Å bytte studium

[AnonymBruker]

Jeg går også på et 5-årig studie (integrert master), men synes det høres helt latterlig ut om jeg som førsteårsstudent på dette studiet sier at jeg er masterstudent :gjeiper:

Da sier jeg mye heller at jeg er sivilingeniørstudent, tannlegestudent eller jusstudent! (stryk det som ikke passer)

[Gjest alille]

Du skjønner, det er akkurat det som avgjør hvilken grad du får. Lavere grad - 3år. Høyere grad - 5år. Du kan ta høyere grad på 5ÅRING MASTERSTIUDIE eller ta først bachelor, også 2årig master senere.

Om du sier integrert master, 5årig master eller integrert 5årig master har ikke noe å si. Det er uansett et mastergrad som varer i fem år.

Nei, det er det ikke. Det er et studie som inkluderer en mastergrad, men selve mastergraden varer ikke i 5 år.

Og tiden er ikke det avgjørende for hva man får. Man kan ta en mastergrad på ett år, eller man kan studere i 2 år (120 poeng) og likevel ikke ha en mastergrad (selv om man har en bachelor fra før). Kravene til en master er strengere enn som så.

hvor vidt det er feil å kalle seg masterstudent når man går integrert masterstudie skal jeg ikke henge meg opp i. Jeg går selv et sånt studium, og det kunne ikke falle meg inn å kalle meg masterstudent før jeg begynner 4. året.

[AnonymBruker]

Nei, det er det ikke. Det er et studie som inkluderer en mastergrad, men selve mastergraden varer ikke i 5 år.

Og tiden er ikke det avgjørende for hva man får. Man kan ta en mastergrad på ett år, eller man kan studere i 2 år (120 poeng) og likevel ikke ha en mastergrad (selv om man har en bachelor fra før). Kravene til en master er strengere enn som så.

hvor vidt det er feil å kalle seg masterstudent når man går integrert masterstudie skal jeg ikke henge meg opp i. Jeg går selv et sånt studium, og det kunne ikke falle meg inn å kalle meg masterstudent før jeg begynner 4. året.

Ja, det er derfor det kalles masterstudium. Så studier som medisin, sivilingeniør, prof psykolog kan ikke kalles for masterstudier? Et masterstidum inkluderer ikke toårig master, et masterstidum har et helt annerledes løp.

Og det spiller vel ingen rolle om man sier masterstudent eller medisinstudent.

[AnonymBruker]

Ja, det er derfor det kalles masterstudium. Så studier som medisin, sivilingeniør, prof psykolog kan ikke kalles for masterstudier? Et masterstidum inkluderer ikke toårig master, et masterstidum har et helt annerledes løp.

Og det spiller vel ingen rolle om man sier masterstudent eller medisinstudent.

Medisin og psykologi er profesjonsstudier.

Sivilingeniør er er integrert master, og masteroppgaven jobber man ikke med før man går på fjerdeåret. DA blir man masterstudent...

[AnonymBruker]

Medisin og psykologi er profesjonsstudier.

Sivilingeniør er er integrert master, og masteroppgaven jobber man ikke med før man går på fjerdeåret. DA blir man masterstudent...

Man avslutter graden sin med å skrive masteroppgave, på samme måte som man avslutter profesjonsstudiet i psykologi med å skrive en hovedoppgave. Hva er forskjellen?

Man blir ikke masterstudent fjerdeåret! Går man masterstudium, så gjør man det. Og det er opptil hver enkelt om man vil kalle seg for masterstdent eller sivilingeniørstudent.

Du er klar over at enkelte teknologiske-linjer begynner med spesialiseringen andre året? Å si at man blir masterstudent på fjerdeåret er helt feil.

Jeg håper for din del at du spiller litt dummere nå. Du uttaler deg om ting du åpenbart ikke har peiling på.

[AnonymBruker]

Folk som har gått bachelor først og har begynt på to-årig master ved et unversitet\høgskole kan først kalle seg for masterstudent på fjerdeåret sitt.

