Seksuell skam

[Blackpuma]

Jeg vil gjerne snu på spørsmålet; hvordan har det seg at man idag gjerne sidestiller seksuelt frigjorthet og avslappet forhold til sex med tilfeldige sexpartnere og sex uten følelser?

Jeg er endel eldre enn deg, men fortsatt når jeg var på din alder var det aldri snakk om å "slå seg løs" på samme måte som idag.

Man trengte ikke uttrykke noe som helst gjennom sex.

Jeg synes det er trist dette fokuset din generasjon har på at det er "kult" å ha sex uten følelser - at dette er måten man skal frigjøre seg fra gammeldagse og kjønnsdiskriminerende skamfølelse.

Det er ingen skam å ha sex - og å nyte det.

Men det kan føles ganske kjipt i ettertid om man har tatt for mange uoverveide avgjørelser som man ikke kan stå for i ettertid - og det gjelder begge kjønn.

Man har hele livet sitt på å ha masse deilig sex og treffe nye sexpartnere.

Skjønner ikke hvorfor så mange unge har så hastverk med å gjennomføre masse tilfeldige ligg så raskt som mulig.....?

Dette er ikke snakk om å få seg masse tilfeldige ligg raskest mulig, det er snakk om å la se ha en elsker eller to for å bli tilfredsstilt seksuelt. Ante meg at noen ville misforstå dette.

Har du noen gang hatt virkelig behov for sex? Da har det lite å si at man vet at man kommer til å sex sannsynligvis i løpet av et halvt år eller to.

Det er snakk om bevisste valg, der jeg kan stå for det jeg har gjort, men samtidig får en ekkel skam-følelse fordi man vet at enkelte dømmer, og man bestandig har fått høre av andre jenter og enkelte gutter, at jenter som har sex er horer.

Hadde det vært "kult" å ha sex uten følelser, så hadde jeg jo ikke spurt spørsmålet, da hadde jeg jo gjort det for å være "kul". Jeg er kanskje 19 år, men jeg kan fortsatt ha et modent og bevisst forhold til sex, der hva andre jevnaldrede skulle mene betyr lite.

Waco: jeg kan fortsatt ha følelser for gutter selv om jeg ikke knytter sex og følelser sammen. Sex i forhold er noe helt annet enn sex som singel. Mitt behov for sex sier lite om hvordan jeg vil være i et forhold, annet enn at jeg kommer til å tilfredstille en framtidig kjæreste.

Se forskjellen på å hore rundt, og å ta ansvar for egen seksualitet. Å ligge med folk kun for å ligge med dem gir meg lite, men å utvikle et elskerforhold der jeg og han kan bli tilfredstilt, gir meg ganske mye.

Nå sporet emnet av, og jeg ser at det er veldig blandede meninger, men det er fint å få et litt nyansert syn på dette. Det er jo derfor jeg velger å spøre, for jeg ønsker å ha et bevisst forhold til sex, også om jeg velger å ha sex uten å telle. Om skammen kommer krypende vil jeg ha muligheten til å bli kvitt den selv.

[waco]

Waco - hva er å hore rundt? Noen av oss brukte litt tid på å finne det mennesket vi hadde lyst til å leve med. Noen av oss hadde sex med de menneskene vi traff. Mange av oss traff ikke partneren da vi var i konfirmasjonsalderen. Mange av oss tar veldig godt vare på livet. Så - hva er ditt problem?

Og hore rundt er for eksempel at du ikke har selvkontroll og puler på alle mennene du har lyst på. Fordi du "fortjener det" og fordi du er impulsiv.

Når man ligger med alle man har lyst på så betyr det at man er kynisk, at man godt kan ligge med typen til en venninne av seg bare fordi man hadde "lyst". Og at man bruker sex for og oppnå fordeler her i verden og for og skape ulemper for andre. For eksempel at man puler en kompis av typen bare for og straffe ham.

Det finnes mange seksuelle handlinger jeg anser for uønsket, men av en eller annen merkelig, mystisk årsak, - blir man sett ned på og blir latterliggjor dersom man har noen holdninger og prinsipper man vil følge?

Hva om man bare ikke har lyst til og være en slask som gjør masse handlinger man angrer på da? Jeg orker ikke og angre. Slikt er destriktivt.

