Levitate's vei til å bli FRISK!

[KaDust]

Du er så skjønn du, Levitate! Og jeg er sikker på at alle rundt deg er både glade i deg og stolte av deg.

Haha, nei uff. PMS og depresjon er ikke verdens beste kombinasjon. Godt du spøker med det da! Hvordan spill spiller du? Og fikk du til noen smarte innlegg?

[Gjest Levitate]

God lørdagsnatt til deg å

Jeg har også liten tro på at du ser ut som et misfoster, og foreldrene dine skammer seg garantert ikke over deg Ikke kjæresten din heller

Er du feks glad i tropiske frukter? Det hender seg jeg kan kjøpe meg feks ananas (ikke hermetisk altså) og så dele opp i biter og kose meg med det Med tanke på at du ikke vil spise så mye potetgull mener jeg Finn en frukt du liker kjempegodt i stedet ^^

Men jaaaa, blir ikke frukt her så ofte som jeg skulle ønsket, for blir tiltak å ordne til frukten for min del. Men de gangene jeg tar meg tida til det så føler jeg at det absolutt er verdt det.

Jeg er veldig glad i appelsiner og spiser det ganske ofte. Blir nok null problem å spise det i stedet for potetgull vil jeg tro, for egentlig er det mye bedre når jeg tenker meg om.

Du virker som en fantastisk jente, Levitate.

Jeg vil gjerne følge med her

Tusen takk! Hjertelig velkommen til å følge med.

Du er så skjønn du, Levitate! Og jeg er sikker på at alle rundt deg er både glade i deg og stolte av deg.

Haha, nei uff. PMS og depresjon er ikke verdens beste kombinasjon. Godt du spøker med det da! Hvordan spill spiller du? Og fikk du til noen smarte innlegg?

Hehe, ja skulle nå ønske de var det...

Nei, fy faen! Det er fælt! Jeg spiller Order Up! på iPhone, haha. Teit restaurant spill som er utrolig avhengighetsskapende og et fantastisk bra tidsfordriv. Og om jeg fikk til noen smarte innlegg er jeg usikker på, fikk iallefall til en del.

[lillehval]

Hvordan er det med deg i dag da? Har du hatt en fin dag? ^^

[Gjest Levitate]

22:55

18. mars

Herregud, dette har vært bokstavelig talt en forferdelig dag. Jeg sovnet ikke før klokken var halv 7 i dag tidlig, og så var det opp igjen halv 2. Deretter måtte jeg vaske (jobben min) i flere timer, men heldigvis vasket min bror sammen med meg, noe som alltid er like koselig. Han fikk meg i litt bedre humør ettersom han er en ordentlig gjøk og veldig morsom. Kjedelig at jeg ikke alltid tilbringer så mye tid sammen med han, vi har det jo alltid helt konge sammen.

Når jeg kom hjem måtte jeg pakke og gjøre meg klar til å reise tilbake til byen der jeg går skole. Etter jeg hadde pakket ble jeg sittende og se på et bilde jeg har av kjæresten min, og herregud så jeg begynte å gråte. Jeg ble så deprimert at jeg visste ærlig talt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, følte meg som verdens mest ensomme person. Ble bare sittende å mumle "kom hjem, kom hjem" osv. Er litt mentalt utslitt etter den lille episoden der, for herregud så utrolig deprimert jeg ble. Selvmordstankene kom løpende med en gang og det var faen ikke måte på. Vet ikke om det er positivt akkurat at et bilde av kjæresten min fremhever selvmordstanker...? Eller... Det var ikke bildet som gjorde det, men det var den ensomme og grusomme følelsen jeg fikk som gjorde det. Ja. Herregud, nå må du lære deg å analysere ordentlig Levi...

I morgen er det en uke siden kjæresten min reiste. 1 down, 5 to go... Nå har jeg nedtelling i signaturen min også!! Er ikke lenge igjen.. Later jeg som. Det blir lettere når jeg kan si det bare er 3 uker igjen, for 3 uker går fort. Det gjør ikke 5...

