Gjest Levitate Skrevet 7. mars 2012 #41 Skrevet 7. mars 2012 Er det jeg selv tenker, å slippe hverdagen hadde vært ganske flott egentlig. Psykologen min skrev en henvendelse og sendte den til psykiatrisenteret i dag, så får se hva som skjer. Huff, ja de skulle bare visst. Men så klart, vi psykisk syke må prøve å se situasjonen litt ifra begge parters synspunkt, det er nok sikkert ikke så lett for en frisk person å være sammen med en som er syk heller. Likevel burde kjæresten opptre litt mer følsomt og ikke så kald. Dagen ble fin etterhvert, kjæresten min er ikke så ille som det kanskje virker som, han er helt fantastisk og gjorde alt sammen bedre når han kom hjem. 7. mars 19:57 Jeg er hjemme igjen! Men skal bare være her til i morgen, siden jeg og mamma skal på møte i morgen med skolen for å finne ut av dette med å dele opp skoleåret, slik at jeg får fullført det. Da tar jeg med andre ord skoleåret mitt over to år. Selvfølgelig er det litt tungvindt, men det er bedre enn å ta alt i ett år. Tar noen fag nå om våren, og noen fag neste år. I går la jeg meg halv 11. Våknet i 4 tiden når min kjære kom å la seg, lå og pratet litt med han. Sovnet og våknet i 4 tiden på dagen. Jeg var så trøtt, tror det er på grunn av den nye medisinen. Kjæresten min ble litt gretten når jeg ikke kunne stå opp til normal tid, men etterhvert kom det seg og han ble glad igjen. Endelig hadde vi sex igjen også!!! Herregud, sex livet vårt har dabbet litt av på grunn av at jeg er så depressiv, men tror det er "back in business" nå, hehe. Var iallefall herlig å gjøre det igjen. Gjorde dagen bedre! Jeg har absolutt en helt fantastisk kjæreste, han er så snill, søt og god. I sted når vi skulle si hade til hverandre kysset vi leeeeenge, så hverandre inn i øynene leeenge og herregud han er så flott og herlig. Han er den absolutt fineste i verden. Gruer meg til at han skal være borte i flere uker, men tiden går nok fort.
Gjest Levitate Skrevet 7. mars 2012 #42 Skrevet 7. mars 2012 22:08 Æsj, nå begynner det å gå opp for meg at kjæresten min skal reise. Han har tidligere vært borte en måned, men det har bare vært 4 uker. Nå er det snakk om 5-6 uker. Det gikk fint når han var borte i 4 uker, men når han kom hjem ble jeg gal bare han var borte fra meg i en dag eller lenger. Hvordan skal jeg da takle 5-6 uker.. Jeg får ikke sett han før på fredag nå og bare det gnager litt på meg. På fredag skal vi på fest, og ellers tilbringe absolutt hele helgen sammen før han reiser. Jeg gruer meg sånn til å ikke sove sammen med han. Ingen armkrok å ligge i, ingen armer som holder rundt meg og får meg til å føle meg trygg og glad. Ingen å spise middag med i leiligheten, ingen å slappe av med og ingen å se TV med. Null kos, null sex. Faen, kjenner tårene presser på her jeg sitter. 6 uker!!! Selvfølgelig skal jeg greie det, men det er nesten uutholdelig.. Men det positive ved at han er borte så lenge, er at jeg da får føle en FANTASTISK glede når jeg ser han igjen. Sist gang når han var borte og kom hjem igjen, herregud, den gleden som spredde seg i meg når jeg så han igjen da glemmer jeg ikke, den var helt fantastisk. Han banket på døren, jeg trodde det var noen helt andre enn han, men neida, der sto han i all sin sjarm og jeg hoppet rett i armene hans. Dæven, så jeg gleder meg til å se han etter 6 uker! Og gud så jeg gruer meg til at han reiser. Fantastiske kjæresten min
lillehval Skrevet 8. mars 2012 #43 Skrevet 8. mars 2012 Gjensynsglede er en herlig følelse Lykke til med møtet på skolen da :D Spent på å høre hvordan det går!
Gjest Levitate Skrevet 8. mars 2012 #44 Skrevet 8. mars 2012 8. mars 13:00 Herregud!!! Jeg har fått delt opp skoleåret mitt!!! Så nå til våren skal jeg bare ta tre fag. Matematikk, norsk og naturfag. Jeg er overlykkelig! Jeg har 6 timer mandag, 2 timer tirsdag, 2 timer onsdag, 3 timer torsdag og 1 time fredag. Liker ikke helt den ene timen fredagen, for jeg kunne dratt hjem torsdag om jeg hadde null timer fredagen. I tillegg er den timen på fredagen den første timen, så det irriterer meg litt... Men ellers er alt 100% perfekt! Er lettet på grunn av dette nå! Har feiret med et stykke oreokake, og senere skal jeg rydde leiligheten. LML akkurt nå. 1
lillehval Skrevet 8. mars 2012 #45 Skrevet 8. mars 2012 Så utrolig bra :D Så godt det må være å slippe å tenke mer på det der
Gjest Levitate Skrevet 10. mars 2012 #46 Skrevet 10. mars 2012 Ja! 10. mars 12:49 Den følelsen du får når du ligger i armkroken til kjæresten din og han plutselig klemmer deg hardt og sier "min for alltid". Kjæresten min var svært romantisk av seg i går og snakket om hvor glad han var for at han ble kjent med meg, at han var så glad fordi han hadde det så fint sammen med meg osv. Ja, vi hadde vært på fest (jeg var edru, han bare i godt humør, ikke direkte full med andre ord). Jeg elsker når han blir så søt og forteller meg slike ting. To dager til han skal reise. Gruer meg til den dagen, kjenner tårene presser på bare jeg tenker på det faktumet at det er to dager til han blir borte i 6 lange uker...
Gjest Levitate Skrevet 13. mars 2012 #48 Skrevet 13. mars 2012 Nå er det en liten stund siden jeg har vært innom forumet! Har ikke vært her på 3-4 dager tror jeg. Har ikke hatt tid rett og slett. I dag går det bedre med meg, lillehval. En smule deprimert og savner kjæresten min, men ellers går det helt fint. 23:55 13. mars I det siste har humøret stabilisert seg en smule, jeg er for det meste glad. Det er litt rart at jeg er glad egentlig, med tanke på at min kjære er bortreist og ikke kommer igjen på lenge. Det var uansett i går når jeg skulle legge meg for første gang på en måned uten han at det gikk opp for meg. Gråt en del, luktet på parfymen hans som han glemte her, så på klærne hans og ønsket så inderlig at han var der med meg. Nå savner jeg han selvfølgelig enda, men jeg takler det mye bedre. Må forresten nevnes at natt til mandag hadde vi fantastisk sex, og crediten går til mr. babyolje, hehe. Fy faen! Slikt gjør meg glad og gir meg mer overskudd.
lillehval Skrevet 14. mars 2012 #49 Skrevet 14. mars 2012 Så bra at det går bedre Nyt det :D Og tenk på hvor godt det skal bli å se kjæresten igjen
Gjest Levitate Skrevet 14. mars 2012 #50 Skrevet 14. mars 2012 Tenker på det hver dag og det gjør at jeg blir ikke så deprimert som jeg ellers ville vært, for den følelsen jeg får når jeg ser han igjen etter så lang tid er helt fantastisk. 22:30 14. mars I dag er jeg stolt over meg selv! Jeg har funnet ut at for å takle depresjonen bedre, så er det kanskje på tide å endre på kostholdet og holde meg mer aktiv, ettersom jeg er veldig deprimert på grunn av utseendet mitt og kroppen min. Så i dag har jeg vært på butikken og kjøpt bare sunn mat! Grovt brød, leverpostei, cottage cheese (med valnøtter og kanel, nam), appelsiner osv. Jeg kjøpte ikke en eneste chips pose og ikke en eneste energidrikk. Tidligere drakk jeg 2-3 bokser med Burn for dag + spiste en pose chips, men dette blir det slutt på nå. Er så stolt! I tillegg har jeg gått veldig mye, kjenner jeg er sliten i kroppen fordi jeg er ikke vandt med så mye aktivitet. Har ikke pratet med kjæresten og dette drar meg litt ned, men forhåpentligvis får jeg snakket med han i morgen. Savner han. Men det går fint. Jeg smiler og er glad, prøver å holde humøret oppe. Skal nok gå fint dette... 1
KaDust Skrevet 14. mars 2012 #51 Skrevet 14. mars 2012 Det er bra! Et virkelig godt tiltak for egen vinning. Det hjelper en del med godt kosthold og trening. Humør-sett. Selv har jeg ennå ikke opplevd å bli noe mer fan av meg selv da, men håper du har litt mer lykke der.
lillehval Skrevet 14. mars 2012 #52 Skrevet 14. mars 2012 Er det ikke godt å kjenne at man jobber for å bli bedre? At man gjør en innsats for seg selv? Stå på :D Heier på deg Jeg tror at hvis du får brukt kroppen mer fysisk så vil du klare å slappe mer av feks på kvelden og når du skal sove, fordi kroppen har fått gjort sitt Og jo mer aktivitet, jo mer energi ! Prøv også noe vitamintilskudd Jeg skåret lavt på folat ( gjør opptak av vitaminer bedre) så jeg har også begynt med det for å ta opp vitaminer bedre. Fås reseptfritt på apotek
Gjest Levitate Skrevet 15. mars 2012 #53 Skrevet 15. mars 2012 Ja, dette føles godt! Folat? Kanskje jeg skal prøve det ut. Får ta meg en tur innom apoteket og se. 23:23 15. mars I dag har jeg vært hos psykologen og snakket litt. Skal få sovemedisin snart, ettersom jeg sliter med søvnen. Har også fått time til forvern på psykiatrisk, men har takket nei foreløpig siden jeg føler meg bedre og vil avvente og se hva som skjer videre med depresjonen. Når jeg føler meg bra har jeg ikke behov for innleggelse, men selvfølgelig, jeg kan plutselig få meg en nedtur i morgen eller i helgen, og da kan det være fint å takke ja til forvernet og kanskje bli innlagt. Så litt kjærestesnakk.. I sted gråt jeg så mye at jeg var på grensen til å kaste opp, for jeg savner kjæresten min ekstremt mye nå. Det er over en måned til han er hjemme og det er så fælt å tenke på. Så lenge til jeg får kysse han, klemme han, kose med han, tulle rundt med han, spise mat med han, handle med han og generelt bare være sammen med han. Savner selskapet hans, smilet hans, stemmen hans, latteren hans, alt. Spesielt savner jeg å se han i øynene, for han har verdens vakreste øyne. Men mest av alt savner jeg å sovne og våkne opp ved siden av han, dette er noe jeg virkelig ikke takler så godt å gå en måned uten... Er så forelsket at det gjør vondt når han er borte fra meg. Håper han snart ringer meg, gleder meg sånn til å høre den fantastiske stemmen hans igjen. Om en halvtime har vi vært sammen i 5 måneder og det har virkelig vært noen fantastiske måneder, for denne mannen får meg virkelig til å føle meg bra. Selv om jeg er deprimert og har mine ekstreme nedturer til tider, så gjør han likevel hverdagen min bedre.
Gjest Levitate Skrevet 16. mars 2012 #54 Skrevet 16. mars 2012 (endret) 22:30 16. mars Har vært sammen med min kjære i 5 måneder i dag. Likevel er ikke denne dagen så bra. Føler meg svært dårlig og alt sammen er egentlig bare feil. Savner kjæresten min, føler meg feit, stygg og ekkel. Skal stelle meg for kvelden og sove snart tenker jeg, for er litt lei meg i dag... Huff. Gikk på vekten i sted, veide hele 76,5 kg. Forstår det ikke. For en måned siden veide jeg 69!!!!!!!!! Jeg er så skuffet og lei meg. Hadde håpet på å kunne unne meg noe godteri i morgen, men det blir det så visst ikke noe av. Hva er det jeg gjør feil, trodde alt gikk rett vei, men neida. Jeg går jo opp i vekt. Hvorfor skjer det... Jeg hater at jeg er så glad i potetgull. Skal gjøre så godt jeg kan å motstå fristelsen i morgen. Eller kan det være energidrikkene jeg hele tiden drikker på (som jeg forresten ikke har drukket siden mandag)? Jeg forstår det bare ikke. Skulle ønske jeg greide å trene, men så snart jeg prøver pilates, styrketrening og lignende begynner jeg bare å skjelve og det blir ubehagelig! Dømt til å mislykkes. Skulle ønske jeg var pen, vakker og slank. Skulle ønske jeg var så pen at kjæresten min kunne være stolt over meg, men det tviler jeg på at han er. I dag lastet jeg opp et nytt profilbilde av meg på Facebook som jeg var kjempe fornøyd med, men den eneste som har likt bildet er min mor... Jeg som faktisk syntes det var fint. Kjæresten min skrev til meg på chat at det var fint, men nei det er ikke det. Ansiktet mitt er for stort, jeg har stor nese, bollekinn og alt er bare feil. Håret er slitt og tynt og jeg ligner egentlig ikke meg selv på bildet, jeg er penere der enn i virkeligheten. Skal slette det nå og slette alle de andre bildene, for som sagt, ingen av dem ligner på meg og da er det ingen vits i å ha bilder av meg. Det er hardt å være et misfoster. Tro meg, det er utrolig hardt. Endret 16. mars 2012 av Levitate
Gjest Hikken Skrevet 17. mars 2012 #55 Skrevet 17. mars 2012 Huff, skulle ønske jeg kunne hoppet inn på andre siden av skjermet og gitt deg en God klem. Du er ikke noe misfoster
KaDust Skrevet 17. mars 2012 #56 Skrevet 17. mars 2012 Du er nok ikke så stygg og fæl som du selv føler. Og et tips for potetgull: kjøp de av solsikkeolje. De er ikke så ille på kalorier å sånt, og kan faktisk erstatte poteter og annet tilbehør en og annen middag. Håper du føler deg bedre idag.
Sweet77 Skrevet 17. mars 2012 #57 Skrevet 17. mars 2012 Levitate, nå har jeg grått meg gjennom dagboken din, tror jeg! Du er jo helt nydelig jo, og du skriver med hjertet åpent. Dessuten er du sterk og beintøff. Beundrer deg for det du gjør med skolen, du vil ha de fagene og da får du dem, selv om det tar lengre tid. Syns du takler sykdommen din utrolig bra, å aldri kunne forutse hva slags tilstand man er i når man våkner eller å kunne regne med at det holder en hel dag er nok en verden de fleste ikke kan forestille seg. Syns du er så kjempeflink med måten du håndterer det på
Gjest Levitate Skrevet 17. mars 2012 #58 Skrevet 17. mars 2012 Skulle ønske jeg kunne tro på dere når dere sier at jeg ikke er et misfoster, men jeg ser ut som en komplett katastrofe. Helt ærlig forstår jeg ikke at foreldrene mine ikke skammer seg over meg, for jeg ser helt grusom ut. Kanskje de skammer seg, hva vet jeg.. Men takk for støttende ord likevel. Og tusen takk for varme ord Flair! 23:25 17. mars Altså, seriøst. Jeg forstår litt hvorfor jeg er deprimert hver gang jeg er hjemme med familien, for alle er jo så fordømt sure hele tiden. Broren min er masete og grinete, andre broren min er plagsom og "morsom hele tiden", noe som blir travelt i lengden, pappa er bare her og gjør ikke så mye, mamma leser bøker og er sur.... Men også glad til tider. Æsj, litt irritert på familien akkurat nå, glad jeg skal på hybelen i morgen og være der helt til torsdag. Er litt grinete selv nå fordi jeg er kvalm av potetgullet jeg nettopp spiste. Vil ikke ha mer, skal kaste det. Ble seriøst ufattelig kvalm, tror kroppen min prøver å fortelle meg at det er feil å innta den drittmaten. Også er jeg litt PMS hore siden tante rød tilfeldigvis kom på besøk, så har vondt i ryggen og alle andre steder i kroppen.. Normal depresjon blandet med PMS er faen ikke til å spøke med (selv om jeg selv liker å spøke med det, hehe... :gjeiper: )! Har teit humor nå i kveld. Skal sitte våken og prøve å underholde meg selv til klokken er 2, da logger muligens min kjære på. Får spille litt spill og sitte her på KG og prøve meg på noen smarte innlegg i mens. God lørdagsnatt til dere alle sammen!
lillehval Skrevet 17. mars 2012 #59 Skrevet 17. mars 2012 God lørdagsnatt til deg å Jeg har også liten tro på at du ser ut som et misfoster, og foreldrene dine skammer seg garantert ikke over deg Ikke kjæresten din heller Er du feks glad i tropiske frukter? Det hender seg jeg kan kjøpe meg feks ananas (ikke hermetisk altså) og så dele opp i biter og kose meg med det Med tanke på at du ikke vil spise så mye potetgull mener jeg Finn en frukt du liker kjempegodt i stedet ^^ Men jaaaa, blir ikke frukt her så ofte som jeg skulle ønsket, for blir tiltak å ordne til frukten for min del. Men de gangene jeg tar meg tida til det så føler jeg at det absolutt er verdt det. 1
Gjest Musekatt Skrevet 18. mars 2012 #60 Skrevet 18. mars 2012 (endret) Du virker som en fantastisk jente, Levitate. Jeg vil gjerne følge med her Endret 18. mars 2012 av Musekatt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå