Bitterheten....

[Havbris]

Og i tillegg er svaret hans " så gjør det slutt med meg da om du har det så jævlig!"

Er jo umulig å få en avslutning når den parten, som faktisk bare skulle vært ydmyk og bøyd seg i støvet, velger å bli sur og sint når den parten som er blitt bedratt prøver å komme gjennom det

Men jeg lurer på hvordan det var de første månedene. Fikk du anledning til å være sinna, lei deg etc - eller har dette temaet ligget dødt i 2,5 år? Jeg skjønner at han er lei av temaet - men har han aldri vist seg som en angrende og ydmyk mann?

[Gjest Anonym]

Vi diskuterte det ikke mye i begynnelsen.. Delvis fordi jeg aldrihar vært i en slik situasjon, og fordi han dro i militæret tre uker etter.. Jeg var en del mer sjenert i starten av forholdet vårt, og sleit med å vise følelsene mine.. Etter det året i militæret fikk vi bli kjent med hverandre på det følelsesplanet. Og da begynte jeg å snakke ut om hvor jævlig jeg hadde det.

Han angrer jo, og er drittlei av at jeg snakker om dette.

Jeg fikk aldri sjansen til å tenke da det sto på.. Jeg var som sagt nyoperert, og skammet meg for mye til å ringe foreldrene mine for å be dem hente meg. Så jeg ble stuck i huset hans.. Hadde det skjedd mens jeg ikke var nyoperert, hadde jeg nok bare tatt første buss hjem, og gjort det slutt.. Jeg føler han fikk meg tilbake uten at han måtte kjempe noe i det hele tatt.. Han fikk meg tilbake for lett, men det var KUN fordi jeg var stuck i hjemmet hans!

[AnonymBruker]

Det er sikkert mye lettere for han å gjenta utroskapen når du ikke en gang klarte å vise hvor mye det gikk inpå deg. Han vet vel at han har deg samme hva som skjer?

Hadde han virkelig angret hadde han vel prioritert å gjøre deg trygg på at det ikke ville gjenta seg

[Gjest Anonym]

Han vet godt hvor lei meg jeg er. Og jeg understreker stadig vekk at om han så mye gir noen kyss så er det strek. Da er jeg helt ferdig med han.