Å bytte studium

[AnonymBruker]

Jeg har gått på universitetet i et par år nå. Jeg studerer master i realfag og har trivdes veldig godt på studiet så langt, men nå de siste månedene har jeg begynt å tvile på om jeg vil holde på med dette. Jeg har aldri drømt om å studere medisin før, men har nå begynt å leke med tanken på å bytte studium. Har fått lyst til å begynne på medisin, men nå vet jeg ikke om jeg tør å ta sjansen. Siden jeg har gått på uni. i noen år har jeg fått en del studielån! - men jeg kan egentlig, helt innerst inne, ikke tenke meg å bli noe annet enn medisiner. Hva tror dere? Er det for "risky" å bytte studium? Kommer til å få ganske stort studielån da og må begynne på første året igjen, og er ikke ferdig utdannet før om 6 1\2 år! Kjenner jeg blir nervøs bare av å skrive dette ned..

[Betty2]

Må huske på at lånekassen har en lånegrense på 8 år. så etter den tid, må studiet finansierest fra andre plasser. Men jeg synes ikke at frykten for et høy lån, skal stå i veien for drømme jobben.

Det finnes jo også muligheter for å få godskrevet deler av lånet.

Hvis det er lege/forsker du virkelig vil bli, så synes jeg du skal kjøre på. du kan alltids søke, og se om du kommer inn, og hvis du ombestemmer deg til sommeren, så kan du alltids takke nei.

Men husk å sette deg godt inn i hve yrke innebærer, Lønn, arb tid, oppg, ansvar, osv.

Ta gjerne kontakt med et Uni og hør om det er med stud som er intresert i å fortelle litt om hva du kan forvente deg i yrke.

Under studiet, må du regne med å reise en del, mann har ulik praksis på ulike instutisjoner, sykehus klinkker forskjellige plasser i landet. noen studenter reiser også utenlands. når du skal ut i turnus, må du være forberedt på å flytte plasser du ikke hadde planlagt.

[AnonymBruker]

Du kan jo drive med medisinsk forskning med enkelte typer realfag.

Dette er en veldig ny tanke, sier du jo. Jeg ville jobbet som ekstravakt/sekretær på sykehus før jeg bestemte meg for noe slikt. Jeg har vært sekretær med ei som var medisinstudent og sluttet når hun så legenes hverdag, men også ei som egentlig studerte engelsk før hun fikk jobben og fant ut at akkurat dette ville hun drive med. Det er få som vet hvordan en legehverdag faktisk er!

[AnonymBruker]

Må huske på at lånekassen har en lånegrense på 8 år. så etter den tid, må studiet finansierest fra andre plasser. Men jeg synes ikke at frykten for et høy lån, skal stå i veien for drømme jobben.

Det finnes jo også muligheter for å få godskrevet deler av lånet.

Hvis det er lege/forsker du virkelig vil bli, så synes jeg du skal kjøre på. du kan alltids søke, og se om du kommer inn, og hvis du ombestemmer deg til sommeren, så kan du alltids takke nei.

Men husk å sette deg godt inn i hve yrke innebærer, Lønn, arb tid, oppg, ansvar, osv.

Ta gjerne kontakt med et Uni og hør om det er med stud som er intresert i å fortelle litt om hva du kan forvente deg i yrke.

Under studiet, må du regne med å reise en del, mann har ulik praksis på ulike instutisjoner, sykehus klinkker forskjellige plasser i landet. noen studenter reiser også utenlands. når du skal ut i turnus, må du være forberedt på å flytte plasser du ikke hadde planlagt.

Jeg har gått på universitetet i to år nå og har vært helt fornøyd med valget inntil nå. Ser jo nå at jeg interesserer meg mest for de typiske medisinske fagene og da vi ble ferdig med disse fagene i fjor begynte jeg å savne de og finner ikke så mye glede i fagene vi har i år. Drømmen er å jobbe som lege og kunne jobbe med stamcelleforskning. Dette er drømmene mine, men jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen, men samtidig ser jeg ikke vitsen med å fortsette et studium jeg ikke interesserer meg for.

Hvilke andre muligheter finnes det for å få godskrevet deler av lånet? Jeg vet bare at lånet fra lånekassen er den gunstigste lånet man kan ta.

Reising anser jeg ikke på som noe problem, hvis jeg fortsetter med studiet jeg nå går, blir det også en del reising. Så det å reise og bo ulike steder i landet\verden ser jeg ikke på som noe problem.

Du kan jo drive med medisinsk forskning med enkelte typer realfag.