Hva dere gjør er vel opp til dere?

[AnonymBruker]

Voksne kvinner og menn må gjerne pule rundt så mye de vil for min del, så lenge de gjør det uten å såre/bedra/lure noen. Å ha sex er såpass naturlig at det blir helt meningsløst å skamme seg over det.

[Rozie]

Jeg har prøvd det. Jeg foretrekker, slik jeg har det nå; å elske.

Mener du altså at du ikke blir elsket tilbake, og du foretrekker dette?

Nå vil jeg påstå at jeg elsker samtidig som jeg blir elsket,

men hadde jeg måttet velge én av delene, ville jeg blitt elsket.

Målet er vel ikke å elske noen som ikke elsker tilbake?

"Det er hardt for den som elsker, å holde hånd med den som er glad i."

[Gjest Katten.]

I den første posten skrev jeg som regel, altså ikke alltid

[Gjest -J-]

Er du et produkt av omgivelsene dine eller er omgivelsene dine et produkt av deg?

Hvem er du? Hvorfor tror du det du tror? Eller vet hva du vet? Hvem tjener på at du tror det du tror? Hvorfor er du deg og er det egentlig deg? Lever du for å behage andre eller lever du for din egen del?

Er du et løv som blir kastet rundt av vinden eller er du vinden selv?

Dette er et veldig interessant tema som jeg begynte å filosofere over alt i ung alder og det omfatter alle områder i livet, ikke bare seksualitet. Sannheten er at et hvilket som helst voksent menneske er formet av miljøet det vokste opp i og har tatt svært få bevisste valg i forhold til hvem man er her i verden. Man er et produkt av omgivelsene sine og mye av det er i stor grad tilfeldig med hensyn til hva slags miljø du vokser opp i og hva den neste tv-reklamen eller avisartikkelen sier at du bør gjøre eller være.

Når man blir bevisst på dette og begynner å stille spørsmål, vil mulighetene for en helt ny tilværelse åpenbare seg. En tilværelse hvor man kan være fri, lykkelig og seg selv fullt og helt ut uten behov for noe utenfor seg selv. En tilværelse hvor man selv bestemmer hvem man vil være og begynner å lytte til sin indre stemme. En tilværelse hvor man sier "fuck you" til samfunnets forventninger og normer og gjør akkurat det man selv har lyst til og føler er rett for seg. En tilværelse hvor man ler av andre når de lurer på hvorfor du gjør som du gjør, men også en tilværelse hvor du inspirerer andre til å ta livet sitt til det neste nivået og bryte fri fra sine egne lenker og påførte begrensninger.

Men det er ikke lett. Særlig i begynnelsen. Et helt liv med programmering setter sine spor og man møter utfordringer fra både seg selv og omgivelsene sine.

Grunnen til at man ofte kan oppleve negative følelser selv om man ikke har gjort noe galt målt opp mot sitt intellektuelle tankesett, er fordi det er en indre konflikt mellom det man tror på et intellektuelt nivå og et emosjonelt og dypere nivå. En form for kognitiv dissonans om du vil. Dette kan ta litt tid å bryte gjennom, men det begynner med en bevissthet på et intellektuelt nivå og så vil resten av kroppen følge etterhvert. Det tok tid å gjøre deg til den du er og om du ønsker å forandre deg, kan det også ta tid. Det er uansett verdt det og det er vanskelig å se seg tilbake etter at man har sett lyset.

[Gjest -J-]

I forhold til det originale temaet, så vil man ofte ta valg her i livet som vil føre til fordømmelse og negative holdninger fra andre.

Dette kan man ikke alltid endre, men man kan endre hvordan man lar andre sine oppfatninger påvirke seg og man kan til og med inspirere andre til å innse at de tar feil. Om ikke, så er du fortsatt deg selv.

[Tinkerbell_]

Ikke bry deg om tall. Ikke bry deg om andres meninger når det kommer til ditt sexualliv og hvor mange partnere du har hatt, eller for den saks skyld, kommer til å ha. Gjør det som føles rett for deg. Det kan selvsagt også være lettere sagt enn gjort, men det er mitt beste råd.

Selv er jeg 23 år og har hatt 70 (give or take) sexpartnere i løpet av ca. 10 år. Det er mange partnere, og mange fler enn det de fleste på min alder har hatt. Sannsynligvis også fler enn det majoriteten av mennesker har hatt gjennom et helt liv. Men, jeg kunne ikke gitt katta i hva andre skulle mene om det. Dette er min, og kun min business. Det er vel kun et fåtall av mine nærmeste venner som vet ca. antall. Utenom det er det ingen andres anliggende, og jeg ser heller ingen relevans for hvordan noens antall seksualpartnere har noe med som helst annet å gjøre. Sier det noe om hvor intelligent jeg er? Om hvor attraktiv eller uattraktiv jeg er? Om hvordan min barndom og oppvekst var? Sier det deg noe om hvorvidt jeg er et godt menneske eller ei? Nei, nei, nei og nei.

Når det er sagt; ikke ha sex av feil grunner. Jeg sier ikke at du har det, TS, men det er f.eks ikke noe å legge sjul på at flere mennnesker med mange og hyppig bytte av sexpartnere o.l, kun har det for å "booste" sin egen selvtillit. Det har da som regel lite, eller ingenting, å gjøre med selve nytelsen og spenningen når det kommer til sex. Noe som mest sannsynlig vil slå tilbake negativt på en selv, med både tanke på f.eks følelse av tomhet og ytteligere dårlig selvtillit.

Så kort og greit; ha sex fordi du syns det er gøy og deilig! Og ikke vær besatt av antall! Faktisk mista jeg selv tellinga for hvertfall tre år siden (dvs. jeg gadd ikke lenger bry meg om hvor mange jeg hadde hatt sex med, da jeg ikke fant det relevant å holde tellingen uansett). Den eneste grunnen til at jeg vet ca. antall nå, er pga. min egen, altfor store, nysgjerrighet. ;p

Og én ting til; jeg vet det er mange av dere der ute som tror at jenter med mange sexpartnere ligger med det første og "beste" de finner, at de kun kan ha sex uten følelser involvert, og at de er utro ved første anledning om de er i et forhold. Vel, jeg kan fortelle dere at det overhode ikke er tilfellet, uten behov for å føle at jeg trenger å utdype det noe mer...

Endret 7. april 2012 av Tinkerbell_

[Tinkerbell_]

Er du et produkt av omgivelsene dine eller er omgivelsene dine et produkt av deg?

Hvem er du? Hvorfor tror du det du tror? Eller vet hva du vet? Hvem tjener på at du tror det du tror? Hvorfor er du deg og er det egentlig deg? Lever du for å behage andre eller lever du for din egen del?

Er du et løv som blir kastet rundt av vinden eller er du vinden selv?

Dette er et veldig interessant tema som jeg begynte å filosofere over alt i ung alder og det omfatter alle områder i livet, ikke bare seksualitet. Sannheten er at et hvilket som helst voksent menneske er formet av miljøet det vokste opp i og har tatt svært få bevisste valg i forhold til hvem man er her i verden. Man er et produkt av omgivelsene sine og mye av det er i stor grad tilfeldig med hensyn til hva slags miljø du vokser opp i og hva den neste tv-reklamen eller avisartikkelen sier at du bør gjøre eller være.

Når man blir bevisst på dette og begynner å stille spørsmål, vil mulighetene for en helt ny tilværelse åpenbare seg. En tilværelse hvor man kan være fri, lykkelig og seg selv fullt og helt ut uten behov for noe utenfor seg selv. En tilværelse hvor man selv bestemmer hvem man vil være og begynner å lytte til sin indre stemme. En tilværelse hvor man sier "fuck you" til samfunnets forventninger og normer og gjør akkurat det man selv har lyst til og føler er rett for seg. En tilværelse hvor man ler av andre når de lurer på hvorfor du gjør som du gjør, men også en tilværelse hvor du inspirerer andre til å ta livet sitt til det neste nivået og bryte fri fra sine egne lenker og påførte begrensninger.

Men det er ikke lett. Særlig i begynnelsen. Et helt liv med programmering setter sine spor og man møter utfordringer fra både seg selv og omgivelsene sine.

Grunnen til at man ofte kan oppleve negative følelser selv om man ikke har gjort noe galt målt opp mot sitt intellektuelle tankesett, er fordi det er en indre konflikt mellom det man tror på et intellektuelt nivå og et emosjonelt og dypere nivå. En form for kognitiv dissonans om du vil. Dette kan ta litt tid å bryte gjennom, men det begynner med en bevissthet på et intellektuelt nivå og så vil resten av kroppen følge etterhvert. Det tok tid å gjøre deg til den du er og om du ønsker å forandre deg, kan det også ta tid. Det er uansett verdt det og det er vanskelig å se seg tilbake etter at man har sett lyset.

Godt skrevet, og veldig enig i dette, forresten! Og det er som du sier; det omfatter fler områder enn kun seksualitet..

[Gjest Chloè]

Du må bestemme deg om du bryr deg eller ikke. Du må godta at det er noen mennesker som ser på deg som løs når du har hatt 70 sexpartnere som Tinkerbell over her. De kommer til å mene ting og se ned på deg bare pga det ja, og det er deres fulle rett. Så, hvis du driter i hva fremtidige kjærester, venner osv måtte mene - pul i vei. Vil du at folk skal ha et positivt inntrykk av deg , så må du klare å styre deg litt

Endret 7. april 2012 av blondina90

[Tinkerbell_]

Du må bestemme deg om du bryr deg eller ikke. Du må godta at det er noen mennesker som ser på deg som løs når du har hatt 70 sexpartnere som Tinkerbell over her. De kommer til å mene ting og se ned på deg bare pga det ja, og det er deres fulle rett. Så, hvis du driter i hva fremtidige kjærester, venner osv måtte mene - pul i vei. Vil du at folk skal ha et positivt inntrykk av deg , så må du klare å styre deg litt

Som sagt så går jeg ikke akkurat å forteller "tilfeldige" personer om mitt antall sexpartnere. "Hei, mitt navn er ********, jeg har hatt sex med 70 stk!". Dømming fra andre personer har jeg måttet tåle fra andre uansett, uten at de har hatt en fjerneste anelse om hvorvidt jeg har hatt sex med 5 eller 70. Disse menneskene gjør meg uansett ikke annet enn en tjeneste, da jeg fint kan sile ut personer som jeg ikke vil ha i livet mitt, eller noe med å gjøre, likevel. Dømmende og generaliserende mennesker hører ikke hjemme i min omgangskrets og det er rett og slett folk jeg ikke gidder å kaste bort tiden min på.

Og hvor får du det i fra at folk ikke har et positivt inntrykk av meg, om jeg må tørre spørre? Jeg er godt likt og har mange venner og bekjente fra rundt om i hele verden, så jeg tror ikke akkurat mitt forhold til seksualitet plutselig skulle endre noe på det. Og også, som sagt, mitt antall partnere er ikke noe jeg går å forteller om. Grunnen til det er hverken fordi jeg skammer meg over det eller fordi jeg angrer over å ha hatt sex med mange forskjellige, men rett og slett fordi det kun er mitt anliggende. For meg er det litt en prinsippsak, ingen har krav på å vite.

Det å "styre seg" har forsåvidt heller ingenting med saken å gjøre, da jeg hver gang har vært full klar over hva jeg har villet og gjort, utenom å føle f.eks noe anger for det i ettertid. Når det kommer til fremtidig kjæreste, har han heller ingenting med hvor mange jeg har ligget med opp gjennom årene. Fortid er fortid. Jeg kommer ikke til å legge noe sjul på at jeg har vært meget aktiv seksuelt, og det er noe en framtidig partner får tåle. Om ikke han gjør det, er han ikke min type. Dette har ikke vært et problem tidligere, bare for å ha det sagt.

Så dømmingen overlater jeg til deg og andre som deler dine meninger, snurpefrøken.