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-og-fem-arige-masterprogrammer#femaar

Fem-årige masterprogrammer på UMB. Merk deg, det står; "Fem-årige masterprogrammer"

[FruLuna]

Jeg har studert medisin i Norge, og her får man i hvert fall ikke en mastergrad, men man blir cand.med. etter fullført studium

TS: Jeg skjønner veldig godt at du tenker på studere medisin! Det er et veldig spennende studium som omfatter utrolig mye forskjellig. Jeg studerte også et par år før jeg begynte på medisin (noe helt annet enn realfag), og fikk derfor ikke lånekassestøtte det siste året. Men det ordnet seg likevel, men hjelp fra familien, ferie-/deltidsjobbing, noen legater jeg søkte, pluss at jeg fikk litt ekstra stipend fordi jeg drev med forskning i tillegg (ikke Lånekasse-stipend).

Når du er ferdig med ca. 4 1/2 år får man midlertidig lisens som lege, dvs. at du kan jobbe som legevikar på sykehus om sommeren og tjene ganske bra, i hvert fall hvis du går vakter. I tillegg kan du jobbe deltid som pleieassistent, legesekretær, portør eller på laben på sykehuset.

Alle norske universiteter med medisinstudium i Norge har i tillegg Forskerlinjen. Dvs. at du forsker ved siden av medisinstudiet og ett helt år på fulltid (da har du permisjon fra studiet og får stipend fra universitetet). Du fullfører utdanningsdelen i en doktorgrad og skal ha publisert en artikkel for å få godkjent forskerlinjen. Godkjent forskerlinje utgjør 120 studiepoeng (2 år) ekstra utdanning. Ca. 10% fra hvert kull får tilbud om å gå på forskerlinjen. Det er en veldig bra måte å komme inn i forskning på, men krever selvfølgelig at man har kapasitet. Jeg vil ikke anbefale forskerlinje til noen som sliter med å henge med i studiet ellers.

Selv sikter jeg meg inn på å både jobbe klinisk og med forskning og evt. undervisning etter hvert. Jeg brenner mest for det kliniske (det var jo derfor jeg ville bli lege), men jeg tror man kan bli lei av alle mulige jobber etter hvert, og da kan det være greit å ha flere bein å stå på.

Men jeg ville aldri studert medisin hvis jeg bare ville bli forsker og ikke kliniker. Da tror jeg en realfaglig utdannelse kan være like bra.

Bare spør hvis det er noe du lurer på!

[AnonymBruker]

Folk som har gått bachelor først og har begynt på to-årig master ved et unversitet\høgskole kan først kalle seg for masterstudent på fjerdeåret sitt.

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-og-fem-arige-masterprogrammer#femaar

Fem-årige masterprogrammer på UMB. Merk deg, det står; "Fem-årige masterprogrammer"

Ja, det er en årsak til at det heter "fem-årig master" og "to-årig master." Hvis man først blir master student på fjerde året, hvorfor skal man gå femårig master istedet for bachelor + 2 år da?!

[-Fiona-]

Ikke for å være partypooper, men vet du i det hele tatt at du har muligheter for å komme inn på medisinstudier med karakterene du har i dag?

Jeg har nemlig fått høre at man må ha toppkarakterer all over for å i det hele tatt drømme om å komme inn.

Mulig jeg tar feil, men det kan jo være en idè å forsikre seg om at muligheten faktisk er der før man begynner å vurdere det.

En gammel kollega var fast bestemt på å bli lege, men måtte ta opp igjen flere fag fra videregående før hun kunne søke på studiene. Hvis det er det samme i ditt tilfelle må du regne med mer enn 6 1/2 år før du er ferdig.

[Gjest alille]

Ja, det er en årsak til at det heter "fem-årig master" og "to-årig master." Hvis man først blir master student på fjerde året, hvorfor skal man gå femårig master istedet for bachelor + 2 år da?!

Ofte (men ikke alltid) er de fem-årige masterprogrammene ganske like som å gå 3+2 (altså søke seg på master etter bachelor). Grunnen til at man i de tilfellene gjerne velger fem-årig er jo for å være garantert en plass på master, og at man slipper å søke på master. Mye enklere om man vet at man vil ha en master. 5-årig master i økonomi er et eksempel på dette, og gir akkurat samme kvalifikasjoner som å gå 3+2.

Men alle 5-årige masterprogrammer vil ikke gi en bachelorgrad, typisk slikt som siv.ing-studiet på NTNU (det er vel det som kalles integrert master, kanskje?). Slutter man etter 3 år har man da ingen grad, men om man slutter etter 3 år på 5-årig master i økonomi vil man ha en bachelor (om man består alle fag). Så jeg tror flere i denne tråden snakker om litt ulike ting.

Jeg går som sagt selv 5-årig master, men begynner ikke på mastergraden før jeg begynner 4. året. For en siv.ing student på NTNU vil det derimot ikke være like skarpt skille mellom bachelorgrad og mastergrad. Men personlig synes jeg likevel det er feil å si at man tar en master allerede fra 1. året, da en mastergrad tross alt skal være en spesialisering/fordypning, og det blir litt feil å være helt fersk student og mene at man spesialiserer seg. Men det er jo ikke verre enn å si "jeg går 5-årig master" fremfor "jeg tar master", så slipper folk å bli forvirra og ha lange utredninger.

[AnonymBruker]

Ofte (men ikke alltid) er de fem-årige masterprogrammene ganske like som å gå 3+2 (altså søke seg på master etter bachelor). Grunnen til at man i de tilfellene gjerne velger fem-årig er jo for å være garantert en plass på master, og at man slipper å søke på master. Mye enklere om man vet at man vil ha en master. 5-årig master i økonomi er et eksempel på dette, og gir akkurat samme kvalifikasjoner som å gå 3+2.

Men alle 5-årige masterprogrammer vil ikke gi en bachelorgrad, typisk slikt som siv.ing-studiet på NTNU (det er vel det som kalles integrert master, kanskje?). Slutter man etter 3 år har man da ingen grad, men om man slutter etter 3 år på 5-årig master i økonomi vil man ha en bachelor (om man består alle fag). Så jeg tror flere i denne tråden snakker om litt ulike ting.

Jeg går som sagt selv 5-årig master, men begynner ikke på mastergraden før jeg begynner 4. året. For en siv.ing student på NTNU vil det derimot ikke være like skarpt skille mellom bachelorgrad og mastergrad. Men personlig synes jeg likevel det er feil å si at man tar en master allerede fra 1. året, da en mastergrad tross alt skal være en spesialisering/fordypning, og det blir litt feil å være helt fersk student og mene at man spesialiserer seg. Men det er jo ikke verre enn å si "jeg går 5-årig master" fremfor "jeg tar master", så slipper folk å bli forvirra og ha lange utredninger.

En annen AB her. Jeg pleier å si at jeg går på masterprogrammet i rettsvitenskap. Det er markante forskjeller mellom denne og 3+2 modellen. Vi har, som du sier, ikke noe opptak til master da den er integrert, samt at man ikke får noen bachelorgrad etter tre år. Vi skriver heller ingen bacheloroppgave. Vi skriver derimot mange oppgaver underveis i studiet, så jeg føler at det er en forberedelse til selve masteren. Når vi har kommet så langt kan man velge mellom to typer masteroppgaver - 15 og 30 studiepoengs. Ved førstnevnte velger man et tema man skriver om samt to valgfag, sistnevnte er hovedsakelig beregnet for vit.asser og har område innen forskning.

Som sagt, jeg sier at jeg går på masterprogrammet i rettsvitenskap, eller master i jus, akkurat som kjæresten min (siv.ing.) sier han tar en master of science. For det er jo det det heter.

[drosophilia]

Jeg har gått på universitetet i et par år nå. Jeg studerer master i realfag og har trivdes veldig godt på studiet så langt, men nå de siste månedene har jeg begynt å tvile på om jeg vil holde på med dette. Jeg har aldri drømt om å studere medisin før, men har nå begynt å leke med tanken på å bytte studium. Har fått lyst til å begynne på medisin, men nå vet jeg ikke om jeg tør å ta sjansen. Siden jeg har gått på uni. i noen år har jeg fått en del studielån! - men jeg kan egentlig, helt innerst inne, ikke tenke meg å bli noe annet enn medisiner. Hva tror dere? Er det for "risky" å bytte studium? Kommer til å få ganske stort studielån da og må begynne på første året igjen, og er ikke ferdig utdannet før om 6 1\2 år! Kjenner jeg blir nervøs bare av å skrive dette ned..

Hei TS. Akkurat hvilket studie går du? Og hva er jobbdrømmen - lege eller forsker? Jeg kan gi greie råd ang. muligheter innen særlig molekylærbiologi og biologi. Sannsynligvis er ikke medisinsk forskning en umulighet, det er heller en sannsynlighet!

[AnonymBruker]

En annen AB her. Jeg pleier å si at jeg går på masterprogrammet i rettsvitenskap. Det er markante forskjeller mellom denne og 3+2 modellen. Vi har, som du sier, ikke noe opptak til master da den er integrert, samt at man ikke får noen bachelorgrad etter tre år. Vi skriver heller ingen bacheloroppgave. Vi skriver derimot mange oppgaver underveis i studiet, så jeg føler at det er en forberedelse til selve masteren. Når vi har kommet så langt kan man velge mellom to typer masteroppgaver - 15 og 30 studiepoengs. Ved førstnevnte velger man et tema man skriver om samt to valgfag, sistnevnte er hovedsakelig beregnet for vit.asser og har område innen forskning.

Som sagt, jeg sier at jeg går på masterprogrammet i rettsvitenskap, eller master i jus, akkurat som kjæresten min (siv.ing.) sier han tar en master of science. For det er jo det det heter.

Ja, man har jo bachelor og masterprogram i rettsvitenskap. Å skulle si at man går bachelor blir jo helt feil, for man går faktisk et masterstudium og har et helt annet studieløp enn bachelorstudentene.

[drosophilia]

5-årig master har generelt ikke masteremner før 4.året. Dessverre går man ikke en master i 5-år, det er et intergrert masterprogram, som betyr at de to siste årene gir emnene som tilsvarer en master.

De tre første årene gir ikke en bachelorgrad, og det er noe problematisk å få "ordnet" en bachelorgrad ut av disse, særlig hvis du bytter studiested (fordi du må ha minst 60sp fra et studiested for å få en grad derfra).

[AnonymBruker]

5-årig master har generelt ikke masteremner før 4.året. Dessverre går man ikke en master i 5-år, det er et intergrert masterprogram, som betyr at de to siste årene gir emnene som tilsvarer en master.

De tre første årene gir ikke en bachelorgrad, og det er noe problematisk å få "ordnet" en bachelorgrad ut av disse, særlig hvis du bytter studiested (fordi du må ha minst 60sp fra et studiested for å få en grad derfra).

Vi begynner med masteremner i fjerde semesteret, altså på andre året. spesialiseringen går over 3,5 år. I studiet ditt begynner dere med mastermener i fjerdeåret, men det gjelder ikke for alle studier.

[drosophilia]

Vi begynner med masteremner i fjerde semesteret, altså på andre året. spesialiseringen går over 3,5 år. I studiet ditt begynner dere med mastermener i fjerdeåret, men det gjelder ikke for alle studier.

Aha, ok. Snakket ut ifra erfaring fra jobb og vitnemålsvurderinger fra NTNU (5-årige), der det var tilfelle. Tar høyde for at det ikke er sånn alle steder.

Litt overrasket over at masteroppgaven er kun på 15-30sp, når det er 30-60sp i vanlig 2-årige masterprogrammer.

[AnonymBruker]

Aha, ok. Snakket ut ifra erfaring fra jobb og vitnemålsvurderinger fra NTNU (5-årige), der det var tilfelle. Tar høyde for at det ikke er sånn alle steder.

Litt overrasket over at masteroppgaven er kun på 15-30sp, når det er 30-60sp i vanlig 2-årige masterprogrammer.

Jeg går på et femårig masterstudium på NTNU, og jeg får ikke bachelorgrad etter tre år. Får tittelen "master of science" da jeg er ferdig. Slik jeg har forstått, så har et masterstudium et ganske annerledes løp enn 3+2 som mange går.