Dette er en veldig ny tanke, sier du jo. Jeg ville jobbet som ekstravakt/sekretær på sykehus før jeg bestemte meg for noe slikt. Jeg har vært sekretær med ei som var medisinstudent og sluttet når hun så legenes hverdag, men også ei som egentlig studerte engelsk før hun fikk jobben og fant ut at akkurat dette ville hun drive med. Det er få som vet hvordan en legehverdag faktisk er!

Ja, muligheten for å studere medisinsk forskning er tilstede, men da må det bli bruke teknologi for å løse problemstillinger innefor biologi, men jeg vil egentlig bare studere medisin. Med legeutdanning kan du jobbe som forsker også, så man trenger ikke å jobbe på sykehus og lignende hvis man ikke trives med det.

Blir bare så irritert på meg selv siden jeg ikke har funnet ut av dette før. Er 23 år nå.

[AnonymBruker]

Ble noen skrivefeil på det siste innlegget, håper dere forstår hva jeg har skrevet.

[AnonymBruker]

Du skrev at du studerte master, da regner man med du har gått minst fire år.

[AnonymBruker]

Du skrev at du studerte master, da regner man med du har gått minst fire år.

Ja, hvis du er bachelorstudent som tar toårig master så.

Men det finnes femåring masterprogram\profesjonsstudie da vettu. Da er du masterstudent selv om du kun har gått to år. Skjønner? Går du medisin, femårig masterstudium i sivilingeniør, profesjonsstudie ol. så er du masterstudent.

[AnonymBruker]

Ja, hvis du er bachelorstudent som tar toårig master så.

Men det finnes femåring masterprogram\profesjonsstudie da vettu. Da er du masterstudent selv om du kun har gått to år. Skjønner? Går du medisin, femårig masterstudium i sivilingeniør, profesjonsstudie ol. så er du masterstudent.

nei, det er man ikke :-)

[AnonymBruker]

nei, det er man ikke :-)

Årsenhet

Bachelor - 3 år

Master - 2 år

Master - 5 år

Medisin\psykologi prof. - 6 år

PhD studier

Les litt om utdanningssystemet i Norge, så får du svaret ditt.

[AnonymBruker]

nei, det er man ikke :-)

Hva er man da når man går femårig maststudim\prof. studium? Bachelorstudent?

[Gjest energibånd]

Du skrev at du studerte master, da regner man med du har gått minst fire år.

Studenter som er tatt opp til et femårig masterstudium er masterstudenter. Et masterstudium på fem år er litt annerledes enn 3+2 som mange går. De to første årene lærer vi de grunnleggende fagene, etter to år velger vi spesialisering som går over tre år. Hvis man slutter etter tredje året, har man ingen grad - man må fullføre alle fem årene for å få graden.

Endret 7. februar 2012 av Netteee

[AnonymBruker]

Studenter som er tatt opp til et femårig masterstudium er masterstudenter. Et maststudium på fem år er litt annerledes enn 3+2 som mange går. De to første årene lærer vi de grunnleggende fagene, etter to år velger vi spesialisering som går over tre år. Hvis man slutter etter tredje året, har man ingen grad - man må fullføre alle fem årene for å få graden.

Men det finnes ikke profesjon innen realfag. Studiene heter integrert master, og man er da ikke master student på 1,2 og 3. året.

Man får heller ikke master på et profesjonsstudium. Det er ikke hvor lang utdanningen er som avgjør hvilken grad man får. Man er da student på et profesjonsstudie, f.eks psykologistudent, medisinstudent, jusstydent.

[AnonymBruker]

Årsenhet

Bachelor - 3 år

Master - 2 år

Master - 5 år

Medisin\psykologi prof. - 6 år

PhD studier

Les litt om utdanningssystemet i Norge, så får du svaret ditt.

det er ingenting som heter 5 årig master, det er integrert master.

[Gjest energibånd]

Men det finnes ikke profesjon innen realfag. Studiene heter integrert master, og man er da ikke master student på 1,2 og 3. året.

Man får heller ikke master på et profesjonsstudium. Det er ikke hvor lang utdanningen er som avgjør hvilken grad man får. Man er da student på et profesjonsstudie, f.eks psykologistudent, medisinstudent, jusstydent.

Selvfølgelig finnes det femåring masterstudium innen teknologi og naturvitenskap. Medisin, juss og psykologi kalles for profesjonsstudier, snakker man om siv.ing er det femårig master.

Jeg går sivilingeniør på andre året nå og vi er sivilingeniørstudenter selv om vi bare er på andre året. Du har også lektorutdanning i realfag som har femårs normert studietid. Når du er tatt opp til mastergradsstudie, så er du masterstudent - det har ikke noe å si om du er på første eller fjerde året

[Gjest energibånd]

det er ingenting som heter 5 årig master, det er integrert master.

Alle femårige masterstudier innen naturvitenskap\teknologi kalles for; "sivilingeniør/Masterprogram 5-årig"

[AnonymBruker]

det er ingenting som heter 5 årig master, det er integrert master.

Det heter integrert 5-årig master. En er masterstudent når en går på et masterstudium, vanskeligere er det ikke. TS sitt utsagn er tvetydig, og en kan lett dra til konklusjonen at h*n allerede har en bachelorgrad og studerer et 2-årig masterstudium, men det gjør ikke at det TS sa blir feil.

[AnonymBruker]

Men det finnes ikke profesjon innen realfag. Studiene heter integrert master, og man er da ikke master student på 1,2 og 3. året.

Man får heller ikke master på et profesjonsstudium. Det er ikke hvor lang utdanningen er som avgjør hvilken grad man får. Man er da student på et profesjonsstudie, f.eks psykologistudent, medisinstudent, jusstydent.

Du skjønner, det er akkurat det som avgjør hvilken grad du får. Lavere grad - 3år. Høyere grad - 5år. Du kan ta høyere grad på 5ÅRING MASTERSTIUDIE eller ta først bachelor, også 2årig master senere.

Om du sier integrert master, 5årig master eller integrert 5årig master har ikke noe å si. Det er uansett et mastergrad som varer i fem år.

[AnonymBruker]

Men det finnes ikke profesjon innen realfag. Studiene heter integrert master, og man er da ikke master student på 1,2 og 3. året.

Man får heller ikke master på et profesjonsstudium. Det er ikke hvor lang utdanningen er som avgjør hvilken grad man får. Man er da student på et profesjonsstudie, f.eks psykologistudent, medisinstudent, jusstydent.

Her er du på Bærtur.

Jeg er medisin student, og vi må levere inn masteroppgave, etter innlevert og godkjent master oppg, så får vi også tildelt mastergrad, selv om vi går på et proffesjons studie.

[Betty2]

Jeg har gått på universitetet i to år nå og har vært helt fornøyd med valget inntil nå. Ser jo nå at jeg interesserer meg mest for de typiske medisinske fagene og da vi ble ferdig med disse fagene i fjor begynte jeg å savne de og finner ikke så mye glede i fagene vi har i år. Drømmen er å jobbe som lege og kunne jobbe med stamcelleforskning. Dette er drømmene mine, men jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen, men samtidig ser jeg ikke vitsen med å fortsette et studium jeg ikke interesserer meg for.

Hvilke andre muligheter finnes det for å få godskrevet deler av lånet? Jeg vet bare at lånet fra lånekassen er den gunstigste lånet man kan ta.

Reising anser jeg ikke på som noe problem, hvis jeg fortsetter med studiet jeg nå går, blir det også en del reising. Så det å reise og bo ulike steder i landet\verden ser jeg ikke på som noe problem.

Ja, muligheten for å studere medisinsk forskning er tilstede, men da må det bli bruke teknologi for å løse problemstillinger innefor biologi, men jeg vil egentlig bare studere medisin. Med legeutdanning kan du jobbe som forsker også, så man trenger ikke å jobbe på sykehus og lignende hvis man ikke trives med det.

Blir bare så irritert på meg selv siden jeg ikke har funnet ut av dette før. Er 23 år nå.

Ja det er lån fra lånekassen jeg tenker på, men det er flere måter å få ettergitt lånet på.

Når du har bestått eksamen og er borteboer, så kan du få godskrevet et hvis prosent.

men også hvis du flytter nordover, så kan du få ettergitt ytligrer 10% av oprinnelig lån.

Og for deg som tenker å bli lege, så har du også mulighet til å få slettet 10% dersom du bosetter i en bestem kommune, oppgitt på lånekassen sin hjemme sider.

jeg legger ved link, så kan du se over hvordan du kan få slettet deler av gjelden din.

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Tilbakebetaling/Sletting-av-gjeld/

Forøverig, så er medisin studie, mye mer enn bare realfag, du må innom menneske kroppen fra innerst til yterst, fra topp til tå. du skal innom det fysiske (patologi, fysiologi, anatomi osv) men også det psykiske. under utdanning, så må ALLE medisin studenter, innom ulike sykehus og instutisjoner.

men jeg synes du bør søke, mann kann alltids obestemme seg senere. bruk tiden frem til sommeren, og sett deg litt inn i hva de enkelte fagene på medisin studiet går i. hvis lyste fremdeles er det, så er det bare til å prøve seg.

Jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet, men her i Bergen, så plukkes det ut hvert å et hvist antal studenter fra medisin studie, som kan gå direkte videre på forskningstudie.

[AnonymBruker]

nei, det er man ikke :-)

Facepalm! Du vet tydeligvis ikke hva du prater om engang.