[Gjest Chloè]

Som sagt så går jeg ikke akkurat å forteller "tilfeldige" personer om mitt antall sexpartnere. "Hei, mitt navn er ********, jeg har hatt sex med 70 stk!". Dømming fra andre personer har jeg måttet tåle fra andre uansett, uten at de har hatt en fjerneste anelse om hvorvidt jeg har hatt sex med 5 eller 70. Disse menneskene gjør meg uansett ikke annet enn en tjeneste, da jeg fint kan sile ut personer som jeg ikke vil ha i livet mitt, eller noe med å gjøre, likevel. Dømmende og generaliserende mennesker hører ikke hjemme i min omgangskrets og det er rett og slett folk jeg ikke gidder å kaste bort tiden min på.

Og hvor får du det i fra at folk ikke har et positivt inntrykk av meg, om jeg må tørre spørre? Jeg er godt likt og har mange venner og bekjente fra rundt om i hele verden, så jeg tror ikke akkurat mitt forhold til seksualitet plutselig skulle endre noe på det. Og også, som sagt, mitt antall partnere er ikke noe jeg går å forteller om. Grunnen til det er hverken fordi jeg skammer meg over det eller fordi jeg angrer over å ha hatt sex med mange forskjellige, men rett og slett fordi det kun er mitt anliggende. For meg er det litt en prinsippsak, ingen har krav på å vite.

Det å "styre seg" har forsåvidt heller ingenting med saken å gjøre, da jeg hver gang har vært full klar over hva jeg har villet og gjort, utenom å føle f.eks noe anger for det i ettertid. Når det kommer til fremtidig kjæreste, har han heller ingenting med hvor mange jeg har ligget med opp gjennom årene. Fortid er fortid. Jeg kommer ikke til å legge noe sjul på at jeg har vært meget aktiv seksuelt, og det er noe en framtidig partner får tåle. Om ikke han gjør det, er han ikke min type. Dette har ikke vært et problem tidligere, bare for å ha det sagt.

Så dømmingen overlater jeg til deg og andre som deler dine meninger, snurpefrøken.

Hvis jeg hadde visst , før jeg ble skikkelig kjent med deg, at du har hatt over 70 sexpartnere så hadde jeg jo tenkt mitt. Fint for deg at du ikke bryr deg

[yes2yes]

Jeg stiller meg herved på motsiden til 'resten av folket' og erklærer at sex med mange er en uting og ikke en bagatell. Det er feil for meg, det bryter med mine verdier og er en skikk jeg ønsker kunne levd videre selv i et moderne samfunn, uten at folk skal presses til det om de ikke vil selv.

Men som sagt, det er feil for MEG. At andre setter andre verdier foran mine, er selvsagt noe jeg har god grunn til å ha mistro til, men det skal ikke påvirke hvordan jeg behandler dem som følge av deres valg. Min oppfordring til TS er nok som andre sier 'å bare kjøre på' og gi blanke i tallet, for enn så lenge du viser respekt for sånne som meg, håper og tror jeg mine få verdipartnere har såpass vett i seg til å la vær å gjøre situasjonen din sur. Du hakke gjort noe ulovlig, og kan således gjøre hva du vil enn så lenge du tåler det om noen skulle ta til ordet og være respektløse bøller ovenfor dine valg.

Ikke aksepter det, men du må være klar for det, for det vil alltid være folk som vil kjempe mot andres meninger og valg med de mest ufyselige midler.

[kristian82]

Jeg er en av de som synes det er bra med jenter som har sex, og som ikke bryr seg om hva andre måtte mene. Ikke som i å ligge rundt med alle og enhver, men som i å ta ansvar for egne behov. MEN jeg har som alle andre jenter fått innprenta at det er mye skam rundt sex, og jeg blir altfor bevisst på "tallet". Redd for å miste respekt pga et tall. Så hvordan bli kvitt barndommens "lærdom" og frykten for samfunnets bebreidende blikk? Til andre jenter sier jeg at de må slå seg løs, men klarer selv ikke å følge oppfordringene. Jeg knytter ikke følelser og sex sammen, og har flere ganger hatt uforpliktende sex.

Kan nevnes at jeg kun er 19 og har hatt under fem sex-partnere.

Du sier jo imot deg selv. Hvorfor er det ikke greit/ hvorfor vil ikke det innebære at de ligger med alle og enhver?

Tallet er jo ikke en isolert betydningsløs faktor da. Tallet representerer jo handlinger/valg/erfaringer/konsekvenser/personlighet/livssyn. Med andre ord sier et tall svært mye om en person på det området.

Om du er 19 og allered har pult 3-4 stykk og flere ganger hatt uforpliktende sex (som du selv sier) så kan du knappest sies å lide noen nød pga skamfølelse osv. Tre-fire år til så kan du sikkert legge på en ekstra 0 på partnerantallet, og da er jo alt toppers

Endret 7. april 2012 av kristian82

[kristian82]

Som sagt så går jeg ikke akkurat å forteller "tilfeldige" personer om mitt antall sexpartnere. "Hei, mitt navn er ********, jeg har hatt sex med 70 stk!". Dømming fra andre personer har jeg måttet tåle fra andre uansett, uten at de har hatt en fjerneste anelse om hvorvidt jeg har hatt sex med 5 eller 70. Disse menneskene gjør meg uansett ikke annet enn en tjeneste, da jeg fint kan sile ut personer som jeg ikke vil ha i livet mitt, eller noe med å gjøre, likevel. Dømmende og generaliserende mennesker hører ikke hjemme i min omgangskrets og det er rett og slett folk jeg ikke gidder å kaste bort tiden min på.

Og hvor får du det i fra at folk ikke har et positivt inntrykk av meg, om jeg må tørre spørre? Jeg er godt likt og har mange venner og bekjente fra rundt om i hele verden, så jeg tror ikke akkurat mitt forhold til seksualitet plutselig skulle endre noe på det. Og også, som sagt, mitt antall partnere er ikke noe jeg går å forteller om. Grunnen til det er hverken fordi jeg skammer meg over det eller fordi jeg angrer over å ha hatt sex med mange forskjellige, men rett og slett fordi det kun er mitt anliggende. For meg er det litt en prinsippsak, ingen har krav på å vite.

Det å "styre seg" har forsåvidt heller ingenting med saken å gjøre, da jeg hver gang har vært full klar over hva jeg har villet og gjort, utenom å føle f.eks noe anger for det i ettertid. Når det kommer til fremtidig kjæreste, har han heller ingenting med hvor mange jeg har ligget med opp gjennom årene. Fortid er fortid. Jeg kommer ikke til å legge noe sjul på at jeg har vært meget aktiv seksuelt, og det er noe en framtidig partner får tåle. Om ikke han gjør det, er han ikke min type. Dette har ikke vært et problem tidligere, bare for å ha det sagt.

Så dømmingen overlater jeg til deg og andre som deler dine meninger, snurpefrøken.

Veldig bekvemt å ha det som prinsippsak å ikke si antall, når en har 70 stykk da. Det er sikkert helt tilfeldig

En annen rar ting er jo - det er en naturlig konsekvens av å ikke være åpen om det -at du vil risikere å bli kjæreste med en kar som innbiller seg at du er normal når det kommer til synet på sex/tidligere partnere, mens du innerst inne vet at han hadde forlatt deg med en gang/sett deg i et helt annet lys dersom han hadde visst om fortiden din. Han står til kompiser og snakker om "æsj for en løs billig dame som har 30 partnere, så sitter hans utkårede hjemme og har 70"

Antallet sier mye om en person. I tillegg kommer sykdomsbiten, og de fleste skjønner det er nedtur med en dame som en hver gang en går tur med møter på en hun tidligere har knulla på et av byens toaletter. Men sånt spiller vel ikke noe rolle så lenge kjæresten ikke får vite det.

Endret 7. april 2012 av kristian82

[Gjest -J-]

Glad du likte det.

Når vil du treffes?

[Gjest -J-]

Jeg vil gjerne snu på spørsmålet; hvordan har det seg at man idag gjerne sidestiller seksuelt frigjorthet og avslappet forhold til sex med tilfeldige sexpartnere og sex uten følelser?

Jeg er endel eldre enn deg, men fortsatt når jeg var på din alder var det aldri snakk om å "slå seg løs" på samme måte som idag.

Man trengte ikke uttrykke noe som helst gjennom sex.

Jeg synes det er trist dette fokuset din generasjon har på at det er "kult" å ha sex uten følelser - at dette er måten man skal frigjøre seg fra gammeldagse og kjønnsdiskriminerende skamfølelse.

Det er ingen skam å ha sex - og å nyte det.

Men det kan føles ganske kjipt i ettertid om man har tatt for mange uoverveide avgjørelser som man ikke kan stå for i ettertid - og det gjelder begge kjønn.

Man har hele livet sitt på å ha masse deilig sex og treffe nye sexpartnere.

Skjønner ikke hvorfor så mange unge har så hastverk med å gjennomføre masse tilfeldige ligg så raskt som mulig?

Dette synes jeg var et intelligent og treffende innlegg og definitivt ikke noe jeg er uenig i.

Svaret på det siste spørsmålet handler vel om sosiale trender og sosialt press som en følge av seksuell frigjøring i samfunnet. For min del synest jeg det er et problem når svært unge jenter og gutter føler seg presset til å debutere seksuelt langt før de er klare for det fordi de føler det forventes av omgivelsene. Vedrørende det å ta bevisste og selvstendige valg, så vil det å være seksuelt tilbakeholdende være mye vanskeligere enn å være "frigjort" i dagens samfunn.

[Tinkerbell_]

Veldig bekvemt å ha det som prinsippsak å ikke si antall, når en har 70 stykk da. Det er sikkert helt tilfeldig

En annen rar ting er jo - det er en naturlig konsekvens av å ikke være åpen om det -at du vil risikere å bli kjæreste med en kar som innbiller seg at du er normal når det kommer til synet på sex/tidligere partnere, mens du innerst inne vet at han hadde forlatt deg med en gang/sett deg i et helt annet lys dersom han hadde visst om fortiden din. Han står til kompiser og snakker om "æsj for en løs billig dame som har 30 partnere, så sitter hans utkårede hjemme og har 70"

Antallet sier mye om en person. I tillegg kommer sykdomsbiten, og de fleste skjønner det er nedtur med en dame som en hver gang en går tur med møter på en hun tidligere har knulla på et av byens toaletter. Men sånt spiller vel ikke noe rolle så lenge kjæresten ikke får vite det.

Det er nettopp sånne folk som deg som får meg til å lure litt.. Hvordan man kan dømme og gå ut i fra så mye når man egentlig vet så lite.

Og si meg, hvem er egentlig du (eller hvem som helst andre) til å bestemme hva som er et "normalt" syn på sex? Og jeg tror heller ikke du har lest godt nok igjennom innleggene jeg har skrevet utifra det du skriver tilbake; "(...) mens du innerst inne vet at han hadde forlatt deg med en gang/sett deg i et helt annet lys dersom han hadde visst om fortiden din". Min fremtidige partner, og også partnere jeg har hatt i fortiden, vet om dette, men selve tallet har de ingen krav på å vite. Og, som også skrevet tidligere, har jeg heller ikke visst antallet selv før ganske nylig. Nei, fysj for en skam, si!

"Kjære utkårede. Jeg har hatt sex med mange. MANGE. Men nå vil jeg ha bare deg og kun deg. Så deal med det, la fortid være fortid, eller stikk av!" Så nei, det er ikke snakk om å legge sjul på min seksuelle historie bare fordi jeg velger å holde selve antallet for meg selv. Men hvis neste fremtidige, potensielle partner stiller spørsmålet, kan jeg kanskje la det henge i lufta ved å svare "et sted mellom 1 og 1000".

Og det med sykdomsbiten... For å si det sånn; du kan ikke være veldig opplyst. Sikker sex og bruk av kondomer er et lite hint til deg. En person som debuterer og har ubeskytta sex kan ende opp med en kjønnssykdom. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger eller med hvor mange du har sex, så lenge du er ansvarlig og passer på deg selv. Og jeg kan jo da også nevne for deg at jeg aldri har hatt en eneste kjønnssykdom i mitt liv.

Endret 7. april 2012 av Tinkerbell_

[Tinkerbell_]

Glad du likte det.

Når vil du treffes?

Må bli når du tar en svipptur til andre siden av kloden, siden det er der jeg befinner meg. Coffee's on me. Hehe

[AnonymBruker]

Jeg knytter ikke følelser og sex sammen, og har flere ganger hatt uforpliktende sex.

Jeg mener dette er feil, men du får velge selv.