Endret 18. mars 2012 av Levitate

[lillehval]

Klarer du å skyve de selvmordstankene vekk? Eller blir det sittende i deg på en måte? Bare husk at du har mennesker rundt deg som er glad i deg, som vil bli knust om du skulle bli borte. Vet så godt at midt oppi mørket er det så utrolig vanskelig å dra gode tanker frem...

Du virker som ei utrolig herlig jente, og jeg beundrer åpenheten din! Selv om jeg skriver dagboken min, så er det en sperre som skjermer meg fra å skrive enkelte ting som jeg føler. Du er veldig flink til å sette ord på følelsene dine.

[Gjest Levitate]

Jeg greier på en måte å skyve dem bort, men de kommer på en måte alltid tilbake. Noen ganger blir jeg sittende å skrive selvmordsbrev i hodet mitt, for eksempel. Likevel, så vet jeg at jeg aldri i mitt liv kommer til å tørre å ta mitt eget liv, for jeg er rett og slett redd for å ikke greie det, redd for å feile. Jeg er alltid redd for å feile, og å ta livet sitt er "stort" - og jeg kommer ikke til å greie det. Derfor lever jeg enda og jeg har heller ingen selvmordsforsøk bak meg.

Søtt at du sier slikt! Jeg er litt redd for at jeg skriver for mye i denne dagboken egentlig, plutselig blir jeg gjenkjent. Merker at jeg skriver veldig mye detaljer og det er kanskje ikke så veldig lurt på det åpne nett, men hvor stor er sjansen for at noen kjenner meg igjen... Vil nok tro at den er svært minimal. Kjæresten min vet jeg er her inne og han vet nok brukernavnet mitt også, men kjenner jeg han rett så er han virkelig ikke typen til å snoke. Og om han så snoker så er det ikke mitt problem, det er han som får sjokket, hehe. :gjeiper:

[lillehval]

Jeg greier på en måte å skyve dem bort, men de kommer på en måte alltid tilbake. Noen ganger blir jeg sittende å skrive selvmordsbrev i hodet mitt, for eksempel. Likevel, så vet jeg at jeg aldri i mitt liv kommer til å tørre å ta mitt eget liv, for jeg er rett og slett redd for å ikke greie det, redd for å feile. Jeg er alltid redd for å feile, og å ta livet sitt er "stort" - og jeg kommer ikke til å greie det. Derfor lever jeg enda og jeg har heller ingen selvmordsforsøk bak meg.

Søtt at du sier slikt! Jeg er litt redd for at jeg skriver for mye i denne dagboken egentlig, plutselig blir jeg gjenkjent. Merker at jeg skriver veldig mye detaljer og det er kanskje ikke så veldig lurt på det åpne nett, men hvor stor er sjansen for at noen kjenner meg igjen... Vil nok tro at den er svært minimal. Kjæresten min vet jeg er her inne og han vet nok brukernavnet mitt også, men kjenner jeg han rett så er han virkelig ikke typen til å snoke. Og om han så snoker så er det ikke mitt problem, det er han som får sjokket, hehe. :gjeiper:

Det er jeg også redd for, og det er litt derfor jeg velger å skrive også. For å bli mer selvsikker faktisk.. Slik at jeg kan klare å ikke bry meg om noen mener noe vondt om meg. For jeg vet jo selv at jeg er en snill jente egentlig.

Jeg synes du er tøff jeg

[KaDust]

Det er så trist at han er så mye vekk fra deg. du skal ikke måtte føle deg ensom selvom han ikke er der da. Ingen venner som du kan prate med eller som gjør deg mindre ensom da?

Og 5 uker går fort om du har ting å gjøre. du virker uansett som en kjempesterk jente!

[Gjest Levitate]

Det er jeg også redd for, og det er litt derfor jeg velger å skrive også. For å bli mer selvsikker faktisk.. Slik at jeg kan klare å ikke bry meg om noen mener noe vondt om meg. For jeg vet jo selv at jeg er en snill jente egentlig.

Jeg synes du er tøff jeg

Du sier noe der!

Vell, tusen takk.

Det er så trist at han er så mye vekk fra deg. du skal ikke måtte føle deg ensom selvom han ikke er der da. Ingen venner som du kan prate med eller som gjør deg mindre ensom da?

Og 5 uker går fort om du har ting å gjøre. du virker uansett som en kjempesterk jente!

Ja, det er virkelig ikke noe gøy. Men jobber man, så jobber man. Det var jeg som valgte å finne meg en kjæreste som jobber på havet, og da må jeg nok tåle steken for det. Jeg har dessverre ikke så mange venner, har to kompiser som jeg liker godt å være sammen med men er ikke alltid det passer for oss å henge sammen grunnet skole, jobb osv. Men tiden greier jeg på et eller annet vis å fordrive uansett, jeg eier tålmodighet så dette går fint.

Takk!

[KaDust]

Uff å uff. Godt du har oss her å prate med da.

[Gjest Levitate]

Ja, må nesten klappe meg selv på skulderen for at jeg fant dette forumet altså. Vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten det. Tumblr og Facebook blir dessverre litt for ensformig i lengden... Samme gjelder faktisk Order Up!, etter to timer er det (utrolig nok) mulig å gå lei.

00:19

19. mars

Nå flyr det et fly over byen her. Og det lager veldig skumle lyder. Liker ikke sånt når jeg er her alene, haha. Helt ufarlig, men likevel creepy shit! Ser for meg at det kommer en gigantisk UFO med titusenvis av romvesener, klare for å kidnappe alle menneskene som bor her og ta oss med hjem til Mars, hvor de kommer til å spise oss ettersom de ikke er intelligente nok til å vite hva de ellers skal gjøre med oss. Æsja.

En smule deprimert, savner armkroken til kjæresten min og er forbanna på magen min som er så stor, men tror jeg skal gi den litt påfyll siden jeg ikke har spist noe særlig i dag (tuller, har spist tre pizzastykker dynket i rømmedressing), er veldig sulten av meg i dag. Har lavt blodsukker tror jeg. Faen at jeg ikke har kjøpt popcorn, har veldig lyst på det akkurat nå. Får se hva godt jeg har i skapet mitt her.. Myglet brød har jeg iallefall.

[Gjest Levitate]

08:37

19. mars

Åh nei. Nå sitter jeg i sengen og gråter så hardt at jeg snart kaster opp. Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg vet ikke hva jeg gråter for. Jeg føler meg redd, deprimert, mislykket, fæl. Jeg bare våknet, så været ute, så en melding fra kjæresten og boom: Gråting og hyling med en gang. Jeg har vondt i meg og tårene renner som en foss. Og jeg skal være på skolen om 10 minutter? Lurer på hvordan det liksom skal skje. Jeg vil så gjerne, men jeg greier ikke bevege meg ut av sengen - jeg greier det bare ikke, jeg er støpt fast!

Jeg er i tillegg forferdelig trøtt, sovnet ikke før klokken var halv 6 i dag tidlig. Jeg får ikke til å sove om nettene. Nå gruer jeg meg til hvordan jeg må lyve for min mor når hun ringer og spør hvordan det gikk på skolen. Hater å lyve. Er veldig glad jeg skal til psykologen klokken halv 4 i dag. Vet ikke om jeg greier å sovne nå, men jeg er iallefall helt kaputt. Åherregud, så jeg gråter.. Jeg hater virkelig meg selv. Og livet mitt.

[Gjest Levitate]

09:00

19. mars

Velger å legge meg. Jeg er helt utslitt etter all gråtingen. Føler meg utrolig miserabel, har mest lyst til å synke ned i jorden og bare forsvinne. Det hjalp ikke noe særlig på at jeg ikke fikk snakket med kjæresten min som jeg egentlig skulle nå i 8 tiden, men tror kanskje han hadde dårlig tid eller noe sånt. Det går fint, det er ikke hans feil. Det handler egentlig ikke om han i det hele tatt, for det var ikke han som i utgangspunktet fikk meg til å gråte. Det var bare følelsen av å kjenne at jeg pustet enda, rett og slett...

Frykter at det kanskje blir innleggelse snart når ting fortsetter slik som det gjør nå. Jeg ønsker ikke å være innlagt i påskeferien, herregud, men kan hende jeg rett og slett bare må. For jeg vet at i ferier går det ok med meg, da er det ikke noe press på meg og jeg kan bare slappe av. Men nå er det fortsatt to uker til påskeferie (eller en?), så jeg vet ikke jeg altså...

[KaDust]

Det beste er nok å være hjemme på sånne dager uansett. Å presse seg når man er så langt nede fra før er ikke alltid veldig heldig. Du får prøve å slappe av litt, sove litt til og håpe på det beste. Men du? Har du Atarax? For det hjelper på å sovne på kveldene (er i utgangspunktet en angstmedisin men blir brukt som innsovningspille også).

[lillehval]

Det beste er nok å være hjemme på sånne dager uansett. Å presse seg når man er så langt nede fra før er ikke alltid veldig heldig. Du får prøve å slappe av litt, sove litt til og håpe på det beste. Men du? Har du Atarax? For det hjelper på å sovne på kveldene (er i utgangspunktet en angstmedisin men blir brukt som innsovningspille også).

Henger meg på den der!

Og du :

[Gjest Levitate]

Jeg går ikke på Atarax og har det ikke heller, men venter på time med legen slik at jeg kan få sovepiller, for søvnen min har forsvunnet helt. Sover ikke godt når jeg først sovner, tar laaang tid før jeg sovner osv. Har heldigvis fått sovet litt nå, men våkner hele tiden med 2-3 timers mellomrom.

:klemmer:

[Gjest Levitate]

Dobbelpost. Retard Levi.

Endret 19. mars 2012 av Levitate

[KaDust]

Ikke din feil at det blir dobbelpost, er som regel serveren som henger når det skjer.

Og jeg fikk Atarax for min søvnslit. Nå har jeg ikke brukt det noe særlig for jeg hater metall-smaken man får i kjeften om morran etter alle type sove-tabletter. Men det funket de gangene jeg brukte det.

[Gjest Levitate]

16:19

Møkk. Jeg er sulten, men har ikke mat. Det eneste jeg har er en Nutrilett bar som liksom skal erstatte et måltid. Joda, den metter den, men jeg kunne gjerne tenke meg mat. Jeg eier ikke energi til å gå til butikken (er ca. 6 km å gå, og det er snø ute og jeg har ikke ordentlige vinterklær, så fryser så og si ihjel). Nei, jeg har heller ikke lappen. Livet er hardt. Jeg kan selvfølgelig spørre min svigerfar, men det tør jeg ikke! Han har sagt han kan kjøre meg om det trengs, kjæresten min har også sagt at om det er noe så kan jeg bare spørre han, men vet dere hva, jeg tør bare ikke. Jeg har et ekstremt godt forhold til svigerforeldrene mine, men som sagt, jeg er litt for sjenert. Og uansett hva andre sier så tør jeg virkelig ikke, hehe. Det er bare i nød jeg virkelig spør dem om hjelp til noe.

Tror jeg får overleve til i morgen, mener jeg har appelsiner liggende. Har jo ris også, så om jeg på død og liv absolutt må ha i meg føde så er det bare å koka riiis... Huff, deprimert. Vondt i ryggen og kjeder meg. Jaja.

[Gjest Levitate]

Ikke din feil at det blir dobbelpost, er som regel serveren som henger når det skjer.

Og jeg fikk Atarax for min søvnslit. Nå har jeg ikke brukt det noe særlig for jeg hater metall-smaken man får i kjeften om morran etter alle type sove-tabletter. Men det funket de gangene jeg brukte det.

Er nok det, hehe. Blir litt irritert likevel! Jeg er en irritabel person.

Metallsmak? Jeg får faktisk aldri metallsmak i kjeften, men hører at alle andre får det! Merkelig.. Eneste jeg opplever med absolutt alle typene jeg har gått på, er å våkne midt på natten av at jeg er tørst. Men så går effekten ut etter noen uker, det har skjedd hver gang, derfor er jeg nå tom for sovemedisin. Har quetapin eller hva faen det heter liggende i skapet, men jeg blir nervevrak, zombie og matvrak av den medisinen dagen etterpå så den nekter jeg å ta. :gjeiper: