt tungt innimellom. Det er kvelder som blir utrolig lange og ensomme. Men, problemer er til for å løses. Ingenting blir bedre hvis du ikke gjør noe med det. Disse kveldene forekommer sjelden egentlig. Jeg er flink til å finne på ting med mine to barn. Vi tar en tur i svømmehallen, reiser på besøk til venner og kjente, jeg ber venner på besøk, holder homepartyes osv. Så egentlig så er de kvelden som jeg sitter helt for meg selv kjærkommene.Det er deilig å ha litt tid helt for seg selv.Trekke pusten dypt og la skuldrene synke. Da tar jeg ett glass rødvin, ser på en god film, driver med håndarbeid osv. Det går faktisk an å snu det som i utgangspunktet er negativt, til noe positivt.

Selvsagt så kunne mannen min også tatt i et tak ekstra hjemme, men det er ikke værre enn at jeg klarer det. Så kan vi heller ha det ekstra fint når han først er hjemme.

Jeg tror du må ta deg selv litt i nakken!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

[Gjest Pjusk]

Til X - hovedinnlegg:

Da jeg fikk barn hadde jeg et stort sosialt nettverk (venner + familie), bil og OK økonomi. Jeg hadde også en mann som var mye borte i perioder, men jeg er så heldige at jeg stortrives i eget selskap.

Du sier du har lite venner du kan være sammen med og i tillegg hindres av sykdom. Din situasjon er da så anderledes enn min at det er vanskelig å gi deg noen konkrete råd. Men jeg fant i allefall gode venner gjennom barselgruppen til eldstemann, kan du være med på noe slikt? Når barnet ditt er større og begynner i park/barnehage, kan du jo invitere noen av barna med foreldre hjem til dere en ettermiddag. Og så må du nesten fortelle mannen din at du føler deg lite sett - kan du snakke med ham om dette?

Når alt kommer til alt er det bare du som kan gjøre noe med situasjonen. Og dessuten mannen din! Gjør han noe for å hjelpe deg til å få en gladere hverdag?

[Lala]

Tro meg, jeg vet hva det vil si å få barn i ung alder, uten at det var planlagt.

Du er vel enige at det finnes unge (og eldre) mødre som faktisk er dårlige mødre? Da spiller det ingen rolle om ungen(e) var planlagt eller ikke..

Jeg synes ikke hoveinnlegger her virker som en dårlig mor, bare en sliten mor. Og akkurat der er det himmelvid forskjell. Og da hjelper det ikke å komme med "hvis du hadde tenkt deg litt om på forhånd"... osv. Det er ikke pent.

Har du lest ditt eget innlegg? Og mitt? Tydeligvis ikke.

[Gjest Joanna]

Lala: Da må du forklare hva du mener. Vi har tydeligvis misforstått hverandre.

[Alicia]

Sexysadie bedre å bli bitt av en ynkelig tiger enn en ekkel feit sadomann. :D

[Gjest x]

svare på noen spørsmål, jeg da..

jeg har mang en gang prøvd å prate med mannen min,

men han gidder liksom ikke forstå...

han svarer heller surt

:-ja, da får du gjøre jobben min da, så kan Jeg være her å kose meg...

noe som får meg til å føle meg fæl :oops:

ungen min er ca 8mnd.

og barsel grupper etc har vi vært med på, men det har ikke vært det store... noe av det...

mye av ulempen m å være så ung, er jo også at dere litt eldre

liksom ser ned på oss..

Bor også sånn til at babykino nok ikke kommer før om 20 år - :o

[Gjest Myumi]

Lurer på ett par ting:

Hvor gammel er barnefaren?

Ønsket han dette barnet eller ble han presset?

[Diva]

Coffee :

Hun sa at barnefaren var 30 år og at hun oppdaget graviditeten en god stund etter 12 uke.

[Gjest Myumi]

Coffee :

Hun sa at barnefaren var 30 år og at hun oppdaget graviditeten en god stund etter 12 uke.

Det besvarer ikke det siste spørsmålet. Og gravide tenåringer har det med å ikke "oppdage" før etter 12. uke.

[Gjest x]

piss! :x

jeg tvang han ikke!

han ble glad, men det var INGEN tegn på at jeg var gravid!

Fant babyen på ul! 18 uker på vei!

legen min ga seg ikke etter å lete ettersom jeg hadde mage vondt!

irriterende spørsmål å komme med!

selvfølgelig har jeg ikke "tvnget" barnefar til noe som helst!

om det var slik, ville jeg valgt å være alene!

[Gjest sexysadie]

Personlig så er det vel helst din kjæreste som skulle ha sørget over at prevensjon ble brukt da han er den eldste av dere.... :blunke:

[Gjest Myumi]

Personlig så er det vel helst din kjæreste som skulle ha sørget over at prevensjon ble brukt da han er den eldste av dere.... :blunke:

Mhm, en 30 år gammel mann gjør en 19 åring gravid..... du kan lukte bråk lang vei.

Og til x, det er tydelig at noe er fullstendig galt med samlivet når han drunker seg i jobb og tror at du som er hjemme med barnet kan "kose" deg hele dagen. Er du sikker på at han ble helt kjempehappy da du fortalte om graviditeten? Kan du huske noe av det han sa? Lovet han å ta ansvar? Være far?

[Gjest Anonymous]

Mhm, en 30 år gammel mann gjør en 19 åring gravid..... du kan lukte bråk lang vei.

Og til x, det er tydelig at noe er fullstendig galt med samlivet når han drunker seg i jobb og tror at du som er hjemme med barnet kan "kose" deg hele dagen. Er du sikker på at han ble helt kjempehappy da du fortalte om graviditeten? Kan du huske noe av det han sa? Lovet han å ta ansvar? Være far?

Ærlig talt!

Jeg skjønner ikke vitsen med å stille slike inngående spørsmål? Er det for at jenta troverdighet skal settes i tvil? Er det så forbanna viktig å analysere alt til minste detalj - få fram en synder??????

Jeg fatter det bare ikke, jeg fatter ikke at man kan tillate seg å oppføre seg på denne måten...?????

[Gjest Myumi]

Gjest, hvis denne mannen gledet seg til å bli far ville han ikke druknet seg i arbeid. En ting som slår meg med x sine innlegg er at det virker som om barnefaren behandler barnets mor som det han ser henne som; ett barn, noe han ikke trenger å ta alvorlig.

Når han tror at hun "koser" seg hjemme hele dagen er det noe veldig galt fatt, han ser ikke engang at hun er ulykkelig. Kan det være fordi han ser på henne som ett barn, ett barn med en liten dukke som koser seg hjemme?

[Gjest Starya]

Gjest, hvis denne mannen gledet seg til å bli far ville han ikke druknet seg i arbeid. En ting som slår meg med x sine innlegg er at det virker som om barnefaren behandler barnets mor som det han ser henne som; ett barn, noe han ikke trenger å ta alvorlig.

Det er fullt mulig for en mann å glede seg til å få barn, for så å få en nedtur etter fødselen når tilværelsen ikke ble helt som ventet.

[Gjest Myumi]

Det er fullt mulig for en mann å glede seg til å få barn' date=' for så å få en nedtur etter fødselen når tilværelsen ikke ble helt som ventet.[/quote']

Jada jeg vet det, men når moren er 19/20 år og han er godt voksen så våger jeg å påstå at her dreier det seg kun ikke bare om mannlig fødselsdepresjon.